Mennesket og Naturarven Øvre Pasvik. Karine Emanuelsen Styreleder, nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik

Transkript

1 Mennesket og Naturarven Øvre Pasvik Karine Emanuelsen Styreleder, nasjonalparkstyret for Øvre Pasvik

2

3 Verneformål 2 Formålet med Øvre Pasvik nasjonalpark å ta vare på et stort, sammenhengende barskogområde som i det vesentlige urørt i forhold til tekniske inngrep, ta vare på et skogøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen samt ta vare på landskapsformer, særpregede geologiske forekomster og kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift, naturopplevelse og utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet med opprettelsen av Øvre Pasvik landskapsvernområde ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med et rikt plante og dyreliv, sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen og ta vare på landskapsformer og særpregede geologiske forekomster. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne nyttes til reindrift og naturopplevelse.

4 Norges største urskog av furu

5 Nasjonalparkstyret så tidlig behov for en systematisk kartlegging av natur- og kulturhistorien i verneområdene

6 Kartlegging av kulturhistorie Invitasjon MONA; Mennesket og Naturarven 2012 Statens naturoppsyn samle inn, systematisere og formidle kunnskap om tradisjonell bruk av natur Finansiert av MD, 2012 NOK 1.5 millioner Formål hovedprosjekt Samarbeid med utvalgte nasjonalparkstyrer (bl.a Øvre Pasvik og Seiland i Finnmark) Innsamlet kunnskap skal være til nytte til forvaltningsplaner, brukes i skjøtsel, veiledning og informasjon til besøkende Konvensjonen om biologisk mangfold (Rio 1992) Ratifisert av Norge 1993 Artikkel 8, pkt j) Trekke kunnskap om tradisjonell naturbruk inn i praktisk skjøtsel og forvaltning av verneområder, utvalgte naturtyper og trua arter og utvalgte kulturlandskap Bidra med eksempler på bruk av tradisjonell kunnskap om naturbruk til Norges oppfølging av Konvensjonen Positiv interesse fra lokalsamfunn som er berørt av verneområdene. «Vegen fram går først tilbake»

7 Mennesket og naturarven i Øvre Pasvik nasjonalpark /landskapsvernområde (Pasvik naturreservat) Tildelt kr desember 2012 Arbeidet ledes av nasjonalparkstyret v/nasjonalparkforvalter Fra eldre steinalder. Videre om bruk av ulike folkegrupper og bruksformer som jakt, fiske, fangst, reindrift, slått av myrer og vanngress/elvesnelle, utnytting av skogen mv, fram til nåtid. Sentralt i oppdraget er å få fram kunnskapen om den samiske og spesielt østsamiske bruken av området

8 Mennesket og naturarven i Øvre Pasvik nasjonalpark /landskapsvernområde (Pasvik naturreservat) Engasjert forfatter/historiker/biolog Steinar Wikan Arbeidet skjer i samarbeid med en referansegruppe Svært viktig med dialog og samarbeid med de «rette» myndigheter i kulturminnevernet; Sametinget og Finnmark fylkeskommune Møte i referansegruppa 14. mai 2013 (nytt møte rundt årsskiftet) Samisk kulturminnevern Andreas Stångberg, fagleder, arkeolog (Kautokeino) Tor Andreas Basso, arkeolog (Varangerbotn) Finnmark fylkeskommune Jan Ingolf Kleppe, arkeolog Østsamisk museum Honna Havas, museumsleder (Neiden) Øvre Pasvik nasjonalparksenter Runhild Dammen, kommunikasjonsrådgiver (Svanhovd)

9 MONA Øvre Pasvik Konkret informasjon kom frem på første møtet med referansegruppen Litteraturstudier, intervjuer med ressurspersoner, innsamling av bilder Arbeidet skal munne ut i en rapport Resultater på nasjonalparkstyrets hjemmeside, brosjyrer og plakater. Natur og kulturveiledning. Øvre Pasvik nasjonalparksenter har i forslag til statsbudsjett fått en naturveilederstilling; kan bli en viktig ressurs fremover Inn i forvaltningsplanen; skjøtselsbehov økonomi og samarbeid med andre aktører/myndigheter. Spesielt kulturminnevernet.

10 Nyere historisk bruk - første forvaltningsplan ØPN fra 1990 Tilrettelegging i randsone nå i nasjonalparken, utvidet 2003) Hva er disse stokker og rajer?

11 Befaring september 1991 med lokale ressurspersoner fra reindrifta; Harry og Arvo Sotkajærvi

12 Befaring september 1991 med lokale ressurspersoner Harry og Arvo Sotkajærvi

13

14 Kulturspor i furutrær i Øvre Pasvik Ny kunnskap om den samiske bruken av området Den hvite innerbarken: Samisk mattradisjon i furuskogsområder Barkgryn til jevning i kjøtt- og fiskekraft - dagligkost Bærekraftig, trærne lever videre Et av få spor etter østsamisk naturbruk i Pasvik Der gammeskogen enda står Ny kunnskap om bruk i tid og rom En familie trengte kg barkgryn/år = trær ble barket/år

15 Rekonstruksjon barkuttak Silvermuseet i Arjeplog, Sverige

16

17 Østsamer 1933, Suenjel (sørøst for Pasvik-siidaen) Uttak av den hvite innerbarken

18 Tørking og knusing av innerbarken til gryn

19 Kartlegging i Øvre Pasvik startet 2013 Østsamisk barkuttak med nordsamisk monogram, dvs fra 2 ulike epoker Mathis Isak Sara eller Marit Inga Sara(1903)

20 MONA Øvre Pasvik Et godt virkemiddel for å skape lokalt engasjement og identitetsfølelse for verneområdene. Ny kunnskap for fremtidens publikumsinformasjon fra verneområdene Plattform for samarbeid med kulturminnemyndighetene Skjøtselsbehov allerede avdekket - barkuttak(publikumsaktivitet) - hesjeanlegg for elvesnelle - konttori (samlingshage for rein)