Utkast til lokal tiltaksanalyse for de deler av Vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører det svenske vattendistriktet Bottenhavet 31.11.2013 Foto: Ola Gillund 1
1 Forord Skrives i forkant av 01.03.14 Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen for vannområdet? 2
Innhold... 1 1 Forord... 2 2 Sammendrag... 5 3 Innledning... 5 3.1 Om tiltaksanalysen... 6 4 Kort presentasjon av vannområdet... 7 5 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet... 7 5.1 De vesentligste utfordringene i vannområdet... 8 5.2 De viktigste påvirkningene... 8 5.2.1 Langtransportert forurensning... 9 5.2.2 Avrenning fra landbruk... 9 6 Miljøtilstand... 10 6.1 Miljømål for vannforekomster i risiko... 10 6.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)... 12 6.3 Utsatt frist for miljømål... 12 6.4 Utviklingstrekk i vannområdet... 12 7 Tilførselsberegninger og avlastningsbehov... 12 8 Tiltak i vannområdet... 12 8.1 Forslag til tiltak... 13 8.1.1 Tiltak mot forurensning... 13 8.2 Forebyggende tiltak... 15 8.3 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen... 15 8.4 Status for tiltaksgjennomføring... 15 8.5 Kost/effektvurderinger av tiltak... 15 8.6 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget... 17 9 Behov for problemkartlegging... 17 10 Brukerinteresser og brukermål... 17 11 Behov for nye virkemidler... 18 13 Samfunnsøkonomiske vurderinger... 18 14 Fordelingsvirkninger mellom sektorer... 18 15 Eventuelle uenigheter... 18 3
16 Klimatilpasninger... 18 17 Vedlegg... 19 18 Referanser... 19 4
2 Sammendrag Sammendraget gir en oppsummering av: Miljøtilstanden Brukerinteressene Tiltakene overordnet nivå, pr. sektor m/ kostnadsvurderingene Om miljømålene nås 2021 eller senere for vannforekomster i risiko Virkemidler Skrives i forkant av 01.03.14 3 Innledning Her presenteres et foreløpig utkast til lokal tiltaksanalyse for de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge. Dalälven er et vannområde på tvers av grensen mellom Norge og Sverige, som i all hovedsak er en del av Bottenhavet vattendistrikt. Dette innspillet er utarbeidet av vannområde Grensevassdragene, som administrerer arbeidet i flere svenske delområder på norsk side. Innspillet til lokal tiltaksanalyse fra de norske delene av vannområde Dalälven oversendes til vannregionmyndigheten for vannregion Glomma, og sammen med innspill fra de andre vannområdene vil dette danne grunnlaget for den regionale forvaltningsplanen og tiltaksprogram for vannregion Glomma. Samtidig med oversendelsen til vannregionmyndigheten, vil dokumentet bli oversendt kommunene i vannområdet for lokal behandling. Frist for tilbakemelding fra kommunene på dette dokumentet og grunnlagstabellener 15.02.14. Denne datoen ble vedtatt av vannområdeutvalget for vannområde Grensevassdragene 19.11.13. Endelig dokument vil oversendes vannregionmyndigheten innen 01.03.14. Dokumentet som oversendes vannregionmyndigheten 01.03.14, vil være den endelige lokale tiltaksanalysen for de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge. Selv om dokumentet er endelig, presiseres det at prosessen med forbedringer av kunnskapsgrunnlaget er en kontinuerlig prosess som vil pågå gjennom hele planperioden. Dette vil kunne føre til endringer i grunnlagsmaterialet til denne tiltaksanalysen. Den regionale forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal vedtas av alle fylkestingene i vannregion Glomma og ved Kongelig resolusjon innen utgangen av 2015. Vedtatt forvaltningsplan vil legge føringer for sektormyndighetene, og må legges til grunn for deres planlegging og virksomhet i kommende planperiode, jfr. vannforskriftens 29 og PBL 8-2. 5
