Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Rissa kommune

Transkript

1 Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDBOKA Kapittel 1 og 2 - Rissa kommune Gjennomgående problemstilling A: «Innvandrerreisen», et flytskjema for en ny innbygger med innvandrerbakgrunn Pr i dag har Rissa bosatt over 100 flyktninger, voksne og barn, og kommunen har pr i dag vedtak på bosetting av enda flere i ange flyktninger bor i kommunale boliger, men de aller fleste bor i private, leide boliger Kommunen har etablert en egen avdeling, avdeling integrering og opplæring, som jobber med flyktningene. Avdelingen omfatter både flyktningetjenesten og voksenopplæringa og er organisert under NAV. Kommunen har opprettet en egen mottaksklasse for barn i grunnskolealder. Denne er etablert på den største skolen i kommunen og fungerer meget bra. De voksne flyktningene går i introduksjonsprogram eller grunnskole i Rissa. En del av disse vil bli ferdig med introduksjonsprogrammet i løpet av Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Vi har god kartlegging av flyktningenes ressurser og behov på individnivå, men mangler kartlegging av flyktningenes møte med kommunen, dvs selve innvandrerreisen. Ønsket situasjon er å utarbeide et system for kartlegging av minst 20 % av alle deltakere som fases ut av introduksjonsprogrammet. Vi ønsker i tillegg å kartlegge andre grupper, som for eksempel arbeidsinnvandrere, men mangler pr i dag oversikt over disse. Hvilke målbare ål vil vi definere? inst 20 % av innvandrerne skal kartlegges. Integrering skal være et prioritert tema Ansatte ved avdeling IO skal gjennomføre kartleggingen K skal oppdateres fortløpende Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Utarbeide en mal for kartlegginga. Innvandrereisen skal innarbeides som en fast rutine, som gjennomføres årlig. Lære opp ansatte i IO Integrering skal tas opp i K årlig. a kontakt med Folkeregisteret. Hvem skal ha Utarbeidelse av mal: Andre, Aiga, Hilde Gjennomføring av kartlegginga: Avdeling IO Innen Kartlegginga skal gjennomføres 2 ganger/år og første runde skal være ferdig våren 2017

2 Gjennomgående problemstilling B: Innvandrere som strategisk ressurs. amhandlingen og arbeidsformene internt i kommunen, med statsetatene, med frivillig sektor og med næringslivet (mht. bosetting, kvalifisering og inkludering) Rissa kommune har bosatt flyktninger siden 2010/2011 og antall flyktninger som bor i kommunen er pr i dag over 100. Det ble fra starten av etablert en egen avdeling, som nå har spisskompetanse på området bosetting og integrering. Det samarbeides tett med andre aktører, både internt og eksternt og det er etablert gode rutiner for samhandling. Rissa kommune har et uttalt ønske om økning i antall innbyggere og innvandrere og flyktninger spiller her en viktig rolle. Politikerne i kommunen er godt informert og involvert i forhold til bosettingsspørsmål. Vi jobber godt opp mot staten og det jobbes godt internt, men vi mangler fortsatt en del opp mot frivillig sektor og næringsliv. Det er etablert noen arenaer, frokostmøtet som eks, men mye mangler. Rissa kommunestyre har vedtatt at kommunen skal ha en boligpolitisk handlingsplan, med tre deler: en del som omhandler generell boligutvikling, en del som omhandler boligsosialt arbeid og en del som handler om kommunens organisering av det boligpolitiske arbeidet. Boligpolitisk handlingsplan er under utarbeidelse og skal ut på høring før jul En del av flyktningene er i dag bosatt i kommunale boliger, men de fleste leier på det private markedet. De får hjelp og støtte til å finne bolig og defineres som en gruppe som i utgangspunktet omfattes av det boligsosiale arbeidet. Etter hvert er målet at de skal finne bolig på egen hånd. Arbeidsgruppa tenker at det i tillegg er ønskelig at Rissa kommune har en plan for bosetting og integrering av innvandrere, inkludert flyktninger. Planen må omfatte strategier både for bosetting, antall, hvor skal de bo, hvordan skal opplæring og veien mot arbeid ivaretas, samt strategi for integrering og inkludering. Brukermedvirkning er ekstremt viktig. Bør man utarbeide egne fora for dette, eller integrere i dem vi har? e på muligheten for å opprette et eget innvandrerråd? Ca 25 % av norske kommuner har det pr i dag. Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Det samarbeides godt på tvers av enheter/sektorer og forvaltningsnivå, men det er fortsatt avdeling IO som blir tillagt det største ansvaret. Forankringen er til stede, i form av politiske vedtak, men det finnes ingen uttalt eller vedtatt plan. Hvilke målbare ål vil vi definere? Langsiktige bosettingsvedtak Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Plan med felles mål og ambisjoner Hvem skal ha Kommunen har en samfunnsdel, vedtatt Rissa kommune skal ha en plan for Kommunen skal lage en tilstandsrapport for 2017

