Lokal tiltaksanalyse. for de deler av Vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører det svenske vattendistriktet Bottenhavet

Transkript

1 Lokal tiltaksanalyse for de deler av Vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører det svenske vattendistriktet Bottenhavet Foto: Ola Gillund 1

2 1 Forord Her presenteres lokal tiltaksanalyse for de norske delene av vannområde Dalälven. Dalälven tilhører den svenske vannregionen Bottenhavet. Tiltaksanalysen er utarbeidet av vannområde Grensevassdragene på oppdrag fra vannregionmyndigheten for vannregion Glomma og delområdene som går inn under fellesbetegnelsen Grensevassdragene, Østfold fylkeskommune. Dokumentet representerer det lokale bidraget fra delområde Dalälven til forvaltningsplan og tiltaksprogram for de norske delene av den svenske vannregionen Bottenhavet. Det er vannregionmyndighet for vannregion Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, som skal utarbeide disse dokumentene. Formålet med dette arbeidet er å forbedre og bevare et godt vannmiljø, og slik hindre forringelse av vann som ressurs. De lokale tiltaksanalysene representerer det lokale kunnskapsgrunnlaget og er det faglige innspillet i prosessen fram mot de regionale forvaltningsplanene for vannregionene. Tiltaksanalysen vil ligge ved tiltaksprogrammet for vannregionen som elektronisk vedlegg. Delområde Dalälven er et område med gjennomgående god økologisk tilstand. Området er lite påvirket av menneskelig aktivitet, og den største utfordringen i dette området vil være å hindre forringelse av den gode tilstand vannet har i dag. Arbeidet med de lokale tiltaksanalysene har pågått siden begynnelsen av Forankringsprosessen har foregått ved informasjons og samarbeidsmøter med kommuner, sektormyndigheter og et utvalg interessenter, samt at grunnlagsmateriale og utkast har vært sendt ut for tilbakemelding evt. lokal behandling. Samtlige deltakere takkes for viktige bidrag i prosessen! Trysil, Ole Martin Norderhaug Leder Vannområde Grensevassdragene 2

3 Innhold Forord Sammendrag Innledning Om tiltaksanalysen Organisering av vannområdet Grensesamarbeid Kort presentasjon av vannområdet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet De vesentligste utfordringene i vannområdet De viktigste påvirkningene Langtransportert forurensning Fysiske inngrep Forurensning Miljøtilstand Miljømål for vannforekomster i risiko Sterkt modifiserte vannforekomster Utsatt frist for miljømål Utviklingstrekk i vannområdet Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Tiltak i vannområdet Forslag til tiltak Tiltak mot langtransportert forurensning Tiltak mot fysiske inngrep Tiltak mot forurensning Forebyggende tiltak Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Status for tiltaksgjennomføring Kost/effekt vurderinger av tiltak Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Behov for problemkartlegging

4 10 Brukerinteresser og brukermål Behov for nye virkemidler Samfunnsøkonomiske vurderinger Fordelingsvirkninger mellom sektorer Eventuelle uenigheter Klimatilpasninger Vedlegg Vedlegg 1: Grunnlagstabell for delområde Dalälven ( ) Referanser

5 2 Sammendrag Delområde Dalälven er de deler av det svenske vannområde Dalälven som ligger på norsk side av riksgrensen, og som tilhører det Svenske vattendistriktet Bottenhavet. Delområdet er inndelt i totalt 81 vannforekomster, hvorav 3 av disse er grunnvannsforekomster. 21 av vannforekomstene er satt i risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand innen utgangen av 2021, og for disse vannforekomstene må det iverksettes tiltak for å heve eller hindre forringelse av vannkvaliteten. Vannforskriften definerer miljømål for vannforekomstene. Til sammen 19 av vannforekomstene i delområde Dalälven har god økologisk tilstand som sitt miljømål, jf. Vannforskriftens 4 og 12, og 2 vannforekomster har blitt satt med utsatt miljømål jf. vannforskriftens 9. Viktige brukerinteresser i vannområdet er rekreasjon, friluftsliv, fiske, turisme og kulturminner. Dette vannområdet er noe ulikt andre vannområder siden det bare er et fåtall av vannforekomstene som har miljøtilstand dårligere enn god. Det betyr allikevel at de utfordringene som gjelder disse vannforekomstene ikke er mindre viktige enn i andre vannområder. Den aller største utfordringen i dette vannområdet vil være å hindre forringelse av dagens gode tilstand i vannforekomstene. 3 Innledning Denne lokale tiltaksanalysen for Delområde Dalälven er et innspill fra vannområde Grensevassdragene til vannregionmyndigheten (VRM) for vannregion Trøndelag. Det er denne vannregionen som har fått ansvar for å sette sammen forvaltningsplan med tiltaksprogram for de norske delene av det svenske vattendistriktet Bottenhavet for planperioden Vannområde Dalälven på norsk side av riksgrensen inngår i det som vannregion Glomma har valgt å kalle vannområde Grensevassdragene. Grensevassdragene administrerer også arbeidet for areal på norsk side av riksgrensen for fire andre svenske vannområder som tilhører Västerhavet vattendistrikt. Vannområde Grensevassdragene er ikke et formelt vannområde etter inndeling jf. vannforskriften, men en administrativ organisering som er samlende for de deler av svenske vattendistrikt hvor vannregion Glomma har prosessansvar. I 2013 har det blitt gjennomført lokale tiltaksanalyser i vannområde Grensevassdragene. De lokale tiltaksanalysene baseres på en kartlegging av de vannforekomstene i vannområdet som er i risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand innen utgangen av planperioden, dersom det ikke iverksettes tiltak. I tiltaksanalysen beskrives de ulike påvirkningene og hvilke tiltak som må iverksettes for at vannforekomstene skal nå de satte miljømålene, jf. Vannforskriften 4-6. Denne tiltaksanalysen er generell. Derfor vil mange av de foreslåtte tiltakene kreve større utredninger av ansvarlige sektormyndigheter før de eventuelt iverksettes. Tall på kostnader for å gjennomføre tiltak vil av samme årsak i mange tilfeller ikke være på plass. 5

