Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 1 - Osen kommune

Transkript

1 Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDBOKA Kapittel 1 - Osen kommune Gjennomgående problemstilling A: «Innvandrerreisen», et flytskjema for en ny innbygger med innvandrerbakgrunn Kommuner og fylkeskommuner møter i økende grad komplekse utfordringer uten kjente løsninger. amtidig er brukernes behov og forventninger til tjenester i stadig endring. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og for å svare på reelle behov må brukerne spille en aktiv rolle i tjenesteutformingen. BL-metoden er en tilnærming for å utvikle tjenester hvor brukeren settes i sentrum og systematisk involveres gjennom hele prosessen. Ved å ta brukernes behov og stemme på alvor tvinges organisasjonen til å tenke annerledes, og nye løsninger kan bringes frem. Før en kan lete etter løsninger, må en sikre at vi kjenner utfordringene godt nok gjennom de som opplever våre tjenester og systemer. På samlingen ble dere introdusert for metoden «innvandrerreisen». etoden er nyttig for å fange enkelte innvandreres erfaringer med å bli bosatt, inkludert og kvalifisert i kommunen. Gjennom å fange fortellingene og erfaringene til et knippe innvandrere, kan vi oppnå å se våre systemer, tjenester og rutiner på nye måter. Vi er på jakt etter flaskehalser, forbedringspunkter og nye måter samhandle på. ålet er at dere i løpet av høsten 2017 har utviklet dere en forbedret flyt i «innvandrerreisen». Denne vil være utgangspunkt for dialog og refleksjon på tvers av kommuner og etater i tredje samling i november. Kanskje dere har identifisert flaskehalser dere ikke kan løse i den enkelte kommune alene, men må løses i samhandling mellom kommuner eller med statsetatene. Hvordan kan det å kartlegge et utvalg innvandrerfortellinger gjennom BL-metoden og illustrasjon/beskrivelse av «innvandrerreisen» være nyttig for det videre arbeidet? Hvilke avklaringer må gjøres? Hvordan sikrer vi forankring? Hvordan går vi frem rent praktisk? gjør hva når? Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Hvilke målbare ål Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? hovedansvaret? e kommentar Finne Intervju/samtale Flyktningetjenesten Februar under: forbedringspunkter amtaler om IP 2017 Vi har bosatt få flyktninger per dato, og de har vært hos oss i kort tid (4 mndr.). Et opplegg med kartlegging av innvandrerreisen vil bare dekke opphold i mottak, flytting til oss, og oppstarten i intro. Vi vil derfor ikke gjennomføre en kartlegging av innvandrerreisen nå. Dette vil vi gjennomføre når de første har vært hos oss 1 år, dvs. ved årsskiftet Vi kan spørre litt under veis nå også i samtaler om individuell plan, om hva de synes så langt om opplegget. Dette er en viktig sjekk før kommunen tar imot neste gruppe med flyktninger. Gjennomgående problemstilling B: Innvandrere som strategisk ressurs. amhandlingen og arbeidsformene internt i kommunen, med statsetatene, med frivillig sektor og med næringslivet Osen kommune_arbeidsboka1_ ide 1 av 7

2 (mht. bosetting, kvalifisering og inkludering) Vi anbefaler kommunene å se innvandrerne som en ressurs i den strategiske utviklingen av kommunen, og at dette kommer til syne i kommunens planverk. For å lykkes med et strategisk perspektiv på innvandringen og å nå målene innen bosetting, kvalifisering og integrering kreves det grep fra mange aktører og samhandling mellom disse aktørene. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Da er det nødvendig at politisk ledelse, administrativ ledelse og de ulike fagtjenestene i kommunen avklarer en felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål. For å lykkes med dette trenger kommunen arenaer der de interne aktørene sammen skaper denne felles plattformen. Oppdateringer og justering av planer, mål og tiltak krever etablerte arenaer/møteplasser der disse aktørene samhandler godt. Når en skal utvikle eller justere felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål, blir arbeidsformene på disse møteplassene kritiske suksessfaktorer. Avstemming av felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål mellom kommunen, statsetatene, frivillig sektor og næringslivet er kritisk for å lykkes med det helhetlige arbeidet. Kommunen trenger derfor definerte arenaer for samhandling med de ulike eksterne samarbeidspartene. Hvilke arenaer har dere, og hvilke trenger dere internt og eksternt? Hva er formålet for hver av disse møteplassene? Hvilke arbeidsformer bidrar til at en oppnår formålet? skal delta på hver arena? Hvor ofte trenger man å møtes? vår ituasjon ut nå? e kommentar under Hvilke målbare ål 1.amordnet tjeneste til flyktninger i Osen 2.Praksisplasser i privat næringsliv 3.Flere tiltak i frivillig regi Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Osen kommune_arbeidsboka1_ ide 2 av 7 1.Faste møteplasser mellom sektorene 2.Dialog med enkeltbedrifter 3.øte/utfordre frivilligheten skal ha 1.Helse 2.Helse 3.Oppvekst Løpende Bosetting av flyktninger er en del av kommuneplanens strategier for å øke innbyggertallet i kommunen. Kommunestyret vedtatt bosetting, bygging av boliger mv. Kan/bør det politiske nivået trekkes mer inn? Bosetting og folketall vil diskuteres våren 2016 i forbindelse med planstrategi, og sak om bosetting og bosetting flere steder i kommunen. Har hatt noen initiativ til engasjement fra frivillig sektor i arbeidet med integrering, for eksempel språkkafe og kirkefrokost. Kan informere i kommunens informasjonsblad Runer. Har ingen faste møteplasser med frivilligheten. Finnes faste møteplasser for næringslivet gjennom kommunens næringslunsjer. Har informert næringslivet om bosetting, språkpraksis mv. på næringslunsj, i Runer mv. Flyktningene har vært på bli-kjent-runde i kommunen og hos en del bedrifter. Planlegger samling med NAV for informasjon om

