Helhetlig Pasientforløp i eget Hjem - hverdagsrehabilitering i en sammenheng



Like dokumenter
Helhetlig Pasientforløp i eget Hjem

HELHETLIG PASIENTFORLØP FOR HJEMMETJENESTENS BRUKERE (HPH)

Alle snakker om kompetanse, men helsesektoren blir aldri bedre enn sitt svakeste ledd

Erfaringer fra Trondheim kommune

Helhetlig pasientforløp i hjemmetjenesten

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

FELLES FAGDAG, 12. NOVEMBER 2009

Helhetlig pasientforløp

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Helhetlige pasientforløp - den vanskelige implementeringen

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Hverdagsrehabilitering

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Evaluering av prosjekt Hverdagsmestring i hjemmet

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Hjemmebaserte tjenester

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

E-helse-satsingen i Trondheim kommune bedre kvalitet på behandlingen og bedre mestring for pasientene

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder

Rapport om reinnleggelse Møte i regionalt samarbeidsutvalg med Sørlandet sykehus

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Helsetjeneste på tvers og sammen

Fastlegen i gode pasientforløp. Solveig Nilsen Kommuneoverlege og fastlege, Flakstad kommune

HVA KAN NHN BIDRA MED? Tromsø 17. juni 2014

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Hverdagsmestring Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering

Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene?

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak

disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

Hverdagsrehabilitering

IKT som en vik-g forutsetning for god samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Kommunens oppfølging av brukere med store og. sammensatte behov. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver. Oslo, 19.sept 2017

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg

En helhetlig plan for pasientreisen hvordan optimalisere arbeidsflyten slik at planen kan virkeliggjøres?

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Læringsnettverk for gode pasientforløp, - en retningsendring

I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Rett pasient på rett sted til rett tid

Transkript:

Omsorgskonferansen. 06.11.2014 Helhetlig Pasientforløp i eget Hjem - hverdagsrehabilitering i en sammenheng Foto: Geir Hageskal Line Kristoffersen, Trondheim Kommune Line Kristoffersen

2007:Utfordret av rådmannen til å utarbeide en modell for Hemrehabilitering, etter inspirasjon fra Østersund Status Trondheim kommune 2007: Fokus på effektivitet; - Bestiller utførermodellen: - kun gi hjelp etter vedtak (det som står på arbeidslisten) -Kvalitetsmål: brukerrettet tid unngå indirekte tid. -Dårlig sykepleiedekning; 3 sykepleiere +2 vernepleiere En tjeneste i endring; TK hadde i 2006 ca 35 utskrivningsklare over 10 dager. -Innlagt sykehus god tid på arbeidslisten -Høyt forbruk av legevakt Ansatte som i større eller mindre grad tok ansvar i arbeidshverdagen. Målbildet: Bli ferdig med arbeidslisten! Mange meninger om hvordan andre burde endre sin praksis; fastleger, sykehus, Helse og Velferdskontor osv. Erkjennelse på at vi ikke var fornøyd med tjenesten vi leverte ikke modne for å fokusere på hemrehabiling, og at vi hadde et stort forbedringspotensial i egen virksomhet.

Prosjektgruppe: Ledere/fagleder fra 3 hjemmetjenester, Leder ergoterapitjenesten, fagleder Leder fysioterapitjenesten, fagleder Leder HVK (bestillerkontoret) Representant fra Rådmannens fagstab Møttes hver 14 dag det første året, så 1 gang per mnd til dags dato. Prosjekteier: Daværende kommuneoverlege Helge Garåsen. Kvalitetssaken i formannskapet i 2008: Omdømme og kvalitet i eldreomsorgen

HOVEDMÅL DELMÅL TILTAK Diskusjoner under veis: Er kulturen at brukerne skal bo lengst mulig hjemme? Risiko- og sårbarhetsanalyse på egen enhet? Fokus på oss selv eller samarbeidspartnere? Basiskompetanse? -Har bildet på hvem som kan bo hjemme endret seg? -Hvordan vil dette bilde endre seg i framtiden? -Hva vil det kreve av oss i form av kompetanse, samhandling, ledelse? Primærkontaktrollen! Unnlater ansatte å ta ansvar fordi de ikke vil, eller fordi de mangler kompetanse? -Balanse mellom kontroll og basiskompetanse. -Bestiller-utførermodellen: Vi er avhengig av ansatte som vurderer kontinuerlig; forståelse for rolle og ansvar i hele organisasjonen -Behov for standardiserte verktøy som kan støtte ansattes arbeidsprosesser og faglige vurdering. -Gjennomsyre hele organisasjonen?