6 Det presiseres at prosessen med forbedringer av kunnskapsgrunnlaget er en kontinuerlig prosess som vil pågå gjennom hele den kommende planperioden. Dette vil kunne endre på en del av forutsetningene som i dag er lagt til grunn for denne tiltaksanalysen. 3.1 Om tiltaksanalysen Vannområde Dalälven var ikke med i første planperiode, og inngår dermed i sin helhet i planperiode 2. Karakteriseringen av vannforekomstene i vannområde Grensevassdragene er hovedsakelig ledet av fylkesmannen i Hedmark. Grunnlagsdata for Akershus og Østfold er registrert av respektive fylkesmenn. I denne delen av arbeidet dannet møter med lokal kunnskapsinnhenting og tidligere utførte analyser grunnlaget for karakteriseringen. Med utgangspunkt i denne karakteriseringen ble Vesentlige vannforvaltningsspørsmål utarbeidet i 2012 og sendt på høring Dette dokumentet satte søkelys på det som da ble vurdert som hovedutfordringene i vannområdet. Arbeidet med tiltaksanalysen har vært en prosess som har pågått i Det ble tidlig på året gjennomført oppstartsmøte for tiltaksanalysen. I etterkant av dette ble det holdt «regionvise» arbeidsmøter innen fagområdene avløp, landbruk og økologi/fysiske inngrep. Denne delen av arbeidet besto i stor grad av kvalitetssikring av data som var registrert i vann-nett. Lister med vannforekomster i risiko med påvirkning større enn middels grad ble sendt aktuelle sektormyndigheter (Statens vegvesen, NVE, Direktoratet for mineralforvaltning, Mattilsynet og Fylkesmann i Hedmark) med forespørsel om forslag til tiltak. I etterkant av dette ble det gjennomført møter med enkelte av sektormyndighetene samt et utvalg interessenter. Her ble vannforekomstene gjennomgått og det ble satt opp aktuelle tiltak. Ut i fra tilbakemeldinger har det blitt utarbeidet en grunnlagstabell som sammen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål ligger til grunn for denne tiltaksanalysen. Utkast til lokal tiltaksanalyse fra delområde Dalälven ble oversendt vannregionmyndigheten (VRM) Samtidig med oversendelse av denne foreløpige tiltaksanalysen til VRM, ble dokumentet oversendt kommunene i vannområdet for lokal behandling og godkjenning. Frist for tilbakemelding på utkastet til den lokale tiltaksanalysen og tilhørende grunnlagstabell fra kommunene var Denne datoen ble vedtatt av vannregionutvalget for vannområde Glomma Tilbakemeldinger fra kommuner og andre interessenter oversendt vannområdet innen denne fristen skal være tatt hensyn til i den endelige versjonen av grunnlagstabellen og det lokale tiltaksanalysedokumentet. Fylkesmennene og Länsstyrelsen har i januar og februar 2014 gjennomgått alle grensekryssende vannforekomster slik at de har lik inndeling, samme tilstand og risikovurdering i Vann-nett (norskdatabase) og VISS (svensk database). Den regionale forvaltningsplanen med tiltaksprogram skal vedtas av fylkestingene i berørte fylker og ved Kongelig resolusjon innen utgangen av Vedtatt forvaltningsplan er å anse som en regional plan og må legges til grunn for de ulike sektormyndighetenes planlegging og virksomhet i kommende planperiode jf. Vannforskriftens 29 og Plan og bygningslovens 8-2. Forvaltningsplan med 6

7 tiltaksprogram for de norske delene av svenske vattendistrikt skal på høring både i Norge og Sverige, og ligge som vedlegg til de Svenske forvaltningsplanene. 3.2 Organisering av vannområdet Vannområde Dalälven på norsk side av riksgrensen inngår i det som vannregion Glomma har valgt å kalle vannområde Grensevassdragene. Grensevassdragene administrerer også arbeidet for areal på norsk side av riksgrensen for fire andre svenske vannområder som tilhører Västerhavet vattendistrikt. Vannområde Grensevassdragene er ikke et formelt vannområde etter inndeling jf. vannforskriften, men en administrativ organisering som er samlende for de deler av svenske vattendistrikt hvor vannregion Glomma har prosessansvar. Grensevassdragene er organisert med vannområdeutvalg, styringsgruppe, arbeidsgruppe og faggrupper innen områdene landbruk, avløp og fysiske inngrep/økologi. Det planlegges i tillegg å opprette en referansegruppe i løpet av Vannområdeutvalget er øverst organ i vannområdet og gjennomfører møter minst en gang i året. Utvalget ledes av en ordfører i vannområdet. Vannområdeutvalget skal godkjenne vannområdets innspill til overvåkingsprogram, tiltaksplan og forvaltningsplan. Utvalget skal også godkjenne budsjett og arbeidsplan. Ansvaret for å ivareta andre arbeidsoppgaver som tilfaller vannområdet utover dette tillegges styringsgruppa. Styringsgruppa gis mandat til å delegere oppgaver videre til underliggende grupper ved behov. Prosjektleder vil fungere som sekretær for vannområdeutvalget. Vannområdeutvalgets sammensetning består av ordførere fra samtlige kommuner med betydelig areal i vannområdet, representant fra Hedmark fylkeskommune, representant fra Fylkesmannen i Hedmark samt øvrige sektormyndigheter. Ulike interesseorganisasjoner, grunneierforeninger, næringsaktører (for eksempel vannkraft) har møte- og talerett i vannområdeutvalget. Representanter fra kommuner med mindre arealer i vannområdet og Akershus og Østfold fylkeskommuner, samt fylkesmennene i Oslo og Akershus og i Østfold har også anledning til å delta i utvalget. Styringsgruppa har ansvaret for å lede og koordinere arbeidet i vannområdet, gi mandat til underliggende grupper, gjøre prioriteringer av arbeidet som skal foregå i vannområdet og forberede saker som skal opp i vannområdeutvalget. Leder og nestleder i vannområdeutvalget har også lederfunksjonen i styringsgruppa. Styringsgruppas sammensetning består av valgt representant fra hvert av de fire regionrådene i Hedmark samt sektormyndigheter, representant fra Hedmark fylkeskommune og fylkesmann i Hedmark. Representanter fra kommuner med mindre arealer i vannområdet og Akershus og Østfold fylkeskommuner, samt fylkesmennene i Oslo og Akershus og i Østfold har også anledning til å delta i utvalget. Prosjektleder er sekretær for gruppa. Arbeidsgruppa skal bistå prosjektleder i gjennomføringen av arbeidet i vannområdet på vegne av vannområdeutvalget og styringsgruppa. Arbeidsgruppa innkalles til møte etter behov. I enkelte saker kan det være aktuellt å bare kalle inn deler av arbeidsgruppa. Arbeidsgruppas sammensetning består i representanter fra kommuner med vesentlige arealer i vannområdet, sektormyndigheter, representant fra Hedmark fylkeskommune og fylkesmannen i Hedmark. Representanter fra kommuner med mindre arealer i vannområdet og Akershus og Østfold fylkeskommuner, samt fylkesmennene i 7

