Har fjellteksten nyttet? Hva skjer med fjellbygdene? Heiplansamlinga 2016, 21. 22. september, Haukeliseter Terje Skjeggedal, Institutt for byforming og planlegging
Vassdalseggi, mars 2010
1965
Basert på forskningsprosjektet: Fjellområder i Norge som attraktive bygdesamfunn eller urbane rekreasjonsområder: Utfordringer til en fjellpolitikk Finansiert av Norges forskningsråd, DEMOSREGprogrammet, 2011-2014 Østlandsforskning (prosjektansvarlig) Høgskolen i Lillehammer NTNU, institutt for byforming og planlegging Norut, Tromsø Universitetet i Umeå, Sverige Centre for Mountain Studies, Perth, Skottland EURAC, Bolzano, Italia IAMC, Canada
Andre erfaringer fra fjellområder Praksis: Planlegger Nord-Aurdal kommune, 1979-1981 Dr.ing. avhandling: Kommuneplanlegging og bygdeutvikling (Eksempelkommune: Etnedal), 1988 NFR-prosjekt: Regimenes slagmark. Om arealutnytting og forvaltningsregimer i LNF-områder,1998-2001 NFR-prosjekt: Inngrepsfrie naturområder som verktøy for arealforvaltning, 2002-2005 NFR-prosjekt: Fritidsboliger i byregioners rekreative pendlingsomland, 2006-2008 NFR-prosjekt: Lokale idealer, modeller og praksis i naturforvaltning. Betyr lokal forvaltning noe?, 2011-2014 NFR-prosjekt: Kulturhistorie og kulturminneforvaltning i et sørsamisk og norrønt grenseland, 2012-2015 Evaluering av forsøk med lokal forvaltning av Forollhogna, 2003-2008 (DN) Evaluering av regionale planer for bruk og vern av villreinfjellene, 2011-2014 (MD, KMD) 6
Befolkningsutvikling i fjellkommunene BEFOLKNINGSUTVIKLING 1990 2010 Endring Antall i fjellkommuner: Fjellkommuner Sør-Norge 270 000 254 000-5,6 % Fjellkommuner Nord-Norge 84 950 81 804-3,7 % Fjellkommuner samlet 356 940 337 814-5,4 % Andel i fjellkommuner: Fjellkommuner Sør-Norge 7,2 % 5,8 % Fjellkommuner Nord-Norge 18,5 % 17,6 % Fjellkommuner samlet 8,5 % 7,0 % Hele landsdelen / landet Sør-Norge 373 0000 439 0000 +17,8 % Nord-Norge 460 274 465 621 +1.2 % Hele landet 4 190 274 4 855 621 +15,8 % Sør-Norge er landet sør for Nordland
Vern og regional utvikling? segregert, statisk bevaring tilnærming - skille bruk/vern - vern av arter og områder - top-down - naturfaglig integrert, dynamisk innovativ tilnærming - kombinasjon bruk/vern - verneområder og områder utenfor - top-down og bottom-up - naturfaglig og samfunnsfaglig (Mose ed. 2007. Protected Areas and Regional Development)
Konfliktdimensjoner i fjellpolitikken Lokal Nasjonal Produksjon I II Rekreasjon III IV
Åtte utfordringer til fjellpolitikken
Nasjonalparkforvaltning i andre land Sammenlikna med forvaltningsmodeller for nasjonalparker i Sverige, Østerrike og Skottland er norske nasjonalparker i liten grad kjennetegna av inkludering av interessenter og av integrering av naturvern og regional utvikling
Fjellpolitikk De siste femti årene har det foregått ei pendelsvinging i fjellområdene fra lokalt styrt vektlegging av produksjon til nasjonalt styrt vektlegging av rekreasjon
Verna områder i Norge Kilde: SSB
Lokalt sjølstyre Den lokal autonomien i forvaltning av fjellområdene har ikke økt, til tross for politiske ambisjoner om mer makt til det lokale nivået, snarere har den statlige styringa blitt styrka de siste tiårene
Fjellbygdøkonomi Dominerende utviklingsstrategier om fordelene med å være samlokalisert, bygd på klyngeteori, ser bort fra de konkurransefordelene som spredte produksjonsenheter i fjellområdene med store areal- og naturrikdommer har i form av grunnrente og lave kostnader
Samiske interesser Reindrift må få en sterkere posisjon i forhold til rekreasjon i verneområdene, og ressursforvaltning bør bli en vernekategori
Naturbasert reiseliv Mange fjellkommuner satser stort på naturbasert reiseliv som nasjonale myndigheter hevder har et betydelig potensial, men satsingene er i liten grad basert på faglige analyser av lokale muligheter, og ofte innfris ikke forventningene
Reiselivets rolle i fjellkommuner Utviklingsnæring på et fåtall av steder Supplement til øvrig næringsvirksomhet på de fleste steder Stedsutvikling som ramme for destinasjonsutvikling Foto: Live Andrea Sulheim
Hytteplanlegging Planleggingsmodellene til Fjellplanteamet gjelder i teorien fortsatt, men de fungere i praksis dårlig for fjellområdene, og det er stort behov for å utvikle nye metoder, modeller og retningslinjer for planlegging av fritidsboligområder og fjellandsbyer
Fordeling av fritidsboliger i Norge
Fritidsboliger/ boliger i fjellkommunene
Flerhushjemmet
Hovedtyper hytteområder Tradisjonelle Fritidsboligfelt Fjellandsbyer
Arealplanlegging Det todelte systemet for arealplanlegging av fjellområdene er dominert av verneinteressene, også i buffersonene, og bør samles i ett regime ved å overføre områdevernet fra naturmangfoldloven til planog bygningsloven
To forvaltningsregimer Lovgrunnlag Fastsetter mål Vedtar planer Forvalter planer Revisjon av planer Plan- og bygningsloven (2008): Bebygde områder og LNFR-områder Regjering Kommunestyre a Kommunestyre/ Kommune Skal vurderes hvert fjerde år Naturmangfoldloven (2009): Områdevern Regjering Regjering Interkommunalt verneområdestyre/ Fylkesmann Ingen rutiner for revisjon a Forutsatt at ikke berørt regionalt eller statlig organ har fremma innsigelse i spørsmål som er av vesentlig regional eller nasjonal betydning (pbl 5-4).
Ti år med «fjellteksten» Fjellteksten viser at fjellområdene er satt på den politiske dagsorden, men likevel uten at det har skjedd vesentlige endringer i praktisk politikk som kan styrke fjellområdene (Skjeggedal, Overvåg, Flognfeldt & Ringholm: Nationen 4.6.2013, Utmark (1) 2013)
Takk for oppmerksomheten! 27 Foto: Per Gustav Thingstad