Tilstandsrapport for grunnskolen Malvik kommune 2011-2012 1
Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Fakta: Det er 1874 elever i grunnskolen i kommunen pr. 01.10.11, og 184 lærere. Korrigerte driftsutgifter pr elev (KOSTRA grunnskoleavgift) 2011 er kr 86 436,- 2
Innhold 1. Hovedområder og indikatorer... 4 1.1. Elever og undervisningspersonale... 4 1.1.1. Lærertetthet... 4 1.2. Læringsmiljø... 4 1.2.1. Trivsel med lærerne... 5 1.2.2. Mobbing på skolen... 6 1.2.3. Faglig veiledning... 7 1.2.4. Mestring... 9 1.2.5. Faglig utfordring... 10 1.3. Resultater... 11 1.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 12 1.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn... 13 1.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn... 15 1.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn... 16 1.3.5. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk... 18 1.3.6. Grunnskolepoeng... 19 1.4. Gjennomføring... 20 1.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO... 20 1.5. Spesialpedagogisk undervisning... 22 1.5.1. Andel elever med spesialpedagogisk undervisning... 22 2. System for oppfølging (internkontroll)... 23 3. Sammendrag... 24 4. Konklusjon... 25 3
1. Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og undervisningspersonale 1.1.1. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn og 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Malvik kommune har en lærertetthet for 1.-7. trinn som ligger lavere enn gjennomsnittet både nasjonalt, for kommunegruppe 07 og for Sør-Trøndelag fylke. På 8.-10-trinn ligger nivået i Malvik kommune omtrent på samme verdi som kommunegruppe 07. Malvik kommune har også lavere lærertetthet enn gjennomsnittet både nasjonalt og for fylket på disse trinnene. Grunnet politiske vedtak om 2 % kutt i kostnader for perioden 2012-2015, vil det være umulig å opprettholde dette nivået videre. 1.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring 4
1.2.1. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene for 7. trinn viser at elevene i Malvik opplever tilsvarende grad av trivsel med lærerne som elever nasjonalt og for kommunegruppe 07 og fylket. Det har imidlertid vært en sterk økning fra Elevundersøkelsen 2010-2011. For 10. trinn går Malvik kommune også frem i forhold til undersøkelsen i fjor. Tilsvarende ligger kommunen på samme nivå som nasjonalt og kommunegruppe 07 for trivsel med lærerne. 5
I Foreldreundersøkelsen for 2012 svarer 91 % av foreldrene at de er helt eller delvis enige i at deres barn liker læreren på skolen. Dette tyder på et samsvar mellom elevene og foreldrenes oppfatning. Skolene har arbeidet godt, og det gode arbeidet må videreføres. Lokale mål Trivselscore med lærere for elever i grunnskolen i Malvik skal ligge mellom 4 og 5 for skoleåret 2012-2013 1.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole 6
Vurdering I Elevundersøkelsen er mobbing definert slik: "...gjentatt negativ eller "ondsinnet" adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing." For skoleåret 2011-2012 har andelen elever på 7. trinn som oppgir at de har blitt mobbet gått ned fra 2010-2011. Malvik kommune scorer samtidig lavere enn nasjonalt, for kommunegruppe 07 og fylket for 7. trinn. For elever på 10. trinn er andelen som har oppgitt å bli mobbet uendret fra 2010-2011. For elever på 10. trinn er Malvikskolene på gjennomsnittet nasjonalt, for kommunegruppe 07 og Sør-Trøndelag fylke. Resultater fra Foreldreundersøkelsen 2012 viser at foreldrene er godt fornøyde med barnets trivsel, læring og utvikling generelt. På spørsmål om barnet trives sammen med de andre elevene i gruppa/klassen er 93 % helt eller delvis enig i dette. I forhold til om skolen håndterer mobbing av eleven på en god måte svarer fortsatt i underkant av 50 % helt eller delvis enig. Andelen som er delvis eller helt uenig i dette har fra 2010-2011 økt fra 15 % til 21 %. Skolene må derfor sikre egne rutiner knyttet til håndtering av mobbing, og samtidig arbeidemed å styrke kommunikasjonen knyttet til foreldre/hjem. MKFU og rådmannen vil høsten 2012 sette ned en gruppe som skal se på skole/hjem-samarbeidet. Rutiner og oppfølging vil være et av flere områder som skal synliggjøres i dette samarbeidet. I 2012 innførte Malvikskolene Trivselslederprogrammet. Med dette programmet legger mobbefrie trivselsledere fra 4.