3 arbeidslivet, jobbmuligheter og viktigheten av utdanning. Har hatt direkte dialog med bedrifter for å få flere språkpraksisplasser. Har underveis, fra planlegging til bosetting, hatt klar lederforankring og tverrfaglig samhandling gjennom rådmannens ledermøter. Ansvar for introduksjonsprogrammet er delt mellom 2 sektorer (voksenopplæringa hos Oppvekst og flyktningetjenesten hos Helse), dette medfører behov for samhandling og rolleavklaringer. Har satt opp faste møter mellom sektorene. Voksenopplæringa flytter til trand skole fra høsten, dette gir behov for planlegging av overføringen, og planlegging av videre samhandling. Problemstilling 1: ilhørighet er et 24 timers prosjekt! Hvordan nærmer vi oss dette i vår lokale samfunn? På samlingen hørte vi Jon Rogstad, Forskningsleder FAFO, snakke om et samfunnsperspektiv på innvandring som dreier seg om hvordan alle skal kunne delta og oppleve tilhørighet. I foredraget ble det lagt vekt på hva som er bærende idealer i det norske samfunnet og hvordan de tidvis kan komme i konflikt med store ambisjoner om inkludering. Et viktig aspekt her er hvordan arbeidsmarkedet, som er den viktige inkluderingsarenaen, må ses i sammenheng med andre sentrale samfunnsarenaer. Rogstad viste til Frøya kommune hvor definisjonen på det å være integrert er å eie egen bolig. En må ha fokus på tilhørighet og ikke bare på deltakelse. Folk må føle en tilhørighet! Rogstad utfordret oss på: hva betyr det å være norsk? Hvilke krav oppfylles når en kan si en er norsk? Hvor god må en være i norsk? Hva er relevant kompetanse? Hva betyr det å ha tilstrekkelig kjennskap til norsk arbeidsliv? Handler ikke alt til slutt om kommunikasjon og ikke språk? Bør ikke kompetansekravene stå i forhold til den jobben en skal tilsette i? vår ituasjon ut nå? Flyktningene bor i kommunal bolig og er i kommunal språkpraksis, og har kommunale aktivitetskontakter som gir mulighet til å delta på sosiale arrangementer Hvilke målbare ål Hovedmål: selvstendiggjøring. Overgang til språkpraksis i bedrift Egne sosiale nettverk/fase ut aktivitetskontakter etter hvert Aktivitetskontakter veilede om Hvilke iltak vil vi sete i verk for å nå måla? Dialog med bedrifter Oppfordre til deltakelse i lag/forening ut fra hvilke interesser hver enkelt har? Få fadder i lag/forening heller enn kommunal «aktivitør»? Finne private brevvenner som kan skrive med flyktningene (både språktrening og kanskje etableres vennskap?)? Helse Kultur Etter endt introprogram Osen kommune_arbeidsboka1_ ide 3 av 7