3 2014, der det står: utvikle strategi for bosetting av arbeidsinnvandrere integrering av innvandrere området, med status og utfordringer, samt en handlingsplan/strategisk plan Problemstilling 1: Ny i kommunen og frivillighetens betydning Kirken er veldig aktiv i Rissa og tilbyr svært mye. Frivilligsentralen har hatt flyktningeguidekurs, som er et ferdig utarbeidet konsept. Frivilligsentralen har tilbud om utstyrssentral. Kommunen kan nok i større grad tilrettelegge for frivillig sektor, slik at de er oppdatert på situasjonen til enhver tid, hva slags tiltak som behøves osv. Vi ønsker å invitere til et dialogmøte med lag, foreninger, organisasjoner og frivilligsentral, for å se på de mulighetene som finnes. Bør kommunen ha en tettere link til frivilligsentralen, for eksempel via sponsing av stilling der som jobber direkte med flyktninger? Dette må ses i sammenheng med den kommunesammenslåingen som pågår i kommunen akkurat nå. Rissa kommune deltar i et prosjekt om samfunnsentreprenørskap (REEN). Det har som hensikt å utvikle kunnskap om samfunnsentreprenørskap og sosiale innovasjoner og 4 sektorer skal samarbeide; offentlig, akademisk, privat og frivillig. ålet er å skape ett eller to tiltak i Rissa og vi har valgt å satse på flyktninger/innvandrere. Kommunen skal, i samarbeid med saniteten og frivilligsentralen, skape et fast treffpunkt for kvinner 2 ganger i uka. Hensikten er å skape en arena for språktrening, sosialt samvær, håndarbeid, matlaging o.l, der innvandrerkvinner og norske kvinner/menn møtes fast og der de nyankomne vil få nødvendig informasjon og erfaring fra de som har vært her en stund. Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Det er behov for informasjonsmøter der nye innbyggere kan møte representanter fra kommune, frivillighet, lag og organisasjoner, næringsliv m.fl. De blir der presentert for Rissa-samfunnet. Hvilke målbare ål vil vi definere? Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Det skal arrangeres to «Ny i Rissa»-møter hvert år Hvem skal ha Første møte vår 2017 Vi har definert at det er behov for en arena der innvandrerkvinner kan møtes, som er koblet opp mot kommune, frivillighet, næringsliv og Fast treffpunkt for innvandrerkvinner ukentlig Egen arbeidsgruppe

4 organisasjoner. Prosjektet er under utarbeidelse. Andre aktuelle tiltak: Facebookgruppe? Leksehjelp? Aktivitetskontakter? Flyktninger jobber i frivilligsentralen? Innvandrerforeninger? Nærmiljøsentral? Kultursektoren mer på banen? Problemstilling 2: Prosjektet «Folkevenn» i Verran kommune v/ Norsk Folkehjelp Vi har pr i dag et stort potensial i samarbeid med frivillig sektor. Vi har ingen koordinator mellom kommune og frivilligsentral og lag og organisasjoner. Det eksisterer en samhandling, men det er ofte flyktningetjenesten som etterspør dette og mye mindre frivilligsentral og lag og organisasjoner. Det virker som om lag og organisasjoner er veldig usikre på hvordan de skal møte flyktningene og det er heller ikke alltid at de tar kontakt med kommunen og etterspør hjelp. Det er mangel på koordinerte initiativ rettet mot nærmiljø og på tvers av sektorer og mellom offentlige og frivillige. Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Hvilke målbare ål vil vi definere? Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Hvem skal ha Arbeidsoppgaver som skal besvares av hver kommune: 1. Fortsett arbeidet med problemstilling A «Flytskjema» for en ny innbygger med innvandrer-bakgrunn og øvrige valgte problemstillinger i arbeidsbokas kap. 1 fram mot nettverkssamling 3. Bruk gjerne verktøy på gjennomgått på første koordinatorsamling. På neste koordinatorsamling vil vi dele erfaringer og jobbe videre med hvordan en kan trekke ut læring av dypdykket i enkelt innvandreres erfaringer. end det dere så langt har utarbeidet før koordinatorsamlingen til Dag og Hildegunn innen 22. august. 2. Velg ett nytt (eller to nye) tema, og skriv direkte i tabellene i arbeidsboka. Bruk. 3. Lagre fila lokalt. Gi fila et eget navn og bruk samme tekst i bunnteksten: NN kommune_arbeidsboka2_dato (Eks: alvik_arbeidsboka2_24oktober2016). På den måten ser vi hvem som har skrevet dette (både i filnavnet og i bunnteksten), og at dette er skrevet rett før samling Legg ved fila som vedlegg og send e-post til dag.langfjaeran@ks.no og hildegunn.andreassen@ks.no innen fristen mandag Arbeidsbøkene skal brukes i planlegging av nettverkssamlingen november Det dere har påbegynt men ikke fullført og allerede har dokumentert i arbeidsboka kap. 1, må

5 dere også fortsette å oppdatere dokumentasjonen på. Dere kan gjerne lime kap 1 og kap 2 inn i ett dokument. Dere må gjerne slette tabeller som dere ikke bruker.

6 Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid etter hver samling. Enkelte sentrale tema og problemstillinger fra hver samling blir kort beskrevet. Kommunene blir oppfordret til å velge ut tema og problemstillinger som en selv opplever som viktige, og så arbeide etter -modellen. Det vil si å utføre en analyse av ituasjonen, definere målbare ål, finne gode iltak, og så fastsette oppfølging (definere Ansvar, og når mål og tiltak skal være Nådd). ålene kan være kortsiktige, f.eks. fram til neste samling eller langsiktige, f.eks. et år eller to fram i tid. Det er en viktig målsetting at alle kommunene skal ha nådd de konkrete målbare mål som de selv har definert i løpet av utdanningsprogrammet. Nederst i arbeidsboka (siste problemstilling) er det en åpen tabell der kommunene kan formulere sin egen problemstilling om en foretrekker dette framfor de tema og problemstillinger som vi har beskrevet som forslag. Dersom dere foretrekker å skrive i vanlig tekst med overskrifter framfor tabell, finn de dette som et alternativ nedenfor siste problemstilling.