3.1 Om tiltaksanalysen Vannområde Dalälven tilhører det svenske vattendistriktet Bottenhavet, og inngår som et delområde i vannområde Grensevassdragene. Dette området var ikke med i første planperiode, og inngår dermed i sin helhet i planperiode 2. Karakteriseringen av vannforekomstene i delområde Dalälven er hovedsakelig ledet av fylkesmann i Hedmark. I den første delen av dette arbeidet dannet møter med lokal kunnskapsinnhenting og tidligere utførte vannundersøkelser grunnlaget for karakteriseringen. Tiltaksanalysen har vært en prosess som har pågått i hele 2013. Det ble gjennomført oppstartsmøte for tiltaksanalysen i januar og i etterkant av dette avholdt «regionvise» arbeidsmøter innen fagområdene avløp, landbruk og økologi/fysiske inngrep. Denne delen av arbeidet besto i stor grad av kvalitetssikring av data som var registrert i vann-nett. Lister med vannforekomster i risiko med påvirkning større enn middels grad ble sendt aktuelle sektormyndigheter (Statens vegvesen, NVE, Direktoratet for mineralforvaltning, Mattilsynet og Fylkesmann i Hedmark) med forespørsel om forslag til tiltak. I etterkant av dette ble det gjennomført møter med enkelte av sektormyndighetene samt et utvalg interessenter. Her ble vannforekomstene gjennomgått og det ble satt opp aktuelle tiltak. Ut i fra tilbakemeldinger har det blitt utarbeidet et utkast til grunnlagstabell som sammen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål ligger til grunn for denne tiltaksanalysen. 6
4 Kort presentasjon av vannområdet Vannområde Dalälven er en del av det svenske vattendistriktet Bottenhavet. De delene av Dalälven som ligger i Norge er administrert som delområder i vannområde Grensevassdragene. Figur 1. Vannområde Dalälvens areal i Norge. Blå linjer marker vannområdets grenser (Kilde: Vann-nett). De deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge omfatter et areal på 1124 km 2. Delområdet består av to geografisk adskilte områder med arealer i kommunene Engerdal og Trysil i Hedmark fylke, og innehar høgfjell, høyereliggende skogområder og store myrarealer. I hovedsak ligger delområdet innenfor det såkalte sparagmittområdet og består i stor grad av sandstein. Løsmassene i disse områdene er dominert av morene av varierende tykkelse. Delområdet omfatter i alt 19 innsjøforekomster, 59 elve- og bekkeforekomster og 3 grunnvannsforekomster. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølingen av vannområdets arealer i Norge 5 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble utarbeidet for alle vannområder og lagt ut på høring 01.07.12-31.12.12. Dette var en midtveis rapport som viste en oppsummering av hovedutfordringene i hvert enkelt vannområde. 7
5.1 De vesentligste utfordringene i vannområdet Kartleggingen av de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene i delområde Dalälven viser et område hvor god økologisk tilstand er gjennomgående for vannforekomstene. Kun fem av vannforekomstene (fire elvevannsforekomster og en innsjøvannforekomst) er satt med status «antatt moderat tilstand». Hovedbegrunnelse for at så mange av vannforekomstene er satt med status god «god økologisk tilstand» er at disse delene av vannområdet ligger øverst i nedbørsfeltet og er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål peker på at hovedutfordringene er knyttet til påvirkning som følge av sur nedbør, avrenning fra landbruk og spredt avløp, samt forurensning fra punktutslipp. Med unntak av sur nedbør og avrenning fra landbruk er disse påvirkningene registrert med liten grad av påvirkning på nåværende tidspunkt. Dette vannområdet skiller seg en del fra andre vannområder siden det bare er et fåtall av vannforekomstene som har miljøtilstand dårligere enn god. Det betyr allikevel at de utfordringene som gjelder disse vannforekomstene ikke er mindre viktige enn i andre vannområder. Den aller største utfordringen i dette vannområdet vil være å hindre forringelse av dagens gode tilstand i vannforekomstene. 