-10. trinn til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Malvik kommune ved ordføreren skrev også under lokalt mobbemanifest våren 2012. Andelen av elever som opplever å bli mobbet i Malvik kommune er totalt sett lavere enn i forrige tilstandsrapport. Det er for tidlig å si hvilken effekt Trivselslederprogrammet har. Resultatene viser likevel at arbeidet som pågår kontinuerlig er positivt for utviklingen. Det gjenstår ennå mye arbeid - fortsatt er det barn som opplever å bli mobbet. Derfor blir det viktig at skolene arbeider med dette i det daglige: ved forebyggende arbeid, ved avdekking av mobbing og ved å løse mobbesaker. Lokale mål I Malvik kommune er det nulltoleranse mot mobbing. Andel elever som opplever å bli mobbet i grunnskolene i Malvik kommune skal ned på 1 for skoleåret 2012-2013 Ved neste foreldreundersøkelse skal 100 % av foreldrene være helt eller delvis enige i at skolene håndterer mobbing av elevene på en god måte 1.2.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 7
Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Stortingsmelding 22 (2010-2011) fremhever faglig veiledning som svært betydningsfullt for at elevene selv skal kunne definere egne læringsmål og nå disse. Grunnskolene i Malvik har siden høsten 2010 arbeidet med "Vurdering-for-læring", som har vært et av flere del-prosjekt i BRO-prosjektet. Dette har blitt implementert gradvis på skolene, og videreføres skoleåret 2012-2013. Begrepene veiledning og vurdering henger tett sammen. Elevundersøkelsen viser at Malvik kommunes grunnskoleelever på 7. trinn opplever samme kvalitet på den faglige veiledningen som elever nasjonalt, samt elever i kommunegruppe 07 og i Sør-Trøndelag. Elever på 10. trinn er på samme nivå som elever i fylket, og noe lavere enn nasjonalt og for kommunegruppe 07. Resultatene viser en fremgang sammenlignet med resultatene for 2010-2011 for begge trinn, og viser dermed at målene satt innen høsten 2014 er realistiske å nå. 8
Ut fra Foreldreundersøkelsen opplever foreldrene en god dialog med kontaktlærer og er godt fornøyd med utviklingssamtale/konferansetime. Hele 88 % svarer helt eller delvis enig i forhold til at de blir enige med kontaktlærer om hvordan barnet skal følges opp når det gjelder læring og utvikling. Det samme gjelder krav til det faglige arbeidet. Det er 89 % av foreldrene som sier at de er helt eller delvis enig i at lærerne stiller tydelige krav og forventninger til sitt barns arbeidsinnsats. På spørsmålet om eleven får den hjelpen den trenger fra lærene til skolearbeidet viser resultatene fra Foreldreundersøkelsen at 75 % er helt eller delvis enig i dette. Resultatene fra Elevundersøkelsen i år samsvarer derfor med foreldrenes svar i Foreldreundersøkelsen. Lokale mål Resultatscore for faglig veiledning skal være på 3,7 for 7. trinn og 3,4 for 10. trinn innen høsten 2014 1.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Her relateres begrepet mestring til opplevelsen av mestring knyttet til undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elever ved 7. trinn i Malvik kommune scorer 3,8 på opplevelsen av mestring. Resultatet er uendret fra tidligere år, og marginalt lavere enn det nasjonale snittet, for kommunegruppe 07 og fylket. 9
