Eurokrisen: Utfordringer i 2013 Selv om det er jul vil det være en overdrivelse å si at alt er over. Wolfgang Schäuble, tysk finansminister, Brüssel, desember 2012 Tiltross for motstand, indre stridigheter og dystre spådommer har politikerne klart å holde valutasonen intakt. Men kampen om å redde euroen er langt fra over. EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter. Det er ikke så viktig hvem som regjerer landet, viktig er det at kulturen og mentaliteten endres Mario Monti, italiensk statsminister, ultimo november 2012 Finansmarkedene vil følge nøye med på resultatet av parlamentsvalget i Italia i begynnelsen av 2013. En forsmak på det fikk vi rett før jul da rentene på italienske statsobligasjoner steg som en reaksjon på at Mario Monti trakk seg som minister- president. Samtidig meldte Silvio Berlusconi sitt politiske comeback. Fredag før julaften kunngjorde Mario Monti, på en presse- konferanse, at han likevel ønsket å delta i den forestående valgkampen. Men da ville han regjere med en gruppe likesinnede, en garanti for at dagens politikk blir videreført. - Agenda Monti for Italia. Økonomiprofessoren Monti har lykkes med å legge et troverdig grunnlag når det gjelder å oppfylle saneringsmålene som Berlusconi forpliktet seg til i Brüssel. Budsjettbalanse i 2013. Situasjonen i Italia er likevel foruroligende. Riktignok har Monti lykkes med å stabilisere statsfinansene, men landet sliter økonomisk. Etter seks kvartaler med resesjon er det fremdeles ikke lys å se i tunellen. Operasjonen har vært vellykket, men overlever pasienten?
Sentralbanken i Roma har sine betenkeligheter. Korreksjonene i budsjettet, på til sammen 81 mrd. euro, skjedde alt vesentlig på inntektssiden. Konsekvensen blir at skatte- trykket til en gjennomsnitts italiener øker til 53,9 prosent i 2014. Et nivå som Italias sentralbank regner som uutholdelig. Gjeldsgrad 2012 Den økonomiske veksten ble i løpet av året redusert med 2,1 prosent og arbeidsløsheten steg til over 11 prosent. Hver tredje unge italiener er uten arbeid. Selv høyt utviklede regioner i Italia har problemer med å opprettholde industrien. Det økonomiske landskap blir ikke lettere, men vanskeligere i 2013 Angela Merkel, bundeskanzler nyttårstale, Berlin 2012 Tyskland skal igjennom et Bundestagsvalg neste høst. Angela Merkel gjelder riktignok som favoritt, men de stadig økende kostnadene, som til syvende og sist skattebetalerne må stille opp med, kan bety at Berlin reserverer seg når det gjelder å engasjere seg i eurokrisen. Det kan føre til at avviklingen av ulønnsomme banker, som er et ledd i å etablere en felles bankunion, ikke lar seg realisere fordi de finansielle konsekvensene vil være uakseptable. Den økonomiske veksten i Tyskland på 0,5% vil fortsatt være lav. Arbeidsløsheten er beregnet til å bli i underkant av 7%.
Statsbudsjett, overskudd/underskudd 2012 Neste år vil som følge av saneringstiltakene bli enda vanskeligere enn 2012. President Mariano Rajoy, pressekonferanse, Moncloa, Madrid ultimo desember 2012 Spania har gjennom å innføre sparetiltak og reformer unngått at en vaklende banksektor har kollapset. Men landet sliter med resesjon og en arbeids- løshet på 25%. Uten innsparingene ville budsjettunderskuddet vært på over 11 prosent og situasjonen hadde vært kritisk. Om det er mulig å oppnå ett budsjett- underskudd på 6,3%, som regjeringen har forpliktet seg til, er derimot tvilsomt. Rajoy utelukker derfor ikke at Madrid vil sende inn en søknad til den europeiske sentralbanken om finansiell støtte. Til sanering av bankene ble det i november tatt opp kreditter for 39,5 mrd euro. Siden immobile boblen sprakk kjemper Spania med en omfattende økonomisk krise. For 2012 forventer Rajoys regjering en resesjon på 1,5% og at den økonomiske utviklingen neste år vil reduseres med ytterligere 0,5%. EU er mer pessimistisk og forventer en økonomisk tilbakegang på ytterligere 1,4%
2013 blir ikke et enkelt år Antonis Samaras, gresk president, nyttårstale, Athen 2012 I følge avisen To Vima forventer over 70 prosent av grekerne at 2013 vil bli et vanskeligere år enn 2012, som heller ikke var uproblematisk. Hellas må i forhold til det nye spareprogrammet redusere budsjettet med 13,5 mrd. euro innen utgangen av 2014. Ytterligere 3,4 mrd. skal spares innen 2016. Målet er å få ned gjeldsnivået til 120 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det er Aten, som tidligere, langt fra å oppnå. Gjelden beløper seg til 170 prosent av BNP. Det gjør det ikke lettere når landets økonomiske utvikling forventes å gå tilbake med 4,5 prosent i 2013. Det nye spare- En CD med navnet på 2000 grekere med sveitsiske konti, som har vært borte i to år, kan bringe den tidligere sosialistiske finansminister Giorgos Papakonstantinou innenfor murene.. programmet innebærer også at lønningene til statlige og offentlige bedrifter skal justeres ned med 25 %. I tillegg til at pensjonene nok en gang reduseres. Antallet ansatte i offentlig sektor skal bygges ned med 25 000 ansatte. En rekke organisasjoner og myndigheter må fusjonere eller legges ned. Samtidig som planene om privatisering av stats eide selskaper må realiseres. I følge avisen To Visma kritiserer 68 prosent av alle grekerne regjeringen for ikke konsekvent å bekjempe skatteunndragelser og korrupsjon.
