Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 2 - Åfjord kommune Neste møte i okt 2016: jobb med utvikling av rolleavklaringer. Se på muligheter for å utvide språkpraksisplasser i andre næringsgrupper. Utvikle sammenhengen mellom det som skjer i klasserommet og på arbeidsplassen. Gjennomgående problemstilling A: «Innvandrerreisen», et flytskjema for en ny innbygger med innvandrerbakgrunn Kommuner og fylkeskommuner møter i økende grad komplekse utfordringer uten kjente løsninger. Samtidig er brukernes behov og forventninger til tjenester i stadig endring. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og for å svare på reelle behov må brukerne spille en aktiv rolle i tjenesteutformingen. BLT-metoden er en tilnærming for å utvikle tjenester hvor brukeren settes i sentrum og systematisk involveres gjennom hele prosessen. Ved å ta brukernes behov og stemme på alvor tvinges organisasjonen til å tenke annerledes, og nye løsninger kan bringes frem. Før en kan lete etter løsninger, må en sikre at vi kjenner utfordringene godt nok gjennom de som opplever våre tjenester og systemer. På samlingen ble dere introdusert for metoden «innvandrerreisen». Metoden er nyttig for å fange enkelte innvandreres erfaringer med å bli bosatt, inkludert og kvalifisert i kommunen. Gjennom å fange fortellingene og erfaringene til et knippe innvandrere, kan vi oppnå å se våre systemer, tjenester og rutiner på nye måter. Vi er på jakt etter flaskehalser, forbedringspunkter og nye måter samhandle på. Målet er at dere i løpet av høsten 2017 har utviklet dere en forbedret flyt i «innvandrerreisen». Denne vil være utgangspunkt for dialog og refleksjon på tvers av kommuner og etater i tredje samling i november. Kanskje dere har identifisert flaskehalser dere ikke kan løse i den enkelte kommune alene, men må løses i samhandling mellom kommuner eller med statsetatene. Hvordan kan det å kartlegge et utvalg innvandrerfortellinger gjennom BLT-metoden og illustrasjon/beskrivelse av «innvandrerreisen» være nyttig for det videre arbeidet? Hvilke avklaringer må gjøres? Hvordan sikrer vi forankring? Hvordan går vi frem rent praktisk? Hvem gjør hva når? Analyse hvordan ser vår Situasjon ut nå? S Hvilke målbare Mål vil vi definere? M Hvilke Tiltak vil vi sette i verk for å nå måla? T Hvem skal ha hoved- Ansvaret? Når skal tiltak være gjennomført og mål være Nådd? Gjennomgående problemstilling B: Innvandrere som strategisk ressurs. Samhandlingen og arbeidsformene internt i kommunen, med statsetatene, med frivillig sektor og med næringslivet (mht. bosetting, kvalifisering og inkludering) Vi anbefaler kommunene å se innvandrerne som en ressurs i den strategiske utviklingen av kommunen, og at dette kommer til syne i kommunens planverk. NN kommune_arbeidsboka1_dato Side 1 av 7
For å lykkes med et strategisk perspektiv på innvandringen og å nå målene innen bosetting, kvalifisering og integrering kreves det grep fra mange aktører og samhandling mellom disse aktørene. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Da er det nødvendig at politisk ledelse, administrativ ledelse og de ulike fagtjenestene i kommunen avklarer en felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål. For å lykkes med dette trenger kommunen arenaer der de interne aktørene sammen skaper denne felles plattformen. Oppdateringer og justering av planer, mål og tiltak krever etablerte arenaer/møteplasser der disse aktørene samhandler godt. Når en skal utvikle eller justere felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål, blir arbeidsformene på disse møteplassene kritiske suksessfaktorer. Avstemming av felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål mellom kommunen, statsetatene, frivillig sektor og næringslivet er kritisk for å lykkes med det helhetlige arbeidet. Kommunen trenger derfor definerte arenaer for samhandling med de ulike eksterne samarbeidspartene. Hvilke arenaer har dere, og hvilke trenger dere internt og eksternt? Hva er formålet for hver av disse møteplassene? Hvilke arbeidsformer bidrar til at en oppnår formålet? Hvem skal delta på hver arena? Hvor ofte trenger man å møtes? Analyse hvordan ser vår Situasjon ut nå? S Hvilke målbare Mål vil vi definere? M Hvilke Tiltak vil vi sette i verk for å nå måla? T Hvem skal ha hoved- Ansvaret? Når skal tiltak være gjennomført og mål være Nådd? Problemstilling 4 Hvordan sikrer kommunen et helhetlig utdanningsløp for flyktninger? Ivareta interesser og ressurser hos den enkelte flyktning slik at kvalifiseringen blir vellykket. Tema til drøfting: hvordan kan vi sikre samarbeidet mellom flyktningetjenesten og voksenopplæringen etter hvert som det blir flere flyktninger som skal kvalifisere seg til jobb eller utdanning. Det er et viktig poeng at disse to tjenestene må jobbe tett sammen om de samme personene. Kvalifiseringsprogrammet og voksenopplæringen er to sider av samme sak. Hva tenker vi om behovet for en programrådgiver? Tommy, Hilde og Silje sine stillinger må drøftes og defineres. Samt stillingen som ligger til Røde kors. Hva skal de enkelte ha ansvar for? Det har kommet en del «krevende» flyktninger den siste tiden. Disse har behov for helt annen oppfølging enn det den første puljen hadde. Man kan tenke seg at lærere fra voksenopplæringen kan ha delt ansvar om oppfølging i språkpraksis og programrådgivning. Hva er bosetting og hva er kvalifisering? Hvem gjør hva? - Vi drøfter rolleavklaringer Oppfølging på språkpraksisplassen. NN kommune_arbeidsboka1_dato Side 2 av 7