5.2 De viktigste påvirkningene Den økologiske tilstanden i vannforekomstene i delområde Dalälven er i all hovedsak god. Av totalt 81 vannforekomster er kun 5 registrert «i risiko» for ikke å nå miljømålet. Av disse 5 vannforekomstene er 4 registrert med påvirkningstype langtransportert forurensning og 1 under påvirkningstype forurensning. Her dreier det seg om påvirkningen sur nedbør under påvirkningstypen langtransportert forurensning og avrenning fra landbruk under påvirkningstype forurensning. En oversikt over de viktigste påvirkningstypene for vannområdet er vist i tabell 1. Dette er en oppdatert tabell fra dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål, og består av antall vannforekomster som er berørt i middels eller stor grad av påvirkningene som er registrert. Det presiseres at det for påvirkningen sur nedbør ikke er samsvar mellom antallet vannforekomster med middels eller høyere grad av påvirkning og antallet vannforekomster som er i risiko. Dette skyldes at en vannforekomst kan være registrert med liten grad av påvirkning fra sur nedbør, men at den er satt «i risiko» siden det er pågående tiltak som skal til for å beholde påvirkningen som liten. Tabell 1: Antall vannforekomster registrert med middels og stor påvirkningsgrad fordelt på de viktigste påvirkningstypene i delområde Dalälven. Påvirkningstype Antall Effekt Ansvarlig myndighet middels stor 8
Avrenning fra landbruk 1 Overgjødsling Fylkesmannens landbruksavdelinger, kommuner Sur nedbør 3 Forsuring, ulike fiskearter dør ut og tap av følsomme innsekter, krepsdyr, muslinger og planter forsvinner Fylkesmannen, Nasjonale og internasjonale myndigheter 5.2.1 Langtransportert forurensning Sur nedbør er nedfall av svovel og nitrogen, noe som fører til redusert ph og surere vann i sjøer og vassdrag (www.miljostatus.no). Konsekvenser av sur nedbør er ødeleggelse av de naturlige økosystemene, siden fisk og andre organismer i vannet har en tålegrense for hvor surt de kan leve. Områder i Sør-Norge er utsatt for forsuring på grunn av at det er et tynt jordsmonn og en berggrunn som består av sure bergarter som gneis og granitt. Sur nedbør er hovedsakelig et resultat av forurensning fra fossilt brensel. Dette er et problem for de fleste land i Europa uavhengig av landegrenser. Den sure nedbøren som faller ned i Norge, er resultat av utslipp i Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen. Utslippene av blitt redusert med mellom 80-90 prosent i senere år. Mye av grunnen til dette er at flere land har gått sammen om forpliktende avtaler. Gøteborgprotokollen er et eksempel på en slik avtale, denne trådte i kraft i 2005 og ble reforhandlet i 2012. Her signerte de ulike landene krav til reduksjon av blant annet svovel og nitrogen. 5.2.2 Avrenning fra landbruk Avrenning fra landbruk omfatter ulike forurensningskilder fra både jordbruk og skogbruk. Avrenning fra jordbruk fører med seg næringssalter som fosfor og nitrogen, samt at det skjer en erosjon av jordpartikler. Dette kan føre til overgjødsling i vann og vassdrag. Tilføres det mer næring gjennom husdyrgjødsel eller kunstgjødsel enn plantene på det dyrkede arealet tar opp vil dette gi en økt tilførsel av næringsstoffer til omkringliggende vann og vassdrag. Den økte mengden næringsstoffer vil da føre til økt algevekst og gjengroing samt redusert oksygennivå i vannet. Dette endrer de naturlige økosystemene, og vil blant annet føre til at mange arter ikke lenger overlever. Skogbruk kan også påvirke vann og vassdrag. De første årene etter hogst øker avrenningen av næringsstoffer fra området. En ser også påvirkninger som erosjon med økt jordtap til vann ved kjøreskader og feil markberedning. Det er generelt mindre kunnskap om bidrag til avrenning fra skogbruk i forhold til jordbruk. 9
