Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 2 - NN kommune

Transkript

1 Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDBOKA Kapittel 2 - NN kommune Gjennomgående problemstilling A: «Innvandrerreisen», et flytskjema for en ny innbygger med innvandrerbakgrunn Kommuner og fylkeskommuner møter i økende grad komplekse utfordringer uten kjente løsninger. amtidig er brukernes behov og forventninger til tjenester i stadig endring. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og for å svare på reelle behov må brukerne spille en aktiv rolle i tjenesteutformingen. BL-metoden er en tilnærming for å utvikle tjenester hvor brukeren settes i sentrum og systematisk involveres gjennom hele prosessen. Ved å ta brukernes behov og stemme på alvor tvinges organisasjonen til å tenke annerledes, og nye løsninger kan bringes frem. Før en kan lete etter løsninger, må en sikre at vi kjenner utfordringene godt nok gjennom de som opplever våre tjenester og systemer. På samlingen ble dere introdusert for metoden «innvandrerreisen». etoden er nyttig for å fange enkelte innvandreres erfaringer med å bli bosatt, inkludert og kvalifisert i kommunen. Gjennom å fange fortellingene og erfaringene til et knippe innvandrere, kan vi oppnå å se våre systemer, tjenester og rutiner på nye måter. Vi er på jakt etter flaskehalser, forbedringspunkter og nye måter samhandle på. ålet er at dere i løpet av høsten 2017 har utviklet dere en forbedret flyt i «innvandrerreisen». Denne vil være utgangspunkt for dialog og refleksjon på tvers av kommuner og etater i tredje samling i november. Kanskje dere har identifisert flaskehalser dere ikke kan løse i den enkelte kommune alene, men må løses i samhandling mellom kommuner eller med statsetatene. Hvordan kan det å kartlegge et utvalg innvandrerfortellinger gjennom BL-metoden og illustrasjon/beskrivelse av «innvandrerreisen» være nyttig for det videre arbeidet? Hvilke avklaringer må gjøres? Hvordan sikrer vi forankring? Hvordan går vi frem rent praktisk? gjør hva når? vår ituasjon ut nå? Flyktningkoordinator har nå vært på plass i et halvt år. Noe har begynt å ta form. Vi har laget et flytskjema som viser en innvandrer sin reise i kommunen etter bosetting. Boliger: angel på boliger. Vi hadde et etterslep på å bosette fra 2015 vedtaket. Dette er Hvilke målbare ål vil vi definere? Å få bosatt vedtatte antall flyktninger i 2016 Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Bygge boliger, ut på private markedet. Klæbu_Arbeidsboka2_22august2016 ide 1 av 8

2 håndtert og vi begynner å kunne bosette fra 2016 vedtaket nå. Private markedet har åpnet seg noe, og flere blir bosatt privat. idlertidige boliger er i gang. amarbeidsavtale med Nav er signert. Vi har fått egen veileder på NAVbistår flyktningtjenesten ved behov. verrfaglig samarbeid: Begynner å fungere. Flere enheter som ser behovet for mer ressurs. Vi føler at det er en større forståelse nå for å se på flyktninger som alle sitt ansvar og ikke bare flyktningtjenesten. Det er opprettet en arbeidsgruppe for å utvikle interne praksisplasser i kommunen. Kommunen har avtale med privat aktør som skal tilby introduksjonsprogrammet fra Dette er helt nytt for kommunen. VVi har tidligere kjøpt tjenester av rondheim kommune. Gjennomgående problemstilling B: Innvandrere som strategisk ressurs. amhandlingen og arbeidsformene internt i kommunen, med statsetatene, med frivillig sektor og med næringslivet (mht. bosetting, kvalifisering og inkludering) Vi anbefaler kommunene å se innvandrerne som en ressurs i den strategiske utviklingen av kommunen, og at dette kommer til syne i kommunens planverk. For å lykkes med et strategisk perspektiv på innvandringen og å nå målene innen bosetting, kvalifisering og integrering kreves det grep fra mange aktører og samhandling mellom disse aktørene. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Da er det nødvendig at politisk ledelse, administrativ ledelse og de ulike fagtjenestene i kommunen avklarer en felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål. Klæbu_Arbeidsboka2_22august2016 ide 2 av 8

