DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN Prosjekt: Rv. 93 Lakshusbakken - Skillemo Gang- og sykkelveg Alta kommune Vedtatt plan:30.04.2012 TEKNISKE DATA Fra profil: 5,3-7,2 Dimensjoneringsklasse: Fartsgrense: 60 og 70 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 2200-2500 Region nord Alta kontorsted Dato:04.06.2012

INNHOLDSFORTEGNELSE 1.INNLEDNING... 2 1.1. Bakgrunn og formål... 3 1.2. Planområdet... 4 1.3. Forhold til andre planer... 6 1.4. Planarbeidet... 6 1.5.1 Reguleringsplanprosessen... 6 1.5.2 Innspill... 6 2. DAGENS SITUASJON... 7 2.1. Trafikkforhold... 7 2.2. Geotekniske forhold... 7 2.3. Høyspentanlegg... 7 2.4. Natur og Landskap... 7 2.5. Kulturminner... 7 2.6. Nærmiljø og friluftsliv... 7 2.7. Beboere / bebyggelse og bosetting... 7 3.PLANBESKRIVELSE... 8 3.1. Prosjektorganisering... 8 3.2. Medvirkning... 8 3.3. Støytiltak... 8 3.4. Natur... 8 3.5. Busslommer/Stopplass... 8 3.6. Vegkryss/Avkjørsel... 8 3.6.1. Vegkryss... 8 3.6.2. Avkjørsler... 8 3.7. Støttemur/Rekkverk/Hekk/Gjerde... 9 3.8. Massedeponi/ massetak... 9 3.9. Gatelys / Belysning... 9 3.10. Riving av bebyggelse... 9 4. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ... 10 4.1 SHA-plan i byggeplanfasen må særlig fokusere på:... 10 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 10 4.3 Ytre miljø... 12 5.EIENDOMSFORHOLD/ GRUNNERVERV... 13 6.GRUNNEIERLISTE... 13 7. FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER... 14 1

1. INNLEDNING Statens vegvesen har med hjemmel i plan og - bygningslovens 3-7 utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for rv. 93 på strekningen Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planarbeidet er gjort etter avtale og i samarbeid med kommunen. Planstrekingen er på ca 2,0 km. Forut for planprosessen har det vært gjennomført innledende møte med kommunen og befaring av planstrekningen. Møte ble avholdt 12.1.2010. Detaljreguleringsplanen og de planlagte tiltak er vurdert til og ikke å utløse krav om konsekvensutredning. Formell planstart ble varslet i brev av 5. februar 2010 til berørte sektormyndigheter, offentlige instanser og grunneiere/festere i henhold til plan- og bygningslovens 12-8. Det er mottatt 12 innspill etter varsel om oppstart. Detaljreguleringsplanen består av: Planhefte: Planbeskrivelse med bestemmelser, reguleringsplantegninger og normalprofil. Planforslaget er tilgjengelig på vegkontoret i Alta og på statens vegvesens nettside www.vegvesen.no/vegprosjekter Eventuelle spørsmål i planen rettes til: Statens vegvesen v/avdelingsingeniør Line Thomassen, tlf. 78 45 73 69 Merknader til planforslaget skal være skriftlig og sendes til: Statens vegvesen Region nord Postboks 1403 8002 Bodø Eller firmapost-nord@vegvesen.no 2

