IMDis arbeid med ny Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Grethe Haugøy Assisterende regiondirektør IMDi Sør

Transkript

1 IMDis arbeid med ny Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap Grethe Haugøy Assisterende regiondirektør IMDi Sør

2 Mål for arbeidet Utvikle ny og helhetlig politikk for å forbedre kunnskaper og ferdigheter hos voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke anerkjent kompetanse. Målet er at den enkelte skal kunne tilegne seg kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. 2

3 Organisering av arbeidet Meldingen skal utarbeides av Kunnskapsdepartementet (KD), Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i fellesskap, og KD koordinerer arbeidet. En rekke aktører er involvert i arbeidet. IMDi har en egen arbeidsgruppe bestående av representanter fra IMDi Midt, IMDi Øst, IMDi Sør og strategikontoret. Jobber tett med BLD. 3

4 Problemområder identifisert av KD - Hvilke endringer i system og regelverk er nødvendige for å gjøre opplæringen mer tilgjengelig og tilrettelagt for brukerne og mer rettet inn mot at den enkelte skal kunne oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet? - Hva må til for å styrke kvaliteten i de ulike tilbudene for voksne og øke den enkeltes læringsutbytte? - Hvordan kan myndighetene bedre mulighetene for å kombinere grunnleggende kvalifisering etter introduksjonsloven med voksenopplæring etter opplæringsloven, og bruk av arbeidsmarkedstiltak? 4

5 Forts. - Hvilke endringer trengs for å forbedre systemet for anerkjennelse av realkompetanse og for godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning? - Hvordan burde ansvaret for opplæring for voksne være organisert mellom ulike departement og direktorater og mellom ulike forvaltningsnivåer og myndigheter lokalt? - Hvilke strategier og tiltak er nødvendige for å få unge uten fullført videregående opplæring inn i utdanning eller arbeid? 5

6 Eks. på tidligere og pågående arbeid Kompetansereformen (1999) St. meld. 31 ( ) Kvalitet i skolen St. meld. 44 ( ) Utdanningslinja NOU 2010:7 Mangfold og mestring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon - Den norske modellens framtid PIAAC-undersøkelsen (2013) 6 OECD: Skills Strategy Diagnostic Report Norway (2014)

7 Forts. Evaluering av introduksjonsordningen Oppfølging av Ny Giv Bruk av arbeidsmarkedstiltak overfor innvandrere Kombinere introduksjonsordningen med grunnskole Overgang mellom introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram Vektede resultater i introduksjonsordningen 7

8 St.meld. nr. 44 ( ) «Regjeringen vil spesielt satse på den gruppen voksne som i dag mangler grunnleggende ferdigheter og som ikke har gjennomført videregående opplæring, gjennom å styrke rettighetene til opplæring og utvikle et fleksibelt system som ivaretar de voksnes behov for å kunne kombinere opplæring med arbeid og familieliv.» 8

9 NOU 2011:14 Bedre integrering (Kaldheimutvalget): Det som trengs er en helhetlig reform av opplæringstilbudet for voksne med innvandrerbakgrunn for å nå læringsmål og sikre at opplæringsretten blir reell.» Utvalget anbefaler at det foretas en egen utredning av innholdet og organiseringen av voksenopplæringen, og hvordan den best mulig kan samordnes med grunnleggende kvalifisering (norskopplæring, introduksjonsprogram mv.), slik at den samsvarer bedre med elevsammensetting og de krav deltakerne møter i et moderne arbeidsliv. Hensikten med en slik reform er å sikre at alle får mulighet til å delta i arbeids- og samfunnsliv, og å bekjempe og på sikt fjerne analfabetisme. 9

10 Leveranser til BLD 1. Besøkskommuner (Arendal, Grimstad, Notodden, Kristiansand fra vår region) 2. Første bestilling 5. sept 3. Andre bestilling 14. oktober 4. Tredje bestilling 24. oktober Meldingsarbeidet skal ferdigstilles høsten

11 11 Kriterier for besøkskommuner i. Resultater: Har kommunen (rimelig) konsistent gode resultater over tid? ii. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet, volum? iii. Utvalgseffekt/bosetting: Er kommunen selektiv i valg av deltakere? iv. Er samarbeid med NAV dokumentert med/formalisert i skriftlig samarbeidsavtale? v. Lederforankring av arbeidet? vi. Foretar kommunen en sentral kartlegging av deltakere og har de oversikt over tiltak til den enkelte deltaker? viii. Er det et strømlinjeformet tilbud av grunnskole til introdeltakere? ix. Utnyttes vekselvirkning av praksis og teori og tilbys tidlig praksis? x. Tilbys det spissede tiltak mot de som har lite eller ingen skolebakgrunn? xi. Har de tiltak spesielt for ungdom? xii. Har de en god håndtering av komplisert og delvis motstridende regelverk - eks. gjennom dispensasjon fra loven? xiii. Noe spesielt/x-faktor/program?