3 For å lykkes med dette trenger kommunen arenaer der de interne aktørene sammen skaper denne felles plattformen. Oppdateringer og justering av planer, mål og tiltak krever etablerte arenaer/møteplasser der disse aktørene samhandler godt. Når en skal utvikle eller justere felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål, blir arbeidsformene på disse møteplassene kritiske suksessfaktorer. Avstemming av felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål mellom kommunen, statsetatene, frivillig sektor og næringslivet er kritisk for å lykkes med det helhetlige arbeidet. Kommunen trenger derfor definerte arenaer for samhandling med de ulike eksterne samarbeidspartene. Hvilke arenaer har dere, og hvilke trenger dere internt og eksternt? Hva er formålet for hver av disse møteplassene? Hvilke arbeidsformer bidrar til at en oppnår formålet? skal delta på hver arena? Hvor ofte trenger man å møtes? vår ituasjon ut nå? Vi har foreløpig ikke klart å skape en felles arena for politisk ledelse, frivillig sektor, og næringslivet. Hvilke målbare ål kape en felles arena gjennom et antall fastsatte møter i løpet av året. Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Det er likevel god kommunikasjon mellom flyktningtjenesten, frivillig sektor og til dels næringslivet. Utfordringen er å skape den felles arenaen. Problemstilling 1: Ny i kommunen og frivillighetens betydning På samlingen fortalte Francois El-afadi om sine opplevelser i møte med Norge og lokalsamfunnet. Han snakket om menneskers grunnleggendebehov for trygghet og samhold og møtet han og hans familie hadde med det norske samfunnet. Han pekte på utfordringene med å knekke kodene i et nytt samspill og det destruktive med å bli stående på utsiden. Han skilte mellom det å være alene og det å være ensom. Det å være alene er noe den enkelte velger, mens det å være ensom velger andre for deg. Vi er hverandres brikker i fundamentet for trygghet. Livet vil «sparke til». Da er det fundamentet som er forskjellen om en kommer seg gjennom utfordringene livet gir. Hva av det Francois snakket om er relevant for deres kommune? Hva må dere ta tak i? Hva er situasjonen i kommunen deres pr i dag? Hvordan burde det ha vært, og hvordan vil dere beskrive kjennetegnene på en framtidig ønsket situasjon? Hva blir da målene deres, og hvilke tiltak / handlinger skal dere iverksette for å nå målene deres? Hvilke målbare ål Hvilke iltak vil vi sete i Klæbu_Arbeidsboka2_22august2016 ide 3 av 8

4 vår ituasjon ut nå? verk for å nå måla? Problemstilling 2: Prosjektet «Folkevenn» i Verran kommune v/ Norsk Folkehjelp Walfred Andersson fortalte om erfaringene med prosjektet «Folkevenn» ved Norsk Folkehjelp i Verran kommune. iltak drives av frivillige i alm, av lag og enkeltpersoner i lokalsamfunnet. Hva av dette er relevant for deres kommune? Hva må dere ta tak i? Hva er situasjonen i kommunen deres pr i dag? Hvordan burde det ha vært, og hvordan vil dere beskrive kjennetegnene på en framtidig ønsket situasjon? Hva blir da målene deres, og hvilke tiltak / handlinger skal dere iverksette for å nå målene deres? vår ituasjon ut nå? Vi er i en startfase med å få til et samarbeid med Røde kors og frivilligsentralen for å starte flyktningguide. pråkcafe, oppstart av bruktmarked/cafe via sanitetsforeningen. Hvilke målbare ål I løpet av 2016 å rekruttere flyktningguider. Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Informasjonsmøter, møtearenaer mellom flyktninger og frivillige. Problemstilling 3: Fellesskap og forskjellighet - flerkulturalitet, sivilsamfunnet og integrering Guro Ødegård pekte at Norge er et høy tillitssamfunn og at tillit bygger broer mellom mennesker. Hun viste til at mistillit er sand i maskineriet. Brobyggende sosial kapital styrker forutsettingene for å bygge det gode lokalsamfunnet. Bridging er relasjonsbygging til de som er forskjellige fra oss og bonding er tette bånd til de som er like oss. Hun viste til deltakelsesbarrierer på individ, organisasjons- og systemnivå. Dannelse av sosial kapital på lokalt nivå. Lenkende sosial kapital - lokale myndigheters rolle som tilrettelegger og koordinator for institusjonelt samarbeid på tvers av grupper, sektorer, organisasjoner og nettverk. Det handler om å gå fra en top-down til en bottom-up-inititert integrasjonspolitikk. Hva av dette er relevant for deres kommune? Hva må dere ta tak i? Hva er situasjonen i kommunen deres pr i dag? Hvordan burde det ha vært, og hvordan vil dere beskrive kjennetegnene på en framtidig ønsket situasjon? Hva blir da målene deres, og hvilke tiltak / handlinger skal dere iverksette for å nå målene deres? vår ituasjon ut nå? Hvilke målbare ål Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Klæbu_Arbeidsboka2_22august2016 ide 4 av 8