6 Miljøtilstand Jf. Vannforskriften skal alle vannforekomster av naturlig overflatevann ha minst god økologisk tilstand (GØT) innen 2021, utgangen av planperiode 2. Den økologiske tilstanden defineres som tilstanden i sammensetning og virkemåte til et økosystem i en vannforekomst basert på klassifisering av ulike kvalitetselementer beskrevet i vannforskriften. Den økologiske tilstanden er per i dag til en viss grad satt ut fra målinger, men baserer seg i stor grad på personlig meddelt kunnskap fra fagpersoner og lokalkjente i området. Den kjemiske tilstanden til vannforekomstene er ikke klassifisert. I delområde Dalälven er det stort sett god økologis tilstand i vannforekomstene. Med unntak av to elvevannsforekomster og en innsjøvannforekomst som er satt med status «antatt moderat tilstand». Hovedbegrunnelsen for at så mange av vannforekomstene har status god økologisk tilstand er at det i disse delene av vannområdet er lite menneskelig aktivitet med negativ innvirkning på vannkvalitet, samt at delene som her omtales ligger øverst i nedbørfeltet. Det at en så stor andel av vannforekomstene er satt med status god vil føre til at hovedutfordringen i dette området vil være å beholde denne statusen. Figur 2: Den økologiske og kjemiske tilstanden til vannforekomstene i delområde Dalälven. «Antatt» benyttes i de tilfeller der det er registrert lav pålitelighetsgrad på bakgrunnsinformasjonen som definerer den økologiske tilstanden. 6.1 Miljømål for vannforekomster i risiko 10
Miljømål for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand jf. vannforskriften 4. Om tilstanden allerede er god eller bedre er målet at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse jf. vannforskriften 12. For kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er miljømålet at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand jf. vannforskriften 5. Miljømålet for grunnvann er minst god kjemisk og kvantitativ tilstand jf. vannfoskriften 6. Kvalitetselementer som undersøkes i forhold til å nå miljømål varierer mhp påvirkning som undersøkes, jf. vf. Figur 3. Vannområde Dalälvens areal i Norge med vannforekomster i risiko (rødt). Brune linjer marker vannområdets grenser (Kilde: Vann-nett). Delområde Dalälven har tre vannforekomster registrert med moderat miljøtilstand. Disse går inn under definisjonen naturlige vannforekomster av overflatevann og miljømålet er å oppnå god økologisk tilstand innen 2021. Ytterligere to vannforekomster er i risiko, med miljøtilstand satt som 11
god. Disse vannforekomstene har nådd miljømålet, men er avhengig av pågående tiltak for å beholde den gode økologiske tilstanden. Tabell 2: Miljømålet for vannforekomstene i risiko i vannområdet. Antall vannforekomster Type vannforekomst Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål 1 2 Elv risiko god GØT 2 Elv risiko middels GØT 1 Innsjø risiko middels GØT 6.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Delområde Dalälven har ingen kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. 6.3 Utsatt frist for miljømål Den kunnskapen som er kjent for delområde Dalälven i dag viser ikke behov for utsatt frist for å nå miljømålet for vannforekomstene innen utgangen av 2021. 6.4 Utviklingstrekk i vannområdet De viktigste utviklingstrekkene i disse områdene er klimarelaterte og er derfor beskrevet i kap.16. I tillegg er området noe berørt av turisme. Det registreres en økt bruk av fritidsboliger i takt med standardheving av disse, samtidig som det stadig er utbygginger av nye hytteområder og utvidelse av etablerte. En del av hytteområdene og avløp tilknyttet disse begynner også å bli gamle. Det sees på som en utfordring å håndtere utslipp fra fritidsboliger i framtiden. En annen utvikling som vi vet lite om er hvordan ulike påvirkninger over tid endrer vannforekomstenes egenskap som resipient. 7 Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Det er vurdert at det ikke er behov tilførselsberegninger for arealer i delområde Dalälven. 