Prosjekt: Fjellområder i Norge som attraktive bygdesamfunn eller urbane rekreasjonsområder: utfordringer til en fjellpolitikk

Transkript

1 Prosjekt: Fjellområder i Norge som attraktive bygdesamfunn eller urbane rekreasjonsområder: utfordringer til en fjellpolitikk DN-workshop lokal forvaltning desember 2012 Terje Skjeggedal

2 Finansiering og hovedmål Norges forskningsråd, DEMOSREG-programmet, , kr. 7,4 mill. Hovedmålet er å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for fjellpolitiske virkemidler innen (1) reiseliv/rekreasjon, (2) planlegging og forvaltning av verna områder og (3) lokal deltakelse og innflytelse

3 Fjellområder og regional utvikling Fjellområdene i Sør-Norge omfatter 42 prosent av landarealet, men bare 5.8 prosent av befolkninga Folketallet i fjellkommunene er redusert med 5.6 prosent fra 1990 til 2010, mens folketallet i Sør-Norge totalt har økt med 17.8 prosent Stor vekst i antall fritidsboliger, mange fjellkommuner har flere fritidsboliger enn boliger 17.7 prosent av totalt landareal i Norge er verna, 70 prosent av disse verneområdene finnes i fjellkommunene Fjellområdene har i liten grad vært et spesifisert tema i norsk regionalpolitikk og forskning

4 Bakgrunn 1: reiseliv/rekreasjon Ny kommersiell virksomhet i fjellkommuner, spesielt knytta til uproduktive områder, beiteland, jordbrukslandskapet og verna områder En betydelig del av norske gårdbrukere er involvert i reiseliv/rekreasjon Verneområder er nå en del av denne kommersielle utviklinga - nytt i norsk sammenheng

5 Bakgrunn 2: planlegging og forvaltning av verna områder Plan- og bygningsloven omfatter hele landet, men vesentlig aktiviteter i fjellområder forvaltes av ulike sektorlover Fjellområdene møter restriksjoner etter Naturmangfoldsloven, fra reindrift, vilt, vannforsyning, inngrepsfrie områder, etc. Nye modeller for lokal forvaltning, samforvaltning, grønt partnerskap m.m. gir interessante erfaringer for å forbedre forvaltningsmodeller

6 Bakgrunn 3: lokal deltakelse og innflytelse Antallet fast bosatte i fjellområdene er synkende, mens antallet eksterne aktører og deltidsbosatte er økende. Det reiser demokratiske spørsmål om innflytelsen til de folkevalgte og til interessentene Det folkevalgte systemet er organisert etter geografiske grenser, men mange av interessefeltene i fjellområdene krysser disse grensene. Hvordan er sammenfallet mellom interesser, involvering og innflytelse?

7 Problemstillinger Hva karakteriserer norske fjellkommuner? Hvordan utformer fjellkommunene sine ambisjoner for lokal utvikling? Hvordan kan teorier for integrert tilnærming og regional utvikling anvendes for å forstå, forklare og utforme lokal utvikling i fjellområder? Hvordan kan ny kunnskap bidra til diskusjoner og utforming av en bærekraftig fjellpolitikk?

8 Teoretiske perspektiver Integrert tilnærming: dynamisk-innovativ (ikke segregert statisk-bevaring), økosystem forvaltning, sosio-økologisk system Regional utvikling: deglomerasjoner Reiseliv/rekreasjon: innovasjonsnettverk og mangesysleri Planlegging og forvaltning: kommunikativ/rasjonalistisk, governance/government Lokal deltakelse og innflytelse: folkevalgt -/nettverk og partnerskapsdeltakelse, representativt -/interessent demokrati

9 Metoder Transdisiplinær tilnærming: ulike vitenskapelige disipliner samarbeider, og også sammen med praktikere, her: først og fremst kommunepolitikere, fagansatte og næringsdrivende Makro studie: typologi av fjellkommuner Case studier: utvalgte kommuner i fjellområdene Hardangervidda (Tinn/Vinje), Jotunheimen/Breheimen/Reinheimen (Lom/Skjåk), Blåfjella-Skjækerfjella (Lierne) og Nord-Troms (Nordreisa) Workshops: lokalt: offentlige og private aktører involvert i lokale utviklingsprosesser, nasjonalt: brukergruppe og internasjonalt: forskergruppe

10 Arbeidspakker AP O: Typologi av fjellkommuner (aug febr. 2012) AP 1: Empiriske analyser case studier (jan des. 2012) AP 2: Teoretiske diskusjoner (Jan Des. 2013) AP 3: Synteser og anbefalinger (jan des. 2014)

11 Prosjekt team ØF: Terje Skjeggedal, Kjell Overvåg (post doc), Tor Arnesen, Birgitta Ericsson Høgskolen i Lillehammer: Håvard Teigen, Thor Flognfeldt jr. NTNU, Institutt for geografi: Nina Gunnerud Berg NORUT: Toril Ringholm, Jan Åge Riseth UHI, Perth College, Skottland: Martin Price Umeå University, Sverige: Camilla Sandström MONTURBAN, Sveits: Manfred Perlik IAMC, Canada/USA: Laurence A.G. Moss

12 Nasjonal brukergruppe Utmarkskommunenes Sammenslutning (Vigdis Hjulstad Belboe) Norges Fjellstyresamband (Jan Borgnes) Fjellregionsamarbeidet (Gro Lundby) Rådet for nasjonalparkkommuner, v/regionkontoret for Nord- Gudbrandsdal (Bjørg Aaseng Vole) Direktoratet for naturforvaltning (Olav Nord-Varhaug) Statens Naturoppsyn (Randi Boe) Statskog (Jørgen Hoffmann) FRIFO v/dnt (Kjartan Askim) Norske Reindriftssamers Landsforbund (?) Norges Bondelag (?)

13 Fjellområder og fjellkommuner Fjellområder: topografisk avgrensing > 700/600 m.o.h. Fjellkommuner: kommuner hvor fjellområdet dekker minst 50 prosent av kommunearealet 89 ( ) fjellkommuner i Norge Typologi av fjellkommuner: etter næringsøkonomisk avhengighet av ressurser fra fjellområdet: - jordbruk - rekreasjon og turisme - energi - mineraler -administrasjon av fjell-, utmarks- og verneområder

14 Fjellkommuner i Norge

15 Oppsummering arbeidsseminarer i kommunene Stor enighet om forvaltning av verneområdene, både lokalt og mellom lokalt og statlig nivå Noen få saker med konflikter, som får stor oppmerksomhet Fire årsaker til konflikter: - dårlig tillitsforhold mellom kommuner og fylkesmannen - stivbeint detaljstyring, som størrelsen på tilbygg, antall turer med snøskuter - ulike og uklare tolkninger av begreper som «tradisjonell» landbruksnæring og «standard» for vedlikehold - reell uenighet om hva som er trusler mot verneformålet

16 To paradokser (hvis målet er å styrke fjellkommunene) Hvorfor flyttes da forvaltninga av store deler av kommunenes arealer fra plan- og bygningsloven og kommunen til naturmangfoldsloven og fylkesmannen? Hadde det ikke vært bedre å samle all arealforvaltning, også av verneområdene, i plan- og bygningsloven? Hvorfor drenerer nå staten fjellkommunenes miljøkompetanse ved å ansette statlige nasjonalparkforvaltere lokalt, som (ofte) rekrutteres fra kommunene hvor nasjonalparkforvalterne har kontorsted. Hadde det ikke vært bedre i stedet å styrke kompetansen i administrasjonen i fjellkommunene med nye stillinger?