Kongsvinger kommune Årsmelding Årsberetning Årsregnskap 2007
2
1. Året 2007 tilbakeblikk... 5 Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst... 5 Dette går itte eller gjør det det... 7 2. Organisasjon... 9 Politisk organisering... 9 Administrativ organisering... 9 3. Måloppnåelse 2007... 11 4. Samfunn... 15 Hva området omfatter... 16 Status - nøkkeltall... 16 Viktige resultater og hendelser i 2007... 17 Utfordringer 2009-2012... 18 5. Oppvekst... 19 Status nøkkeltall... 20 Viktige resultater og hendelser i 2007... 22 Utfordringer 2009-2012... 22 6. Velferd... 23 Hva området omfatter... 24 Status - nøkkeltall... 24 Viktige resultater og hendelser i 2007... 27 Utfordringer 2009-2012... 27 7. Medarbeidere og organisasjon... 29 Nøkkeltall... 30 Arbeidsmiljø... 30 Kompetanse... 32 Likestilling... 33 Utfordringer medarbeidere og organisasjon 2009-2012... 34 3
8. Økonomi... 35 Årsberetning 2007... 36 Innledning... 36 Regnskapsprinsipp... 36 Investeringsregnskap... 38 Finansforvaltning... 39 Nøkkeltall... 41 Veien videre - perspektiv 2009 2012... 42 Utfordringer økonomiområdet 2009 2012... 43 Skjemadel... 45 Økonomisk oversikt drift 2007... 47 Økonomisk oversikt investering 2007... 47 Økonomisk oversikt balanse 2007... 48 Regnskapsskjema 1A drift 2007... 50 Regnskapsskjema 1B driftsregnskap 2007... 51 Regnskapsskjema 2A investering 2007... 52 Regnskapsskjema 2B investering 2007... 53 Note 1 Endring arbeidskapital... 58 Note 2 - Pensjonsforpliktelser... 59 Note 3 Garantiansvar... 61 Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak... 62 Note 5 Aksjer og andeler... 63 Note 6 Avsetninger og bruk av avsetninger... 64 Note 7 Kapitalkonto... 65 Note 8 Selvkost... 66 Note 9 Likviditetsreserve... 67 Note 10 Udekkede investeringer... 68 Note 11 Overskudd/underskudd drift... 69 Note 12 Avdrag på gjeld... 69 Note 13 Gjeldsforpliktelser... 69 Note 14 Anleggsmidler... 70 Note 15 - Investeringsoversikt... 71 Note 16 - Leasing... 72 4
1. Året 2007 tilbakeblikk Kongsvinger kommune - Årsregnskap og årsberetning 2007 Året 2007 kan i etterkant vise seg å være et merkeår for Kongsvinger året hvor: Kommunestyret enstemmig vedtok vekst i befolkning og næringsliv, som en hovedstrategi for videre utvikling av kommunen Kommunestyret vedtok en Strategisk næringsplan med en forpliktelse om årlig tilføring av 5 millioner kroner over kommunebudsjettet Kommunestyret vedtok en Sentrumsplan en ny rammeplan for aktiv og framtidsrettet utvikling av byens sentrale områder Kongsvinger fikk sin sterkeste befolkningsvekst siden 1981 med 125 nye innbyggere Kommunen betalte ned 17 millioner av tidligere akkumulert underskudd og har stø kurs ut av ROBEK Men 2007 var også året da: Helsetilsynet reagerer skarpt på at overbelegget ved sykehjemmene synes å være av permanent karakter En rekke brukere får medhold i sine klager til Fylkesmannen på at kommunen tilbyr mangelfulle tjenester innenfor flere områder som eldreomsorg, funksjonshemmede, sosiale tjenester og barnevern Saksbehandlingstiden innenfor enkelte områder for areal- og utbyggingssaker er uforsvarlig lang Ett 10-talls enheter hadde et overforbruk i budsjettet på 15 millioner kroner. Dette førte til at Kongsvinger kommune i 2007 fikk et negativt driftsresultat