4 muligheter for deltakelse i frivilligheten Kjøreopplæring ykkel Problemstilling 3: Hvilke muligheter og utfordringer representerer innvandrernes kompetansenivå og forutsetning for deltakelse i arbeidslivet i vår kommune? Hva krever dette av oss? Hvordan kan vi utnytte mulighetene og hvordan skal vi møte utfordringene? På samlingen hørte vi Hanne Kavli, eniorforsker i FAFO, snakke om innvandreres kompetansenivå og forutsetning for deltakelse i arbeidslivet. Det er svært store variasjoner i utdanningsnivået blant innvandrere. Fra enkelte land er det også store forskjeller mellom menn og kvinner. I tilgjengelig stistikk ser det ut til å være en tendens til at innvandrere fra yria har noe høyere utdanningsnivå enn innvandrere fra andre land, unntatt innvandrerne som kom fra Bosnia der en klart større andel hadde høyere utdanning. De yngre kommer i større grad ut i arbeid enn de eldre. Ufrivillige deltidsstillinger ser ut til å være en større utfordring for innvandrere enn for etniske norske. Innvandrere i ufrivillige delstillinger har en klart høyere tendens til å forsvinne ut av arbeidslivet enn etnisk norske i ufrivillige delstillinger. en i tillegg er det viktig å merke seg at bevegelsen ut av arbeidslivet er langt større for innvandrere enn for norske uavhengig av arbeidstid. En stor andel innvandrere går ut av introduksjonsprogrammet uten grunnleggende ferdigheter, og får i realiteten ikke mulighet til å ta videregående opplæring disse loses som regel over i NAV. Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Innvandrere med god grunnkompetanse Hvilke målbare ål vil vi definere? Hovedmål: Kvalifisere til utdanning/ jobb både i Osen og andre steder. ette mål for kvalifisering for hver enkelt Kommunen god rådgivningskompetanse Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Kjennskap til arbeidslivet Kjennskap til arbeidsmarkedet i Osen. Bruke NAV som rådgiver pråkpraksis i bedrift Individuell Plan=sette mål Helse Rådgi om realkompetanse, opplæring i bedrift, Helse/ Oppvekst Osen kommune_arbeidsboka1_ ide 4 av 7

5 muligheter for vg. opplæring osv. amarbeid med kommunene rundt oss og Åfjord vg. om eget utdanningsopplegg for den kompetansen kommunen trenger frmaover spesielt helsefag. a initiativ til møte Oppvekst Problemstilling 4: Hva er vår kommunes strategi for bosetting av innvandrere, og hvordan er denne synliggjort i vårt planverk? På samlingen tok Audun Kvale, pesialrådgiver i K, utgangspunkt i egne erfaringer med bosetting av flyktninger i en mellomstor norsk kommune, fokuserte på muligheter og utfordringer knyttet til bosetting i kommunen, både mht. å utvikle en boligpolitisk handlingsplan, framskaffelse av boliger og ulike strategier for dette, og videre integreringsløp i kommunen etter bosetting. Audun satte også fokus på betydningen av å hjelpe innvandreren med utviklingen av egen boligkarriere. Viktigheten av gode integreringsresultater som motivasjon og grobunn for videre satsing på bosetting står helt sentralt i dette. vår ituasjon ut nå? Flyktninger i kommunal bolig Hvilke målbare ål Overgang til annen bolig (leie, på sikt eie) kaffe boliger til nyankomne Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? idsavgrensa leiekontrakter? «Gulrot» for å finne egen bolig/ etablerertilskudd? Kommunen framleie private boliger (for nyankomne i intro) Informasjon om startlån (på sikt) Problemstilling 5: Arbeidsrettet opplæring er det et nødvendig virkemiddel for å oppnå rask Osen kommune_arbeidsboka1_ ide 5 av 7

6 kvalifisering og inkludering i arbeidslivet. På samlingen hørte vi John Amundsen, Virksomhetsleder i Lillehammer kommune, snakke om de faktorer i egen organisasjon som hinder eller fremmer endring. I dette tilfelle knyttes det til kvalifisering av flyktninger. Flyktninger har problemer med å bli ansatt i næringslivet selv om de har god relevant utdanning fra hjemlandet. Hovedmålet for Lillehammer kommune er «å få folk i arbeid». Arbeidsrettet opplæring kan iverksettes umiddelbart etter bosetting. Hovedvekten ligger på å jobbe, og innvandreren lærer språk og utvikler kommunikasjonsferdigheter mens han/hun jobber. Dette gir en arena for mobilisering av innvandrerens kompetanse, og oppbygging av kompetanse i å kommunisere på arbeidsplassen på en måte som er adekvat og tilstrekkelig i den jobbsammenhengen innvandreren er satt inn i. IDIs komparative analyse av introduksjonsprogrammene i Norge, verige og Danmark viser at tradisjonell skolerettet språkopplæring har begrensede kortsiktige effekter. John Amundsen beskrev et skille mellom «arbeidsnorsk» og «norsk-norsk». Arbeidsrettet opplæring fungerer for mange innvandrere bedre enn tradisjonell skolerettet kvalifisering. vår ituasjon ut nå? Opplegget i intro er både arbeidsnorsk og norsk-norsk. Hvilke målbare ål Fortsette med språkpraksis Finne relevante praksisplasser ut fra mål hver enkelt har Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? er fokus på hva hver enkelt har som mål? er på nødvendig norsk for arbeid? Problemstilling 6 (kommunen kan selv formulere) vår ituasjon ut nå? Lokalsamfunnets behov/flyktningene som ressurs. GRENDA som ressurs. Fadderskap/ «eierskap» til Hvilke målbare ål Utredning av bosetting flere steder Hva kan hver grend tilby? Behov/ønske Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? å jobbes videre med dette er foreløpige tanker. kal utredes i bestilling kommunestyret har Osen kommune_arbeidsboka1_ ide 6 av 7

7 flyktningene/bosettingen om flere innbyggere generere godt integreringsarbeid? bedt om Osen kommune_arbeidsboka1_ ide 7 av 7