Kollektivforums årskonferanse 2016

Kollektivforums årskonferanse 2016 RVU 2016-2019 Den «nye» RVU muligheter for fylkeskommunene Oslo, 02.02.16 Oskar Kleven

Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge Viktigste kunnskapskilde for vårt reisemønster

Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge Oppdragsgivere: Samferdselsdepartementet Statens vegvesen Jernbaneverket Kystverket Avinor

RVU er i Norge RVU 1985 RVU 1992 RVU 1997 RVU 2001 RVU 2005 RVU 2009 RVU 2013/14 Reisevaneundersøkelser i Norge

Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge Hva har en leveranse tilknyttet Nasjonal reisevaneundersøkelse bestått av? Nasjonalt utvalg på 10 000 Tilleggsundersøkelser Faktaark Dybdeanalyser

Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge Reisevaneundersøkelse 2013/14 Tilleggsundersøkelser: - Barns aktiviteter og daglige reiser - Nasjonal reisevaneundersøkelse på telefon eller web - Boligparkering i store norske byer - Parkerings om virkemiddel - Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner

Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge Reisevaneundersøkelse 2013/14 Faktaark

Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge Dybdeanalyser basert på RVU 2013/14 (gjennomføres i 2015 og 2016) - Større forklaringskraft ved reisemiddelvalg - Inntekt og bilbruk - Betydning av topografi og sykkeltiltak for sykling - Potensial for endring av arbeidsreiser - Påkoding av parkeringsdata fra en parkeringsundersøkelse - Tilgang til kollektivtransport og bruk, oppfatning kontra virkelighet - Reisekjedens struktur og betydning av transportmiddel - Velferd og mobilitet blant barnefamilier - Effekter av førerkortutviklingen blant ungdom

Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge overgang til kontinuerlige - Oppdrag fra Samferdselsdepartementet på å utrede mulighet for overgang til kontinuerlig reisevaneundersøkelser - Nordiske naboland hadde kontinuerlig undersøkelser - Utvalgsstørrelsen tilsier at kontinuerlige undersøkelser er mer kostnadseffektivt enn RVUer annethvert år. - Kontinuerlige undersøkelsene gir større fleksibilitet; det blir mulig for fylkeskommuner og kommer å melde seg på med større utvalg i perioder etter behov - Vi ser også at kjøpsprosessen vil kunne være enklere ved at det vil være mulig å inngå mer langsiktige kontrakter - Sikrer en fleksibilitet knyttet til bruk av reisevaneundersøkelser i bymiljøavtalene

Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge overgang til kontinuerlige Forberedende arbeider Utlysning på Doffin/TED Fire miljøer ble valgt: - Transportøkonomisk institutt - Sintef Transportforskning - Danmarks Tekniske Universitet - Trivector

Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge 2016-2019 Det er gjennomført to anskaffelser sommeren 2015 Rammeavtale på kjøp av datainnsamling for kontinuerlige reisevaneundersøkelser 2016-2019 Kjøp av Rådgivning og tilrettelegging av kontinuerlige reisevaneundersøkelser 2016-2019

Ansvar og roller er tredelt Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge 2016-2019 Tverretatlig arbeidsgruppe for reisevaneundersøkelser: - Anskaffelse, kontrakter, koordinering, fremdriftsansvar Epinion: - Gjennomføre intervjuer på telefon og web - Presentere resultater - Utvalgskontroll og frafallsanalyse - Stedfesting Transportøkonomisk institutt - Rådgiver til oppdragsgiver - Bistå med spørreskjema - Kvalitetssikre arbeidet til Epinion (stedfesting, utvalgskontroll og frafallsanalysene)

Ramme for reisevaneundersøkelsen To-delt skjema - lange reiser - korte reiser Nasjonale Reisevaneundersøkelser i Norge 2016-2019 Skjema for reisevaneundersøkelsene tilknyttet bymiljøavtalene vil være det samme skjemaet som for «korte reiser» i Nasjonalt utvalg.

November-desember 2015: Organisere prosjektet og jobbe med spørreskjema Høringsmøter med bykommunene og andre intresenter Informasjonsmøte angående over gang til kontinuerlige RVUer Januar/februar 2016: Ferdigstille spørreskjema Kode spørreskjema, forberede pilotundersøkelse Februar 2016: Oppstart pilotundersøkelse Nasjonale Reisevaneundersøkelser 2016-2019 Mars/april 2016: Oppstart kontinuerlig reisevaneundersøkelser

Bruk av ny RVU utover det som den brukes til i dag

Bymiljøavtaler Nullvekstmålet Bymiljøavtaler Indikatorer Datagrunnlag for å mål endring

Nullvekstmålet for biltrafikk hva er det? Nullvekstmålet for personbiltrafikk gjelder fra 2014 for de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler (jf. NTP 2014-2023). Gjennomgangstrafikk, personreiser i næringstransport (mobile tjenesteytere), lett næringstransport og godstransport holdes utenom målet om nullvekst. Nullvekstmålet gjelder hele byområdet sett under ett, og omfatter hele personbilparken

Bymiljøavtalene De kommende bymiljøavtalene er statens viktigste verktøy for å nå nullvekstmålet Bymiljøavtalene er et verktøy for oppfølging av målet om at persontransportveksten i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Gjensidig forpliktene avtaler mellom de tre forvaltningsnivåene Resultatet som teller frihet i valg av virkemidler

Målindikatorer Utvikling av persontransport, målt i - Endring i antall kjøretøykilometer med personbil i byområdet - Endring i ÅDT for lette kjøretøy (vegtrafikkindeksen) for byområdet «Støtteindikatorer» - Endring i transportmiddelfordelingen - Endring i antall kollektivreiser (påstigende/reiser) Utvikling av klimagassutslipp, målt i - CO2-utslipp fra vei (tonn CO2 ekvivalenter) i byområdet

Datagrunnlag for oppfølging av bymiljøavtalene Reisevaneundersøkelser Trafikktellinger

Stedfesting(1) Lista legges høyt på stedfesting av hver reise Bedre presisjon gir bedre analyser

Stedfesting(2) Stedfester delreiser Alternative ruter til den kartlagte vil kunne vises

Fylkeskommunene Tilleggsutvalg er viktig - Utvalgsnivå-geografisk område - Tilleggsspørsmål kan velge spesifikke spørsmål for et gitt geografisk område Søk samarbeid med stat og kommune om større utvalg Tidsseriedata er viktig Etablere så store utvalg som mulig Samarbeid om å gjennomføre analyser

Eksempler på plott(1)

Rapporter kan lastes ned her www.ntp.dep.no Foto: Tommy Johansen