Opplevelsen av mestring for elevene i 10. trinn i Malvik kommune viser samme resultat som gjennomsnittet for kommunegruppe 07 og Sør-Trøndelag fylke. På dette trinnet har det vært en tilbakegang fra tidligere målinger. Det nasjonale gjennomsnittet er noe høyere og uforandret fra foregående målinger. I Foreldreundersøkelsen er det ikke spørsmål knyttet direkte til begrepet mestring. Likevel vil spørsmålet om lærerne stimulerer barnet til læring og arbeidsinnsats kunne ses i sammenheng med dette. Her svarer i overkant av 80 % av foreldrene seg helt eller delvis enig. Videre viser undersøkelsen fra foreldrene at hele 91 % er helt eller delvis enig i at deres barn viser en positiv utvikling på skolen. I tillegg sier i overkant av 85 % seg helt eller delvis enig i at barnet viser interesse for skolearbeidet. Dette kan knyttes til motivasjon i forhold til skolearbeidet, som igjen kan relateres til økt mestringsfølelse. Mestring kan ikke vurderes isolert, men ses i sammenheng med andre indikatorer. Målet satt for høsten 2012 er så langt ikke nådd, og resultatene fra neste Elevundersøkelse vil vise om tendensene er vedvarende. Tilbakegangen for 10. trinn må følges opp spesielt av ungdomsskolene. Lokale mål Opplevelsen av mestring blant elever i grunnskolene i Malvik kommune skal ligge på minimum 4 for skoleåret 2012-2013 1.2.5 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole 10
Vurdering For elever på 7. trinn er dette første måling av indikatoren faglig utfordring. Resultatene viser at elevene i Malvik kommune opplever tilsvarende faglig utfordring som elever nasjonalt, i kommunegruppe 07 og Sør-Trøndelag fylke. Resultatene for 10. trinn viser at malvikelever opplever tilsvarende faglig utfordring i skolearbeidet som for 2010-2011. Malvik kommunes score er derimot også i år lavere enn nasjonalt, kommunegruppe 07 og fylkets gjennomsnittet. Årets Foreldreundersøkelse viser at 67 % av foreldrene er helt eller delvis enig i at deres barn får tilrettelagt opplæring i alle fag, i tråd med barnets evner og forutsetninger. Samtidig er det 48 % av foreldrene som er helt eller delvis uenig i at arbeidsoppgavene som barnet får på skolen er for lite utfordrende. Dette kan indikere på at foreldrenes og elevenes opplevelse av faglig utfordringer samsvarer: det er høy grad av faglig utfordring for den enkelte elev. Det er likevel viktig å merke seg at 23 % av foreldrene svarer helt eller delvis enig i at arbeidsoppgavene barnet får på skolen er for lite utfordrende. Hvorvidt dette samsvar med elevenes ønsker er uklart, og må sikres ved å analysere den enkelte skoles resultater fra Elevundersøkelsen. Generelt sett viser resultatene at elever i grunnskolene i Malvik opplever høy grad av faglig utfordring i sin skolehverdag, det vil si positivt resultat. For å befeste og øke score, vil det være nødvendig å sette inn tiltak. I følge Stortingsmelding nr. 22, Motivasjon- Mestring-Muligheter (Ungdomsskolemeldingen) må skolen møte elevene med faglige utfordringer som gir dem noe å strekke seg etter, samtidig som de må oppleve mestring. Videre må elevene møte klare mål for opplæringen, og det må være læringstrykk og forventninger. Skolens egne resultater fra Elevundersøkelsen på både skole- og årstrinnsnivå spesielt, blir således viktige indikatorer i arbeidet med å sette lokale mål. Lokale mål Opplevelsen av faglige utfordringer i skolearbeidet skal være på minimum 4,3 for skoleåret 2012-2013 1.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng For nasjonale prøver på 5 trinn er det ønskelig at flesteparten av elevene presterer på mestringsnivå 2 og 3. For nasjonale prøver på 8. trinn er det ønskelig at flesteparten av elevene presterer fra nivå 3 og opp til nivå 5. 11
1.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Resultater på nasjonale prøver lesing 5. trinn 2011-2012 viser at 78,6 % av elevene i Malvik kommune ligger på mestringsnivå 2 og 3. Dette gir en høyere prosentandel enn gjennomsnittet både nasjonalt, for kommunegruppe 07 og for fylket. Fra 2010-2011 til 2011-2012 er det en nedgang på andelen av elever som presterer på mestringsnivå 1 og 3, og andelen på nivå 2 har økt med 7,7 prosentpoeng. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å redusere andelen på det laveste trinnet, og samtidig øke andelen på mestringsnivå 3. Malvik kommune har lavere andel elever på mestringsnivå 3 enn Sør-Trøndelag fylke, og høyere andel enn gjennomsnitt nasjonalt og for kommunegruppe 07 for dette nivået. Det arbeidet som gjøres i forhold til grunnleggende leseferdigheter må videreføres. I tillegg er et godt og riktig samarbeid i overgangen mellom 1-4. trinn og 5.-7 trinn av betydning for eleven videre. Et tettere samarbeid med barnehagene vil også bidra til å begynne arbeidet med leseferdigheter tidligere for barn. BRO-arbeidet mellom barnhage og skole blir vesentlig i forhold til dette arbeidet de neste årene. Lesing som grunnleggende ferdighet vil også være et av kursene på NEA sin kursrekke for lærere skoleåret 2012-2013. 12
