Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1
Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen 10.15 11.00: Vurderingsforskriften v/ Mette Lunde Caspersen og Heidi Marie Kragerud, Fylkesmannen i Oppland 11.00 11.45: Læreplanarbeid og standpunktvurdering v/ Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer, SELL 11.45 12.00: Pause 12.00 12.45: Egil Weider Hartberg forts. 12.45 13.45: Lunsj 13.45 15.30: Gruppearbeid, drøftinger 15.30 15.45: Pause 15.45 16.30: Praksisinnlegg 16.30 17.00: Oppsummering og avslutning Fredag 21. oktober 08.30 09.00: Praksisinnlegg 09.00 10.30: Underveisvurdering v/ Gordon Stobart, University college of London. 10.30 10.45: Pause 10.45 12.00: Gordon Stobart forts. 12.00 12.45: Lunsj 12.45 13.00: SPIRA! 13.00 14.30: Tolkningsfellesskap v/ Lise Vikan Sandvik, PLU, NTNU 14.30 15.00: Oppsummering og avslutning av fagdagene 2
«Nøkkelen til god vurdering ligger i godt arbeid med læreplanen» 3
Læreplanen og regelverket LÆRER Faglig skjønn Vurderingspraksis 4
Om vurdering i regelverket Forskrift til opplæringsloven kap. 3 og kap. 4, og forskrift til friskoleloven kap. 3 om individuell vurdering. I stor grad basert på forskning. Bakgrunn for praktisering og skjønn. Nytt rundskriv om vurdering Udir-5-2016. 5
3-1, 4-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. 6
3-1, 4-2. Rett til vurdering Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova 13-10 første ledd. Ved opplæring i bedrift er det lærebedrifta som oppfyller lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering. 7
3-2, 4-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. 8
3-3, 4-3. Grunnlaget for vurdering (i fag) Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. 9
Styrer læreplanen eller læreboka? Avisen Nordlys i Tromsø Torsdag 23. oktober. Sitater: - Lærebøkene er utmerkede midler for læring, men representerer ikke målene for læring. - Innholdet i lærebøkene sammenfaller ikke nødvendigvis med intensjonene i læreplanen - lage undervisningsopplegg for gitte emner, og deretter finne kompetansemål som kan passe til opplegget. - Kompetansemålene ble dermed brukt som «alibi» for å kunne gjennomføre et emne, uten å reflektere videre over hva målene egentlig krevde. 10
Kompetanse i regelverket 3-11: «aukar kompetansen sin i fag», «informasjon om kompetansen», «utvikle kompetansen sin i faget». 3-16: «forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida», «Den kompetansen eleven har vist undervegs» er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren skal settes. 3-17: «informasjon om kompetansen» ved avslutningen av opplæringen. 3-18: bredt vurderingsgrunnlag som «samla viser den kompetansen eleven har i faget» 11
Kompetanse i læreplanverket Tekstene om formål, hovedområder og de grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for å forstå kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er Generell del og Prinsipper for opplæringen bidrar til å sette kompetansen i fag inn i en større sammenheng og gir føringer for arbeidet med fag 12
3-11, 4-7 Underveisvurdering Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget. 13
3-11, 4-7 Underveisvurdering Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. 3-13 og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og 20-4. 14
3-11, 4-7 Underveisvurdering Læraren skal i undervegsvurderinga vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova 5-5 første ledd. 15
Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1) 2. Elevene og lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) 3. Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) 4. Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12) 16
Elevens læring i sentrum Underveisvurdering handler om at både elever og lærere leter etter tegn på læring og bruker informasjonen til å se. hvor elevene er i sin læring. hvor de skal. hvordan de best kan komme dit Er elevene mottakere eller deltakere i vurderingsarbeidet? Er elevene er en ubrukt ressurs i underveisvurderingen? Snakker dere med elevene om hvordan de kan forbedre seg? 17