MÅLSKISSE 2007 Brukere av ambulant hjemmetjeneste skal få bo hjem så lenge de ønsker det, og det er faglig forsvarlig. Ved å øke basis og fagkompetanse, sette hver enkelt ansatt i stand til å fylle primærkontaktfunksjonen, og å oppleve mestring og trygghet i arbeidshverdagen Hjemmetjenesten skal gi et faglig godt tjenestetilbud, gjennom økt fokus på samhandling internt i kommunen, og med eksterne samarbeidspartnere

Hovedmål Delmål Målskisse Tiltak Må gjennomsyre hele driften; inn i lederavtale, møteplan, budsjett, bemanningsplan, medarbeidersamtaler. Rammen for kvalitetsutviklingen i hjemmetjenesten Primærkontakt Enhetsleder/Fagleder: Primære oppgave er å sette primærkontakt i stand til å fylle rolle og ansvar Fagleder Enhetsleder

Primærkontaktrollen/HMH: Utfordringer: Ansatte måtte ta tilbake rollen som fagperson, ikke bare være en utfører. Har vi det for travelt med å være travel, eller kan vi bruke faget mens vi jobber? Stort sprik i forhold til basiskompetanse, spesielt tydelig i forhold til dokumentasjon. Ansvarsforståelsen til den enkelte ansatt Manglende system for kompetanseheving på lik linje med avvikssystem Sykefravær og turnover?

Virkemidler: Ansatte utarbeidet selv rollebeskrivelsen. Rollebeskrivelsen ble repetert på x antall møter i året (lagt inn i møteplanen) Daglig fokus fra fagleder: morgenmøter, brukermøter osv Ansatte fikk være med å bestemme innholdet i fagdagene (2 per år). HMH/Basiskompetanse er rammeverket. Utviklet veiledningsmodell: Fagleder var med alle primærkontakter ut til brukere før lunsj, felles refleksjon etter lunsj, med utgangspunkt i primærkontaktfunksjonen og basiskompetanse. Mal for dokumentasjon/statusrapport Enhetsleder har primærkontaktrollen som utgangspunkt i medarbeidersamtaler. Budsjett for fagdager, veiledning fra fagleder Kulturendring i forhold til kvalitetsmål: Indirekte tid vs brukerrettet tid Budsjettmodell det lønner seg å gi mer hjelp

PRODUKT ELLER PROSESS? PRODUKT: Målskissen Rollebeskrivelser Veiledningsmodell Standardiserte dokumentasjonsmaler Prosedyrer for samhandling Samhandlingskart Kompetansekart

PROSESS: Langsiktig jobbing og utvikling for: Enhetsleder Fagkoordinator-fagleder Primærkontakt Ansatte har vært med i prosessen fra dag 1: Implementering gjennom utvikling Bottom up, avgjørende for å utvikle noe som ansatte ser nytte av Repetisjon, Repetisjon, evaluering, utvikling, endring av forståelse - eeeeeevigvarende prosess.

Line Kristoffersen BASISKOMPETANSE Observasjonskompetanse Vurderingskompetanse Kommunikasjonskompetanse Handlingskompetanse Dokumentasjonskompetanse Struktur rundt bruker Samhandlingskompetanse Etikk Helsejuss Hva er basiskompetanse i vår tjeneste? ROS analyse Pedagogisk tilnærming Rolle- og ansvarsforståelse:

Line Kristoffersen BASISKOMPETANSE Observasjonskompetanse Vurderingskompetanse Kommunikasjonskompetanse Handlingskompetanse Dokumentasjonskompetanse Struktur rundt bruker Samhandlingskompetanse Etikk Hjemmesykepleien: -Punktbesøk -Flere ansatte -Fokus; Helhet!! -Er det forhold i leilighet som tyder på lite bevegelse (salongbordet)? -Sigaretthull på gulvteppet -Opptatt av å være ren og fin i tøyet -Ballanse -Kjøleskap med mat som er gått ut på dato. -Sover mye på dagtid Helsejuss

Line Kristoffersen BASISKOMPETANSE Observasjonskompetanse Vurderingskompetanse Kommunikasjonskompetanse Handlingskompetanse Dokumentasjonskompetanse Hjemmetjenesten får meldt en ny bruker. Første besøk onsdag kveld før skjærtorsdag. Vedtak: Hjelp til å administrere medisin. Bruker beskrives av bestillerkontoret som glemsk. Når ansatt kommer på første besøk for å gi kveldsmedisin er datter på besøk. Hun bor i en liten leilighet, steikeovnen står på for fult med døren åpen. Datter sier moren pleier å gjøre dette for å få varme på kjøkkenet, og at det ikke er noe farlig. Struktur rundt bruker Samhandlingskompetanse Etikk Helsejuss

BASISKOMPETANSE Observasjonskompetanse Hva snakker vi om? Vurderingskompetanse Kommunikasjonskompetanse Handlingskompetanse Dokumentasjonskompetanse Strøm-Erichsen møtt med sinte fakler i Molde Struktur rundt bruker Samhandlingskompetanse Etikk Helsejuss Systematisk og målrettet kommunikasjon!