1.1. Bakgrunn og formål Rv. 93 er en hovedinnfartsåre til Finnmark som knytter forbindelse mellom Norge, Finland og Sverige noe som medfører stor trafikk. Langs rv. 93 i Alta kommune på strekningen Lakshusbakken - Skillemo er det ingen alternativer for gående, syklende og elever ved Øvre Alta skole. Vegen er smal og har dårlig kurvatur, samt at vegen fører mye tungtrafikk hele døgnet. Dette gir utrygge forhold for myke trafikanter langs strekningen. Det er kjent at det har vært en del mindre alvorlige ulykker og en dødsulykke på strekningen. Ved å regulere gang- og sykkelveg vil det bidra til å øke trafikksikkerheten. Statens vegvesen har derfor satt i gang en detaljreguleringsplan for å bygge ny gang- og sykkelveg. Planen er en del av fremtidig sammenhengende gang- og sykkelvegnett fra Alta sentrum til Eiby. Det er ønskelig med planskilt krysning (dvs. med over-/undergang) for å unngå farlige situasjoner for myke trafikanter. Etter møte mellom Statens vegevesen og Alta Kommune er det enighet om at gang- og sykkelvegen bør legges på vestsiden av rv. 93. Bakgrunnen for dette er at de fleste boligene ligger på vestsiden, og det planlegges nye boligfelt på samme side i fremtiden. I dag kjører i gjennomsnitt 2200-2500 kjøretøy pr. døgn på strekningen, hvor av ca. 15 % er andel tungtrafikk. Fartsgrense er på 60 og 70 km/t. NTP 2010-2019 med handlingsprogram 2010-2013 Handlingsprogram for perioden 2010-2013 ble stadfestet i januar 2010. Handlingsprogrammet gjelder for perioden 2010-2019, men hovedfokus er første fireårsperiode. Programmet er Statens vegvesens gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan 2010-2019 og er grunnlag for de årlige budsjettprosessene. Tiltaket ligger i nasjonal transportplan og handlingsprogrammet, men har ikke fullfinansiering med statlige midler. Formålet med planen Formålet med reguleringsplanen er å sikre hjemmel for erverv av arealer og rettigheter for å kunne gjennomføre de planlagte tiltakene for rv. 93 Lakshusbakken Skillemo. Følgende overordnede mål og prinsipper er lagt til grunn for reguleringsplanarbeidet: Statens vegvesen arbeider for nullvisjonen, det vil si null skadde og drepte i trafikken. Gang- og sykkelvegen skal tilpasses landskapet og det miljøet den går gjennom. Formgivningen av veganlegget skal være enkel og nøytral, men samtidig være informativ for trafikantene. Planleggingen og prosjekteringen skal ha som mål å minimalisere framtidig vedlikeholdsbehov. 3

1.2. Planområdet Detaljreguleringsplanforslag for gang- og sykkelveg på strekningen Lakshusbakken Skillemo. Gang- og sykkelvegen vil være på vestsiden av rv. 93. Fig. 2: Oversiktskart - Planområdet 4

Fig. 3: Plankart over strekning Rv 93, km. 5,3-7.2 5

1.3. Forhold til andre planer Innenfor området inngår disse planene: Trafikksikkerhetstiltak ved Skillemo: Planid: 20010007. Planen omhandler bussholdeplassen etter innkjøring til Skillemo samt gangfeltet over krysset mot Jøraholmen og stenging av avkjørsler fra boliger mot rv. 93. Skillemo - boligfelt A: Planid: 19980051. Reguleringsplanen gjelder for eksisterende boligfelt. Skillemo reguleringsplan: Planid: 19980028 Plan utarbeidet. Reguleringsplanen gjelder for eksisterende boligfelt. Kommuneplanens arealdel vedtatt juni 2011. 1.4. Planarbeidet 1.5.1 Reguleringsplanprosessen og reguleringsplanens innhold I samarbeid med Alta kommune ble det bestemt at prosjektet ikke er KU- pliktig. Det vil si at det ikke utføres konsekvensutredning i reguleringsplanprosessen. Oppstart av planarbeidet ble varslet 5. februar 2010 av Statens vegvesen Region nord i henhold til plan og bygningsloven 12-8. Berørte parter og grunneiere ble informert direkte pr. brev, samtidig ble det annonsert i to offentlige aviser, Altaposten og Finnmark Dagblad. Det ble varslet om oppstart med planprogram og kartutsnitt. Varselet har ligget ute til høring i 6 uker, 19. Mars 2010 gikk fristen ut for merknader til planprogrammet. Planforslaget har vært til offentlig ettersyn i perioden 29. mars - 10. mai 2010, i henhold til Plan- og bygningsloven 5-2. Det var også kunngjort i lokalavisene, Altaposten og Finnmark Dagblad. Grunneiere, berørte parter og offentlige instanser ble informert direkte pr. brev. Etter endt offentlig ettersyn 10. mai 2010 oversendes planforslaget til Alta kommune. Innkomne merknader og Statens vegvesen sine kommentarer legges ved. 1.5.2 Innspill Det er mottatt 12 innspill etter varsel om oppstart. Alle innspill er vurdert og disse tas med videre til behandling. 6

2. DAGENS SITUASJON 2.1. Trafikkforhold Innenfor planstrekingen rv. 93 Lakshusbakken - Skillemo er det ingen alternativer for gående, syklende og elever fra Øvre Alta skole. Vegen er smal, har dårlig kurvatur og med smal vegskulder som gjør ferdsel for gående/ syklende utrygg. Skiltets hastighet langs strekingen er 60 og 70 km/t. I dag er ÅDT (gjennomsnittstrafikken) mellom 2200 og 2500 kjøretøy pr. døgn, hvor av 15 % er andel tungtrafikk. 2.2. Geotekniske forhold Det er gjort geoteknisk vurdering av området. Det er opplyst om at noen partier må tas særskilt hensyn til. 2.3. Høyspentanlegg Det er lokalisert via oversiktsbilder hvor det kan oppstå mulige konfliktområder, det gjelder både høy- og lavspenttraseer og trafo. Eventuell flytting må vurderes i byggeplan. 2.4. Natur og Landskap Området er forholdsvis flatt med en del bjørk, furuskog og litt produktiv landbruk. Grunnen i området er av ei elveavsetning med tydelige spor etter gamle elveløp. Når elva har funnet nytt løp har disse meandersvingene blitt liggende igjen som kroksjøer, og etter hvert blitt fylt med finkornige og humusholdige masser/grodd igjen. Det gjør at vi i kan finne fruktbare områder her, og vi ser også at flere av disse arealene er dyrket opp i dag. 2.5. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i planområdet. Skulle det under arbeidet i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndigheter omgående, jf. Lov 9.juni 1978 nr 50 om kulturminner (kml) 8 annet ledd. 2.6. Nærmiljø og friluftsliv I Steinfossveien ligger Øvre Alta barneskole og idrettsanlegget ved skolen, samt at turområdet rundt Øytun brukes flittig både av elever og andre, i og etter skoletid. Området brukes også til friluftsliv som for eksempel bærplukking og aktiviteter ved elva. For at man skal kunne benytte seg av dette må brukere av området ferdes langs en trafikkfarlig veg uten gode kryssingsmuligheter. Statens vegvesen er ikke kjent med at planen vil berøre nærmiljø og friluftsliv, heller øke mulighet for å nå nærmiljø og friluftsområdet mer trafikksikkert. 2.7. Beboere / bebyggelse og bosetting Gang- og sykkelvegen vil gå langs vestsiden av rv.93, dette på grunn av mest bebyggelse og for å unngå farlige krysninger over riksvegen. Gang- og sykkelvegen planlegges i fremtiden å fortsette til Eiby, der det også er flest boliger på vestsiden av rv. 93. 7

3. PLANBESKRIVELSE 3.1. Prosjektorganisering Planarbeidet ble igangsatt januar 2010 (varsel om oppstart 5. februar 2010). Arbeidet har fra starten vært organisert som et prosjekt, i regi av Statens vegvesen Region nord. Prosjektansvarlig: Statens vegvesen v/avdelingsingeniør Line Thomassen, tlf: 78 45 73 69 / 47061264 Fra Alta kommune har Tone Sørensen vært fast representant. Det har vært avholdt flere møter gjennom planprosessen, i tillegg til befaringer av planstrekningen. 3.2. Medvirkning Det har vært lagt vekt på å gjennomføre et nært samarbeid og bred medvirkning gjennom planprosessen. Statens vegvesen har hatt nær dialog med Alta kommunen både i forberedelsene til planprosessen og underveis. 3.3. Støytiltak Tiltaket forventes ikke å medføre endringer i støy innenfor planområdet. Statens vegvesen har støykartlagt området og kommet frem til at det ikke er behov for støyutredning. 3.4. Natur Det vil bli en del mindre inngrep i produktivt jordbruksareal og skogsareal. Det er foretatt beregninger på planområdet Lakshusbakken Skillemo hvor målingene er fra vegkant til plans begrensning. Planområdet vil berøre jordbruksareal på ca. 8500 m 2 og ca. 1300 m 2 skogsareal. 3.5. Busslommer/Stopplass Det er i samarbeid med innkomne innspill fra busselskap vurdert hvor det er mest hensiktsmessig å plassere busslommer. Busslommene vil være universelt utformet. 3.6. Vegkryss/Avkjørsel 3.6.1. Vegkryss Det er i dag et vegkryss innenfor planområdet. Gang- og sykkelvegen vil krysse Skillemoveien. Krysningen vil ikke medføre endringer av eksisterende kryss. 3.6.2. Avkjørsler Adkomster langs rv. 93 er tidligere regulert i planen fra 2001, Trafikksikkerhetstiltak ved Skillemo. I denne reguleringsplanen for gang- og sykkelveg vil følgende 8

adkomster bli berørt: Gnr/bnr 24/166 stenges en av adkomstene. Gnr/bnr/fnr 24/1/6, har i dag to adkomster hvor en vil bli stengt. Ved profil 1055 opprettes det sagbruksavkjørsel for å transportere ut tømmer, etter innspill fra skogbrukssjefen. 3.7. Støttemur/Rekkverk/Hekk/Gjerde Der gang- og sykkelvegen kommer nær bolig vil det bli vurdert skjermmuligheter i form av støttemur, gjerde eller hekk. Planstrekningen har flere gjerder og eiendommer som blir berørt. Disse følges opp i byggeplan. 3.8. Massedeponi/ massetak Det forventes ikke overskuddsmasser på dette prosjektet. Nærmeste masseuttak ligger ca 6 km unna, hvor det forventes å dekke eventuelle behov for masser. 3.9. Gatelys / Belysning Det vil bli ført opp belysning langs gang- og sykkelvegen. 3.10. Riving av bebyggelse Gnr/bnr 24/87 må et uthus fjernes i forbindelse med planen. 9

4. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ Statens vegvesen skal sørge for at det blir utarbeidet en plan som sikrer en fullt forsvarlig gjennomføring av prosjektet for arbeidsmiljø i samsvar med 8 i Byggherreforskriften. Generelt Det er fastsatt følgende målsetninger for HMS-arbeidet i Statens vegvesen: Sikkerhetsarbeid skal være basert på risikovurdering med fokus på registrerte uønske hendelser All virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, miljø og materiell påføres skade Alle skal tilbys godt fysisk-, kjemisk- og psykisk arbeidsmiljø Arbeidsplassen skal innrettes slik at medarbeiderne trives Kravene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv skal oppfylles Miljøvennlig avfallshåndtering Det er i tilegg fastsatt egne mål for HMS - arbeidet innenfor byggområde: Trygge bygg- og anleggsplasser Ingen alvorlige ulykker Høy gjenbruksgrad av bygningsmaterialer 4.1 SHA-plan i byggeplanfasen må særlig fokusere på: Forhold til publikum/brukere og beboere skal ivaretas ved avgrensing av anleggsområdet, regulering av trafikkavvikling, omkjøringsalternativer, tilgang til trygg ferdsel m.m. det Må utarbeides en informasjonsplan for prosjektet og varslingsplan/arbeidsskilting i forhold til trafikkavviklingen. Anleggsarbeid generelt arbeid i skjæring/fylling, i grøfter og bratte skråninger. Prosedyrer og rutiner må utarbeides. Gravearbeid. Grunnundersøkelser med rapport foreligger. Prosedyrer og rapport må utarbeides. Trafo: Tomt for nettstasjonen vil være vist i reguleringsplanen og inngå i planen. Høgspentkabel: Det går to 132 kv - høyspentledinger i planområdet som eies av Statnett SF. I byggeplan skal Statens vegvesen kontakte Statnett SF for avklaring i forbindelse med restreksjoner langs linjene. Det må være tilstede en godkjent leder fra Statnett SF på grunn av sikkerhet fra når en arbeider nær og under linjene Massetransport: Prosedyrer og rutiner må utarbeides. 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Som utgangspunkt for risiko- og sårbarhetsanalyse er Direktoratet for sivil beredskap, DSB s veideler for kommunal risiko og sårbarhetsanalyser fra 1994 benyttet. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som en forventer kan oppstå i fredstid. Terroranslag er ikke beskrevet i veilederen. Etter 11. september 2001 er også det blitt en mulighet som også bør analyseres. 10

Uønskede hendelser i tilknytning til en veganlegg kan skje i forbindelsen med planleggingsfasen, anleggsfasen og i en driftsfase. I denne analysen er følgende vurdert: Hvilke uønskede hendelser som kan oppstå i de ulike fasene Hvor sannsynlige de er Konsekvenser av slike hendelser Hvilken risiko som kan motvirke risiko og skadeomfang Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere en fare for: Mennesker, miljø og økonomiske verdier Samfunnsviktige funksjoner Uønskede hendelser som kan inntreffe: 1. Trafikkulykker med mindre enn 7 skadede personer 2. Store trafikkulykker (mer en 7 skadde/drepte) 3. Terroraksjoner, sabotasje eller hærverk 4. Storm/orkan 5. Veg stengning 6. Svikt eller brudd i EL-forsyning og telekommunikasjon 7. Ulykker i tilknytning til anleggsarbeidet Kommentarer til overnevnte punkter: 1. Trafikkulykker (mindre enn 7 skadde) Det forventes lavere en 1 slik ulykke pr. år i gjennomsnitt på strekningen, de fleste som skades får lettere skader. Ulykker med alvorlige skadde og drepte inntreffer ikke hvert år. Utforming av tverrprofiler med slake skråninger, og bruk av rekkverk der det ikke er mulig skal redusere skadeomfanget ved utforkjøring. 2. Store trafikkulykker (7 eller flere drepte) Slike ulykker inntreffer sjeldent på norske veier. På lavt trafikkerte veger som det i nasjonal målestokk er snakk om her, er det kun bussulykker som har forårsaket slikt skadeomfang. Med det lave antall personskadeulykker som forventes på vegen, og ut i fra at det er en meget liten andel personskadeulykker som vil være store ulykker, må det forventes å gå mange tiår mellom hver større trafikkulykke. 3. Terroraksjoner, sabotasje eller hærverk Risiko for slike hendelser er det lite Statens vegvesen kan gjøre noe med. Mest sårbar vil kjøretøy, drivstofftaker og lagerområder for sprengstoff være. Sannsynligheten vurderes som liten og mottiltak som overvåkningskamera og lignende vurderes ikke som nødvendig. 4. Storm/orkan Planområdet ligger relativt skjermet så det vurderes ingen tiltak i forhold til dette. 5. Veg stengning Uforutsette veg stenginger kan forekomme i kortere eller lengre perioder. Vanligvis forekommer veg stenginger i forbindelse med bilberging eller vedlikeholdsarbeid på veien. Lengre stengninger er lite sannsynlig. 11

6. Svikt eller brudd i EL-forsyning og telekommunikasjon Det er El-kabler i nærheten av vegtraseen. Eventuell omlegging er uproblematisk og vil skje i nært samarbeid med stedlig kraftlag. Generelt skal kartlegging, påvisning av kabler og forsiktighet forhindre brudd i strøm og telekommunikasjon under anleggsarbeidet. 7. Ulykker i tilknytning til anleggsarbeidet Det er alltid en viss risiko for arbeidsulykker i forbindelse med vegbygging. Statens vegvesen er som byggherre pålagt å drive systematisk HMS - arbeid for å redusere risikoen for skade. Som ledd i dette forholdet skal forhold rundt HMS vurderes i alle faser av et vegprosjekt. Senere i forbindelse med byggeplanleggingen skal det utarbeides en egen HMS - plan for gjennomføring av anlegget. I denne fasen vil vi særskilt påpeke følgende risikoutsatte arbeidsoperasjoner som må følges opp videre: arbeid på høye fyllinger arbeid på trafikkert veg arbeid med kjemiske stoffer arbeid i dype grøfter Forutsatt at nødvendig rutiner utarbeides og følges, mener vi at anlegget kan gjennomføres med nødvendig sikkerhet. 4.3 Ytre miljø Som en del av vårt HMS arbeid skal det også vurderes tiltak for å motvirke skade på ytre miljø, både i anleggsfase og i senere driftsfase. I forbindelse med denne reguleringsplanen vil det være nødvendig å ta hensyn til at forurensede utslipp unngås. Under anleggsperioden må det gjennomføres tiltak for å hindre at forurenset vann bidrar til skaldevirkninger i vann og elver. Anleggsarbeidet i forbindelse med vegbygging medfører relativt store inngrep i natur og landskap. Skade på nærliggende terreng og vegetasjon kan ta lang til å utbedre. Det er derfor viktig og iverksatte tiltak for å sikre at verdifull vegetasjon/landskapselementer ikke unødig skades i anleggsperioden. Dette gjøres ved at det defineres klare grenser for hvor inngrep i terreng kan gjøres. 12

5. EIENDOMSFORHOLD/ GRUNNERVERV Vedtatt detaljreguleringsplan er et juridisk dokument som vil danne grunnlag for erverv av nødvendig grunn og rettigheter for å gjennomføre planen. Statens vegvesen prøver å få til frivillige avtaler. Normalt vil grunnervervet følge formålsgrensen, slik at arealet til samferdselsanlegg blir offentlig eiendom. Dersom frivillige avtaler med grunneier ikke oppnås, vil vedtatt plan være grunnlag for ekspropriasjon (tvungen avståelse) av grunn og rettigheter etter vegloven. Ekspropriasjon kan vedtas i kommunene i medhold av plan- og bygningslovens 16-2 eller av vegloven 50. erstatning for grunn og rettigheter ved tvungen avståelse blir fastsatt ved rettslig skjønn. Med bakgrunn i innhentet opplysninger er det laget en liste over berørte grunneiere. Feil i listen kan forekomme. Vi er takknemlige for opplysninger om eventuelle uteglemt berørte grunneiere/rettighetshavere. 6. GRUNNEIERLISTE Gnr Bnr Navn Adresse 24 1/6 FINNMARKSEIENDOMMEN POSTBOKS 133 9811 VADSØ 24 1 24 83 VANNEBO ANDERS SALOMON KAUTOKEINOVEIEN 8 9518 ALTA 24 72 KILLI SIGURD ØVRE STENGELSEN 10 9518 ALTA 24 341 KILLI OLE KRISTIAN KAUTOKEINOVEIEN 8 9518 ALTA 24 278 JESSEN HUGO STEINAR SAGBRUKSVEIEN 2 9518 ALTA 24 272 HOLTEN JAN FREDRIK SAGBRUKSVEIEN 4 9518 ALTA 24 144 BARTHOLDSEN IRENE ASLAUG SAGBRUKSVEIEN 8 9518 ALTA 24 87 BARTHOLDSEN TOR IVAR SAGBRUKSVEIEN 10 9518 ALTA 24 290 JØRGENSEN SOLVEIG-MARIE KNUT KVENS VEI 43 9514 ALTA 24 194 BARTHOLDSEN JAN ARNOLD SAGBRUKSVEIEN 18 9518 ALTA 24 195 LANTTO NILS ISAK SAGBRUKSVEIEN 16 9518 ALTA 195 LANTTO MARIE LOUISE K H SAGBRUKSVEIEN 16 9518 ALTA 166 TANGEN FINN KRISTOFFER SVANEVEIEN 74 9512 ALTA 24 289 HANS PETTER HELGE BERGSENG HEIDRUN SANDVE BERGSENG SAGBRUKSVEIEN 6 9518 ALTA 13