8 Tiltak i vannområdet For å nå de satte miljømålene er det for mange vannforekomster nødvendig å iverksette tiltak. Tiltakene som er foreslått her er forslag til tiltak for å forbedre miljøtilstanden, for å nå miljømålet som er satt for den enkelte vannforekomst. Etter at den regionale forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er vedtatt er sektormyndighetenes ansvar å følge opp de foreslåtte tiltakene innen sine ansvarsområder. Behovet for tiltak i vannområdene er basert på lokale tiltaksanalyser. Størrelsen på vannområde Grensevassdragene og antallet vannforekomster har begrenset analysen til at det i hovedsak er svært generelle tiltak som er registrert i grunnlagstabellen, og som danner 1 GØP, GØT, strengere miljømål eller utsatt miljømål 12
utgangspunktet for denne lokale tiltaksanalysen. Det vil i mange tilfeller kreve ytterligere utredninger før en endelig beslutning om å gjennomføre det aktuelle tiltaket gjennomføres. 8.1 Forslag til tiltak I delområde Dalälven er man i den situasjonen at svært få av vannforekomstene er registrert med påvirkninger som gjør at vannforekomsten er satt i risiko for ikke å nå miljømålet som er satt. Kun fem av vannforekomstene er satt i risiko i delområdet. Alle vannforekomstene er registrert med påvirkning fra forurensning, en med påvirkning fra avrenning fra landbruk og fire er registrert med påvirkning fra langtransportert forurensning. Det er derfor et begrenset antall tiltak som er foreslått mot disse påvirkningene. For vannforekomstene som er påvirket av sur nedbør er det foreslåtte tiltaket kalking. Påvirkningstypen avrenning fra landbruk er her spesifisert som påvirkning fra beite og eng. Foreslåtte tiltak i for denne påvirkningstypen er etablering av fangdammer, vegetasjonssoner og tiltak mot punktutslipp. Det understrekes at disse tiltakene er foreslått på et generelt grunnlag, ikke på bakgrunn av faktiske lokale forhold. Under redegjøres kort for de tiltakene som er aktuelle for delområde beskrevet i denne tiltaksanalysen. 8.1.1 Tiltak mot forurensning I arbeidet med vannforskriften og i denne lokale tiltaksanalysen omfatter påvirkningen forurensning (innebefattet langtransportert forurensning), utslipp fra punktkilder, avrenning fra diffuse kilder og langtransportert forurensning. Dette representerer ulike kilder, som forårsaket av menneskelig aktivitet, påvirker vannkvaliteten negativt. Det har i de senere årene blitt vedtatt en rekke forskrifter med mål å minske forurensningen til vann. Forurensningsforskriften og regionalt miljøprogram i jordbruket er eksempler på tiltak som er med på å forbedre vannkvaliteten. 8.1.1.1 Tiltak mot avrenning fra landbruk (under avrenning fra diffuse kilder) Det finnes en rekke tiltak som er med på å minske avrenning av næringsstoffer og jordpartikler fra landbruk Forurensningsforskriften kap 4., Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav, forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), forskrift om produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) er med på å sette krav fra landbruket som ivaretar miljøet, derunder vannmiljøet. I regionalt miljøprogram fremheves avrenning fra vassdrag som et prioritert miljøområde med mål om å bidra til at vannforekomster i jordbruksdominerte områder har god økologisk tilstand innen 2021. Fangdammer. Konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er forsøkt optimalisert. Anlegges ved å utvide og demme opp bekkeløp. Dette er med på å rense vannet før det renner videre ut i vann og vassdrag. Vegetasjonssoner. Vegetasjonssoner er overgangssoner mellom vannforekomst og dyrket mark. Disse sonene kan fungere som et filter for jordpartikler, næringsstoffer og partikkelbundne 13
