Trenger vi mer vern i Finnmark? av Roy-Arne Varsi - leder av lokallaget

Transkript

1 Trenger vi mer vern i Finnmark? av Roy-Arne Varsi - leder av lokallaget

2 Hva ønsker vi å diskutere og hvorfor? Naturvernforbundet i Ávjovárri ønsker å få fram ulike syn på vern og inviterer til åpent seminar. Fylkestinget, FeFo, Sametinget og kommunene sa nei til mer vern i Finnmark i 2010 da staten ønsket å innføre/utvide nasjonalparker -og naturreservater. Hvorfor? Er det slik at søringene vil verne vår natur, mens naturbrukere i Finnmark vil ødelegge den? Eller finnes det andre forklaringer? I dag vet vi at Staten har planer om å etablere 23 nye naturreservater i Finnmark.

3 Svar vi har fått fra miljødirektoratet hovedpunktene. Nasjonalparkstyre for Øvre Anárjohka kan bli oppretta i 2017 så sant dei berørte kommunane og Sametinget nominerer sine kandidatar. Når det er gjort vil det bli utlyst stilling som nasjonalparkforvaltar. Dei lovar ikkje pengar til Nasjonalparksenter, men vi kan søke om informasjonstiltak. Arbeidet med verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark blir tatt opp igjen, med overordna plan i 2017 og trulig den konkrete planen på høring i 2018.

4 Omstridde verneplanene om myr og våtmarker! I verneplanene for myr og våtmarker er det lagt opp til naturreservat som verneform. Valget av verneform kan ha stor betydning for hvilke aktiviteter som vil være tillatt og forbudt i verneområdet, og det er derfor naturlig å spørre hvorfor denne formen er valgt her.

5 Om dette sier Fylkesmannens innstilling: Naturreservat er den mest spesialiserte og kan være den strengeste verneformen. Naturreservater skal sikre områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt type natur, har særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi. Ettersom verneplan for myrer og våtmarker fokuserer på spesielle og egenartete naturtyper og biologisk mangfold, foreslås de aktuelle områdene vernet som naturreservater. Det er med andre ord ikke gjort noen konkret vurdering av de enkelte foreslåtte verneområdene, men man har plassert alle i samme kategori uten nærmere vurdering av hvilke konsekvenser dette får for bruken av områdene. Utdrag fra

6 I 2010 ga Naturvernforbundet i Avjovarri en høringsuttalelse fra et medlemsmøte at vi går inn for landskapsvernområder som alternativ til naturreservat. Kilde: neplan-for-myrer-og-vatmarker-i-finnmark-article html

7 Vernes det på riktig steder? En forklaring. Hvilke typer aktiviteter blir reknet som inngrep og hva som ikke blir regnet med? I boka «Omstridd Natur» i artikkelen "Orört och konfliktfyllt i norsk naturförvaltning" går Terje Skjeggedal kritisk til verks mot registreringa av "inngrepsfrie naturområder i Norge". Staten definerer områder som ligger mer enn 5 km fra inngrep som villmark. Skaper en kunstig inndelign av naturen mellom «brukt vs. Urørt» registreringa av "inngrepsfrie naturområder i Norge" (INON) Når urørte minsker fører det til en ide om at våre siste «villmarksområder» må vernes. Problemet er at det ikke er sammenheng mellom INON karta og verneverdig naturverdier. Den største artsrikdommen i Norge og de fleste rødlista artene finnes i de folketette områdene på øst-landet, spesielt rundt Oslofjorden. Men INON-tankegangen gjør at vernetiltak bare settast i verk i de tynnast befolka områda i landet - og at det er der vi også får konfliktane om vernetiltak. De områdene som nå er foreslått verna i Finnmark i dag er mao ikke "urørt natur" eller "villmark". De er kulturlandskap som har vært lokalbefolkningas spisskammers og ressursområde i mange generasjoner.

8 Hvorfor ikke verne der presset er størst? I 2010 var statssekretær Heidi Sørensen i Finnmark for å markedsføre regjeringas verneplaner, samtidig som hun skulle lytte til lokalbefolkninga. På folkemøte i Guovdageaidnu foreslo vårt lokallag for henne at myndighetene burde prioriterer å verne områder som står i fare for å være ødelagt om få år. Til det svarte statssekretæren at: «vi verner ikke der det er trua, men der naturverdiene er størst». Det er en sensasjonell uttalelse. Der sterke økonomiske interesser presser på for å utvinne olje, kopper eller kraft, der er Miljøverndepartementet tause. Der er visst ikke naturen verneverdig.

9 De grunnleggende spørsmål I debatten for og mot oppretting av nye verneområder er det lett å glemme de mest grunnleggende spørsmålene: Hvorfor skal vi verne? Hva skal vernes og mot hva? Hvem skal verne og mot hvem?

10 Program 10:00 Introduksjon Roy-Arne Varsi, leder for Naturvernforbundet i Ávjovárri, DEL I: Vernperspektiver sett fra nasjonalparkstyrer. 10:15 Varanger nasjonalparkstyre: Erfaringer med lokal nasjonalparkforvaltning. Jan Ivvar Smuk, styremedlem. 10:55 Stabbursdalen nasjonalparkstyre. Positive og negative erfaringer forvaltinga har med lokale forhold. Karoline Salmila, forvalter og Øyvind Lindbäck, styreleder. 11:35 11:50 Diskusjon 11:50 12:05 Pause DEL II: Vern sett fra naturbrukere 12:05 Naturvernforbundet, vernearbeid og samiske rettigheter. Kjell Derås, Sentralstyremedlem i Naturvernforbundet. 12:45 Ovenfra -og ned? Eller Nedenfra -og opp? Etableringa av Reisa Nasjonalpark og erfaringer fra en reindriftsutøver. Peer Gaup, reineier. 13:25 Hvorfor vil ikke Karasjok ha utvida Øvre Anárjohka nasjonalpark? John Nystad, Varaordfører i Karasjok kommune. 14:05 14:20 Diskusjon 14:20 15:00 Matservering

11 DEL III Vernealternativer 15:00 Erfaringer fra Laponia. Gudrun Kuhmunen, styreleder Laponiastiftelsen. 15:40 Alternative verneformer i inn- og utland. Biosfæreområde som alternativ for Finnmarksvidda? Reindrifta som verdensarv? Jan Åge Riseth, forsker, NORUT, Narvik. 16:20 16:35 Diskusjon Pause 16:35 16:50 DEL IV 16:50 Natursenter i Guovdageaidnu hvilke tanker ligger bak? Svein Lund, styremedlem i Naturvernforbundet i Ávjovárri. 17:30 18:00 Diskusjon, oppsummering og avslutning