Lokale mål 80 % av elevene skal score på nivå 2 og 3 innen høsten 2014 (I dag scorer 21,6 % av elevene på nivå 1) 1.3.2 Nasjonale prøver lesing ungd. Trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole 13
Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Resultatet for 2011-2012 viser at ca 78 % av elevene ved 8. trinn i Malvikskolen ligger på nivå 3-5, og 86 % på tilsvarende nivå for 9. trinn. Dette er en økning på 8 prosentpoeng fra 2010-2011 for 8. trinn, og 8,8 prosentpoeng økning for 9. trinn. Det har vært negang på nivå 2, som har bidratt til en sterk økning i andelen som presterer både på nivå 3 og 5 for 8. trinn. For 9. trinn har det også vært en nedgang på nivå 1. Dette er en svært positiv utvikling. Andelen av elever i Malvik kommune som presterer på de tre øverste mestringsnivåene er høyere en gjennomsnittet nasjonalt, for kommunegruppe 07 og fylket. Det er spesielt på nivå 4 og 5 Malvikelevene presterer bedre enn de andre for 8. trinn. For 9. trinn er nivå 5 som har større andel enn gjennomsnittet nasjonalt, for kommunegruppe 07 og fylket. På nivå 3 og 4 ligger Malvik kommune på samme gjennomsnitt som de andre for dette trinnet. For å opprettholde dette nivået og forsatt øke andelen på de 3 øverste mestringsnivåene vil en god dialog mellom skolene i overgangene, samt et tett samarbeid med foreldrene være av betydning. Samtidig med fokus på lesing som en grunnleggende ferdighet på alle trinn - også på ungdomstrinnet. Lærerne på ungdomstrinnet vil få mulighet til å delta på kurs gjennom NEA i lesing som grunnleggende ferdighet. 14
Lokale mål 84 % av elevene skal score på nivå 3-5 innen høsten 2014 (I dag scorer 22 % av elevene på de to laveste mestringnivåene 8. trinn, og 14 % på 9. trinn) 1.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Resultatene for 2011-2012 viser at andelen av elever i barneskolen i Malvik som presterer på mestringsnivå 2 og 3 er 71,8 %. Dette er en økning fra 2010-2011 med 3,2 prosentpoeng. Det er mestringsnivå 2 som har størst økning med 5,5 prosentpoeng fra 2010-2011. Det er samtidig en 15
nedgang fra nivå 3, og som betyr at det er færre elever som presterer på det øverste mestringsnivået. Likevel er det positiv at andelen på nivå 1 er redusert med 3,3 prosentpoeng fra i fjor. Sammenlignet med nasjonalt, kommunegruppe 07 sitt og fylkets gjennomsnitt er andelen med elever på mestringsnivå 1 omtrent det samme. Derimot er andelen som presterer på nivå 3 lavere enn de andre. Malvik skolene må derfor arbeide videre med å redusere andelen på mestringsnivå 1 og øke andel på mestringsnivå 3. Gode overganger fra små- til mellomtrinn, samt tett samarbeid med foreldrene vil styrke den positive utviklingen ytterligere. Det blir videre vesentlig å sikre at regning som grunnleggende ferdighet, forblir et element innenfor alle skolefag. Barnehagene vil ha en større satsning på matematikk i barnehagen, som igjen vil kunne føre til en forsterkning av regning som grunnleggende ferdighet. Dette blant annet gjennom Matematikkkurs i regi av NEA høsten 2012. Lokale mål 80 % av elevene skal score på nivå 2-3 innen høsten 2014 (I dag scorer 28,2 % av elevene på nivå 1) Nasjonale prøver regning ungd. Trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole 16
Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Malvik kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole 17
