Hvordan har samhandlingsreformen påvirket (hjerte)rehabiliteringsfeltet? Kirsten Sæther Samhandlingssjef 29.11.2012 1
Utfordringer for velferdsstaten Svikt i dagens helsetilbud Tilpasning til nye behov Økende antall- og andel eldre Sosiale helseforskjeller Barn og unges helse Rusavhengighet Psykisk helse Tilgang til personell og kompetanse Økende gap mellom forventninger og tilbud 2 2 10.12.2012
Utfordringer Manglende samsvar mellom etterspørsel og evne gapet er økende 50 60 % øking i alders- relaterte sykdommer de neste 20 årene Underskudd på helsepersonell Behov for ny kompetanse 3
Stortingsbehandling våren 2010; St.meld 47 om Samhandlingsreformen Komiteen vil peke på at det er bred enighet om at habilitering og rehabilitering ikke har hatt det fokus som feltet fortjener Flertallet vil understreke at; Habilitering og rehabilitering må få en tydelig plass både i 1. og 2. linje i den helsemodellen reformen legger opp til I et samhandlingsperspektiv hvor individuelle pasientforløp forutsetter gode tilpassede og samstemte opplegg må habilitering og rehabilitering bli en naturlig del av behandlingsforløpet for pasientgrupper som trenger dette Komiteen ser behovet for å styrke samhandlingen mellom NAV og helsevesenet arbeidsrettet rehabilitering 4 4 10.12.2012
Samhandlingsreformen mål En friskere befolkning Et bedre helsevesen 5 5 Redusert behov for helsetjenester gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehus ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten
Virkemidler i reformen Organisatoriske; Dialogarenaer Lokalmedisinske sentra Frisklivssentraler Ny brukerrolle Samarbeid m. frivillige Juridiske; Nye ansvarsområder Tydeligere plikter Avklarte rettighete Forpliktende avtaler Faglige; Nasjonale faglige retningslinjer Måling av kvalitet Kunnskapsbasert praksis Krav til kompetanse Økonomiske; Kommunal medfinansiering Ansvar for utskrivingsklare Ansvar for ø.hjelp døgn Spleiselag Styrking i årlige budsjett
Ulike faser i reformen Oppstart Utskrivningsklare pasienter KMF Avtaler Samarbeid Etablering av Ø- hjelp Etablering av tilbud/reduksjon i helseforetak Utvikling utvalgte pasientgrupper Folkehelseperspektiv Forebyggende arbeid Unngå vridningseffekter Endringer ikke legge ned før tilbud er bygd opp Driftsfase Tid I hvilken grad er målsettingene i reformen nådd? Gode pasientforløp Varig og endret arbeidsdeling Digital samhandling Kompetanse 7
Avtaler Todelt løp ferdig 1. juli 2012 Samarbeidsorgan; hvem snakker med hvem Enighet om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver Retningslinjer for innleggelse på sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivingsklare pasienter som trenger kommunale tjenester Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede 31. januar 2012 Samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp Retningslinjer for kunnskapsoverføring, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Rutiner for evaluering, tilbakemeldinger og uenighet 1. juli 2012 8 8 10. desember 2012 8
Ny lovregulering; et tresporet system 1. Velferdsstatens plikter; - Ny folkehelselov - Ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov - Lov om sosiale tjenester i NAV - Revisjon av lov om spesialisthelsetjenester 2. Pasient- og brukerrettigheter; - Samles i ny pasient- og brukerrettighetslov 3. Personellets yrkesutøvelse; - Helsepersonelloven 9 9 10. desember 2012
Folkehelsesatsing Kommunene; Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer +/- Krav til involvering av alle kommunale sektorer mht oversikt Krav til lokale planer mht tiltak Krav til politisk forankring Andre aktører; Fylkeskommunene Spesialisthelsetjenesten Statlige myndigheter Frivillige lag og organisasjoner 10
Helsetjeneste-reformen; Kommunehelsetjenesten; Tettere oppfølging av de mest utsatte & kronikergruppene Tjenester 24/7; ikke bare planlagte helse- og omsorgstjenester men også evne til å gi hjelp v/ behov Spesialisthelsetjenesten; Sentralisere det vi må, desentralisere det vi kan Bidra til at behovet for spesialisthelsetjenester dempes Bygge opp tjenester ut fra hva kommunene mener de trenger for å kunne gjøre sin jobb 11 11 Felles ansvar; Avtaler om fordeling av ansvar og samarbeid Internt og eksternt samarbeid Bedre håndtering av utskrivingsklare Ny pasient/ brukerrolle; hva mener de at de trenger Helsefremmende og forebyggende arbeid Rett behandling på rett sted til rett tid Helse- og omsorgsdepartementet