12 4 overordnede utfordringer Behovet for tydeligere ansvarsplassering og samarbeidsformer Behovet for avklaringer i regelverk Behovet for at opplæringstilbudene er tilpasset målgruppens behov og arbeidskraftsbehovet Behovet for inntektssikring og finansering av tjenestetilbud i kommunene 12

13 Fragmentert sektoransvar for LLL Ansvaret for utforming og gjennomføring av politikk på feltet livslang læring er underlagt en rekke ulike aktører, nivåer og sektorer og ansvars- og myndighetslinjene på dette feltet er fragmenterte og komplekse. Ulike forvaltningsnivåer og sektorer har ulike mål, lover og virkemidler og disse kan gå på tvers av hverandre og underminere hverandre. Dette gjør at virkemidlene ikke er samordnet for å nå overordnede politiske mål. Jfr begrepet wicked issues (klima, fattigdom) 13

14 Ansvar i et departement: Vurdere å gi et departement ansvar for å utforme og følge opp den helhetlige politikken. Arbeidsdeling: Vurdere å se på dagens ansvarslinjer mellom departementer og direktorater innenfor feltet. Felles og gode læringsarenaer: På overordnet nivå etableres felles arenaer for samarbeid og utvikling av felles satsninger, strategier og mer forpliktende samarbeidsavtaler. Felles mål og styringsparameter: I den grad ulike direktorater har felles mål eller tiltak, vil det ha påvirkning på kommunenes mulighet til å samordne på tvers lokalt og regionalt. Det er grunn til å tro at manglende enighet om målene mellom introduksjonsprogrammet, norskopplæringen og NAV medfører underproduksjon av kvalifiseringstilbud både i NAV og i kommunene, og at felles mål og styringsparameter kan bidra til mer helhetlig styring og bedre resultater. 14

15 Behovet for avklaringer i regelverk Systematisk gjennomgang: Vurdere om det er behov for en systematisk gjennomgang av regelverket knyttet til voksnes rettigheter, med vekt på forholdet mellom introduksjonsloven og opplæringsloven for å sikre seg at lovverkene ikke «virker mot hverandre». Individenes forutsetninger for å lykkes må være i fokus. Utviklingsarbeid: Legge til rette for at forsøk og utviklingsarbeid som allerede er under utvikling i kommunene styrkes. Det kan for eksempel være kombinasjonsløp med elementer fra Opplæringsloven og Introduksjonsloven. Kompetanse: Behov for å utrede om kompetansen til lærerne i voksenopplæringen samsvarer med nåværende behov for voksenpedagogisk og flerspråklig/flerkulturell kompetanse. Det bør utredes om kvaliteten på opplæringen vil øke ved å innføre høyere kvalitetskrav til ansattes (inkl. skoleleders) kompetanse. 15

16 16 Behovet for at opplæringstilbudene er tilpasset målgruppens behov og arbeidskraftsbehovet Utvikling av et velferdsprogram: Utvikle et nasjonalt velferdsprogram med mål om å understøtte utvikling av mer effektive tiltakskjeder og kombinasjonsløp med relevans for en bredere målgruppe av innvandrere og andre grupper som kan oppleve ekskludering fra arbeidsmarkedet. Voksenskolen: Forsøksordning om et best mulig lokalt voksenopplæringstilbud som svarer på det kompetansebehovet både innbyggerne og arbeidslivet har. Dette tilbudet inkluderer en språkopplæring som kombineres eller integreres med fagopplæring og opplæring i de andre grunnleggende ferdighetene og deltakelse i arbeidslivet. Intropluss: Ny organisering og innretning av introduksjonsordningen. Styrke kunnskapsgrunnlaget om voksne i grunnskolen

17 Behovet for inntektssikring og finansering av tjenestetilbud i kommunene Modeller for inntektssikring: Hvordan utvikle gode modeller for inntektssikring i kombinasjon med opplæring for voksne i livslang læring slik at ordninger som sikrer midler til livsopphold kan etableres. Innretning av ressurser: Det er et behov for helhetlig innretning på hvordan ressursene benyttes og en vurdering av effekten av tiltakene og virkemidlene som benyttes. Innretning av de økonomiske virkemidlene bør synliggjøres og styres basert på en kunnskapsbasert, overordnet og helhetlig politikk. Dagens tilskuddsordninger (norsktilskuddet, integreringstilskuddet, tilskuddsordninger på KDs ansvarsområder og overføringer til arbeidsmarkedstiltakene) bør sees nærmere på. 17

18 Kontakt meg gjerne med innspill Grethe Haugøy 18