Vurdering Resultatene for skoleåret 2011-2012 viser en andel på 82,5 % av elevene på 8.trinn i Malvik som ligger på mestringsnivå 3-5. For 9. trinn er andelen 80, 6 %. For 8. trinn var andelen på 71,2 % og 78,5 % for 9. trinn skoleåret 2010-2011. Det er på mestringsnivå 4 og 5 det er størst økning, mens det er en marginal økning på nivå 3 for 8. trinn. På 9. trinn har økningen vært størst på nivå 3 og 4, mens det er 5 prosentpoeng tilbakegang på nivå 5. Dette er et svært god resultat, med en økning på over 11 prosentpoeng for de tre øverste nivåene for 8. trinn, samt en økning på tilsvarende nivå på 2,1 prosentpoeng for 9. trinn. Malvik kommunes andel av elever som presterer på nivå 1 og 2 er mye lavere enn gjennomsnittet nasjonalt, for kommunegruppe 07 og fylket for trinn 8. Videre har Malvik kommune en høyere andel som presterer på mestringsnivå 3-5 sammenlignet med de andre for dette trinnet. Sammenlignet med nasjonalt gennomsnitt har Malvik kommune hele 9,5 prosentpoeng høyere andel på de tre øverste mestringsnivåene for 8. trinn. For 9. trinn er Malvik kommunes andel som presterer på nivå 1 og 2 også lavere enn gjennomsnittet nasjonalt, for kommunegruppe 07 og fylket. For dette trinnet har Malvik kommune en større andel elever som presterer på nivå 4 og 5, mens noe lavere andel på mestringsnivå 3 enn gjennomsnittet for nasjonalt, for kommunegruppe 07 og fylket. Fokuset videre vil være å opprettholde og øke andelen på de tre øverste nivåene. Arbeidet med overgangen fra mellom- til ungdomstrinnet, samt et videreføring av underveisvurdering vil være kjerneområder i dette arbeidet. Neste års resultater vil vise om det er behov for å revidere målet som er satt for 2014 ytterligere. Lokale mål 83 % av elevene skal score på nivå 3-5 innen høsten 2014 (I dag scorer 17,5 % av elevene på de to laveste mestringnivåene for 8. trinn, og 19,4 % for 9. trinn) 1.3.4. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i lærerplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 18
Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Resultatene fra skoleåret 2011-2012 sammenlignet med nasjonalt og fylkets gjennomsnitt viser at Malvik kommune har bedre score i samtlige fag, unntatt engelske skriftlig hvor det er samme resultat. Likevel har det i enkelte fag vært en nedgang fra 2010-2011, da spesielt i matematikk. Norsk hovedmål skriftlig og matematikk er fagene som er vesentlige og kritiske suksessfaktorer for å lykkes med videre utdanning og i arbeidslivet. Det blir derfor av betydning å fortsatt ha fokus på grunnleggende ferdigheter tidlig, samtidig med å fokusere på dette i hele grunnskoleløpet. NEA regionen vil i år også gjennomføre etterutdanning i Lesing som grunnleggende ferdighet. Skolene må selv gå inne i egne resultater for å sikre tiltakt for å øke resultatene for skoleåret 2012-2013 i forhold til utviklingen innenfor matematikkfaget. Funksjonelle og sterke lesere som i tillegg kan uttrykke seg godt skriftlig, har langt bedre muligheter for å møte nye utfordringer i VGO. Likeså elever som godt behersker regneartene og grunnleggende matematikk. En helhetlig vurderingspraksis, samarbeid skole/hjem, bedre faglig veiledning og tidlig innsats er her nøkkelordene. Lokale mål Resultatscore i alle fag på nivå 4 høst 2013 1.3.6 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. 19
Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Resultatene for grunnskolepoengene skoleåret 2011-2012 for Malvik kommune viser en marginal tilbakegang fra tidligere resultater. Malvik kommune ligger likevel høyere i poeng sammenlignet med nasjonal, kommunegruppe 07 og regionalt gjennomsnitt. I forhold til videre arbeid for å sikre dette gode resultatet, vises det til vurderingen gitt under Karakterer -matematikk, norsk og engelsk. Lokale mål Dagens nivå for grunnskolepoeng opprettholdes eller økes innen høsten 2013 1.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO 1.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. 20