plantevernmidler ved overflateavrenning fra et jordbruksareal. Sonene forsterker bekke- og elvekanter mot utrasing og utgravning, og reduserer hastighet på overflateavrenning Tiltak mot punktutslipp. Dette omfatter punktutslipp av næringsstoffer fra landbruket. Eksempler kan være lekkasjer fra silo, drivhus, gjødsellager, avfallshauger, driftsbygninger og vaskeplasser. I forbindelse med miljøplanen til hver enkelt gård skal dette vurderes. Her kreves det at mangler og feil rettes opp. Et utvalg av miljøplanene kontrolleres av kommunene hvert år. Tabell 3: Tiltak som er aktuelle for påvirkningen avrenning fra landbruk. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Fangdammer Middels 1 Kommunen Vegetasjonssoner Høy 1 Kommunen Tiltak mot punktutslipp Liten 2 Kommunen 8.1.1.2 Tiltak mot langtransportert forurensning Det viktigste tiltaket for å avbøte på skadene fra sur nedbør er kalking. Dette tiltaket fører til at forholdene er slik at den økologiske tilstanden i vannet kan reetableres. Reduksjonen av sur nedbør i løpet av de siste 30 årene har ført til at behovet for kalking er mindre nå enn tidligere (NIVA 6304-2012). Når vannkvaliteten er har blitt god nok, bør kalkingen avvikles. På bakgrunn av dette har det blitt utført undersøkelser som har ført til at det i en rekke av de innsjøene og vassdragene som kalkes i Norge i dag anbefales å avslutte pågående kalking. Et videre tiltak hvis dette gjøres vil være overvåkning for å følge effekten av å avslutte kalkingen. Tiltakene som er foreslått for påvirkningen sur nedbør i delområde Dalälven er listet opp i tabell 4. Fylkesmannen vurderer ut fra rapporter (NIVA) hvor kalkingsbehovet er studert om kalking av vannforekomster skal fortsette eller opphøre i forhold til at mengden sur nedbør er betydelig redusert i de senere årene. I de tilfellene hvor kalkingen avsluttes vil vannforekomstene følges opp videre med overvåkning. Det overvåkes også på vannforekomstene som kalkes for å følge med på utviklingen i disse. Tabell 4: Tiltak som er aktuelle for påvirkningen langtransportert forurensning. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Kalkingstiltak Høy 1 Fylkesmann Overvåkning 1 Fylkesmann 14
8.2 Forebyggende tiltak To av vannforekomstene som er satt i risiko er vurdert til å ha god økologisk tilstand, det vil si at de allerede har nådd miljømålet om god vannkvalitet, men at det gjøres tiltak for å hindre at tilstanden forringes. Årsak til at disse vannforekomstene er dermed påvirkningen fra sur nedbør, og at kalkingstiltak hindrer forringelse av den gode tilstanden. Tabell 4: Vannforekomster hvor det i pr. dag er god økologisk tilstand, men tiltak pågår for å hindre forringelse. Vannforekomst ID Vannforekomst navn Økologisk tilstand Miljømål 2021 Risikovurdering Påvirkningstype Tiltaksgruppe 310-102-R Grøvelåa - bekkefelt 310-119-R Kratltjønnan m fl risiko god Sur nedbør GØT Kalkingstiltak risiko god Sur nedbør GØT Kalkingstiltak 8.3 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Delområde Dalälven har kun fem vannforekomster vurdert til å være i risiko for ikke å nå miljømålet som er satt. Disse er påvirket av hhv sur nedbør og avrenning fra landbruk. Delområdet er i liten grad påvirket av menneskelig aktivitet. Den største utfordringen i dette området vil være å beholde den gode vannkvaliteten og hindre forringelse av vannforekomstene. For detaljert informasjon om vannforekomstene som er satt i risiko henvises det til vedlegg 1 (Grunnlagstabell for delområde Dalälven). 8.4 Status for tiltaksgjennomføring Delområde Dalälven er i sin helhet i planfase 2. For å opprettholde og forbedre vannkvaliteten pågår kalkingstiltak og overvåkning i vannforekomstene som er registrert med påvirkningen sur nedbør. Det er mulig å søke tilskudd til miljøtiltak i landbruket (RMP) for tiltak med sikte på en forbedret vannkvalitet. 8.5 Kost/effektvurderinger av tiltak Vannforskriften legger til grunn at det er de mest kostnadseffektive tiltakene som bør gjennomføres for å oppnå miljømålene i vannforekomstene. I mange tilfeller kan forslag til tiltak med effekt- og kostnadsvurderinger innhentes direkte fra tiltaksbiblioteket. 15