på 6 millioner Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst er Kongsvingers nye overordnede mål for kommunens utvikling: Vekst fordi vekst må til for å opprettholde verdiskaping, næringsaktivitet, bosetting og det økonomiske grunnlaget for kommunens velferdstjenester Regionsenter fordi kommunen betyr også mye for omlandskommunene når det gjelder sysselsetting, service- og tjenester og kulturopplevelser Handlekraftig fordi det er bare kloke strategier sammen med konsekvent og handlekraftig gjennomføring som gir resultater. Som by og regionsenter er Kongsvinger i stadig konkurranse med andre byer og regionsentre på Østlandet om folks valg av bosted og næringslivets søken etter gunstige lokaliseringer for næringsvirksomhet. I forbindelse med valg av langsiktig samfunnsutviklingsstrategi, satser Kongsvinger bevisst på å bli en integrert del av den funksjonelle hovedstadsregionen. Gjennom gode samferdselsløsninger til/fra Oslo- og Gardermoen-området, skal Kongsvinger kunne trekke på det utdannings-, arbeid- og kulturtilbud som er i hovedstadsområdet samtidig som Kongsvinger selv skal kunne tilby gode bomiljøer, attraktive arbeidsplasser, forutsigbare velferdstjenester og gode fritidsopplevelser. 5
Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst Utdanning Næringsutvikling Strategi 1:Befolkningsvekst Byutvikling Infrastruktur Attraktivitet Strategi 2: Et godt og forutsigbart tjenestetilbud Barnehagegaranti Omstilling pleie/omsorg Læringsstrategi for skolene Strategi 3: Et godt arbeidsmiljø i en profesjonell organisasjon Lederskap Medarbeiderskap Strategi 4: Sunn kommuneøkonomi Ut av ROBEK 2 % netto driftsresultat Et mer rettferdig kommunalt inntektssystem Figuren - i form av et strategikart, viser hovedelementene i Kongsvingers strategi for å skape et handlekraftig regionsenter i vekst. Befolkningsvekst er både et mål og en strategi for annen vekst såkalt bosettingsdrevet vekst. Andre sentrale elementer er næringsutvikling, by- og sentrumsutvikling, forbedret samferdselsinfrastruktur mot Oslo og arbeid med styrket kompetanse og økt markedsføring og attraktivitet. I utvikling av Kongsvinger-samfunnet må kommunen søke brede partnerskap for å lykkes. Følgende partnerskap er etablert i 2007 eller er under etablering: Utbygging av nye sentrum videregående skole, bibliotek og bypark. Partner: Hedmark fylkeskommune (etablert før 2007) Utvikling av Kongsvinger Kunnskaps- og Næringssenter AS tidligere fagskolen på Rasta. Partnere: Hedmark fylkeskommune, Utstillingsplassen AS, Entra AS, Rimfeldt Eiendom AS Kongsvinger Park AS utvikling av rådhusområdet, kulturhus, svømmehall. Partner: KB-gruppen Kongsvinger AS Kongsvinger Arrangement AS. Selskap for å akkvisisjon, utvikling og gjennomføring av større arrangement. Partnere: Grue kommune, Team Finnskogen AS, Gandalf AS, Glåmdalen AS m.fl. Kongsvinger Sportsanlegg AS. Et partnerskap med KIL og idretten om utvikling av Gjemselund stadion og etablering av ytterligere moderne anlegg for blant annet fotball på Tråstad og Holt Samhandlingsprogram for Glåmdalen innenfor områdene kompetanse, næringsutvikling, samferdsel og attraktivitet. Partnere: De seks andre Glåmdalskommunene, regionrådet, Hedmark fylkeskommunen og regionens næringsliv v/nho Innlandet 6