Til og med det lille landet Kypros vil i følge eksperter kunne skape problemer. Landet trenger 18 mrd. euro det et nesten 100 prosent av bruttonasjonalproduktet. 10 mrd. forventes å gå til sanering av de kypriotiske bankene. Den økonomiske utviklingen 2012 2013 ble erklært som året for det store slaget for arbeid François Hollande, fransk president, Paris, januar 2013 Sosialisten François Hollande kjemper for en inntektskatt på 75% for de rike. En skatt som ble stoppet av forfatningsrådet på grunn av dårlig håndverk. Men Frankrike har andre bekymringer enn innføringen av en symbolskatt. Nesten 11 prosent er arbeidsløse. Over 22 prosent av unge voksne lever under fattiggrensen. Presidentens popularitet har vært sterkt fallende siden han overtok presidentembetet i mai. Det snakkes stadig mer høylytt om en regjeringskrise. I følge beregninger fra Goldman Sachs er Frankrike like overpriset som Spania. Begge land må bli 20 prosent billigere, for å bli konkurransedyktige og kunne betjene statsgjelden. Det er en av grunnene til at Moody og Standard & Poor har nedjustert Frankrikes topp notering. Regjeringen Hollande utvikler seg mer og mer som en tikkende bombe for Europa Det er urovekkende fordi maktforholdet i EU i de siste årene har utviklet seg til fordel for Frankrike.
Det forventes ikke en akutt finanskrise, men mulighetene for at Frankrike må søke finansiell støtte kan ikke utelukkes. Den europeiske kommisjonen forventer en samlet vekst for eurosonen på 0,1 % i 2013. De fleste anslagene fra private aktører er mer pessimistiske. De forventer at økonomien i valutablokken vil utvikle seg negativt som følge av at Frankrike og andre i kjernen av Europa vil gå over i en resesjon. Bankenes gjeld utgjør rundt 9300 milliarder, statsgjelden beløper seg til 3400 mrd euro Hans-Werner Sinn President Münchner IFo-Institutt ECB låner bakene milliarder av euro og finansmarkedene blir mer og mer komplekse og uoversiktlige. I store deler av Europa kjøper bankene statsobligasjoner fra egne land. I Hellas og Spania er det spesielt utpreget. Økonomisk ustabile banker klamrer seg til land med ustabile økonomier. Hvor langt innavlsprosessen har utviklet seg viser beregninger som er gjort av ECB. Bankenes andel av statsobligasjoner fra eget land: Italia Hellas Spania Portugal Tyskland Frankrike 99% 97% 94% 90% 72% 69 % Hvordan har bankene kunnet kjøpe opp så mye stats- obligasjoner? Svaret er at ECB har lånt bankene enorme summer. Selv banker som ikke har livets rett, zombie banker, er vekket til nytt liv. Dersom ECB ikke hadde åpnet for kreditter ville Spania og Italia opplevd en bankkollaps som igjen hadde ført til sammenbrudd av landenes økonomier. For å unngå at dette skjer i fremtiden må ECB fortsette å tilføre bankene penger.
Problemet er at ingen, ikke en gang ECB, vet hvor mye de må blåse opp balansen for å kunnen holde banksystemet samlet. ECB snakker om en likviditets- klemme, men stadig flere økonomer mener at bank- systemet i virkeligheten er konkurs. Konkurse banker finansierer konkurse stater med gunstige lån fra ECB. Arbeidsløshet 2012 Det store spørsmålet er hvor lenge et slikt system er bærekraftig og når ECB når sin begrensning. I verste fall kan bankenes lykkespill nok en gang gå på bekostning av skattebetalerne, ikke bare i Eurosonen. Jan Th. Johansen 31. desember 2012 www. bedriftsradgivning.org