Kulturforskjell Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Planlegging Helseproblemer Behandling Pasient helsepersonell Forhold Beslutninger Langsiktig mot resten av livet Lite/langsom endring og langsom planlegging Gjerne flere parallelt,hele spektret diagnoser/problemer ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv. Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser Kortsiktig tom. utskriving. Ofte med store endringer på kort tid. Høyt tempo. Ett problem, evt. fokus på ett om gangen. Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Sjelden og i korte perioder. Mange involverte samtidig. Svak pasientrolle Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer Samarbeid med andre Anders Grimsmo, NTNU Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med pårørende I hovedsak med kommunehelsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende 12
Pasient / brukerrettigheter Rettigheter samles i ny pasient- og brukerrettighetslov (obs høring) Kommunalt ansvar å sørge for pasient/ bruker-innflytelse på individ- og systemnivå Kommunalt ansvar å oppnevne koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester Felles saksbehandlingsregler Felles klageordning Felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen) 13 13 enger
2007 2005 2003 2001 1999 1997 1995 Bypass kirurgi (CABG) vs utblokking (PCI) i Norge 1995-2008 No of patients 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 11269 11703 11554 11597 11242 9892 7649 7381 5170 5511 4026 4200 3230 3500 2882 2945 3222 3207 3104 3021 3299 3386 3362 3430 3258 3122 3048 2845 PCI CABG 14 14
Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Pleie og omsorg Fastlege 15
Hovedutfordringer innen rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Prioritering/avklaring av ansvars og oppgavefordeling med kommunehelsetjenesten Kompetanseutveksling Bedre styringsinformasjon aktivitet, kvalitet og resultat/effekt av rehabilitering Finansiering som understøtter virksomhet som er ambulant og/eller samhandling Flere eldre øker behovet for rehab innen enkelte fagområder (onkologi, ortopedi, slagbehandling, øyesykdommer og hørselstap, samt multisyke) Livsstilsrelaterte sykdommer øker behov for rehab KOLS, overvekt, diabetes 16
Rapport IS-1947, Helsedirektoratet 2012 Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet 17
18
19
Anbefalinger fra Hdir private: De private rehabiliteringsinstitusjonene på overordnet gruppenivå i mindre grad bør bruke sine spesialisthelsetjenesteressurser på følgende pasientgrupper i framtiden: o Artroserelaterte diagnoser o Fedmerelaterte diagnoser o Enklere rehabilitering etter brudd De private rehabiliteringsinstitusjonene bør i større grad bruke ressurser på disse pasientgruppene: o Progredierende nevrologiske tilstander, samt andre nevrologiske tilstander som for eksempel CP (Cerebral Parese) o Hjerneslag med store komplekse funksjonsutfall over tid, for eks av kognitiv art o Barn og unge med funksjonsnedsettelser, særlig av sjelden art o Personer med store og sammensatte funksjonstap, som har et rehabiliteringspotensial 20
Ulike faser i reformen Oppstart Utskrivningsklare pasienter KMF Avtaler Samarbeid Etablering av Ø- hjelp Etablering av tilbud/reduksjon i helseforetak Utvikling utvalgte pasientgrupper Folkehelseperspektiv Forebyggende arbeid Unngå vridningseffekter Endringer ikke legge ned før tilbud er bygd opp Driftsfase Tid I hvilken grad er målsettingene i reformen nådd? Gode pasientforløp Varig og endret arbeidsdeling Digital samhandling Kompetanse 21
Betydningen av samhandlingsreformen for hjerterehabiliteringstilbudet Helt klart et folkehelseperspektiv, - forebygge!! Spesialisthelsetjenesten skal være for avgrensede grupper jmf vekten Kompetansen må økes i kommunene Tverrfagliglighet skal være kommunenes profil også. 22