Tjenestetilbudet i Kongsvinger er presset som følge av de økonomiske rammevilkår og store omstillinger i tjenestene de siste årene. Det rettes sterkt fokus mot de store tjenestene som barnehager, skoler og eldreomsorg med sikte på å skape et forutsigbart og godt tilbud innenfor disse områdene. Det gjøres en kjempeinnsats i tjenestene hver dag. Sett i forhold til forventinger og lovfestede standarder, er det behov for ytterligere ressurser. Disse ressursene har ikke kommunen i dag. Organisasjonen begynner etter hvert å bli sliten av mange omstillinger og knappe rammer i forhold til behov og faglige ambisjoner. Det jobbes godt med oppfølging og forebygging av sykefraværet selv om det fortsatt er høyt. I 2007 er det gjennomført 3 pilotprosjekter for utvikling av medarbeiderskap som skal videreføres til hele organisasjonen de nærmeste årene. En stor utfordring i årene framover blir rekruttering av gode ledere som er villig til å stå i spenningsfeltet mellom behov og ressurser, medarbeidere og overordnet ledelse, lokal politikk og nasjonale rettigheter. Økonomi er et stadig tilbakevendende tema når kommuner diskuteres. Det framlagte forslaget til forbedringer i det kommunale inntektssystemet Sørheim-utvalget viser at Kongsvinger kommune kun har 91 % av de frie inntekter (skatt og rammetilskudd) som andre kommuner med samme utgiftsbehov har. Med normalt inntektsnivå burde derfor Kongsvinger kommune hatt 40-50 millioner ekstra å rutte med. I 2007 har Kongsvinger brukt 17 millioner av sine frie inntekter til nedbetaling av tidligere års underskudd. Det gjenstår nå bare 4,7 millioner å tilbakebetale i 2008. Fra 2008 innføres muligheten for at den enkelte enhet (skole, sykehjem) skal kunne framføre mindreforbruk på eget budsjett til etterfølgende år. På samme måte innføres krav om inndekking av merforbruk. En mer konsekvent budsjettdisiplin basert på tildelte nettorammer fra kommunestyret, er eneste mulighet vi har til å få kontroll med den økonomiske situasjonen og gjøre kommunens virksomhet politisk styrbar. Dette går itte eller gjør det det. Kongsvinger har nå lagt en strategi knyttet til vekst og at vekst i befolkning og næringsliv også skal dra den kommunale økonomien ut av hengemyra. Vekst målt som befolkningsvekst er både et mål, en strategi og en resultatindikator. Strategien er enkel, men likevel offensiv og fylt med risiko hvor kommunen alene langt fra kontrollerer alle elementene som skal til for å lykkes. Alternativet til vekst er stagnasjon eller tilbakegang. Og med kontinuerlig kutt og nedbygging av tjenestetilbudet. Selv om 2007 ga 125 nye innbyggere, er det vanskelig å si om dette er ledd i en ny trend. Endringer i arbeidsmarkedet og lavere økonomisk veksten kan fort føre oss tilbake til ny stagnasjon. Vekststrategien er imidlertid krevende i den forstand at det må brukes både menneskelig og økonomiske ressurser til å jobbe langsiktig med samfunnsutviklingen i en situasjon der tjenestene og organisasjoner skriker etter mer ressurser. Vi må altså skape, før vi kan fordele. Samtidig er det slik at veksten også etter hvert vil skape behov for nye tjenester. Barnehager må bygges ut videre, flere av våre skoler er på bristepunktet og må utvides, kulturtilbudet må bli bedre og vi får stadig flere eldre. Men du og du, hvor mye mer gøy det er å være med å bygge ut og opp enn å legge ned og skjære bort. Kongsvinger 26. mars 2007 Oddbjørn Vassli (rådmann) 7