8 Oslo og Akershus og i Østfold har også anledning til å delta i utvalget. Prosjektleder er sekretær for gruppa. De ulike faggruppene skal støtte arbeidsgruppa, styringsgruppa og vannområdeutvalget med spisskompetanse innenfor de respektive fagområdene, og bringe kunnskaper om arbeidet med vannforskriften tilbake til den enkelte kommune/regionale myndighet. Faggruppene vil innkalles til møte etter behov. Det er valgt en leder per gruppe, og ledere for de ulike faggruppene deltar i arbeidsgruppa. Prosjektleder er sekretær for gruppene. Vannområdets geografi har ført til at det i arbeidet med tiltaksanalysene ble valgt å avholde arbeidsmøter i de ulike regionene, med tema som gjenspeilte faggruppenes fagområder; landbruk, avløp og fysiske inngrep/økologi. Dette arbeidet ble utført felles med vannområde Glomma. Referansegruppa skal orienteres om arbeidet og gi innspill til arbeidet i vannområdet, avgi høringsuttalelser ved høring av planer, gi innspill til saker fra arbeidsgruppa til styringsgruppe og vannregionutvalget, og selv bringe aktuelle saker inn til øvrige grupper i vannområdet. Referansegruppa vil bidra med forankring av arbeidet i vannområdet i egen organisasjon og i lokalmiljøet. Med bakgrunn i den relativt korte perioden for gjennomføring av selve tiltaksanalysen, har ikke involveringen av de ulike grupper og aktører vært god nok for inneværende tiltaksanalyse. Det er imidlertid en ambisjon om å få hele organiseringen aktivert i kommende planperiode, med gjennomføringen av forvaltningsplan og tiltaksprogram, men også ved arbeidet frem mot neste planperiode ( ). 3.3 Grensesamarbeid I dokumentet «Grensevann- Norge og Sverige strategi for internasjonalt samarbeid» legges det vekt på at prinsippene for kartlegging og analyse i det landet vannet renner til bør vektlegges når de grensekryssende vannforekomstene skal «samkjøres» i forhold til inndeling, tilstand og risikovurdering. Når det gjelder utarbeidelse av forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregioner/vattendistrikt med areal på begge sider av riksgrensen, skal det lages separate dokumenter for disse områdene. Disse dokumentene skal følge som vedlegg til forvaltningsplan og tiltaksprogram for den respektive vannregion/vattendistrikt. 4 Kort presentasjon av vannområdet Vannområde Dalälven er en del av det svenske vattendistriktet Bottenhavet. De delene av Dalälven som ligger i Norge er administrert som delområder i vannområde Grensevassdragene. 8

9 Figur 1. Vannområde Dalälvens areal i Norge. Blå linjer marker vannområdets grenser (Kilde: Vann-nett). De deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge omfatter et areal på 1124 km 2. Delområdet består av to geografisk adskilte områder med arealer i kommunene Engerdal og Trysil i Hedmark fylke, og innehar høgfjell, høyereliggende skogområder og store myrarealer. I hovedsak ligger delområdet innenfor det såkalte sparagmittområdet og består i stor grad av sandstein. Løsmassene i disse områdene er dominert av morene av varierende tykkelse. Delområdet omfatter i alt 19 innsjøforekomster, 59 elve- og bekkeforekomster og 3 grunnvannsforekomster. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølingen av vannområdets arealer i Norge 5 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannområdet Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble utarbeidet for alle vannområder og lagt ut på høring i perioden til Dette var en midtveis rapport som viste en oppsummering av 9

10 hovedutfordringene i hvert enkelt vannområde. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål baseres på det samme antall vannforekomster som de lokale tiltaksanalysene. Antallet vannforekomster satt i moderat og antatt moderat økologisk tilstand har fram til nå endret seg til 11. I tillegg har antallet vannforekomster i risiko steget fra 7 til 21. Dette er hovedsakelig et resultat av gjennomgangen av de grensekryssende vannforekomstene. Vannforekomstene ble vurdert slik at de hadde lik risikovurdering og tilstand, i tillegg til at samme påvirkningene ble registrert. Prinsippene for kartlegging i andet vannet renner til er vektlagt. 5.1 De vesentligste utfordringene i vannområdet Kartleggingen av de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene i delområde Dalälven viste et område hvor god økologisk tilstand er gjennomgående for vannforekomstene. Kun fem av vannforekomstene (fire elvevannsforekomster og en innsjøvannforekomst) ble satt med status «antatt moderat økologisk tilstand». Hovedbegrunnelse for at så mange av vannforekomstene er satt med status god «god økologisk tilstand» er at disse delene av vannområdet ligger øverst i nedbørsfeltet og er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål peker på at hovedutfordringene er knyttet til påvirkning som følge av sur nedbør, avrenning fra landbruk og spredt avløp, samt forurensning fra punktutslipp. Med unntak av sur nedbør og avrenning fra landbruk er disse påvirkningene registrert med liten grad av påvirkning på nåværende tidspunkt. I arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har antallet vannforekomster endret seg til at en vannforekomst er registrert med status moderat økologisk tilstand og 9 vannforekomster registrert med «antatt moderat økologisk tilstand». Elleve vannforekomster er registrert med god eller svært god økologisk tilstander satt i risiko, her må det gjøres tiltak for å hindre forringelse av vannforekomstene. Dette vannområdet skiller seg en del fra andre vannområder siden det bare er et fåtall av vannforekomstene som har miljøtilstand dårligere enn god. Det betyr allikevel at de utfordringene som gjelder disse vannforekomstene ikke er mindre viktige enn i andre vannområder. Den aller største utfordringen i dette vannområdet vil være å hindre forringelse av dagens gode tilstand i vannforekomstene. 5.2 De viktigste påvirkningene Den økologiske tilstanden i vannforekomstene i delområde Dalälven er i all hovedsak god. Av totalt 81 vannforekomster er 21 registrert «i risiko» for ikke å nå miljømålet. På vannforekomstene i risiko er påvirkningen forurensning er registrert på en vannforekomst, fysiske inngrep på 8 vannforekomster og langtransportert forurensning på 9 vannforekomster. En oversikt over de viktigste påvirkningstypene for vannområdet er vist i tabell 1. Dette er en oppdatert tabell fra dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål, og består av antall vannforekomster som er berørt i middels eller stor grad av påvirkningene som er registrert. 10

11 Tabell 1. Antall vannforekomster registrert med middels og stor påvirkningsgrad fordelt på de viktigste påvirkningstypene i delområde Dalälven. Påvirkning Påvirkningstype Antall middels stor Tungmetaller 18 Langtransportert forurensning Effekt Sur nedbør 2 Forsuring, ulike fiskearter dør ut og tap av følsomme innsekter, krepsdyr, muslinger og planter forsvinner Ansvarlig myndighet Fylkesmannen, Nasjonale og internasjonale myndigheter Fysiske endringer Morfologiske endringer 9 Endringer som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet. Eksempler kan være fiskevandringshindre, fysisk endring av elveløp og inngrep i forbindelse med tømmerfløting. Forurensning Avrenning fra landbruk 1 Avrenning fra landbruk medfører forhøyede tilførsler av næringssalter med påfølgende eutrofieringsproblemer. Fylkesmannens landbruksavdelinger, kommuner Langtransportert forurensning Langtransportert forurensning er utslipp av blant annet oksider og tungmetaller som transporteres over lange avstander i atmosfæren og deretter avsettes i jord og vann via nedbør og partikler. Denne forurensningen forårsaker ulike skader i naturen. Internasjonalt samarbeid i form av avtaler med hensikt å redusere forurensning fra disse kildene er et virkemiddel for å redusere denne typen forurensning Sur nedbør Sur nedbør er nedfall av svovel og nitrogen, noe som fører til redusert ph og surere vann i sjøer og vassdrag ( Konsekvenser av sur nedbør er ødeleggelse av de naturlige økosystemene, siden fisk og andre organismer i vannet har en tålegrense for hvor surt de kan leve. 11

12 Områder i Sør-Norge er utsatt for forsuring på grunn av at det er et tynt jordsmonn og en berggrunn som består av sure bergarter som gneis og granitt. Sur nedbør er hovedsakelig et resultat av forurensning fra fossilt brensel. Dette er et problem for de fleste land i Europa uavhengig av landegrenser. Den sure nedbøren som faller ned i Norge, er resultat av utslipp i Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen. Utslippene av blitt redusert med mellom prosent i senere år. Mye av grunnen til dette er at flere land har gått sammen om forpliktende avtaler. Gøteborgprotokollen er et eksempel på en slik avtale, denne trådte i kraft i 2005 og ble reforhandlet i Her signerte de ulike landene krav til reduksjon av blant annet svovel og nitrogen Tungmetaller Tungmetallet kvikksølv er en svært alvorlig miljøgift som blant annet spres med luft. Mesteparten av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert forurensning. Forurensning fra energiproduksjon ved bruk av kullforbrenning er av kildene til langtransportert kvikksølvforurensing. Kvikksølv er svært giftig for mange vannlevende organismer, og akkumuleres i næringskjeden. Svært små konsentrasjoner kan gi kroniske giftvirkninger. Miljøovervåkning viser at nivåene av kvikksølv i enkelte fiskearter er for høye i Norge. Internasjonale avtaler er viktig for å redusere nivået av kvikksølvforurensning i Norge. FNs miljøprogram UNEP har ledet arbeidet med en internasjonal avtale med intensjon å redusere blant annet utslipp av tungmetallet kvikksølv. Denne avtalen ble signert av mange land i oktober Fysiske inngrep Påvirkningen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. Vannområde Glomma har registrert påvirkninger i påvirkningsgruppene hydromorfologiske endringer og morfologiske endringer Morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og endringer av kantvegetasjon er eksempler på dette Forurensning Påvirkninger i gruppen forurensning er i grunnlagstabellen delt inn i påvirkningstypene utslipp fra punktkilder, utslipp fra renseanlegg, annen diffus kilde, avrenning fra landbruk, ikke tilknyttet avløpsnett, byer og tettsteder, nedlagt industriområde og transport og infrastruktur. I delområde Dalälven er kun påvirkningstype avrenning fra landbruk registrert. 12

13 Avrenning fra landbruk Avrenning fra landbruk omfatter ulike forurensningskilder fra både jordbruk og skogbruk. Avrenning fra jordbruk fører med seg næringssalter som fosfor og nitrogen, samt at det skjer en erosjon av jordpartikler. Dette kan føre til overgjødsling i vann og vassdrag. Tilføres det mer næring gjennom husdyrgjødsel eller kunstgjødsel enn plantene på det dyrkede arealet tar opp vil dette gi en økt tilførsel av næringsstoffer til omkringliggende vann og vassdrag. Den økte mengden næringsstoffer vil da føre til økt algevekst og gjengroing samt redusert oksygennivå i vannet. Dette endrer de naturlige økosystemene, og vil blant annet føre til at mange arter ikke lenger overlever. Skogbruk kan også påvirke vann og vassdrag. De første årene etter hogst øker avrenningen av næringsstoffer fra området. En ser også påvirkninger som erosjon med økt jordtap til vann ved kjøreskader og feil markberedning. Det er generelt mindre kunnskap om bidrag til avrenning fra skogbruk i forhold til jordbruk. 6 Miljøtilstand Jf. Vannforskriften skal alle vannforekomster av naturlig overflatevann ha minst god økologisk tilstand (GØT) innen 2021, utgangen av planperiode 2. Den økologiske tilstanden defineres som tilstanden i sammensetning og virkemåte til et økosystem i en vannforekomst basert på klassifisering av ulike kvalitetselementer beskrevet i vannforskriften. Den økologiske tilstanden er per i dag til en viss grad satt ut fra målinger, men baserer seg i stor grad på personlig meddelt kunnskap fra fagpersoner og lokalkjente i området. Den kjemiske tilstanden til vannforekomstene er ikke klassifisert. I delområde Dalälven er det stort sett god økologisk tilstand i vannforekomstene, med unntak av ni elvevannsforekomster og en innsjøvannforekomst som er satt med status «antatt moderat tilstand». Hovedbegrunnelsen for at så mange av vannforekomstene har status god økologisk tilstand er at det i disse delene av vannområdet er lite menneskelig aktivitet med negativ innvirkning på vannkvalitet, samt at delene som her omtales ligger øverst i nedbørfeltet. Det at en så stor andel av vannforekomstene er satt med status god vil føre til at hovedutfordringen i dette området vil være å beholde denne statusen. Figur 2: Den økologiske og kjemiske tilstanden til vannforekomstene i delområde Dalälven. «Antatt» benyttes i de tilfeller der det er registrert lav pålitelighetsgrad på bakgrunnsinformasjonen som definerer den økologiske tilstanden. Grunnvannsforekomstene er ikke med i figuren over. 13

14 6.1 Miljømål for vannforekomster i risiko Miljømål for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand jf. vannforskriften 4. Om tilstanden allerede er god eller bedre er målet at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse jf. vannforskriften 12. For kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er miljømålet at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensiale og god kjemisk tilstand jf. vannforskriften 5. Miljømålet for grunnvann er minst god kjemisk og kvantitativ tilstand jf. vannforskriften 6. Kvalitetselementer som undersøkes med tanke på å nå miljømål varierer avhenger av hvilken påvirkning som undersøkes. Figur 3. Vannområde Dalälvens areal i Norge med vannforekomster i risiko (rødt). Brune linjer marker vannområdets grenser (Kilde: Vann-nett). Delområde Dalälven har 10 vannforekomster registrert med moderat miljøtilstand. Disse går inn under definisjonen naturlige vannforekomster av overflatevann og miljømålet er å oppnå god økologisk tilstand innen Ytterligere 11 vannforekomster er i risiko, med miljøtilstand satt som god eller 14

15 svært god. Disse vannforekomstene har nådd miljømålet, men er avhengig av pågående tiltak for å beholde den gode økologiske tilstanden. To vannforekomster har blitt satt opp med utsatt frist fra miljømålet jf. vannforskriftens 4-6. fordelingen mellom type vannforekomst, tilstandsvurdering og miljømål er vist i tabell 2 og 3. Tabell 2. Miljømålet for elvevannforekomstene i risiko i delområdet. Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål 1 Antall vannforekomster Risiko Svært god GØT 3 Risiko God GØT 6 Risiko Moderat GØT 7 Risiko Moderat Utsatt 2 Tabell 3. Miljømålet for innsjøvannforekomstene i risiko i delområdet. Risikovurdering Tilstandsvurdering Miljømål 1 Antall vannforekomster Risiko God GØT 2 Risiko Middels GØT Sterkt modifiserte vannforekomster Delområde Dalälven har ingen kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. 6.3 Utsatt frist for miljømål Vannforskriftens 9 åpner for utsatte frister for å nå miljømålet. Det må da tas sikte på å nå miljømålene gradvis, og det forutsettes at det ikke skjer noen forringelse av vannforekomsten. I tillegg må det være tekniske begrensninger, uforholdsmessige kostnader eller naturgitte forhold som gjør at en forbedring av vannforekomsten ikke lar seg gjøre innen fristen. I delområde Dalälven har det blitt satt utsatt frist på 2 av de 21 vannforekomstene i risiko (vedlegg1). Begrunnelsen for utsatt frist for å nå miljømålet for disse vannforekomstene er at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å vurdere om tiltak skal iverksettes og hvilke tiltak som bør iverksettes. Det må foretas en grundigere kartlegging av påvirkningen, samtidig som aktuelle tiltak utredes nærmere. Det er også usikkert om alle tiltakene som er foreslått for å nå målet kan bli gjennomført i tide 1 GØP, GØT, strengere miljømål eller utsatt miljømål 15

16 6.4 Utviklingstrekk i vannområdet De viktigste utviklingstrekkene i disse områdene er klimarelaterte og er derfor beskrevet i kap.16. I tillegg er området noe berørt av turisme. Det registreres en økt bruk av fritidsboliger i takt med standardheving av disse, samtidig som det stadig er utbygginger av nye hytteområder og utvidelse av etablerte. En del av hytteområdene og avløp tilknyttet disse begynner også å bli gamle. Det sees på som en utfordring å håndtere utslipp fra fritidsboliger i framtiden. En annen utvikling som vi vet lite om er hvordan ulike påvirkninger over tid endrer vannforekomstenes egenskap som resipient. 7 Tilførselsberegninger og avlastningsbehov Det er vurdert at det ikke er behov for tilførselsberegninger for arealer i delområde Dalälven. 8 Tiltak i vannområdet For å nå de satte miljømålene er det for mange vannforekomster nødvendig å iverksette tiltak. Tiltakene som er foreslått her er forslag til tiltak for å forbedre miljøtilstanden, for å nå miljømålet som er satt for den enkelte vannforekomst. Etter at den regionale forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er vedtatt er sektormyndighetenes ansvar å følge opp de foreslåtte tiltakene innen sine ansvarsområder. Behovet for tiltak i vannområdene er basert på lokale tiltaksanalyser. Størrelsen på vannområde Grensevassdragene og antallet vannforekomster i dette området totalt (159) har begrenset analysen til at det i hovedsak er svært generelle tiltak som er registrert i grunnlagstabellen, og som danner utgangspunktet for denne lokale tiltaksanalysen. Det vil i mange tilfeller kreve ytterligere utredninger før en endelig beslutning om å gjennomføre det aktuelle tiltaket gjennomføres. 8.1 Forslag til tiltak I delområde Dalälven er 21 av totalt 81 vannforekomster satt i risiko for ikke å nå miljømålet innen I disse vannforekomstene er langtransportert forurensning, fysiske inngrep og avrenning fra landbruk (forurensning) registrert med middels av påvirkning på vannforekomstene. To av vannforekomstene registrert med påvirkning fra langtransportert forurensning er påvirket av sur nedbør, de resterende 18 er påvirket av tungmetaller. Under beskrives de ulike forslagene til tiltak mot disse påvirkningene. For vannforekomstene som er påvirket av sur nedbør er det foreslåtte tiltaket kalking eller problemkartlegging (utrede/kartlegge behov for tiltak). Til sammen 9 av vannforekomstene er påvirket av inngrep i forbindelse med tidligere tømmerfløting på svensk side. Påvirkningstypen avrenning fra landbruk er her spesifisert som påvirkning fra beite og eng. Foreslåtte tiltak for denne påvirkningstypen er etablering av fangdammer og tiltak mot punktutslipp. Det 16

17 understrekes at disse tiltakene er foreslått på et generelt grunnlag, ikke på bakgrunn av faktiske lokale forhold. Under redegjøres kort for de tiltakene som er aktuelle for delområde Dalälven beskrevet i denne tiltaksanalysen Tiltak mot langtransportert forurensning Det viktigste tiltaket for å avbøte på skadene fra sur nedbør er kalking. Dette tiltaket fører til at forholdene er slik at den økologiske tilstanden i vannet kan reetableres. Reduksjonen av sur nedbør i løpet av de siste 30 årene har ført til at behovet for kalking er mindre nå enn tidligere (NIVA ). Når vannkvaliteten er har blitt god nok, bør kalkingen avvikles. På bakgrunn av dette har det blitt utført undersøkelser som har ført til at det i en rekke av de innsjøene og vassdragene som kalkes i Norge i dag anbefales å avslutte pågående kalking. Et videre tiltak hvis dette gjøres vil være overvåkning for å følge effekten av å avslutte kalkingen. Tiltakene som er foreslått for påvirkningen sur nedbør i delområde Dalälven er listet opp i tabell 4. Fylkesmannen har gjort vurderinger ut fra rapporter (NIVA) hvor kalkingsbehovet er studert, om kalking av vannforekomster skal fortsette eller opphøre i og med at mengden sur nedbør er betydelig redusert i de senere årene. I de tilfellene hvor kalkingen avsluttes vil vannforekomstene følges opp videre med overvåkning. Det overvåkes også på vannforekomstene som kalkes for å følge med på utviklingen i disse. Overvåkning i forhold til kvikksølv er ikke registrert på vannforekomstene i delområde Dalälven på Norsk side. På svensk side av riksgrensen er mange vannforekomster registrert med påvirkning av kvikksølv i middels grad med bakgrunn i rapporten «Kvicksilver i svensk innsjöfisk variationer i tid og rum». Vannforekomstene som er registrert med denne påvirkningen på svensk side har fått det registrert også i det norske systemet etter gjennomgangen av vannforekomstene som krysser grensen. Tabell 4. Tiltak som er aktuelle for påvirkningen langtransportert forurensning. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Kalkingstiltak Ukjent middels 1 Fylkesmann Administrativt Ukjent lav 1 Fylkesmann Tiltak mot fysiske inngrep Påvirkninger under gruppen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. I delområde Dalälven er det registrert påvirkninger under påvirkningsgruppen morfologiske endringer. Under beskrives kort de ulike tiltakene som er foreslått for å avbøte påvirkningene. 17

18 Tiltak mot morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og kulverter. Aktuelle tiltak er restaurering av vannforekomster og biotoptiltak. Tabell 5. Tiltak som er aktuelle for påvirkningen morfologiske endringer Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Biotopforbedring Ukjent middels 1 NVE/FM/FK Administrativt ukjent lav 1 NVE/FM/FK Tiltak mot forurensning I arbeidet med vannforskriften og i denne lokale tiltaksanalysen omfatter påvirkningen forurensning (innebefattet langtransportert forurensning), utslipp fra punktkilder, avrenning fra diffuse kilder og langtransportert forurensning. Dette representerer ulike kilder, som forårsaket av menneskelig aktivitet, påvirker vannkvaliteten negativt. Det har i de senere årene blitt vedtatt en rekke forskrifter med mål å minske forurensningen til vann. Forurensningsforskriften og regionalt miljøprogram i jordbruket er eksempler på tiltak som er med på å forbedre vannkvaliteten Tiltak mot avrenning fra landbruk Det finnes en rekke tiltak som er med på å minske avrenning av næringsstoffer og jordpartikler fra landbruk Forurensningsforskriften kap 4., Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav, forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), forskrift om produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) er med på å sette krav fra landbruket som ivaretar miljøet, derunder vannmiljøet. I regionalt miljøprogram fremheves avrenning fra vassdrag som et prioritert miljøområde med mål om å bidra til at vannforekomster i jordbruksdominerte områder har god økologisk tilstand innen Fangdammer. Konstruerte våtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er forsøkt optimalisert. Anlegges ved å utvide og demme opp bekkeløp. Dette er med på å rense vannet før det renner videre ut i vann og vassdrag. Vegetasjonssoner. Vegetasjonssoner er overgangssoner mellom vannforekomst og dyrket mark. Disse sonene kan fungere som et filter for jordpartikler, næringsstoffer og partikkelbundne plantevernmidler ved overflateavrenning fra et jordbruksareal. Sonene forsterker bekke- og elvekanter mot utrasing og utgravning, og reduserer hastighet på overflateavrenning 18

19 Tiltak mot punktutslipp. Dette omfatter punktutslipp av næringsstoffer fra landbruket. Eksempler kan være lekkasjer fra silo, drivhus, gjødsellager, avfallshauger, driftsbygninger og vaskeplasser. I forbindelse med miljøplanen til hver enkelt gård skal dette vurderes. Her kreves det at mangler og feil rettes opp. Et utvalg av miljøplanene kontrolleres av kommunene hvert år. Tabell 6. Tiltak som er aktuelle for påvirkningen avrenning fra landbruk. Tiltaksgruppe Kostnad Effekt Kost/effekt Prioritet Ansvarlig myndighet Fangdammer Middels 1 Kommunen Vegetasjonssoner middels 1 Kommunen Tiltak mot punktutslipp Liten 1 Kommunen 8.2 Forebyggende tiltak Elleve av vannforekomstene som er satt i risiko er vurdert til å ha svært god eller god økologisk tilstand, det vil si at de allerede har nådd miljømålet om god vannkvalitet, men at det gjøres tiltak for å hindre at tilstanden forringes. Årsak til at en av disse vannforekomstene er satt i risiko er påvirkningen fra sur nedbør, og at kalkingstiltak hindrer forringelse av den gode tilstanden. De resterende ti vannforekomstene er satt i risiko etter at de ble vurdert og sammenliknet med registreringer for vannforekomsten på svensk side, hvor tungmetallet kvikksølv er registrert påvirkning på svært mange av vannforekomstene (se 8.1.1). Tabell 7. Vannforekomster hvor det i pr. dag er god økologisk tilstand, men tiltak pågår for å hindre forringelse (internasjonale avtaler og kalking). Vannforekomst ID Vannfore-komst navn Økologisk tilstand Miljømål 2021 Tiltaks-gruppe R Bekk fra Storsømmeltjønna Risiko Svært god Tungmetaller GØT Administrativt R Herjåa - bekkefelt risiko Svært god Tungmetaller GØT Administrativt R Tollåa risiko Svært god Tungmetaller GØT Administrativt R Bergåa risiko god Tungmetaller GØT Administrativt R Elv fra Storbron risiko god Tungmetaller GØT Administrativt R Gira risiko God Tungmetaller GØT Administrativt Risikovurdering Påvirkningstype L Grøvelsjøen risiko god Tungmetaller GØT Administrativt 19