Malvik kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2011-12 Grunnskole Vurdering Det er ikke kommet talt fra perioden 2011. Vurderingen nedenfor er derfor fra sist rapport: Hele 99,5 % av avgangselever fra 10. trinn i Malvik kommune begynner på VGO. Dette er over både regionalt og nasjonalt nivå. Langt de fleste av grunnskoleelevene i Malvik begynner ved Malvik videregående skole. Andel av elever som ikke fullfører 3-årig VGO ved Malvik videregående er lav, ned mot et par prosentpoeng. Men andel av elever som tar omvalg, og derved bruker 4-5 år på sitt videregående opplæringsløp er stigende (nøyaktige tall fra STFK har ikke blitt oppdatert pr dato). Med et sterkere fokus på faget Utdanningsvalg blir ungdommene i stand til å foreta realistiske fag- og yrkesvalg. Et utstrakt samarbeid mellom ungdomsskolene og den videregående opplæringen blir her svært viktig. Gjennom Broprosjektet er det etablert gode møtearenaer med målsetting om en bedre overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring. På samme tid vil deltagelse i Ny GIV prosjektet styrke enkeltelever mulighet til å være bedre i stand til å gjennomføre VGO. Tett samarbeid med Malvik videregående skole og STFK for å bidra til at flest mulig elever fullfører videregående opplæringsløp innen normert tid. Lokale mål Andel på opp mot 100 % av elevene skal begynne på vidergående opplæring 21
1.5. Spesialpedagogisk undervisning Om Spesialpedagogisk undervisning Det foreligger ikke krav fra UDIR om at andel av elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning skal inngå i den årlige tilstandsrapporten. Rådmannen mener likevel at dette bør omtales og vurderes som en sentral pedagogisk og økonomisk utfordring i grunnskolen. Tallene er hentet fra KOSTRA, samt egen statistikk fra PPT i Malvik kommune. 1.5.1. Andel elever med spesialpedagogisk undervisning Andel elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak hjemlet etter 5-1 i Opplæringsloven. Skoleår Andel elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak hjemlet etter 5-1 i Opplæringsloven. Malvik kommune Andel elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak hjemlet etter 5-1 i Opplæringsloven. Kommunegruppe 7 Andel elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak hjemlet etter 5-1 i Opplæringsloven. Nasjonalt 2011/2012 9,4 % 7,9 % 8,6 % 2010/2011 9,2 % 7,4 % 8,2 % 2009/2010 10,4 % 6,8 % 7,6 % Prosent. Tall hentet fra Kostra Vurdering Malvik kommune har hatt en marginal økning siden 2010-2011 i andelen med elever med spesialpedagogisk undervisning. Kommunegruppe 07 og nasjonalt gjennomsnitt har hatt en større økning enn Malvik kommune, men også denne er marginal. Andelen på 1.-4. trinn har økt fra 2010-2011, og er lavere enn gjennomsnitt for kommunegruppe 07 og nasjonalt gjennomsnitt. For Malvik kommune har andelen på 5.-7. og 8.-10. trinn også vært en økning fra fjorårets rapport. For disse trinnene er andelen av elever med spesialundervisning høyere i Malvik kommune enn for kommunegruppe 07 og nasjonalt gjennomsnitt. Tall fra PPT Malvik kommune viser at det fortsatt er en økning med henvisninger fra barnehage og barneskole, og nedgang på ungdomsskole fra skoleåret 2010/2011. Samtidig viser resultatene at antall henvisninger totalt har økt, og således gir grunnlag for å se på arbeidet som gjøres spesielt. Det er søkt om og innvilget skjønnsmidler fra Fylkesmannen som skal bidra til å redusere ventelistene hos PPT. Målet er å frigjøre PP-rådgivere, slik at de kan arbeide proaktivt direkte på skolene. Våren 2012 er Barne- og familietjenesten lagt under kommunalsjef for barn og unge. Det er i kommunens styringsdokumenter (samfunnsdel og handlingsdel) fokus på tverrsektorielt samarbeid Dette vil medvirke til å se og skape en helhetlig oppvekstmiljø rundt barn, og bidra til å se på et tettere samarbeid mellom barnehage/skole og PPT i arbeidet med barn/elever med tilpasset opplæring og eventuelt behov for spesialundervisning. Lokale mål Andel elever som får spesialundervisning skal i hovedsak være på de laveste trinn. Det skal være en betydelig reduksjon i antall enkeltvedtak om spesialundervisning innen høsten 2014 22