8
2. Organisasjon Politisk organisering Kongsvinger kommune - Årsregnskap og årsberetning 2007 Etter valget høsten 2007 har Kongsvinger kommune hatt følgende politiske organisasjonsstruktur: Klagenemnd (5) Kommunestyret - 33 Kontrollutvalg 3 (+2) Formannskap 9 Komité Oppvekst 7 Komité Helse/ omsorg 7 Komité Næring/ kultur/miljø 7 Planutvalg 9 Rådmann De sentrale politiske posisjonene ivaretas av: Ordfører Arve Bones Varaordfører Pernille W. Egeberg Leder komite Oppvekst Anne Jess Leder komité Helse/omsorg Svein Bjørklund Leder komité Næring/kultur/miljø Øystein Østgaard Leder planutvalg Øystein Østgaard Leder kontrollutvalg Geir Tjugum Leder klagenemnd Stig Holm Administrativ organisering Også den administrative organiseringen har vært justert flere ganger. Fra 1.2.2008 er den slik (for nærmere informasjon vises til www.kongsvinger.kommune.no : Rådmann Kommunalsjef Samfunn Kommunalsjef Oppvekst Kommunalsjef Velferd Økonomienheten Samfunn Organisasjonsenheten Service- og kommunikasjon Samfunn Oppvekst Velferd Selskap/partnere Teknisk forvaltning Brandval skole Amundheimet barnehage Tjeneste- og velferdsenheten KKE KF GIR IKS Kultur- og fritidsenheten Langeland skole Brandval barnehage Hjemmebaserte tjenester GIVAS IKS GIB IKS Marikollen skole Langeland barnhage Roverudhjemmet GIV IKS GPPS IKS Vennersberg skole Lunden barnehage Langelandhjemmet EK Skog IKS Glåmdal Revisjon IKS Austmarka bu-skole Marikollen barnehage Austmarka omsorgsenhet Glåmdalssekretæren IKS Kongsvinger Svømmeanlegg AS Roverud bu-skole Vennersberg barnehage Holt bofellesskap HDO Aktør AS Eskoleia AS Holt ungdomsskole Vangen barnhage Helse Kongsvinger Park AS Kongsvinger Kunnskapspark AS Tråstad ungdomsskole Barn/unge Aktivitets- og bistandsenheten Vekstsenteret AS Skyrud Demenssenter AS Sosialenheten/NAV Kongsvinger Boligstiftelse Høgskolestiftelsen 9
10
3. Måloppnåelse 2007 Kongsvinger kommune - Årsregnskap og årsberetning 2007 11
Måloppnåelse 2007 Systemskifte Det er grunn til å si at arbeidet i 2007 har vært like mye preget av målsettinger og strategier som ble fastsatt gjennom behandlingen av Strategiplanen 2008-2011, som budsjettet og målene for 2007 fastsatt av kommunestyret høsten 2006. Grunnene til dette er flere: Skifte av rådmann med inngåelse av resultatavtale med noen andre fokus enn hva budsjett 2007 la til grunn Kommunestyrets skifte av strategi fra Vårt produkt godt omdømme til Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst Overgang fra tradisjonell målstyring til balansert målstyring Kommunestyrevalget høsten 2007 med etablering av Kongsvinger-erklæringen og ny flertallskonstellasjon Nedenfor gis en oversikt over de viktigste målene som ble vedtatt av kommunestyret i møte 26.10.2006 med oppnådde resultater. Det synes å være stor kontinuitet i retningen for kommunens utvikling fra budsjett 2007 til ny strategiplan for 2008-2011. Mål 1: Styrke Kongsvinger som regionsenter Resultater Mål Etablere et regionalt kulturområde med Kroa, Rådhusteatret med to nye saler, svømmehallen, storhallen, byparken, ny videregående