- Det vil være ønskelig og naturlig at lærer har ansvar for oppfølging av egne elever som er ute i språkpraksis. Er det mulig å bake inn en ressurs til dette i stillingen til lærere på voksenopplæringen? - Flytte fokus mer til oppfølging av språklig og kommunikativ fungering på praksisplassen. Og gjerne få til oppfølging av faglig utvikling. Hvordan skal vi bygge opp tilbudet videre? Vil behovet for grunnskoleopplæring komme? Hvordan vil vi i så fall organisere dette? Grunnskoleopplæring er lovpålagt, så dette er noe vi må ta i betraktning før eller senere. Vi jobber for at flyktningene skal kunne etablere seg fast i kommunen etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet. Karriereplanlegging, videregående skole, Fosen vekst, Nav Analyse hvordan ser vår Situasjon ut nå? S Vi har 30 voksne og 12 barn 8 stk er på vei ut av introduksjonspro grammet En del avslutter introduksjonspro grammet i 2017 Åfjord kommune har vedtak om bosetting 12 i 2017 og 12 i 2018. Etablert ressursgruppe for overgang fra intro til skole/arbeid. Flyktningetjenest en, Nav, voksenopplæring en, Åfjord vgs og fosen vekst Hvilke målbare Mål vil vi definere? M Få flyktningene til å fortsette å bo i Åfjord kommune Flyktningene skal være selv-hjulpne økonomisk etter introduksjon s- programmet God samhandling for å utvikle en sømløs tiltakskjede Hvilke Tiltak vil vi sette i verk for å nå måla? T Arbeids Beskriv elser og rolleavklarin ger Tettere formelt samarbe id mellom voksenopplæri ng og flyktning e- tjeneste n Hvem skal ha hoved- Ansvaret? Gruppa jobber med dette sammen Når skal tiltak være gjennomf ørt og mål være Nådd? NN kommune_arbeidsboka1_dato Side 3 av 7
NN kommune_arbeidsboka1_dato Side 4 av 7
Alternativ til tabell: Analyse hvordan ser vår Situasjon ut nå? Hvilke målbare Mål vil vi definere? Hvilke Tiltak vil vi sette i verk for å nå målene? Hvem skal ha hovedansvaret? Når skal tiltak være gjennomført og mål være nådd? NN kommune_arbeidsboka1_dato Side 5 av 7
Arbeidsoppgaver som skal besvares av hver kommune: 1. Fortsett arbeidet med problemstilling A «Flytskjema» for en ny innbygger med innvandrer-bakgrunn og øvrige valgte problemstillinger i arbeidsbokas kap. 1 fram mot nettverkssamling 3. Bruk gjerne verktøy på www.samveis.no gjennomgått på første koordinatorsamling. På neste koordinatorsamling vil vi dele erfaringer og jobbe videre med hvordan en kan trekke ut læring av dypdykket i enkelt innvandreres erfaringer. Send det dere så langt har utarbeidet før koordinatorsamlingen til Dag og Hildegunn innen 22. august. 2. Velg ett nytt (eller to nye) tema, og skriv direkte i tabellene i arbeidsboka. Bruk SMT. 3. Lagre fila lokalt. Gi fila et eget navn og bruk samme tekst i bunnteksten: NN kommune_arbeidsboka2_dato (Eks: Malvik_Arbeidsboka2_24oktober2016). På den måten ser vi hvem som har skrevet dette (både i filnavnet og i bunnteksten), og at dette er skrevet rett før samling 3. 4. Legg ved fila som vedlegg og send e-post til dag.langfjaeran@ks.no og hildegunn.andreassen@ks.no innen fristen mandag 24.10. 2016. Arbeidsbøkene skal brukes i planlegging av nettverkssamlingen 2.-3. november 2016. Det dere har påbegynt men ikke fullført og allerede har dokumentert i arbeidsboka kap. 1, må dere også fortsette å oppdatere dokumentasjonen på. Dere kan gjerne lime kap 1 og kap 2 inn i ett dokument. Dere må gjerne slette tabeller som dere ikke bruker. NN kommune_arbeidsboka1_dato Side 6 av 7
Hvordan bruke ARBEIDSBOKA? Til hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid etter hver samling. Enkelte sentrale tema og problemstillinger fra hver samling blir kort beskrevet. Kommunene blir oppfordret til å velge ut tema og problemstillinger som en selv opplever som viktige, og så arbeide etter SMT-modellen. Det vil si å utføre en analyse av Situasjonen, definere målbare Mål, finne gode Tiltak, og så fastsette oppfølging (definere Ansvar, og når mål og tiltak skal være Nådd). Målene kan være kortsiktige, f.eks. fram til neste samling eller langsiktige, f.eks. et år eller to fram i tid. Det er en viktig målsetting at alle kommunene skal ha nådd de konkrete målbare mål som de selv har definert i løpet av utdanningsprogrammet. Nederst i arbeidsboka (siste problemstilling) er det en åpen tabell der kommunene kan formulere sin egen problemstilling om en foretrekker dette framfor de tema og problemstillinger som vi har beskrevet som forslag. Dersom dere foretrekker å skrive i vanlig tekst med overskrifter framfor tabell, finn de dette som et alternativ nedenfor siste problemstilling. NN kommune_arbeidsboka1_dato Side 7 av 7