Faglig relevant og rett standpunktvurdering Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette standpunktkarakteren Det viktigste er at standpunktkarakteren er fortjent Standpunktkarakteren i seg selv er viktigere enn hva eleven har lært 18
3-17, 4-11 Sluttvurdering i fag Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. 3-3, 4-3 19
3-18, 4-12. Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og 3-16 / 4-3 og 4-10. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter. 20
Hvorfor skal standpunktkarakteren baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag? Karakteren er et uttrykk for sluttkompetansen og den skal være valid/gyldig Ikke bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene Flere kilder øker sjansen for å «treffe riktig» ståsted Flere og varierte kilder som gir informasjon om elevenes faglige progresjon og Elevene viser kompetansen sin på mange forskjellige måter i løpet av opplæringen. Eks. fagsamtaler, læringsaktiviteter, skriftlige prøver, diskusjoner eller fremføringer, produkter, læringslogger og som samla viser den kompetansen eleven har i faget 21
Hva betyr «som samla viser den kompetanse eleven har i faget»? Det betyr: Det betyr ikke: At læreren må løfte blikket og vurdere elevens kompetanse i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene. Eleven kan ha økt kompetansen sin i noen kompetansemål ved å jobbe med andre deler av faget. at læreren må vurdere eleven i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes at læreren kan legge sammen karakterer fra underveisvurderingen 22
3-18, 4-12. Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og 3-16 / 4-3 og 4-10. Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter. 23
3-16, 4-10 Samanhengen mellom underveis- og sluttvurdering Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18 / 4-3 og 4-12. 24
3-16, 4-10 betyr ikke nødvendigvis endring av praksis Det har også tidligere vært mulig å vektlegge vurderinger som er gjort i løpet av skoleåret, men regelverket har på dette punktet vært forstått og praktisert ulikt. Hvorvidt ny 3-16 / 4-10 oppfattes som en realitetsendring eller ikke, vil derfor avhenge av hvordan regelverket har vært praktisert lokalt. 25
Planlegge for underveis- og standpunktvurderingen Hva skal inngå i grunnlaget? Hva er kompetansen i fag? Elevene skal ha mulighet til å prøve og feile underveis Lærer må planlegge informasjonskilder Løfte blikket fra ett og ett kompetansemål og se helheten 26
Råd på veien 1. Start med slutten : Bli bevisst - Hva er kompetanse i faget? 2. Praktiser en forutsigbar og gjennomsiktig vurderingspraksis: Forståelige mål og kriterier Tilbakemeldinger Framovermeldinger Elevinvolvering/egenvurdering 3. Følg med på elevenes faglige progresjon: Hvor er eleven er i sin læring? Hvor skal eleven? Hvordan eleven best kan nå sine mål 27
Klager på standpunktkarakterer Skoler som jobber godt med underveisvurdering rapporterer at arbeidet med standpunktvurdering går lettere, og får færre klager på standpunktkarakterene. (Fylkesmannsembeter) www.nrk.no/mr/faerre-klager-pa-standpunktkarakteren-sin-1.12450937 28
Klager på standpunktkarakterer Skoler som jobber godt med underveisvurdering rapporterer at arbeidet med standpunktvurdering går lettere, og får færre klager på standpunktkarakterene. (Fylkesmannsembeter) www.nrk.no/mr/faerre-klager-pa-standpunktkarakteren-sin-1.12450937 29
Program fredag 21. oktober 08.30 09.00: Praksisinnlegg fra Hadeland videregående skole 09.00 10.30: Assessment for learning by Gordon Stobart, University college of 10.30 10.45: Pause 10.45 12.00: Gordon Stobart forts. 12.00 12.45: Lunsj 12.45 13.00: SPIRA! 13.00 14.30: Tolkningsfellesskap v/ Lise Vikan Sandvik, PLU, NTNU 14.30 15.00: Avslutning av fagdagene London. 30
Fra forskrift til klasserom Regelverket Læreplanarbeidet og standpunktvurdering Gruppearbeid Assessment for learning Tolkningsfellesskap Praksisfortellinger 31