skoleog folkebibliotek og kulturskolen som sentrale bestanddeler Ambisjonen forsøkes realisert gjennom etableringen av Kongsvinger Park AS. Oppstart prosjektering kulturhus utsatt Gjennomføre 1-2 kulturarrangement som får nasjonal oppmerksomhet Videreutvikle Kongsvinger festning og Øvrebyen som er kulturhistorisk miljø og jobbe for å få inn aktiviteter disse stedene som ledd i å øke profileringen av Kongsvinger Vitalisere Kongsvinger som kompetanse og næringssenter Forsterke Kongsvingers rolle som regionens arbeids-, bo- og oppvekstsenter ved å tilrettelegge for økt tilflytting, flere arbeidsplasser og et godt oppveksttilbud Følge opp sentrumsplanen i samarbeid med private og offentlige aktører for å sikre et levende og attraktivt sentrum Bygge ut Sentrum videregående skole, nytt parkområde og nytt skole- og folkebibliotek Rally VM arrangert februar 2007 Beslutning om økonomisk støtte til regionfinale i Melodi Grand Prix fra Kongsvinger februar 2008 Forprosjekt for Øvrebyen gjennomført. Reguleringsplan Øvrebyen utsatt Vedtatt strategisk næringsplan med kompetanse og næringsutvikling som innsatsområder Kongsvinger Kompetanse og Næringssenter AS arbeider målbevisst Kommunens rolle som regionsenter står sentralt i ny vekststrategi Økt vekt på regionalt samarbeid. Ordføreren i Kongsvinger er ny leder av regionrådet. Regionalt samhandlingsprogram under forberedelse Sentrumsplanen endelig vedtatt august 2007 Byggeprosjektet startet opp som planlagt og ferdigstilles før jul 2008 12
Mål 1, forts: Styrke Kongsvinger som regionsenter Mål Resultater Vurdere å utvikle et moderne svømmeanlegg i Inngår i Kongsvinger Park AS samarbeid med privat sektor Utvikle Glommas fortrinn bla. gjennom strandpromenader, aktiviteter og tilgjengelighet Møllebrua åpnet før jul 2007 Arbeide med merkevare- og omdømme-bygging Ingen aktivitet som et ledd i markedsføring av Kongsvinger Styrke Kongsvinger som kommunikasjonsknutepunktransport på tog Ferdigstilling av utredningen Gods- Lansering av Skandinavia-krysset Forberedende arbeid til NTP 2010-2019 Vedtatt reguleringsplan for Riksveg 2 Kongsvinger- Slomarka Mål 2: Styrke tilbudet til barn og unge Mål Resultater Etablere et felles verdigrunnlag som skal gjennomsyre måten hele organisasjonen jobber for Ikke fulgt opp barn og unge etter modell for Skive kommune Tilby alle som ønsker det barnehageplass i Kongsvinger kommune har full barnehagedekning etter statens defini- Kongsvinger kommune i løpet av 14 dager fra søknaden er mottatt sjon. Men kommunen er ikke i stand til gjennom hele året å innfri 14- dagers løftet Styrke skole og barnehage gjennom en felles plattform og la den enkelte skole og barnehage få utvikle sin egenart Gi den enkelte elev bedre forutsetninger for å lykkes gjennom å legge kunnskapsløftets målsettinger til grunn. Øke ressursbruken pr. elev i skolen opp mot gjennomsnittet for KOSTRAgruppe 8 Ivareta barn med spesielle behov gjennom koordinert innsats Tilbud om gratis lokaler til barn og unge under 19 år Læringspolitisk strategi for skole og barnehager ble vedtatt våren 2007 Det arbeides med gjennomføring og kompetanseutvikling av ansatte knyttet opp mot kunnskapsløftet. Ingen relativ økning i ressursbruk i skolen Ikke utarbeidet plan for rehabilitering