Sur nedbør Flere studier viser stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved kalking (ref). Dette er med på å bevare og gjenopprette god vannkvalitet, gir et godt fisketilbud og bevare biologisk mangfoldet. Nasjonalt bevilges det over 100 millioner årlig til kalking og utredningsarbeid om kalking og forsuring. Mengden sur nedbør har i de siste 30 år blitt betydelig redusert. Hvor raskt kalkingsbehovet avtar er avhengig av vannets bufferevne (evne til å motstå forsuring). I en gjennomgang av behovet for å fortsette kalking i Hedmark, utført av NIVA, vurderes vannkvaliteten som tilfredsstillende når utbredelse og dynamikk i populasjoner av forsuringsfølsomme arter ikke lenger er begrenset av menneskeskapt forurensning. Kalkingen kan da avsluttes. Vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) brukes som indikator på forsuring. En begrensning ved denne indikatoren er at den påvirkes av kalking, og dette gjør at man ikke kan påvise reduksjon i sur nedbør i allerede kalkede innsjøer. Det er derfor benyttet modeller for å estimere ANC verdi hvis sjøen ikke var kalket. Den estimerte ANC verdien er så sammenlignet med grenseverdiene for skillet mellom god og moderat tilstand for denne indikatoren som legges til grunn i klassifiseringsveilederen til vannforskriften. Av alle 158 undersøkte vannforekomstene i Hedmark har NIVA på bakgrunn av dette anbefalt å avslutte kalkingen i 95. For de resterende 63 vannforekomstene er man usikker på om de ville havnet over eller under grenseverdien for god tilstand. I vannforekomstene hvor det bestemmes å avslutte kalkingen vil effektene følges opp ved overvåkning. Tiltak mot avrenning fra landbruk (under avrenning fra diffuse kilder) De mest kostnadseffektive tiltakene mot avrenning fra landbruk varier som følge av lokale forhold og årlige variasjoner. Nedbørsmengde og snøsmelting er eksempler på forhold som varierer fra år til år. Under beskrives nærmere noen generelle vurderinger på tiltakene som er foreslått mot avrenning fra landbruk. Fangdammer Bioforsk har i en rapport fra 2008 (Hauge et al.) vurdert kostnadseffektiviteten ved å etablere fangdammer. Kostnadseffektiviteten er i denne rapporten vurdert ut fra kostnader pr tilbakeholdt kg fosfor til vassdrag. Dette har man gjort ved å beregne årlige kostnader ved etablering av en fangdam mot renseeffekten i antall kgp. Det vises til at fangdammer generelt har god effekt under forutsetning av at plasseres riktig. Små dammer er i utgangspunktet mere effektive enn store dammer pr. m 2 per tilbakeholdt kgp. Men prisforskjellen mellom de over 3 dekar og de under 1 dekar veier ikke opp for kostnadsøkningen. Dvs at fangdammer bør bygges som minst 1 dekar, men gjerne over 3 dekar. Ved fangdammer over 5 dekar antar man at kostnadseffektiviteten sannsynligvis vil gå nedover. Dette er generelle betraktninger. Effekten av en fangdam er i stor grad avhengig av plasseringen til dammen og forholdene i nedbørsfeltet. 16
Vegetasjonssoner (randsoner). Kostnadseffektiviteten for vegetasjonssoner er avhengig av hvor stor erosjonen i et område er. Kostnadseffektiviteten for å anlegge slike soner vil derfor være størst i de områdene med arealer i erosjonsrisikoklasse 3 og 4. En sone fri for gjødsling vil uansett redusere risikoen for at gjødsel havner direkte i bekker. Tiltak mot punktutslipp. Kostnadseffektiviteten til tiltak mot punktutslipp kan variere avhengig av type tiltak og størrelsesorden i investering, og kan ikke tallfestes før prosjektering av selve tiltaket. 8.6 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Karakteriseringen er i all hovedsak utført av Fylkesmann. Det har blitt gjennomført karakteriseringsmøter hvor vannforekomstene er gjennomgått, samt at informasjon er gjort tilgjengelig for kommunene hvor de har hatt mulighet til å komme med innspill i prosessen. Det legges vekt på at lite av vurderingsgrunnlaget for den satte økologiske tilstanden er basert på analysedata. Det vil derfor være lav pålitelighetsgrad for en stor del av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn i denne lokale tiltaksanalysen. 