Samhandlingskompetanse: Prosjektgruppen tverrfaglig sammensatt, kulturdeling over tid. Første fagdag: Primærkontaktene ønsket å inviterte samarbeidspartnere som alle presenterte sine tjenester. Samhandlingskompetanse en del av Basiskompetansen, og uthevet i målskissen i HMH. Andre faggrupper alltid invitert på fagdager. Månedlige brukermøter med ergo/fysio Perioder der andre yrkesgrupper spiser lunsj/ bruker hjemmetjenesten som base det at vi ser hverandre og blir kjent gjør at det blir enklere å bruke hverandre Samhandlingskart på interne nettsider Sjekklistene i HPH: Fastleger sykehus andre samarbeidspartnere Hverdagsrehabilitering; et prosjekt som har videreutviklet seg fra HMH-HPH

Line Kristoffersen HJEMMETJENESTEN Daglig observasjon og tjenesteyting: Akutt funksjonssvikt Oppdragets art PRIMÆRKONTAKT SYKEPLEIER Besøk av sykepleier innen 3 dager HPH2: SJEKKLISTE 4 ukers samtale med primærkontakt Hver 6.mnd HPH5: SJEKKLISTE HPH4: SJEKKLISTE Telefon til Legevakt AMK FAGLEDER FASTLEGE HVK SYKEHUS: Telefon fra HVK/sykehus Vurderingsbesøk HPH1: SJEKKLISTE HPH0: SJEKKLISTE Pasienten meldes utskrivningsklar Besøk hos fastlege innen 2 uker HPH3: SJEKKLISTE Utredning/behandling, sykehus Revurdering av tjeneste Ambulerende lege Time til fastlege HPH6: SJEKKLISTE Innleggelse i sykehus

HPH: Et systematisk utskrivelses og oppfølgingsprogram: Definerte stopp punkt Sjekklister som verktøy for å standardisere oppfølgingen. Strukturerer samhandlingen mellom: Hjemmetjeneste sykehus Hjemmetjeneste- fastlege Line Kristoffersen TRONDHEIM KOMMUNE

Implementering: risiko og suksesskriterier Ref: Tove Røsstad Studie 1: Development of a patient-centred care pathway across health care providers: a qualitative study (http://www.biomedcentral.com/1472-6963/13/121) Studie 2: Implementering av pasientforløpet (venter på aksept for publisering) Studie 3: Effekt av pasientforløpet. (under bearbeiding)

PROSJEKTER: Halvparten dør hen etter endt prosjektperiode Status HPH 2013: 3 sykehus: I liten grad implementert 2 kommuner gitt opp 2 kommuner bruker deler av pasientforløpet 2 kommuner bruker det fult ut Tove Røsstad Line Kristoffersen

RISIKOFAKTORER Manglende stabilitet i organisasjonen (skifte av ledere, andre krevende omstillinger) Manglende forståelse Undervurdering av implementeringsfasen Uklar målsetting og forståelse av egen rolle og ansvar Prosjektfella Manglende ROS analyse før oppstart- hvor er vi hen?? Glemmer noen i organisasjonen Tove Røsstad Line Kristoffersen

IMPLEMENTERING - SUKSESSKRITERIER : Behov Nytte Felles målsetting Systematisering/Samhandling Enkelt i bruk E-link Egne ressurser dedikert til dette arbeidet Tydelig rolle og ansvarsfordeling og forståelse Ledere / fotfolk.linjeforankring. Fleksibelt verktøy må kunne gjøres til ens eget Må kunne videreutvikles/tilpasses hverdag Strategier iopplæring / Veiledning / oppfølging; VALG AV HPH5!!!!! Tove Røsstad

-Oversiktsbilde over virksomheten -Et verktøy for ansatte -Ledelsesverktøy -Overførbart til andre tjenesteområder -Bottom up top down: prosess i evig utvikling

MEDARBEIDERSAMTALE Tidligere: Sykefravær /trivsel.. MAL for medarbeidersamtale Går inn i dokumentasjonen i EPJ: Primærkontaktansvar: HPH 5 Fire ukers samtale: Arbeidsplasskartlegging/306: Forebyggende Brannvern: ROS. Veiledning. Kontroll. Enhetens behov for kompetanseheving: -Pedagogisk tilnærming (kurs, refleksjon, veiledning) Diagnose/5: Kommunikasjon med pårørende: Enhetsleder fagleder - primærkontakt Oppdragets art: IPLOS (ADL) Huskeliste for neste HPH5.

http://www.trondheim.kommune.no/hph/ TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN.