Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø tromso.kommune.no Årsmelding 2014

Tema Byrådet i Tromsø kommune per 31.12.2014. Fra venstre: Byråd for helse og omsorg, Kristoffer Kanestrøm (Frp), byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein (Frp), byråd for næring, kultur og idrett, Jonas Stein (V), byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn (H), byråd for finans, Anne Berit Figenschau (H) og byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H). 2

INNHOLD TROMSØ KOMMUNE Telefon 77 79 00 00 postmottak@tromso.kommune.no Postadresse: Postboks 6900, 9299 Tromsø Besøksadresse: Rådhusgata 2 Organisasjonsnummer 940 101 808 ÅRSMELDING 2014 Foto: Mark Ledingham og Eva Meyer Hanssen Grafisk design: Kommunikasjonsavdelingen Trykk: Rådhustrykk, Tromsø kommune 4 Byrådsleders forord 5 Økonomisk analyse 13 Tema: Sjakk-OL & Arctic Race of Norway 4 Byrådsleders kontor 15 Kommuneadvokaten 4 Byrådsavdeling for finans 17 Personaltjenesten 20 Arbeidsmiljøtjenesten 20 Regnskapstjenesten 20 Budsjett- og finanstjenesten 20 Kemneren 21 Innkjøp og fakturatjenesten 21 Arkiv- og dokumenttjenesten 21 Fagrent 22 IT-tjenesten 22 Utbyggingstjenesten 23 Byggforvaltningen 4 Byrådsavdeling for utdanning 27 Skole 28 PPT 28 Voksenopplæringa 28 Barnehage 29 Barneverntjenesten 29 Forebyggende helse 30 Flyktningtjenesten 4 Byrådsavdeling for helse og omsorg 33 Pleie og omsorg 35 Rus- og psykiatritjenesten 35 Allmennlegetjenesten 36 Sosiale tjenester i NAV 36 Boligkontoret 4 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett 39 Næring 39 Kultur og idrett 42 Kulturhuset 42 Bibliotek og byarkiv 42 Servicetorget 4 Byrådsavdeling for byutvikling 45 Byutvikling 46 Bydrift 47 Brann og redning 48 Vann og avløp 4 Tromsø kommunestyre 2011-2015 50 Tromsø kommunestyre 51 Organisasjonskart 52 Investeringer 57 Antall fastlønte årsverk 58 Personalstatistikk 3

Byrådsleders forord Årsmeldingen gir et lite innblikk i hva Tromsø kommune har gjennomført i 2014. Hver eneste time i løpet av hvert eneste døgn, hele året rundt, er det kommunalt ansatte i sving i tjeneste for kommunens befolkning. Den foreliggende årsmeldingen er ment å gi et innblikk i hva våre over 5.000 ansatte får ut av gode tjenester for befolkningens skattekroner. Som leseren vil se er det ikke rent lite. Fra innbyggeren står opp på morgenen og går på badet til en legger seg om kvelden, er man bruker av kommunale tjenester. Det handler om alt fra stødig leveranse av friskt vann og ditto avløp, til brøytede og stadig bedre asfalterte veier og gangstier til undervisning i skoler, pensjonstjenester, omsorgstjenster hjemme eller på institusjon, via næringsutvikling og arealplanlegging til kultur- og idrettsutfoldelse. Kort og greit kommunen leverer det meste av tjenester mellom vugge og grav. Årets årsmelding følger opp 2013-utgaven i at den er stadig mer kompakt og tydelig i prioriteringene av stoffet. Årsmeldingen er derfor mer leservennlig, uten at det går på bekostning av kravet om saklig og riktig informasjon. Byrådet la 17. november i fjor frem forslag til budsjett og økonomiplan. Kommunestyret vedtok budsjettdokumentet 18. desember. Budsjettet svarer på de store utfordringene som vekstkommunen Tromsø har. Budsjettet investerer i innbyggernes fremtid, samtidig som det tar vare på de mange behov som vi har i dag. Byrådet satser på bedre utdanning for våre barn. I den andre enden av livet skal kommunen sikre våre innbyggere en god og verdig alderdom. Samtidig som kjerneoppgaver ivaretas skal vi legge til rette for vekst ved å bygge moderne infrastruktur, sikre nærings- og boligutvikling og bedre fritidstilbudet. Behovet for pleie og omsorgstjenester øker. Samtidig er det knapphet på ressurser. Vi må derfor tenke nytt for å møte fremtidens omsorgsutfordringer. Byrådet har et bredt fokus på dette, og det trenges. For det er ikke til å legge skjul på at det er en stor jobb som gjøres, og som må gjøres i årene fremover. Veksten i inntekter holder ikke tritt med veksten i oppgaver. Dette betyr i klartekst at vi er kommet til et punkt hvor det stopper av seg selv, om vi ikke setter inn tiltak for å selv være herre over situasjonen. Kommunen hadde i perioden 2003-2010 en reell nedgang i antall institusjonsplasser. Det har derfor vært viktig for å styrke og bygge ut kommunens tilbud. Det er etablert 40 nye institusjonsplasser i perioden 2011-2014. I tillegg kommer Otium bo- og velferdssenter med 137 plasser når det står ferdig, og vi har igangsatt planlegging av Helsehus ved UNN med 60 plasser. Byggingen av Sommerlyst skole er et av flere prosjekter som pågår for fullt. Det er også funnet rom for større investeringer i eksempelvis folkebadet som blir et av de beste badeanleggene i Norge og et enormt løft, ikke bare for svømmeidretten, men for idretten generelt. Templarheimen idrettspark blir en storstue for idretten lokalt og i hele regionen. Kommunen er midt inne i et stort bredbåndsprosjekt til drøye 130 millioner kroner. Når det står ferdig vil det kun være en håndfull husstander i vår vidstrakte kommune som ikke har tilgang på bredbånd det vil altså bli tilnærmet 100 prosent dekning i distriktstromsø. I 2014 oppgraderte vi veier i et så stort omfang at vi er i ferd med å ta igjen «etterslepet» - noe som betyr at veiene for første gang samlet sett ble i bedre stand fra det ene til det andre året. Det er også investert i ansatte. Over 60 lærere fikk i 2014 delta på etter og videreutdanning. Aldri før har så mange lærere fått etterutdanning, de fleste innenfor matematikk og regning, som i 2014. Det er en satsing som fortsetter og som vi er svært stolte av. Dette er bare små glimt av hva vi har fått til i 2014. For Tromsø kommune er det også viktig å være tilrettelegger for prosjekter og begivenheter som styrker bolysten. Arctic Race of Norway, sjakk-ol og Tromsømarka-prosjektet er tre slike tiltak. Alle har på hver sin måte styrket både bolyst, lokalt stolthet og identitet og styrket Tromsøs omdømme nasjonalt og internasjonalt. Det kunne i så måte være fristende å ta bysbarnet Peter Wessel Zappfes ord i sin munn, fra stykket Byturen i Vett og Uvett: «Ja dejn så kjæm te Tromsø han får ikkje se lite utav verden». Jeg vil takke alle som bidrar til at kommunen får til å levere så gode og omfattende tjenester, først og fremst alle kommunens dyktige ansatte, men selvfølgelig også skattebetalerne som gjør dette mulig. Øyvind Hilmarsen Byrådsleder 4

Økonomisk analyse 2014 Regnskapsmessig balanse Tromsø kommunes regnskap for 2014 er avsluttet i regnskapsmessig balanse. Rammeområdene tilknyttet kommunal drift viser et merforbruk på 34,4 millioner kroner. Avviket på rammeområdene er satt sammen av områder med merforbruk og områder med mindreforbruk. Det største merforbruket er knyttet til tjenesteområdene Pleie og omsorgstjenester med 47,7 millioner kroner, Grunnskole/voksenopplæring/SFO med 8,5 millioner kroner, og Barneverntjenesten med 8,1 millioner kroner. Det største mindreforbruket knytter seg til tjenesteområdene Sosiale tjenester/forebygging/rus, Kommunale/private barnehager og Bygg- og eiendomsdrift, med henholdsvis 15,5 millioner kroner, 12,4 millioner kroner og 8,8 millioner kroner. Hovedoversikt Hovedoversikten er bygd opp etter rammeområder gjort gjeldene fra 1. januar 2005, jf. kommunestyresak 182/04. Oversikten under vil avvike fra regnskapsskjema 1B, da hovedoversikten også inkluderer finansiering av kommunens utgifter. Korrigert regnskap 2014 viser totale utgifter og inntekter fordelt på tjenesterammene, korrigert for avskrivning av varige driftsmidler. Tjenesterammer med avvik Tjenesteramme 1001 Politisk styring Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 1,1 millioner kroner. Mindreforbruket knytter seg hovedsakelig til reduserte utgifter til folkevalgte, som følge av endret pensjonsreglement. Tjenesteramme 1002 Administrativ styring, støtte Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 3,9 millioner kroner. Merforbruket er sammensatt av både enheter med merforbruk og enheter med mindreforbruk. Hovedoversikt drift (tall i 1000) Tjenesteramme Korrigert Revidert Korrigert Korrigert regnskap 2014¹ budsjett avvik avvik i % Politisk styring 33 790 34 881 1 091 3,1 % Administrativ styring, støtte 161 070 157 217-3 853-2,5 % Fellesutgifter -19 259-866 18 393 - Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 317 344 326 114 8 770 2,7 % Næringsliv - veiledning, støtte 9 110 10 592 1 482 14,0 % Barneverntjenesten 133 138 125 052-8 086-6,5 % Kommunale/private barnehager 592 101 604 453 12 352 2,0 % Grunnskole/voksenopplæring/SFO 693 934 685 398-8 536-1,2 % Pleie- og omsorgstjenester 963 422 915 718-47 704-5,2 % Kommunehelsetjenester 134 300 136 599 2 299 1,7 % Sosiale tjenester/forebygging/rus 133 322 148 800 15 478 10,4 % Kultur og idrett 101 851 101 521-330 -0,3 % Kirker og religiøse formål 27 066 27 131 66 0,2 % Forebygging/beredskap brann og ulykker 44 922 40 120-4 803-12,0 % Fysisk planlegging og tilrettelegging 36 770 32 091-4 679-14,6 % Samferdsel, m.v. 73 200 75 240 2 040 2,7 % Netto renter og avdrag 289 260 304 230 14 970 4,9 % Disponert til avsetning m.v. -67 334-59 649 7 686-12,9 % Frie inntekter -3 438 063-3 437 132 931 0,0 % Motpost avskrivninger, renter og avdrag -219 945-227 511-7 566 3,3 % Sum 0 0 0 1) Korrigert for avskrivning av varige driftsmidler 5

Tromsø kommune Årsmelding 2014 Mindreforbruket skyldes blant annet at iverksatte innsparingskrav har tatt lengre tid enn først antatt, men avviket må også sees i sammenheng med mindreforbruk på tjenesteramme 2002. Tjenesteramme 2002 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 8,8 millioner kroner. Fire millioner kroner av mindreforbruket knyttes til renholdstjenesten og skyldes planlagt redusert drift for å møte endrete rammeforutsetninger. 4,8 millioner kroner knyttes til eiendomstjenesten, hvor 3,1 millioner kroner av avviket skyldes økte leieinntekter på forretningsbygg og resterende avvik skyldes lavere energipriser og forbruk enn budsjettert. Tjenesteramme 2003 Næringsliv veiledning, støtte Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 1,5 millioner kroner. Avviket skyldes ikke-disponerte budsjettmidler til næringsfondet i 2014. Tjenesteramme 3002 Barneverntjenesten Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 8,1 millioner kroner. Flykningetjenesten har et mindreforbruk på barnevernsrammen knyttet til enslige mindreårige flyktninger på ca. 3,1 millioner kroner. Dette skyldes økte inntekter på grunn av høyere antall bosettinger enn forventet. Barnevernstjenesten har et merforbruk på 11,2 millioner kroner som i hovedsak skyldes økning i omsorgsovertakelser og akuttplasseringer, samt økning i kommunale egenandeler. Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 12,4 millioner kroner. Tabellen under viser hvordan avviket er fordelt innenfor rammen. Korrigert Revidert Korrigert Tjeneste regnskap budsjett resultat Ordinær drift kommunale barnehager 216 050 216 682 632 Tilskudd til private barnehager 318 748 325 879 7 131 Språk og andre styrkingstiltak 48 124 51 793 3 669 Andre tjenester (*) 9 179 10 099 920 Sum tjenesteramme barnehage (tall i 1000) 592 101 604 453 12 352 *) Utgifter til barnehagefaglige rådgivere/barnehagemyndighet, Åpen barnehage, PPT Det positive avviket skyldes at det har vært en stor nedgang i barnetallet i 2014 i forhold til det som var forventet. Dette har medført at tilskudd til private barnehager har blitt vesentlig lavere enn budsjettert, samt at to kommunale barnehager har redusert driften med en avdeling hver fra høsten 2014. Mindreforbruket knyttet til språk og andre styrkingstiltak skyldes færre tildelte støttestillinger til både kommunale og private barnehager. Tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæring/ SFO Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 8,5 millioner kroner. Som i 2013 er det stor variasjon mellom de enkelte enhetenes resultater. Avviket skyldes hovedsakelig økt ressursbruk til spesialundervisning, noe som har vært hovedårsaken til merforbruk på tjenesterammen de siste årene. I 2014 har det i tillegg vært høyere kostnader forbundet med betaling til andre kommuner for gjesteelever. Tjenesteramme 4001 Pleie og omsorgstjenester Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 47,7 millioner kroner. Tabellen under viser hvordan avviket er fordelt innenfor tjenesterammen. Korrigert Revidert Korrigert Tjeneste regnskap budsjett resultat Hjemmetjenesten 545 544 520 656-24 888 Institusjonstjenesten 306 436 301 320-5 116 Byråd for helse og omsorg -127 271-126 141 1 130 Rus- og psykiatritjenesten 58 923 55 761-3 162 Tildelingskontoret 122 719 110 722-11 997 Allmennlegetjenesten 7 237 7 092-145 Øvrige tjenester 49 834 46 307-3 527 Sum tjenesteramme (tall i 1000) 963 422 915 717-47 705 Hjemmetjenesten Institusjoner Rus- og psykiatritjenesten Tildelingskontoret Allmennlegetjenesten Øvrige tjenester 13% 6% 1% 12% 26% 42% Figuren viser enhetenes andel av samlet forbruk, korrigert for vederlag og refusjon for ressurskrevende tjenester tilknyttet fellesområdet. 4 6

Økonomisk analyse Hjemmebaserte tjenester Resultatet til ordinære hjemmebaserte tjenester viser for 2014 et merforbruk på 24,9 millioner kroner. Kostnader til hjemmebaserte tjenester har økt med 9,7 prosent. Veksten fra 2013 kan forklares med vekst i brukergruppen på grunn av demografisk utvikling, en konsekvens av samhandlingsreformen. Manglende kapasitet i omsorgstrappen, der blant annet korttidsplasser og dagsenterplasser trekker også opp kostnadene. Timeveksten har økt mest i de unge aldersgruppene. Institusjonstjenesten Pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg hadde et merforbruk på 5,1 millioner kroner i 2014. Forbruket økte med 6,8 prosent, som i hovedsak skyldes økte kostnader som konsekvens av samhandlingsreformen, økt brukerbehov/økte medisinutgifter, og etablering av ekstra senger for å kunne motta utskrivningsklare pasienter. Byråd for helse og omsorg Regnskapet viser et mindreforbruk på 1,1 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig ubrukte prosjektmidler og besparelser i forbindelse med vakante stillinger. Rus- og psykiatritjenesten Regnskapet viser et merforbruk på 3,2 millioner kroner. Merforbruket relateres hovedsakelig til samhandlingsreformen og et større press på kommunen for å ta ut utskrivningsklare pasienter i psykiatrien. Flere pasienter med store bistandsbehov/alvorlige psykiske lidelser er skrevet ut. Disse trenger en omfattende oppfølging i forbindelse med atferdsproblematikk. Tildelingskontoret Regnskapet viser et merforbruk på tolv millioner kroner. Merforbruket relateres hovedsakelig til betaling for utskrivningsklare pasienter på UNN, samt en økning i andre brukerrelaterte plasser og tjenester. Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 2,3 millioner kroner. Forebyggende helsetjenester har et mindreforbruk på 0,6 millioner kroner i 2014. Avviket skyldes i hovedsak høyere sykelønnsrefusjoner enn budsjettert, samt reduserte husleiekostnader som en følge av stenging av Sentrum helsestasjon i sommermånedene da renoveringsarbeid pågikk. Allmennlegetjenesten har et mindreforbruk på 1,4 millioner kroner i 2014. Mindreforbruket skyldes vakante stillinger, større sykelønnsrefusjoner enn budsjettert og ikke igangsatt toårskontroll på helsestasjon før i desember. Videre har nær oppfølging av turnuslegenes regnskap på legekontorene gitt økt inntekt i form av statlige refusjoner, og det har vært større inntekter fra prosjekt enn forutsatt. Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 15,5 millioner kroner. NAV Tromsø har et merforbruk på 3,6 millioner kroner, som hovedsakelig skyldes vekst i antall mottakere av økonomisk stønad, herunder økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp til dekning av livsopphold og til dekning av boutgifter. Tromsø kommune har et anstrengt boligmarked og mangel på utleieboliger. Flyktningtjenesten har et mindreforbruk på 10,7 millioner kroner i 2014. Hovedårsaken til avvik skyldes mange familiegjenforeninger som medfører økte tilskudd fra staten. En hovedvekt av bosettinger har skjedd midt eller sent på året, hvilket likevel gir helårlig tilskudd. Andre årsaker til avvik skyldes redusert bemanning høsten 2014 og sen oppstart av lovpålagte aktiviteter til målgruppen. Rus- og psykiatritjenesten har et merforbruk på 1,6 millioner kroner knyttet til rammen. Viser til avviksforklaring under tjenesteramme 4001.Erstatningsordningen for tidligere barnevernsbarn viser et mindreforbruk på 8,3 millioner kroner og skyldes færre behandlede saker og lavere erstatningsutbetalinger enn først antatt. Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 4,8 millioner kroner. Inntektene vil anslagsvis variere fra år til år, blant annet avhengig av ulike brann- og forurensningshendelser. For 2014 opplevde Brann- og redningstjenesten en inntektssvikt på 1,9 millioner kroner. I tillegg hadde tjenesten merkostnader på 2,9 millioner kroner knyttet til blant annet pågående OU-prosess, økt deltakeravgift til interkommunal brannvarslersentral, samt merutgifter til ordinær drift. 7

Tromsø kommune Årsmelding 2014 Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 4,7 millioner kroner. Salg av festetomter medførte løpende tap av budsjetterte leieinntekter på ca. 2,5 millioner kroner. I tillegg er det merforbruk tilknyttet vedlikehold på friluftsområder og utfartsparkering med ca. 1,7 millioner kroner. Videre er det avvik på oppmålings- og plansaker på ca. 0,5 millioner kroner. Tjenesteramme 7003 Samferdsel m.v. Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på to millioner kroner. Driftsrammen balanserer, slik at merinntekter på to millioner kroner knyttes til utleie av parkeringsarealer og statlige tilskudd. Tjenesteramme 9701 Netto renter og avdrag Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 15 millioner kroner. Dette skyldes lavt rentenivå i 2014 og derav lavere renteutgifter enn budsjettert. Tjenesteramme 9702 Disponert til avsetning m.v. Resultat etter korrigeringer er en merinntekt på 7,7 millioner kroner. Avviket er av teknisk karakter og skyldes strykning av regnskapsmessig merforbruk fra disposisjonsfond. Tjenesteramme 9902 Motpost avskrivninger, renter og avdrag Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 7,6 millioner kroner. Merforbruket skyldes merutgifter for husleie til Tromsø Kommunale Pensjonskasse. Driftsresultat Økonomisk rapportering 2014 Økonomirapport 1 Økonomirapporten viste et budsjettavvik uten inndekning på 66,9 millioner kroner. De største avvikene knytter seg til tjenesterammene Pleie- og omsorgstjenester, Renter og avdrag, Grunnskole/voksenopplæring/SFO og Bygg og eiendom, som meldte henholdsvis negative avvik på 25 millioner kroner, 12 millioner kroner, 9,7 millioner kroner og 9,6 millioner kroner. Resterende meldte avvik på 17,4 millioner kroner fordelte seg på fire tjenesterammer. Det ble samtidig meldt et mindreforbruk på 4,8 millioner kroner på Kommunale/private barnehager og to millioner kroner på Sosiale tjenester/forebygging/rus. Skolerammen ble styrket med 5,93 millioner kroner for å imøtekomme utfordringer innen tjenesten, og Bygg og eiendom ble styrket med 4,8 millioner kroner for å kompensere for tapte leieinntekter. I tillegg ble barnevernsrammen styrket med 2,7 millioner kroner og administrativ styring ble styrket med en million kroner. Det ble brukt 26 millioner kroner av disposisjonsfond, pensjon for å styrke amortisering av premieavvik. Videre ble det vedtatt å omdisponere 18 millioner kroner av frigjorte midler på rammen for fellestjenester for å dekke opp reduserte utbytteinntekter på 12 millioner kroner og styrking av samferdselsrammen med seks millioner kroner som en følge av redusert overføring fra Tromsø Parkering AS. For utenom omdisponeringer mellom rammer ble disposisjonsfondet benyttet for finansering av styrkninger på 8,48 millioner kroner. Økonomirapport 2 Økonomirapporten viste et avvik i forhold til revidert budsjett på 22,4 millioner kroner. Avvikene knyttet seg hovedsakelig til tjenesterammene Frie inntekter med 25 Hovedtall fra driftsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (tall i 1000) 2010 2011 2012 2013 2014 Sum driftsinntekter -3 872 897-4 239 704-4 509 752-4 747 453-4 901 390 Sum driftsutgifter 3 667 418 4 087 152 4 351 807 4 654 364 4 915 583 Brutto driftsresultat -205 479-152 552-157 944-93 089 14 193 Netto finansposter og avskrivninger 29 898 50 684 101 821 86 160 68 127 Netto driftsresultat -175 581-101 869-56 124-6 929 82 320 Bruk av avsetning -61 102-95 969-119 222-118 154-109 126 Avsetninger 184 780 159 809 136 439 110 407 26 806 Regnskapsmessig merforbruk(+) / mindreforbruk (-) -51 903-38 029-38 907-14 676 0 8

Økonomisk analyse millioner kroner, Pleie- og omsorgstjenester med 21,1 millioner kroner og Samferdsel med 2,7 millioner kroner. Resterende meldte avvik på 7,2 millioner kroner fordelte seg på seks tjenesterammer. Byrådet vedtok å redusere inntektsforventningen på frie inntekter med 25 millioner kroner som en følge av redusert skatteanslag for 2014. Grunnet reduserte kostnader til lønnsoppgjøret, ble rammen for fellesutgifter redusert med 15 millioner kroner. Byrådet vedtok å redusere rammen for renter og avdrag med ti millioner kroner grunnet reduserte rente- og avdragsutgifter. Som en følge av økte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp og økt behov for psykiatriske helsetjenester, ble rammen for sosiale tjenester/forebygging/rus styrket med åtte millioner kroner. Rammen for pleie- og omsorgstjenester ble styrket med to millioner kroner grunnet økt behov i hjemmetjenesten. Styrkningene ble finansiert ved bruk av disposisjonsfondet. Brutto driftsresultat Driftsinntektene og driftsutgiftene må utvikle seg balansert for å sikre en bærekraftig og forutsigbar tjenesteutvikling. En positiv utvikling for brutto driftsresultat er en forutsetning for å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter, egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning i fremtiden. Tromsø kommune fikk i 2014 et negativt brutto driftsresultat på om lag 14 millioner kroner. Det var en vekst i driftsinntektene på om lag 154 millioner kroner mot en vekst i driftsutgiftene på om lag 261 millioner kroner. Utgiftene økte dermed mer enn inntektene. Dette knytter seg hovedsakelig til svikt i skatteinntektene og et økt behov for rettighetsfestede tjenester innenfor barnevern og helse og omsorg. Brutto driftsresultat har hatt en negativ utvikling de fem siste årene. Driftsutgiftenes andel av driftsinntektene er i 2014 på 100,3 prosent. Dette innebærer at man ikke har midler til dekning av finansutgifter, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat Netto driftsresultat brukes ofte til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, kalt netto resultatgrad, viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning, når drifts- og finansutgifter er dekket. En positiv resultatgrad, er en forutsetning for at Tromsø kommune skal ha driftsmidler til nye investeringer eller avsetninger for å sikre en strategisk forutsigbar drift. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anbefaler at netto resultatgrad bør ligge på 1,75 prosent. For Tromsø kommune har dette nøkkeltallet de siste årene vært positiv, men utviklingen har i likhet med brutto resultatgrad fra 2013 til 2014 vært nedadgående og viser i 2014 at kommunen har et negativt handlingsrom. Netto resultatgrad er i 2014 på -1,7 prosent. Diagram 1 Utvikling i brutto og netto resultatgrad 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % 2010 2011 2012 2013 2014 Brutto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Diagram 2 Utvikling i kostnadsarter (nominelle tall i millioner kroner) 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Lønn og sos. utgifter Driftsutgifter Kjøp av tjenester fra andre 2010 2011 2012 2013 2014 Renter og avdrag Lønnskostnadene økte i 2014 med 5,8 prosent eller 161 millioner kroner sammenlignet med 2013, og skyldes hovedsakelig lønnsoppgjøret. Årsverksveksten var på 19 fastlønte. Driftsutgiftene har gått ned med 13 prosent sammenliknet med 2013. Dette skyldes hovedsakelig en teknisk endring i kontobruken, der det i 2014 er brukt en utgiftskonto for å nulle ut en kontoserie i regnskapet, mens man i 2013 brukte en inntektskonto. Økningen i kjøp av tjenester fra andre fra 2010 til 2011 skyldes at kommunen ble gitt finansieringsansvaret for private barnehager. Økningen fra 2013 til 2014 skyldes hovedsakelig kostnader i form av dagbøter fra UNN for utskrivningsklare pasienter 9

Tromsø kommune Årsmelding 2014 og kjøp av ekstra sengeplasser for å imøtekomme denne pasientgruppen. En annen hovedårsak er økning i barnetall i private barnehager, som derav gir økt tilskudd. Kommunens kostnader til renter og avdrag har i 2014 gått ned med 7,1 prosent fra 2013 som skyldes nedgang i flytende rente, samt at avtaleperioden for fastrentelån på totalt 850 millioner kroner med høy rente er utløpt og der lånene er erstattet med lavere flytende rente. Diagram 3 Netto finansutgifter i prosent av driftsinntektene 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2010 2011 2012 2013 2014 Tromsø Gj.snitt ASSS Gj. snitt Troms Kilde: KOSTRA. Tall for 2014 er foreløpig ikke tilgjengelig for ASSS og Troms Diagram 3 viser at finansutgiftenes andel av driftsinntektene i Tromsø kommune i 2014 har gått ned med 0,7 prosentpoeng fra 2013. Dette skyldes hovedsakelig lavere flytende rente og utløp av høye fastrentelån. Diagrammet viser videre at Tromsø kommune for 2013 har en høyere andel finansutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og øvrige kommuner i Troms. Tromsø kommune bruker altså en større andel av driftsinntektene til å dekke renter og avdrag i forhold til gjennomsnittet for disse to kommunegruppene. Regnskapsmessig resultat Regnskapet for 2014 er avsluttet i regnskapsmessig balanse. Nedenfor presenteres kommunens regnskapsresultat fra og med år 2004. Diagram 4 Utvikling i regnskapsresultat (tall i millioner kroner) 120 100 80 60 40 20 0-20 -40 32,4 2004 2005 94,6 2006 2007 2008-32,6 2009 51,9 13,6 9,5 5,8 38,0 2010 2011 38,9 2012 14,7 2013 2014 De siste ti årene har regnskapsresultatene vært mer varierende enn forrige tiårsperiode. For å unngå negative konsekvenser for det etablerte driftstilbudet, er det viktig at kommunen unngår underskudd. I år med positive regnskapsresultater er det derfor strategisk viktig at kommunen avsetter midler til driftsfond, for å sikre en forutsigbar drift. Lånegjeld Kommunens totale langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 5,154 milliarder kroner. Det er en økning på 171 millioner kroner fra 2013. Nye låneopptak knyttes til investeringer som asfaltering av vei, nye Sommerlyst skole og badeland på Templarheimen. I tillegg er det tatt opp nye lån til investeringer innenfor vann- og avløpssektoren og lån til videreutlån, såkalte startlån i Husbanken. I 2014 tok kommunen opp 70 millioner kroner i startlån. Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet om lag tre milliarder kroner. Endring i lånegjeld (tall i millioner kroner) Endring i lånegjeld 2010 2011 2012 2013 2014 Opptak nye lån 445 270 460 355 420 - Avdrag (inkl. ekstraordinære avdrag) 154 196 196 232 249 = Endring i lånegjeld 292 74 264 123 171 Lånegjeld per 31.12 4 522 4 596 4 860 4 983 5 154 Netto lånegjeld 2010 2011 2012 2013 2014 (tall i millioner kroner) Total lånegjeld 4 522 4 596 4 860 4 983 5 154 Startlån -343-361 -541-598 -604 Vann og avløp -864-919 -967-1 001-1 099 Renterefusjon -423-437 -429-418 -406 Sum netto lånegjeld 2 892 2 878 2 923 2 967 3 046 Diagram 5 Netto lånegjeld per innbygger 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 0,0 10 000 67 187 67 263 70 317 70 824 71 992 42 970 42 183 42 295 42 163 42 541 2010 2011 2012 2013 2014 Nettogjeld per innbygger Totalgjeld per innbygger 10

Økonomisk analyse Netto lånegjeld per innbygger er på 42 541 kroner. I 2014 ble gjeldsporteføljen omstrukturert slik at netto lånegjeld ble belyst. I netto lånegjeld er startlån, lån til vann og avløp og renterefusjonslån trukket ut da disse lånene er selvfinansierende eller inngår i gebyrfinansieringen. Tallene for årene 2010-2013 er endret slik at årene blir sammenlignbare. Renter og avdrag på låneportefølje Rentenivået i Norge har som i resten av verden vært lavt i 2014, noe som fortsatt skyldes stor usikkerhet i verdensøkonomien, med spesielt fokus på høy statsgjeld i store deler av Europa. Det har vært stor usikkerhet med hensyn på om Hellas fortsetter samarbeidet med EU. På forsommeren så det ut til at rentenivået var på tur opp, blant annet fordi USA begynte å se lys i tunellen og man så effekten av krisepakkene de siste årene. September 2014 startet det største oljeprisfallet siden finanskrisen, som medførte en svekkelse av den norske krona. Sentralbanken i Norge satt ned styringsrenta med 0,25 prosentpoeng som en følge av dette. Det resulterte i at både kort- og langsiktige renter gikk ytterligere ned. Kommuners flytende lånerenter lå ved utgangen av 2014 på om lag 1,71 prosent. Det er en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra samme periode i 2013. Diagram 6 Netto rente- og avdragsutgifter (i millioner kroner) 350 300 250 200 150 100 50 0 212 236,2 303,8 314,6 289,4 2010 2011 2012 2013 2014 Kommunens netto kapitalutgifter ble i 2014 redusert med 25,2 millioner kroner sammenlignet med 2013. Reduksjonen skyldes hovedsakelig lavere flytende renter, og at lån med høye fastrenter utløp. Investeringer Tromsø kommunes investeringer var i 2014 på totalt 956,9 millioner kroner. Utlån og avdrag på formidlingslån utgjorde 204 millioner kroner av dette. Kjøp av andeler i Tromsø kommunale pensjonskasse, investeringer i Vann og avløp og ordinære investeringer utgjorde henholdsvis 214 millioner kroner, 188,2 millioner kroner og 320,7 millioner kroner. I tillegg er det avsatt ca. 30 millioner kroner til bundne fond. Kjøp av andeler i pensjonskassen er finansiert med overdragelse/salg av tomter. Ordinære investeringer ligger 350 millioner kroner lavere enn budsjett, i tråd med prognosen og avviksforklaringen i økonomirapport 2. Investeringer innenfor selvkostområdet Vann og avløp hadde et merforbruk på 38,6 millioner kroner, dette er nærmere omtalt nedenfor. Investeringsregnskapet ble avsluttet med 33 millioner kroner udekket. Dette tilskrives at faktisk låneopptak ikke var dimensjonert i forhold til at aktiviteten i investeringene økte noe uventet i årets siste to måneder. Manglende dekning vil bli gjenopprettet i forbindelse med økonomirapport 1-2015. Nedenfor synliggjøres det hvordan investeringene fordeler seg på tjenesterammene (tall i 1000). Regnskap Revidert Rest Tjenesteramme budsjett beløp Administrativ styring, støtte 266 437 310 024 43 587 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 21 416 37 246 15 830 Kommunale/private barnehager 22 490 32 462 9 972 Grunnskole/voksenopplæring/SFO 75 342 100 745 25 403 Pleie og omsorgstjenester 233 654 260 755 27 101 Kultur og idrett 40 018 112 086 72 068 Kirker og religiøse formål 3 412 24 698 21 286 Forebygging/beredskap brann og ulykker 415 6 812 6 397 Fysisk planlegging og tilrettelegging 15 370 95 205 79 835 Samferdsel 90 190 156 416 66 226 Vann og avløp 188 172 149 600-38 572 Sum 956 916 1 286 049 329 133 Nærmere om vesentlige prosjekter og framdrift I 2014 har store deler av aktiviteten vært rettet mot utvikling av en rekke store prosjekter. Det gjelder Sommerlyst skole, Otium, folkebad på Templarheimen, krematorium, helsehus, normalhall på Storelva, Solneset skole, ombygging av den gamle brannstasjonen og ny barnehage på Gimle. 11

Tromsø kommune Årsmelding 2014 Entreprenør har startet byggingen av nye Sommerlyst skole og framdriften tilsier ferdigstillelse til skolestart 2016. Planen for en utvidelse av Solneset skole er i gang og det pågår utarbeidelse av konkurransegrunnlag for arkitekt. Det er startet med utvikling av forprosjekt for nytt sykehjem på Otium og det arbeides samtidig med regulering. Det jobbes for å styre prosjektet innenfor vedtatt ramme og det forventes ferdigstillelse første kvartal 2018. Utlysning av ny konkurranse for bygging av helsehus er forsinket som en følge av tomtebytte. Det er lagt ut entrepriser med anbudsfrist i mars 2015 for badeland på Templarheimen. Antatt ferdigstillelse er andre kvartal 2018. Videre ble forprosjekt for krematorium og seremonilokale presentert i styringsgruppemøte 2. mars 2015. Det skal anskaffes entreprenør med oppstart av byggearbeider våren 2015, med antatt ferdigstillelse i fjerde kvartal 2016. Arbeidet med Tromsøpakke III er i gang, der forprosjekt med bygging av firefeltsløsning langs Stakkevollvegen med sykkelveg ble vedtatt i byrådet 28. januar 2015. Framdriftsplanen tilsier anleggsoppstart høsten 2015. I tillegg er det utført diverse små og store tiltak på sytten veier og fortau i 2014. Vann og avløp investeringsprosjekter 2014 I 2014 gjennomførte Vann og avløp investeringsprosjekter for 188 millioner kroner, mot 85 millioner kroner i 2013. Investeringene fordelte seg med 122 millioner kroner på vann, og 66 millioner kroner på avløpsområdet. Flere av prosjektene hadde god fremdrift, særlig i årets tre siste måneder, med store utbetalinger som førte til et merforbruk i forhold til budsjett. anleggsarbeidet kan påvirke radarbildet for innflygingen til Langnes flyplass, noe som igjen påvirker både kostnader og fremdriften i prosjektet. Prosjektet er stadig blitt forsinket, men følger nå fornyet fremdriftsplan. Generelt er det økt fokus på utskifting av gammelt og dårlig ledningsnett, blant annet prosjekter i Storgatbakken, Clodiusbakken, Johnsgårdsgate og Ærfuglveien. Diagram 7 viser hvordan investeringene er finansiert. Finansiering Diagram 7 Kommunens finansiering av investeringer (tall i millioner kroner). Salg Tilskudd Avdrag Fond Mva-komp Bruk av lån Udekket 53 69 63 47 209 33 482 S T A F M B U Hovedårsaken lå imidlertid i prosjektene Hovedvannledning til Tønsnes og Hovedvannledning til Kroken. Begge må sees under ett da store deler av arbeidet inngår i samme entreprise. Disse prosjektene har et merforbruk på 30,5 millioner kroner i 2014, eller 80 prosent av samlet avvik for VA-investeringene. På grunn av uforutsette hendelser er prosjektene forlenget i tid og dyrere enn forutsatt. Det jobbes med å få en oversikt over de totale kostnadene. Et annet sentralt prosjekt er Høydebasseng nord på Tromsøya med tilførselsledninger og fordelingshus. Dette er et svært viktig prosjekt for leveringssikkerheten av trygt og tilstrekkelig vann. Gjennomføringen har imidlertid vært svært avhengig av et nært samarbeid med Avinor da 13% 6% 1% 12% 42% 12 26%

Tema Store dager i august I løpet av to hektiske uker i august fikk Tromsø oppleve idrett i verdensklasse. Mange millioner mennesker fulgte spenningen fra sjakk-ol og Arctic Race of Norway, blant annet gjennom direkteoverførte TV-sendinger. Aldri før har Tromsø arrangert større idrett enn i løpet av disse to ukene. 1518 spillere fra 167 nasjoner kjempet om OL-seieren under sjakk-ol fra Tromsø verdens fjerde største sportsarrangement. Straks avslutningsseremonien var over, var Tromsø ryddet for to hektiske dager i sykkelfest. Minst 75.000 mennesker fylte Tromsø-gatene under Arctic Race of Norway: 180 nasjoner kringkastet begivenhetene fra Kvaløya og Tromsøya. Sjakk-OL ble gjennomført 1. til 14. august, men forberedelsene begynte allerede i 2008. Arrangementets verdiskapningsanalyse viser at sjakk-ol skapte verdier for Tromsø tilsvarende 103,9 millioner kroner i perioden 2008-2014 og isolert 81,9 millioner kroner for 2014. I turneringen ble det vist stor idrett, med Norges egen verdensener Magnus Carlsen i front. Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) arrangerte sin kongress, med valg av ny president. Arctic Race of Norway (ARN) er beskrevet som et nordnorsk eventyr. I rittets andre sesong var Tromsø vertskap for avslutningsetappen, 17. august. I tillegg til dette ble det arrangert fem andre, større ARN-ritt i Tromsø denne helga. Med blant annet omfattende stenginger og sikkerhetstiltak, ble ritthelga en enorm operasjon som stilte krav til hele byen. Det ble en fest, og verdens beste syklister fikk oppleve Tromsø og publikum fra sin aller beste side. Både sjakk-ol og Arctic Race of Norway ble gjennomført på en måte som høstet nasjonal og internasjonal heder, og bidro begge trolig til styrket lokal stolthet: Tromsø viste seg stor nok og vertskapet verdig. 13

Byrådsleders kontor Kontoret består at 14 administrative stillinger innenfor kommunikasjon, sekretariat, beredskap og juridisk bistand. I tillegg består kontoret av kommuneadvokatkontoret og oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn

Byrådsleders kontor Hovedoppgavene er koordinering mellom byrådsavdelingene, samt å kvalitetssikre formelle og juridiske rammer som styrer kommunens virksomhet. Kontoret skal tilse at vedtak i kommunestyret og byrådet blir iverksatt. Viktige oppgaver er generell veiledning, intern og ekstern informasjon, beredskap og overordnede utredningsoppgaver. Kontoret har ansvaret for det overordnede beredskapsarbeidet i kommunen. Det ble i 2014 utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, samt en overordnet plan for beredskap og krisehåndtering. Kravene i sivilbeskyttelsesloven og forskriften om kommunal beredskapsplikt er dermed ivaretatt. Kontoret samordner også en felles skredberedskap for 16 nordnorske kommuner (Nordnorsk skredovervåking). I november 2014 ble nabokommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord invitert til felles utredning av en eventuell ny storkommune. Arbeidet ble igangsatt i desember 2014 og det forventes at det skal fremmes egen sak for de respektive kommunestyrene høsten 2015. Det utøvende ansvaret for eierskap ble i 2014 overført til Byrådsavdeling for finans. Faglig samordnes eierskapet gjennom et eget eierskapsteam som rapporterer til byrådsleder. Teamet har blant annet iverksatt arbeidet med en egen eierskapsstrategi for Tromskraft AS. Sekretariat Kontoret har den utøvende sekretariatsfunksjonen for byrådet, komiteer og kommunestyret, forretningsutvalget, klageutvalget, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Også i 2014 har en forbedret rutinene relatert til sekretariatsfunksjonene. Sammenlignet med Bergen og Oslo har Tromsø et relativt sett lite, men effektivt sekretariat. Andre oppgaver Kontoret er sekretariat for faste årlige møte med Universitet i Tromsø, O-6 samarbeidet (nordnorsk bysamarbeid), politirådet. Kontoret er også representert i Kommunenes sentralforbunds regionale rådmannsutvalg. Tromsø er med i storbynettverket i antikorrupsjon, i regi av Transparency International og KS. De etiske retningslinjene er revidert, og opplæring i etikk er en del av lederopplæringen. Oppreisningsordningen Ordningen har omfattet 19 kommuner, og Tromsø har vært vertskommune. Ordningen ble i 2014 gradvis nedtrappet, og avvikles ved utgangen av 1. kvartal 2015. Søknadsfristen for Tromsø, Harstad og Karlsøy utløp høsten 2013, for øvrige kommuner i desember 2014. Oppreisningsutvalget avviklet fem møter i 2014. Det ble behandlet 28 saker (inkludert klagesaker). Av de som fikk innvilget oppreisning, var fem søkere fra Tromsø kommune. Totalt tilkjent beløp var 2,5 millioner kroner. Juridisk bistand Kontoret har ytt veiledning og bistand til avdelingene, herunder særskilt til Byrådsavdeling for utdanning. Bistand har vært relatert til enkeltsaker, samt generell veiledning. I 2014 er ansvaret for håndtering av klagesaker overført til ordførerens kontor gjennom egen juriststilling. Gjennom en slik ordning håndteres nå klagesakene formelt og juridisk korrekt. Innen det internasjonale arbeidet har de viktigste områdene vært arbeid med den internasjonale strategien, som skal leveres til politisk behandling i mars 2015. Vi har også hatt aktiviteter knyttet til North Norway European Office i Brussel, Internasjonal uke og vertskap ved internasjonale besøk. Kommunikasjonsavdelingen Avdelingen har det faglige og redaksjonelle ansvaret for kommunens nettside, intranett, internavisa Innblikk og gatami.no, samt kommunens hovedprofiler i sosiale medier som Facebook, Twitter, Flickr og YouTube. Tromsø kommune hadde en økning på 1.000 likes på sin Facebook-side i 2014, med 3.669 ved utgangen av året. Kommunikasjonsavdelingen forvalter profilhåndboka til kommunen. I 2014 startet arbeidet med en ny versjon som skal ferdigstilles våren 2015. Ny kommunikasjonsstrategi for 2015-2018 ble ferdigstilt og vedtatt av kommunestyret. I 2014 ble grunnlaget for et toårig annonseprosjekt lagt, hvor kommunen selv bearbeider både utforming, medierådgiving og forhandling av priser. Tidligere var dette tjenester som ble kjøpt eksternt. Dette er forventet å gi en betydelig økonomisk besparelse. Kommunikasjonsavdelingen har gjennom året bistått organisasjonen i en rekke mediesaker, og er tett på de større prosjektene i kommunen. Avdelingens ansatte har opplæring/ kursing i mediehåndtering og nettpublisering. Kommuneadvokaten Kommuneadvokatkontoret en egen enhet administrativt underlagt Byrådsleders kontor. Kommuneadvokaten prosederer kommunens rettssaker og bistår kommunens administrasjon, enheter og kommunale foretak med juridisk rådgivning. I 2014 har kommuneadvokaten hatt rettssaker innenfor bl.a. barnevern, entreprise og byggesak, erstatning, skjønn, og arbeidsrett. I tillegg har kontoret bidratt med juridisk rådgivning på ulike rettsområder. I 2014 besto kontorets portefølje av om lag 65 prosent barnevernssaker. Rettslige prosesser i barnevernssaker økte med om lag 50 prosent fra 2013, mens total økning i antall saker var på om lag 25 prosent sammenlignet med 2013. Kommuneadvokaten forventer at saksmengden vil øke ytterligere i årene som kommer. 15

Byrådsavdeling for finans Byrådsavdeling for finans håndterer bredt sektorovergripende oppgaver og tjenester. Omorganisering av avdelingen ble ferdigstilt i juni 2014.

Byrådsavdeling for finans Byrådsavdeling for finans gir støtte og veiledning til alle byrådsavdelinger og enheter i kommunen, har ansvar for forvaltning og drift av kommunens eiendommer, kjøp og salg av eiendommer - og i tillegg ivaretar avdelingen det overordnede arbeidsgiveransvaret. Avdelingen har ansvar for og bidrar i en vesentlig del av saksbehandlingen til byrådet og andre politiske organer. Den interne tjenesteproduksjonen knyttet til lønns- og økonomifunksjoner, personaltjenester og IT, øker i takt med vekst i tjenestetilbudet og veksten i årsverk. Avdelingen har også publikumsfunksjoner som fakturering og innkreving av kommunale krav, samt innkreving av skatter og avgifter. Omorganisering i Byrådsavdeling for finans ble ferdigstilt i juni 2014. Hensikten var å tilpasse administrasjonen til den parlamentariske styringsmodellen, og har både dreid seg om organisatoriske forhold og fordeling av ansvar og oppgaver innad i avdelingen og mellom byrådsavdelingene. Det ble etablert en fagstab hos kommunaldirektøren som dekker fagområder som er felles for hele organisasjonen. Staben har strategiske utrednings- og rådgivningsoppgaver for politisk nivå, samt analyse- og koordineringsoppgaver mellom byrådsavdelingene. Følgende tjenester (støtteenheter) og enheter er organisatorisk tilknyttet avdelingen: Personaltjenesten, IT-tjenesten, Innkjøp- og fakturatjenesten, Regnskapstjenesten, Budsjett- og finanstjenesten, Arkiv- og dokumenttjenesten, Utbyggingstjenesten, Arbeidsmiljøtjenesten, Kemneren, Fagrent og Byggforvaltningen. Personaltjenesten Personaltjenesten ble etablert i forbindelse med omorganisering av finansavdelingen, og har ansvar for saksbehandling, råd- og veiledning overfor byrådet, byrådsavdelingene og enhetene. Personaltjenestens hovedarbeidsområder er omstilling, arbeidsmiljøutvikling, sykefravær/ia-arbeid, personaladministrasjon/lov- og avtaleverk, sykelønn, lønn, forhandlinger, systemansvar og fagopplæring (lærlinger). Tjenesten består av 20 ansatte. Arbeidsgiverstrategi Byrådsavdeling for finans har i 2014 hatt fortsatt fokus på å implementere og forankre Tromsø kommunes arbeidsgiverstrategi, inklusive rekrutteringsplan og lønnspolitisk handlingsplan. Kommunens visjon, holdninger og verdier samt forventninger og krav til ledere og medarbeidere har vært tema i ledersamlinger, introduksjonssamlinger for nyansatte, kurs og seminar på arbeidsgiverområdet og i ulike arbeidsmiljøprosesser. Dette arbeidet vil fortsette i 2015. I 2014 ble prosjektet «Fremme mangfold på arbeidsplassen» avsluttet. Gjennom prosjektet har en prøvd ut og undersøkt hvordan Tromsø kommune skal jobbe med mangfold. Yrkesrettet språkopplæring og språkkrav er gått inn som en del av Tromsø kommunes opplæringstilbud, samt hvilke kvalifikasjonskrav en stiller til medarbeidere i Tromsø kommune. Dette blir et viktig fokusområde videre. I 2014 har en fortsatt å holde fokus på helsefremmende arbeid, og da spesielt med tanke på livsstil. Arbeidsgledekonferansen som i 2014 hadde nettopp dette som tema fikk svært gode tilbakemeldinger. Lønnsforhandlinger I 2014 var det hovedoppgjør der de sentrale partene reforhandlet både Hovedtariffavtalen (HTA), Hovedavtalen (HA) og flere særavtaler. Det ble streik mellom utdanningsorganisasjonene og Kommunens Sentralforbund (KS) angående ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonell. Tromsø kommune var ikke direkte rammet av streikeuttak, men iverksetting av ny lønn og arbeidsvilkår fikk senere virkningsdato også for våre ansatte som er medlemmer i disse organisasjonene. Lønnsoppgjørene fikk flere ulike virkningstidspunkt, og dette gjorde lønnsforhandlingene for de store arbeidstakergruppene komplisert og utfordrende rent systemmessig. Til tross for dette gjennomførte de lokale partene forhandlingene på en god måte, og det ble ingen brudd i forhandlingene med de 27 fagforeningene innenfor de tre forhandlingskapitlene. Lokale forhandlinger gir muligheter for å gjøre lokale tilpasninger med bakgrunn i kommunens særskilte lønnsog rekrutteringsutfordringer. Kommunens lønnspolitikk ble videreført og videreutviklet i tråd med lønnspolitisk plan innenfor de avtalte økonomiske rammene. Personalomstilling Arbeidet med personalomstilling pågår kontinuerlig og førte i 2014 til mange overtallige som en følge av nedleggelse av Håpet og Hvilhaug barnehager. Det har også vært overtallighet i skolesektoren og administrasjonen. Erfaringer fra omstillingsprosesser viser at det er svært krevende å få iverksatt tiltak for de overtallige, og at dette arbeidet tar mer tid enn forutsatt. Dette først og fremst fordi det ikke alltid er samsvar mellom tid for avslutning av arbeidsforhold og tilbud om ny stilling, noe som medfører mellomløsninger og midlertidighet. I tillegg har ikke alle overtallige den kompetansen som kommunen etterspør. Flere ansatte har derfor fått tilbud om vikariater eller prosjekter inntil man kan tilby permanent løsning. Andre har valgt frivillig fratreden med sluttvederlag, AFP, studier, eller andre tiltak i henhold til retningslinjene for personalomstilling. Personalomstilling i dag er derfor en langt større utfordring enn tidligere. Dette er en særlig utfordring for assistenter innenfor pleie- og omsorgssektoren, barnehagesektoren, men også andre yrkesgrupper. 17

Tromsø kommune Årsmelding 2014 Kvinner og menn i virksomheten Tromsø kommune har som mål å oppnå en jevnere kjønnsmessig balanse blant de ansatte. Av personalstatistikken som er vedlagt årsmeldingen ser vi at per 31.12.14 var 4.353 årsverk fordelt på 5.108 ansatte, hvor kvinneandelen utgjør 72,5 prosent. Kjønnsfordelingen har vært stabil de siste årene, men andelen menn har i likhet med i 2013 steget med 0,4 prosentpoeng. Økningen finner vi i hovedsak innenfor tjenesteområdene skole, barnevern, pleie og omsorg og teknisk sektor. Lønn og arbeidstid Tromsø kommunes ansatte har en gjennomsnittslønn på kr 429.168, hvor kvinners gjennomsnittlige lønn utgjør 97,3 prosent av menns. Det er en forbedring på 0,3 prosentpoeng fra 2013. I Tromsø kommune arbeider 62,4 prosent kvinner og 76,1 prosent menn heltid. Kommunen har fortsatt en positiv utvikling og ligger godt an sammenlignet med andre kommuner. Personalstatistikken som er vedlagt årsmeldingen viser gjennomsnittlig stillingsstørrelse fordelt på kvinner og menn i utvalgte tjenesteområder. Andelen som arbeider deltid er på 3,8 prosent, som er 0,1 prosentpoeng lavere enn i 2013. Til sammenligning er deltidsprosenten i kommunal sektor generelt på 53 prosent i 2014. Antall seniorer (60+) i Tromsø kommune fortsetter å øke, fra 505 i 2013 til 522 i 2014. Kjønnsfordelingen vises i personalstatistikken. Gjennomsnittlig stillingsprosent for denne aldersgruppen har også økt med 0,3 prosentpoeng fra 2013. Den positive utviklingen vedrørende seniorer er i tråd med IA-avtalens målsetting. Syv kvinner og fem menn har benyttet seg av muligheten til gradert AFP, et av kommunens seniortiltak. Alle etablerte seniortiltak omfatter alle ansatte uavhengig av stillingsstørrelse. Fagopplæring Ved utgangen av 2014 hadde Tromsø kommune 78 lærlinger i praksis fordelt på fire ulike fag. Av disse var 20 menn og fire lærlinger av utenlandsk opprinnelse. Det har vært avlagt 18 fagprøver. Tromsø kommune deltar i et prosjekt knyttet til utdanningsvalg for elever på 10. trinn, hvor målet er å tilegne seg mer kunnskap om yrkesfagene. Tromsø kommune har tatt inn 12 lærlinger fra september 2014 i et nytt prosjekt i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Fylkeskommunen. Dette har basis i Stortingsmelding nr. 20, «På rett vei» og baserer seg på utprøving av vekslingsmodell mellom skole og bedrift i helse- og oppvekstfagene. Et av målene er å øke gjennomføringsgraden blant elever og lærlinger. Sykefravær Det gjennomsnittlige sykefraværet i Tromsø kommune i 2014 var 10,2 prosent, noe som er ett prosentpoeng høyere enn i 2013. Langtidsfraværet sank i 1. kvartal med 0,7 prosentpoeng, og var uendret i 2. kvartal sammenlignet med 2013. I de resterende kvartalene økte langtidsfraværet henholdsvis 1,4 og 0,7 prosentpoeng. I 2014 økte det legemeldte sykefraværet med unntak av 1. kvartal hvor det var en nedgang på 0,8 prosentpoeng, og i 2. kvartal hvor det legemeldte sykefraværet var likt 2. kvartal 2013. Kvinner hadde et sykefravær i 2014 på 11,6 prosent. Dette er 1,3 prosentpoeng høyere enn i 2013. Det totale sykefraværet blant menn var i 2014 på 6,6 prosent, som er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 2013. Sykefraværet fordelt på kvinner og menn totalt i Tromsø kommue 14 13,1 12,1 12 11,6 10 10,4 8 7,7 6 6,1 4 2 10,9 10,6 10,7 9,6 9,7 9,6 9,2 6,3 10,3 11,6 10,2 6,4 6,6 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sykefraværet i aldersgruppene 16-19, 30-39, 50-59 og 60+ har økt fra 2013 til 2014. Den største økningen er i aldersgruppen 16-19 og 30-39 med en økning på henholdsvis 1,6 og 1,7 prosentpoeng. Sykefraværet i aldersgruppene 20-29 og 40-49 er i 2014 det samme som i 2013. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 6,8 Sykefravær totalt Kvinner Menn Sykefraværet 4. kvartal fordelt på aldersgruppe 2013 2014 16-19 5,4 % 7,0% 20-29 9,2 % 9,2 % 30-39 10,0 % 11,7 % 40-49 10,1 % 10,1 % 6,7 50-59 10,8 % 10,9 % 60 + 9,3 % 10, 3 % 18

Byrådsavdeling for finans I 2014 er det Byrådsavdeling for helse og omsorg som har hatt det høyeste sykefraværet. Sykehjemmene har i 4. kvartal et sykefravær på 9,7 prosent. Dette er det laveste sykefraværet i 4. kvartal for sykehjemmene siden 2001, og en reduksjon i sykefraværet på 1,6 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal 2013. Hjemmetjeneste/boligtjeneste hadde et sykefravær på 11,5 prosent, noe som er det laveste sykefraværet for denne tjenesten i 4. kvartal siden 2001, og en reduksjon på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal 2013. Byrådsavdeling for utdanning har i 4. kvartal et sykefravær på 10,9 prosent, hvor barnehagene fortsatt har det høyeste sykefraværet i byrådsavdelingen med 14 prosent, tross en reduksjon på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 4. kvartal 2013. Skolene har et sykefravær på 7,8 prosent, som er 0,4 prosentpoeng høyere enn i 4. kvartal 2013. Byrådsavdeling for byutvikling har et sykefravær i 4. kvartal på 7,4 prosent, mens Næring, kultur og idrett er den byrådsavdelingen som har det laveste sykefraværet blant byrådsavdelingene i 4. kvartal med seks prosent. Sykefraværet 4. kvartal fordelt på byrådsavdeling for kjemikalievern, retningslinjer for konflikthåndtering og retningslinjer og prosedyrer for varsling av kritikkverdige forhold. Dette arbeidet vil bli sluttført i 2015. Innlegging og vedlikehold av lokal HMS-dokumentasjon i Kvalitetslosen (kommunens elektroniske kvalitets- og internkontrollsystem) har av ulike årsaker ikke blitt prioritert tilstrekkelig av enhetene og tjenestene. For å øke HMS-kompetansen i organisasjonen, har arbeidsgiver i samarbeid med Arbeidsmiljøtjenesten og med utgangspunkt i ønsker fra enhetene/tjenestene, gitt tilbud om 27 ulike typer opplæringstiltak innen HMS i 2014. Årlig gjennomføres en kartlegging av HMS-arbeidet ute i enhetene og tjenestene. Av svarene ser en små endringer på hva HMS-gruppene melder som fokusområder for arbeidet og hvilke behov de har for videre HMS-opplæring. De områdene HMS-gruppene er mest fornøyd med (score over 90 prosent), er samarbeid og medvirkning, sykefraværsoppfølging, oversikt over ansvar og myndighet og oversikt over lover/forskrifter som gjelder spesielt for egen enhet. 14 12 10 8 6 4 2 0 9,5 9,2 7,9 Finans 12,9 6,2 6 4,9 4,5 Næring, kultur og idrett 7,1 7,4 6,7 5,6 Byutvikling 11,9 11,7 10,7 11,6 10,5 9,9 10,5 Helse og omsorg 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4.kvartal 7 Utdanning Den årlige HMS-kartleggingen og ulike oversikter/statistikker fra Kvalitetslosen, gir godt grunnlag for kvalitetsutvikling, forbedringstiltak og diskusjoner i HMS-grupper og AMU, samt fag- og ledergrupper. Styrking av det systematiske HMS-arbeidet har vært en av de store satsningsområdene. I 2014 har Tromsø kommune evaluert sitt IA-arbeid fra 2002 og frem til i dag, og AMU undertegnet ny IA-avtale for perioden 2014 til 2018. I 2015 vil en utarbeide ny overordnet IA-handlingsplan for Tromsø kommune, i tillegg til å videreføre Nærværsprosjektet MAL (mestring, arbeidsglede, livsstil). HMS På overordnet nivå arbeides det fortsatt med revisjon og oppdatering av HMS-systemet, og ansattes representanter har medvirket. Det er lagt mye ressurser i å utarbeide en egen veileder for medvirkning etter bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, samt en prosedyre for omstilling. Målet er at dette kan bidra til større grad av medvirkning og skape gode omstillingsprosesser i organisasjonen. Det er også arbeidet med større versjonsendringer av prosedyre Gjennom Nærværsprosjektet har en i 2014 gjennomførgruppetiltakene og tiltakene på organisasjonsnivå, men har ikke hatt ressurser nok til å gi bistand til enhets-/tjenesteledere og mellomledere i deres arbeid med tettere oppfølging av tiltakene på individnivå. I 2015 blir det derfor viktig å styrke dette arbeidet, om en skal se resultater i prosjektet. 19

Tromsø kommune Årsmelding 2014 Arbeidsmiljøtjenesten (AMT) Arbeidsmiljøtjenesten er Tromsø kommunes bedriftshelsetjeneste. Det er en positiv utvikling i bruk av tjenestene. For 2014 har 1/3 av tjenestene vært relatert til individuelle tjenester, mens bistand til grupper, avdelinger og enheter i kommunen har utgjort 2/3. Det er gitt bistand til blant annet målrettede helsekontroller og -undersøkelser, dialogmøter, oppfølging av gravide, generell rådgivning, undervisning innen 40-timers HMS-grunnopplæring, kurs for nattarbeidere, smittevern, konflikthåndtering, kommunikasjon, ergonomi, kjemikaliehåndtering med mer. Videre er det utført ulike arbeidsmiljøkartlegginger innen ergonomi, yrkeshygiene, organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Tjenesten møter ledere og ansatte med et godt engasjement og med fokus på å utvikle eget arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøtjenesten har en målsetting om kort responstid på leveranse av bistand og det virker styrende på organiseringen av aktiviteter. Regnskapstjenesten Regnskapstjenesten er en nyopprettet tjeneste fra juni 2014 og er underlagt byrådsavdeling for finans. Tjenesten ledes av tjenesteleder og består av 15 ansatte. Tidligere lå funksjonen til regnskapstjenesten i økonomienheten, sammen med budsjett, finans, innkjøp, og systemadministrasjon. Regnskapstjenesten har det operative ansvaret for internrevisjon i kommunen, ansvaret for kommunens årsregnskap, og ansvar for opplæring innenfor økonomiområdet, bilagsbehandling, inn- og utbetalinger, økonomisk internkontroll, innberetning av MVA og MVA-kompensasjon, legatregnskaper, refusjoner, revidering av pasientregnskapene med mer. Regnskapstjenesten utarbeider analyser, beregninger og prognoser for samtlige fagområder i Tromsø kommune. Byrådet skal årlig legge frem sak til kommunestyret om økonomisk internkontroll, som blant annet lister opp og dokumenterer alle arbeidsbeskrivelser og rutiner, som er sektorovergripende og som gjennomføres i støtteprosessene. Det jobbes kontinuerlig med å oppdatere gjeldende rutiner og arbeidsbeskrivelser, samt lage nye rutiner ved behov. Målsetningen er at ingen rutiner eller arbeidsbeskrivelser skal være eldre enn to år. Som en del av den økonomiske internkontrollen har regnskapstjenesten i 2014 gjennomført 15 interne kurs i innføring i økonomi for ansatte i Tromsø kommune og regnskapsavslutning. Kursene har bl.a. tatt for seg temaene økonomisk terminologi, innkjøp og e-handel, rekvisisjoner, attestasjon og anvisning, MVA, KOSTRA, og utarbeidelse av spørringer i kommunens økonomisystem Agresso. I 2014 var det påmeldt 111 deltakere på kursene. Budsjett- og finanstjenesten Budsjett- og finanstjenesten er en nyopprettet tjeneste fra 2014. Tjenesten har det operative ansvaret for utarbeiding, implementering og oppfølging av kommunens budsjett og økonomiplan. Tjenestens tolv ansatte bistår og gir råd til enheter i drifts- og investeringsøkonomiske spørsmål innen rapportering, budsjettering og regnskapsføring. Tjenesten utarbeider analyser, beregninger og prognoser for samtlige fagområder i kommunen og innehar kommunens controllerfunksjon. Med økte krav til økonomistyring i organisasjonen, har tjenesten i 2014 søkt å videreutvikle enheten som en sentral kompetanseenhet innen økonomi. Dette innebærer fokus på utvikling av gode styrings- og rapporteringsverktøy for kommunens enheter. I tillegg er tjenesten en kvalitativ støttespiller til fagområdene i økonomispørsmål, samt et aktivt kontrolledd i byrådets internkontrollsystem. For å arbeide på en kvalitativ og effektiv måte må tjenesten ha gode arbeidsverktøy, i tillegg må tid og ressurser frigjøres slik at utviklingsoppgaver kan prioriteres. Handlingsrommet har i 2014 vært begrenset med tanke på ressurssituasjon, og utviklingsoppgaver har måttet nedprioriteres til fordel for løpende driftsoppgaver. Kemneren Den største andelen av kommunenes inntekter kommer fra skatter, innfordret av Kemneren. I 2014 innfordret Kemneren 7,925 milliarder kroner og Tromsø kommunes andel av dette utgjorde vel 1,699 milliarder kroner, resten fordelt til fylket og staten. 20