2. System for oppfølging (internkontroll) Bakgrunn Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i opplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll, jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Følgende komponenter inngår i et internkontrollsystem: 1. Prestasjon: Forståelse for hvilke krav som stilles og en klar ansvarsfordeling. Levering av resultater. 2. Overvåking: De handlinger som utføres, skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp. 3. Oppfølging: Eventuelle brudd skal korrigeres. Malvik kommune etablerte høsten 2007 et webbasert kvalitetsvurderingssystem bestående av et oversiktsbasert kunnskaps- og oppslagsverk for de enkelte skoler, skoleeier, Rådmann og andre aktuelle samarbeidsaktører. Nettadresse: http://home.custompublish.com/malvik/kvalitetssystem/index.htm Systemet er bygget opp som et årshjul, hvor den helhetlige samhandlingsstrukturen mellom skolene, Rådmannen og skoleeier synliggjøres. Årshjulet er delt i 2 nivåer med tema: 1. Vurderings- og resultatoppfølging 2. Kvalitetsvurderingsarbeid Kvalitetsvurderingssystemet inneholder oversikt over: Malvik kommunes delegasjonsreglement Skolenes, Rådmannens og skoleeiers individuelle og felles plikter med tidsfrister Aktuelle maler, retningslinjer og juridiske henvisninger med forklaring. Systemet oppdateres og vedlikeholdes på Rådmannsnivå. 23
3. Sammendrag Målsettinger basert på kvalitetsindikatorer i Tilstandsrapport for 2011-2012: Tema Målsetting Trivsel Mobbing Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Trivselscore med lærere for elever i grunnskolen i Malvik skal ligge mellom 4 og 5 for skoleåret 2012-2013 Andel elever som mobbes i grunnskolen i Malvik skal ned på 1 Ved neste foreldreundersøkelse skal 100 % av foreldrene være helt eller delvis enige i at skolene håndterer mobbing av elevene på en god måte Resultatscore for faglig veiledning skal være på 3,7 for 7. trinn og 3,4 for 10. trinn innen høsten 2014 Opplevelsen av mestring blant elever i grunnskolene i Malvik kommune skal ligge på minimum 4 for skoleåret 2012-2013 Opplevelsen av faglige utfordringer i skolearbeidet skal være på minimum 4,3 for skoleåret 2012-2013 Nasjonale prøver lesing 5. trinn 80 % av elevene skal score på nivå 2-3 innen høsten 2014 Nasjonale prøver lesing ungd.trinn 84 % av elevene skal score på nivå 3-5 innen høsten 2014 Nasjonale prøver regning 5. trinn 80 % av elevene skal score på fra nivå 2-3 innen høsten 2014 Nasjonale prøver regning ungd trinn 83 % av elevene skal score på fra nivå 3-5 innen høsten 2014 Karakterer og eksamen Resultatscore i alle fag på nivå 4 høst 2013 Grunnskolepoeng Dagens nivå for grunnskolepoeng opprettholdes eller økes innen høsten 2013 Andel på opp mot 100 % av elevene skal begynne på vidergående Overgang fra grunnskole til VGO opplæring Spesialpedagogisk undervisning Andel elever som får spesialundervisning skal i hovedsak være på de laveste årstrinn. Det skal være en betydelig reduksjon i antall enkeltvedtak om spesialundervisning innen høsten 2014. 24
4. Konklusjon Fram til skoleåret 2013/2014 vil UDIR sammen med universitets- og høgskolesektoren prøve ut opplegg for skolebasert kompetanseutvikling med 22 skoleeiere og et utvalg skoler. Malvik kommune er av de kommunenesom er valgt ut til å delta i et pilotering av skolebasert kompetanseutvikling skoleåret 2012/2013. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Malvik kommune ønsker å priortere følgende tiltak videre for skoleåret 2012/2013: Styrke grunnleggende ferdigheter gjennom et helhetlig opplæringsperspektiv - fra barnehage til vidergående opplæring Styrke sosial ferdigheter og resultater fra Elevundersøkenen gjennom å sikre et godt skole/hjem-samarbeid for å utvikle elevenes læringsmiljø Styrke tidlig innsats og tilpasset opplæring gjennom en tettere samhandling og økt kommunikasjon med barnehagene og barne- og familietjenesten 25