20 R Kratltjønnan m fl risiko god Sur nedbør GØT Kalkingstiltak R Næra risiko god Tungmetaller GØT Administrativt R Valåa risiko god Tungmetaller GØT Administrativt L Vonsjøen risiko god Tungmetaller GØT Administrativt 8.3 Oppsummering av tiltak i tiltakstabellen Delområde Dalälven har 21 vannforekomster vurdert til å være i risiko for ikke å nå miljømålet som er satt. Disse er påvirket av hhv tungmetaller, sur nedbør, morfologiske endringer og avrenning fra landbruk. Delområdet er i liten grad påvirket av menneskelig aktivitet. Den største utfordringen i dette området vil være å beholde den gode vannkvaliteten og hindre forringelse av vannforekomstene. For detaljert informasjon om vannforekomstene som er satt i risiko henvises det til vedlegg 1 (Grunnlagstabell for delområde Dalälven). 8.4 Status for tiltaksgjennomføring Delområde Dalälven er i sin helhet i planfase 2. For å opprettholde og forbedre vannkvaliteten pågår kalkingstiltak og overvåkning i vannforekomstene som er registrert med påvirkningen sur nedbør og tungmetaller. Det er mulig å søke tilskudd til miljøtiltak i landbruket (RMP) for tiltak med sikte på en forbedret vannkvalitet. 8.5 Kost/effekt vurderinger av tiltak Vannforskriften legger til grunn at det er de mest kostnadseffektive tiltakene som bør gjennomføres for å oppnå miljømålene i vannforekomstene. I mange tilfeller kan forslag til tiltak med effekt- og kostnadsvurderinger innhentes direkte fra tiltaksbiblioteket. Sur nedbør Flere studier viser stor samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved kalking. Dette er med på å bevare og gjenopprette god vannkvalitet, gir et godt fisketilbud og bevare biologisk mangfoldet. Nasjonalt bevilges det over 100 millioner årlig til kalking og utredningsarbeid om kalking og forsuring. Mengden sur nedbør har i de siste 30 år blitt betydelig redusert. Hvor raskt kalkingsbehovet avtar, avhenger av vannets bufferevne (evne til å motstå forsuring). I en gjennomgang av behovet for å fortsette kalking i Hedmark, utført av NIVA, vurderes vannkvaliteten som tilfredsstillende når utbredelse og dynamikk i populasjoner av forsuringsfølsomme arter ikke lenger er begrenset av menneskeskapt forurensning. Kalkingen kan da avsluttes. Vannets syrenøytraliserende kapasitet (ANC) 20

21 brukes som indikator på forsuring. En begrensning ved denne indikatoren er at den påvirkes av kalking, og dette gjør at man ikke kan påvise reduksjon i sur nedbør i allerede kalkede innsjøer. Det er derfor benyttet modeller for å estimere ANC verdi hvis sjøen ikke var kalket. Den estimerte ANC verdien er så sammenlignet med grenseverdiene for skillet mellom god og moderat tilstand for denne indikatoren som legges til grunn i klassifiseringsveilederen til vannforskriften. Av alle 158 undersøkte vannforekomstene i Hedmark har NIVA på bakgrunn av dette anbefalt å avslutte kalkingen i 95. For de resterende 63 vannforekomstene er man usikker på om de ville havnet over eller under grenseverdien for god tilstand. I vannforekomstene hvor det bestemmes å avslutte kalkingen vil effektene følges opp ved overvåkning. Tiltak mot avrenning fra landbruk (under avrenning fra diffuse kilder) De mest kostnadseffektive tiltakene mot avrenning fra landbruk varier som følge av lokale forhold og årlige variasjoner. Nedbørsmengde og snøsmelting er eksempler på forhold som varierer fra år til år. Under beskrives nærmere noen generelle vurderinger på tiltakene som er foreslått mot avrenning fra landbruk. Fangdammer. Bioforsk har i en rapport fra 2008 vurdert kostnadseffektiviteten av å etablere fangdammer (Hauge et al.). Kostnadseffektiviteten er i denne rapporten vurdert ut fra kostnader pr tilbakeholdt kg fosfor til vassdrag. Dette har man gjort ved å beregne årlige kostnader ved etablering av en fangdam mot renseeffekten i antall kgp. Det vises til at fangdammer generelt har god effekt under forutsetning av at plasseres riktig. Små dammer er i utgangspunktet mere effektive enn store dammer pr. m 2 per tilbakeholdt kgp. Men prisforskjellen mellom de over 3 dekar og de under 1 dekar veier ikke opp for kostnadsøkningen. Dvs. at fangdammer bør bygges som minst 1 dekar, men gjerne over 3 dekar. Ved fangdammer over 5 dekar antar man at kostnadseffektiviteten sannsynligvis vil gå nedover. Dette er generelle betraktninger. Effekten av en fangdam er i stor grad avhengig av plasseringen til dammen og forholdene i nedbørsfeltet. Vegetasjonssoner (randsoner). Kostnadseffektiviteten for vegetasjonssoner er avhengig av hvor stor erosjonen i et område er. Kostnadseffektiviteten for å anlegge slike soner vil derfor være størst i de områdene med arealer i erosjonsrisikoklasse 3 og 4. En sone fri for gjødsling vil uansett redusere risikoen for at gjødsel havner direkte i bekker. Tiltak mot punktutslipp. Kostnadseffektiviteten til tiltak mot punktutslipp kan variere avhengig av type tiltak og størrelsesorden i investering, og kan ikke tallfestes før prosjektering av selve tiltaket. 21

22 8.6 Usikkerhet i vurderingsgrunnlaget Karakteriseringen er i all hovedsak utført av Fylkesmann. Det har blitt gjennomført karakteriseringsmøter hvor vannforekomstene er gjennomgått, samt at informasjon er gjort tilgjengelig for kommunene hvor de har hatt mulighet til å komme med innspill i prosessen. Det legges vekt på at lite av vurderingsgrunnlaget for den satte økologiske tilstanden er basert på analysedata. Det vil derfor være lav pålitelighetsgrad for en stor del av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn i denne lokale tiltaksanalysen. 9 Behov for problemkartlegging I denne tiltaksanalysen er det ikke vurdert behov for problemkartlegging i delområde Dalälven. Problemkartlegging er definert som et tiltak i de tilfellene der det mangler data for å kunne avgjøre om vannforekomsten er i risiko eller ikke. Problemkartleggingen vil være en del av overvåkingsprogrammet for vannregionen. 10 Brukerinteresser og brukermål Det er ingen åpenbare interessekonflikter for enkeltvannforekomster som er kjent pr. i dag. På generell basis kan brukerinteresser og potensielle interessekonflikter oppsummeres som i tabell 8. Tabell 8. Oppsummering av brukerinteresser og interessekonflikter i delområde Dalälven. Brukerinteresse Interessekonflikter Vannforekomster hvor dette gjelder Friluftsliv Hydromorfologiske endringer og Generelt forurensing Drikkevann Forurensing fra landbruk, diffuse Generelt utslipp og avløp. Økte konsentrasjoner av miljøgifter. Landbruk Målkonflikter mellom økt Generelt produksjon og stadig strengere miljøkrav. Turisme Hydromorfologiske endringer Generelt Kulturminner Drikkevann, fiske, biologisk mangfold Generelt 22

23 11 Behov for nye virkemidler Det er ikke vurdert behov for nye virkemidler for å nå miljømålet om god vannkvalitet for vannforekomsten i risiko i delområde Dalälven. 13 Samfunnsøkonomiske vurderinger God vannkvalitet gir gevinst i renere drikkevann og flere potensielle drikkevannskilder. Elver, innsjøer og kystvann som har hatt for dårlig vannkvalitet for rekreasjon, vil kunne gi bedre økosystemtjenester 1. Dette kan videre gi utslag i at folk ferdes mer i naturen og ved mer aktivitet kan dette gi positiv effekt på folkehelsen. Det kan resultere i positiv betydning for nasjonal økonomi. Videre er god vannkvalitet også knyttet opp mot velfungerende vassdragsmiljø, der tilhørende kantvegetasjon, våtmarker og bekkesystemer ikke ligger i rør. Ved store nedbørsmengder vil vassdraga med slike forhold være mer robuste mot flom, og kan derfor hindre stor skade på eiendommer. 14 Fordelingsvirkninger mellom sektorer I delområde Dalälven er kun fire påvirkninger registrert på totalt 21 vannforekomster i risiko. Kostnader til tiltak for sur nedbør bevilges over statsbudsjettet og fordeles årlig videre av fylkesmannen. Til sammen 18 av vannforekomstene er registrert med påvirkningen tungmetaller. Her er svenske føringer innen vannforvaltningen lagt til grunn, siden dette er vannforekomster som renner fra Norge til Sverige er det de svenske kriteriene som er lagt til grunn i vurderingene. I Norge har de ikke vært samme fokus på tungmetaller. Totalt 9 av vannforekomstene er registrert med påvirkningen morfologiske endringer, dette dreiser seg i stor grad om elver som er rensket i forbindelse med tømmerfløting på svensk side. I Norge har NVE, Fylkesmannen og Fylkeskommunene sektoransvar. En av vannforekomstene er påvirket av avrenning fra landbruk, her er tiltakene fangdam, vegetasjonssone og tiltak mot punktutslipp. For tiltak innen landbruk har fylkesmannens landbruksavdelinger og landbrukskontorene i hver enkelt kommune et oppfølgingsansvar. For at fordelingsvirkningene i forhold til kostnader skal kunne beskrives må sektormyndigheter rapportere kostnader på de ulike tiltakene til vannområdene. 15 Eventuelle uenigheter Det er ikke oppfattet at det finnes uenigheter mellom ulike sektorer i forhold til vannforekomstene i delområde Dalälven. 1 Med økosystemtjenester menes de goder rent vann kan gi brukerne. Dette kan være bedre forhold for fisking, bading og andre goder som brukerinteressene har av god vannkvalitet. Det henvises til kapittel 10 for bedre oversikt over brukerinteressene og brukermålene. Disse målene kan oppfattes som økosystemtjenester. 23

24 16 Klimatilpasninger Klimaproblemet er definert til å være et av de største problemene verden står ovenfor. Utslippet av klimagasser øker, deriblant er nivået av CO2 i atmosfæren målt til 40 prosent over førindustrielt nivå. Dette beskrives i FNs klima panels fjerde hovedrapport fra I Norge beskrives våre mål i Stortingsmelding om norsk klimapolitikk fra Klimaet på jorda har endret seg merkbart de siste 100 år. Målinger viser at den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,8 grader siden den industrielle revolusjonen. Endringen har vært størst over Arktis. Det er forventet at denne trenden vil fortsette. Et varmere klima vil føre til en økning av havnivået, mer intense stormer og endringer i nedbørsmønstre. Konsekvenser av dette er at det verden over forventes mere ekstremvær i form av flom, hetebølger og tørke. I Norge kan vi i årene framover forvente flere flommer og mer flomutsatt infrastruktur og bebyggelse. Med økt flomaktivitet forventes økt erosjon og avrenning, og fare for skade på industri og landbruksnæring som kan gi store punktutslipp. I tillegg er det registrert temperaturøkninger i vassdragene, noe som vil endre økologien og som sammen med økt næringstilførsel vil føre til økt eutrofiering. Temperaturøkningene er forventet å fortsette i samme trend. 24

25 17 Vedlegg 17.1 Vedlegg 1: Grunnlagstabell for delområde Dalälven ( ) 18 Referanser Garmo, Ø.A. og Austnes, K., 2012, NIVA. Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Hedmark. Rapport l.nr Hauge, A., Blankenberg, A.-G.B. og Hanserud, O.S, 2008, Bioforsk. Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL. Vol. 3, nr Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de lerer av vannoråde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt. «Grensvatten - Norge og Sverige Strategi for interationellt samarbete» Åkerblom, S., og Johansson, K., 2008, SLU. Kvicksilver i svensk innsjöfisk variationer i tid og rum. Rapport 2008:8 25

26 26