9 Behov for problemkartlegging I denne tiltaksanalysen er det ikke vurdert behov for problemkartlegging i delområde Dalälven. Problemkartlegging er definert som et tiltak i de tilfellene der det mangler data for å kunne avgjøre om vannforekomsten er i risiko eller ikke. Problemkartleggingen vil være en del av overvåkingsprogrammet for vannregionen. 10 Brukerinteresser og brukermål Det er ingen åpenbare interessekonflikter for enkeltvannforekomster som er kjent pr. i dag. På generell basis kan brukerinteresser og potensielle interessekonflikter oppsummeres som i tabell 5. Tabell 5. Oppsummering av brukerinteresser og interessekonflikter i delområde Dalälven. Brukerinteresse Interessekonflikter Vannforekomster hvor dette gjelder Friluftsliv Hydromorfologiske endringer Generelt og forurensing Drikkevann Forurensing fra landbruk, Generelt diffuse utslipp og avløp. Økte konsentrasjoner av miljøgifter. Landbruk Målkonflikter mellom økt Generelt 17
produksjon og stadig strengere miljøkrav. Turisme Hydromorfologiske endringer Generelt 11 Behov for nye virkemidler Det er ikke vurdert behov for nye virkemidler for å nå miljømålet om god vannkvalitet for vannforekomsten i risiko i delområde Dalälven. 13 Samfunnsøkonomiske vurderinger Det er ikke utført samfunnsøkonomiske vurderinger av tiltakene forslått i delområde Dalälven. 14 Fordelingsvirkninger mellom sektorer I delområde Dalälven er kun to påvirkninger registrert på totalt 5 vannforekomster i risiko. Kostnader til tiltak for sur nedbør bevilges over statsbudsjettet og fordeles årlig videre av fylkesmannen. En av vannforekomstene er påvirket av avrenning fra landbruk, her er tiltakene fangdam, vegetasjonssone og tiltak mot punktutslipp. For tiltak innen landbruk har fylkesmannens landbruksavdelinger og landbrukskontorene i hver enkelt kommune et oppfølgingsansvar. For at fordelingsvirkningene i forhold til kostnader skal kunne beskrives må sektormyndigheter rapportere kostnader på de ulike tiltakene til vannområdene. 15 Eventuelle uenigheter Det er ikke oppfattet at det finnes uenigheter mellom ulike sektorer i forhold til vannforekomstene i delområde Dalälven. 16 Klimatilpasninger Klimaproblemet er definert til å være et av de største problemene verden står ovenfor. Utslippet av klimagasser øker, deriblant er nivået av CO2 i atmosfæren målt til 40 prosent over førindustrielt nivå. Dette beskrives i FNs klima panels fjerde hovedrapport fra 2007. I Norge beskrives våre mål i Stortingsmelding om norsk klimapolitikk fra 2012. 18
Klimaet på jorda har endret seg merkbart de siste 100 år. Målinger viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,8 grader siden den industrielle revolusjonen. Endringen har vært størst over Arktis. Det er forventet at denne trenden vil fortsette. Et varmere klima vil føre til en økning av havnivået, mer intense stormer og endringer i nedbørsmønstre. Konsekvenser av dette er at det verden over forventes mere ekstremvær i form av flom, hetebølger og tørke. I Norge kan vi i årene framover forvente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning, og fare for skade på industri og landbruksnæring som kan gi store punktutslipp. I tillegg er det registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien og som sammen med økt næringstilførsel vil føre til økt eutrofiering. Temperaturøkningene er forventet å fortsette i samme trend. 17 Vedlegg Vedlegg 1: Grunnlagstabell - Dalälven 18 Referanser NIVA Rapport l.nr. 6304-2012. Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i Hedmark. http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/sur-nedbor/#e Hauge, A., A-G.B. Blankenberg og O.S. Hanserud, 2008. Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL. Bioforsk rapport vol. 3 nr. 140. Oppdateres! 19
20