av skolebygg Iverksatt arbeid mht. utarbeidelse av forprosjekt for forebyggende enhet barn og unge Tidligere praksis videreført Mål 3: Effektivisere drift og forvaltning av kommunen Resultater Mål Vurdere å etablere et kommunalt eiendomsforetak Endre innrettingen av omsorgstjenestene i samsvar med de vedtak som fattes i omsorgsplanen Opprettelse av kommunalt eiendomsforetak vedtatt forberedende arbeid gjennomført. Med oppstart fra 1.1.2008 Omstilling i pleie og omsorg påbegynt. Ny ekstern analyse gjennomført høsten 2007 (Devoldrapporten) Mål for omstillingen vedtatt desember 2007 13
Mål 3: Effektivisere drift og forvaltning av kommunen Mål Resultat Ha administrasjonsutgiftene på samme nivå Administrasjonsutgiftene ligger fortsatt 6 % over sammenligningsgrup- som gjennomsnittet av de kommunene som Kongsvinger sammenligner seg med pen (2957 kroner pr. innbygger mot 3154) Påbygge/ombygge Rådhuset slik at leie av Fjellgata kan avvikles Legge til rette for selvbetjente tjenester på nett Heve kompetansen i organisasjonen, både i rekruttering av nye medarbeidere og som et eget ledd i å videreutvikle alle som jobber i kommunen Forstudie gjennomført. Ingen videreføring pga. manglende innarbeidelse i økonomiplan Arbeidet med nye Internett-sider med selvbetjeningsløsninger påbegynt. Åpnes 3. juni 2008 Jobbes med mer eller mindre systematisk hele tiden. Mål 4: Skape et levende lokaldemokrati med tydelig politisk styring og med stor grad av brukermedvirkning Mål Resultater Iverksette ny politisk styringsmodell som sikrer Ny politisk styringsmodell iverksatt økt politisk innflytelse og engasjement fra høsten 2006. Evaluert forsommeren 2007. Endret igjen høsten 2007 med ytterligere justeringer etter valget Etablere brukerråd innenfor alle virksomhetsområdene som sikrer større innflytelse fra brukerne på driften av de ulike tjenestene Øke valgdeltakelsen ved kommunevalget i 2007 Rekruttere flere kvinner og unge voksne i lokalpolitikken Det er etablert brukerråd innenfor områdene barnehage, sykehjem, skole og bibliotek. Opprettelse av ytterligere brukerråd er utsatt inntil erfaringer er høstet Valgdeltakelsen ved 2007-valget var 54% mot 55,1 % ved 2003-valget 2007-valget ga 36,4 % kvinnelige representanter mot 30,3 % ved forrige kommunevalg i 2003 Mål 5: Bli kjent som en imøtekommende og positiv JA-kommune Resultater Mål Forvalte lovverket på en slik måte at innbyggere og næringsliv føler at de blir behandlet rettferdig og med respekt Tilgodese innbyggere og næringsliv når det utvides skjønn i forhold til lovverket Overholde forvaltningslovens svarfrister, og jevnlig rapportere saksbehandlingstid for ulike sakstyper til kommunestyret Spesielt i forbindelse med bygge- og konsesjonssaker skal behandlingstiden reduseres til et minimum Ingen spesielle aktiviteter eller målinger gjennomført Ingen spesielle aktiviteter eller målinger gjennomført Ingen spesiell oppfølging eller rapportering av saksbehandlingstid Et eget prosjekt for å bygge ned saksrestanse knyttet til landbrukssaker. Omorganisert plan- og byggesaksbehandling i eget prosjekt for effektivisering av byggesaksbehandlingen 14
4. Samfunn 15
Hva området omfatter Kultur og fritid Barn og unge Tilpasset kulturtilbud Bibliotek Kino og arrangement Landbruksforvaltning Byggesaksbehandling Kart og oppmåling Plan og regulering Kommunalteknikk Parkering Bestiller vegvedlikehold Eiendomsskatt Næringsutvikling Status - nøkkeltall Arbeidsoppgaver /arbeid/inntekt Kongsvinger Sml. gr. 8 Norge Sysselsatte 15-74 år prosent av befolkningen, 64 67 70 alle Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, 3,8 2,7 2,6 alle Netto innpendling til Kongsvinger 402 Andel uførepensjonister 16,9 13,9 10,3 Bruttoinntekt pr innb. 17 år og over 252 200 25 400 293 600 Sykkel og gangveier per 10000 innb. 29 29 33 Gjennomsnittlig sakbehandlingstid byggesaker, 40 32 35 kalenderdager Gjennomsnittlig saksbehandlingstid vedtatte 147 210 202 reguleringssaker, kalenderdager Gjennomsnittlig saksbehandlingstid kartforretning 50 111 93 Brutto driftutgifter i kr pr km kommunal vei og gate. 54 006 78 001 88 541 Kongsvinger har gjennom flere år hatt lavt vedlikehold på kommunale veger. Sysselsetting År 2003 2004 2005 2006 Antall sysselsatte. 8227 8463 8225 8595 Tabellen viser at Kongsvinger kommune har en positiv utvikling i antall sysselsatte, men det må vises forsiktighet i tolkningen basert på ett år. Sysselsatte fordelt på sektor Kongsvinger Sml. gr. 8 Norge Offentlig forvaltning 33,6 32,4 29,4 Privat sektor 66,4 67,6 70,6 År 2004 2005 2006 2007 Boliger godkjent 40 39 63 42 Når befolkningstallet skal økes, er antallet boliger som bygges for lavt de siste årene. 16
Antall kvdaratmeter næringsbygg igangsatt Type næring 2004 (m2) 2005 (m2) 2006 (m2) 2007 (m2) Landbruk 1006 1500 1776 1962 Industri 616 1276 2651 1381 Varehandel 2195 8071 4641 9370 Offentlig forvaltning og eiendomsdrift 4475 2588 43 1451 Opplysningene er hentet fra GAB. Variasjoner fra år til år må tolkes med forsiktighet, men det er positivt at 2007 totalt indikerer en viss vekst i antall næringsbygg. Kulturområdet Indikatorer Kongsv Kongsv Kongsv Kongsv Sml. 2004 2005 2006 2007 Gr. 8 Netto driftsutg. til kultur pr innb. 977 932 1134 1 111 1 172 Netto driftsutg. til idrett 6 091 5 557 8 677 7 050 Netto driftsutg. til barn - og ungdomsaktiviteter. 2 797 1 859 1 975 1 888 Funksjon 231 - pr innb Netto driftsutg. andre kulturaktiviteter - pr innb 2 741 2 839 3 351 4 706 Bibliotek utlån pr. innbygger 2,5 2,5 2,5 2,6 4,8 Bibliotek utlån barnebøker pr. innb. 0-13 år 5,6 5,7 5,8 9 Bibliotek besøk pr. innbygger 3,6 3,5 2,3 2,8 4,1 Bok- / mediebudsjett pr innbygger 25,7 28,1 18,3 25,3 Antall besøkende kino 43 508 43 098 45 331 36 721 Antall forestillinger kino 768 809 878 960 Antall besøkende i snitt på kinoforestillinger 57 53 52 38 25 Antall besøkende konsert/teater 16 597 12 845 12 729 13 803 Antall forestillinger theater / konserter 63 48 55 56 Antall besøkende i snitt på teater / konserter 263 268 233 246 Kulturskole kostnad pr innbygger 84 101 113 113 209 Viktige resultater og hendelser i 2007 Kommunedelplan sentrum vedtatt Reguleringsplan Føsker-Kletta vedtatt Reguleringsplan Rådhuskvartalet- Sentrum videregående skole vedtatt Strategisk næringsplan vedtatt Kommuneplanstrategi 2008 igangsatt og lagt ut til offentlig ettersyn Kongsvinger kommune videreført sitt arbeid som pilotkommune for universell utforming 17