5 Problemstilling 4 (kommunen kan selv formulere) Jeg oppsummerer kort hvordan 2016 ble og frem til nå i vår ituasjon ut nå? Hvilke målbare ål Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Utvide enheten med personalressurs Ansettelser Det er foretatt ansettelser Bosettinger i 2016 ble utsatt grunnet uferdige boliger Opprette egen voksenopplæring enke nytt når det gjelder praksis Har systematisert frivilligarbeidet Bosettinger i mars/april 2017 Oppstart i januar 2017 Kommunale enheter er utfordret og de har tatt utfordringen. iste innspurt nå i april Voksenopplæringen Kirkekontoret har ansvaret for å koordinere arbeidet med frivillige og arrangere språkcafe/ kulturtiltak Klæbu_Arbeidsboka2_22august2016 ide 5 av 8

6 Alternativ til tabell: vår ituasjon ut nå? ekst Hvilke målbare ål ekst Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå målene? ekst hovedansvaret? ekst nådd? ekst Klæbu_Arbeidsboka2_22august2016 ide 6 av 8

7 Arbeidsoppgaver som skal besvares av hver kommune: 1. Fortsett arbeidet med problemstilling A «Flytskjema» for en ny innbygger med innvandrer-bakgrunn og øvrige valgte problemstillinger i arbeidsbokas kap. 1 fram mot nettverkssamling 3. Bruk gjerne verktøy på gjennomgått på første koordinatorsamling. På neste koordinatorsamling vil vi dele erfaringer og jobbe videre med hvordan en kan trekke ut læring av dypdykket i enkelt innvandreres erfaringer. end det dere så langt har utarbeidet før koordinatorsamlingen til Dag og Hildegunn innen 22. august. 2. Velg ett nytt (eller to nye) tema, og skriv direkte i tabellene i arbeidsboka. Bruk. 3. Lagre fila lokalt. Gi fila et eget navn og bruk samme tekst i bunnteksten: NN kommune_arbeidsboka2_dato (Eks: alvik_arbeidsboka2_24oktober2016). På den måten ser vi hvem som har skrevet dette (både i filnavnet og i bunnteksten), og at dette er skrevet rett før samling Legg ved fila som vedlegg og send e-post til dag.langfjaeran@ks.no og hildegunn.andreassen@ks.no innen fristen mandag Arbeidsbøkene skal brukes i planlegging av nettverkssamlingen november Det dere har påbegynt men ikke fullført og allerede har dokumentert i arbeidsboka kap. 1, må dere også fortsette å oppdatere dokumentasjonen på. Dere kan gjerne lime kap 1 og kap 2 inn i ett dokument. Dere må gjerne slette tabeller som dere ikke bruker. Klæbu_Arbeidsboka2_22august2016 ide 7 av 8

8 Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid etter hver samling. Enkelte sentrale tema og problemstillinger fra hver samling blir kort beskrevet. Kommunene blir oppfordret til å velge ut tema og problemstillinger som en selv opplever som viktige, og så arbeide etter -modellen. Det vil si å utføre en analyse av ituasjonen, definere målbare ål, finne gode iltak, og så fastsette oppfølging (definere Ansvar, og når mål og tiltak skal være Nådd). ålene kan være kortsiktige, f.eks. fram til neste samling eller langsiktige, f.eks. et år eller to fram i tid. Det er en viktig målsetting at alle kommunene nådd de konkrete målbare mål som de selv har definert i løpet av utdanningsprogrammet. Nederst i arbeidsboka (siste problemstilling) er det en åpen tabell der kommunene kan formulere sin egen problemstilling om en foretrekker dette framfor de tema og problemstillinger som vi har beskrevet som forslag. Dersom dere foretrekker å skrive i vanlig tekst med overskrifter framfor tabell, finn de dette som et alternativ nedenfor siste problemstilling. Klæbu_Arbeidsboka2_22august2016 ide 8 av 8