Utfordringer 2009-2012 Følge opp planlegging Kommuneplanarbeidet er igangsatt. Det er fortsatt et behov for oppfølging av et planarbeid både innenfor fysisk arealplanlegging, reguleringsplaner, men også policy og strategisk planlegging. Spesielt må sentrumsplanen følges opp. Sterkere deltagelse i regionutviklingen og gjennomføre og videreutvikle strategisk næringsplan Behovet for en styrking av de fire satsingsområdene i næringsplanen; utdanning, infrastruktur, profilering og markedsføring, nyetablering og gründere. Utvikle byens bosteds- og miljøkvaliteter For at Kongsvinger kommune skal fremstå som en attraktiv by for både bosettere og næringsliv, er det nødvendig å ha et bredt og attraktivt tilbud på en rekke områder. Valget av bostedsetablererkommune avgjøres ikke av en enkelt faktor, men av en kommunes totaltilbud. Det er dette totaltilbudet Kongsvinger kommune må utvikle og forbedre. Et attraktivt og levende sentrum er viktig for å tiltrekke seg nye innbyggere og næringslivsaktører. Forbedre byens og regionens infrastruktur i form av riksveg 2 og jernbanetilbudet Kongsvinger kommune har enkelte konkurransefortrinn som nærhet til Oslo. Det er ikke tilstrekkelig at avstanden til Oslo er kort, det må også oppleves i form av kortere reisetid med bil og bane. Utvikle og styrke kulturtilbudet For at Kongsvinger kommune skal oppfattes som attraktiv er det nødvendig at det legges vekt både på å utvikle næringssiden av kulturtilbudet, men også det tilbudet som gis i Kongsvinger som regionhovedstad. 18
5. Oppvekst 19
Hva området omfatter Tjenesteområdet oppvekst omfatter følgende tjenester og funksjoner: Førskole/barnehage Grunnskole Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler og skyss Aktivitetstilbud barn og unge Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Status nøkkeltall Oppvekstområdets tjenester er primært rettet mot barn og unge fra 0-19 år. Utviklingen i antall personer i målgruppen er: Personer 2004 2005 2006 2007 Endring i % 0-5 åringer 1 122 1 069 1 032 1 025-9 % 6-12 åringer 1 441 1 440 1 428 1 445 0 % 13-15 åringer 669 665 665 655-2 % Totalt 3 232 3 174 3 125 3 125-3 % 16-19 åringer 785 793 814 835 6 % Antall barn og unge i aldersgruppen 0-15 år er svakt synkende i perioden 2004-2007, men trenden viser at situasjonen har stabilisert seg noe de siste par årene. Antall ungdommer i målgruppen for videregående skole er økende. Legger vi vekstprognosen fra Kommuneplanstrategien til grunn, ser det ut til at antall barn 0-15 år vil være relativt stabilt de nærmeste 4 årene eventuelt med en liten nedgang. Men denne framskrivingen vil avhenge veldig av hvordan sammensettingen av tilflyttingsbefolkningen vil være. Med et større innslag barnefamilier vil barnetallet kunne øke. Utviklingen må derfor følges nøye framover. Personer 2009 2010 2011 2012 Endring i % 0-5 åringer 1 018 987 1 000 1 005-1 % 6-12 åringer 1 387 1 403 1 369 1 384 0 % 13-15 åringer 663 641 640 622-6 % Totalt 3 068 3 031 3 009 3 011-2 % 16-19 åringer 899 896 886 892-1 % Dekningsgrader 2004 2005 2006 2007 Sml.gr.8 Andel barn med barnehageplass 71 77 81 86 85 Andel barn 6-9 år i SFO 39 40 39 42 51 Grunnskolebarn med spesialundervisning 7,2 7,3 9,2 8,6 7 Andel barn med barnevernstiltak 3,2 2,5 2,2 3,1 4,2 20
Andel barn i barnehage har økt med 15 prosentenheter de siste 4 årene, og er nå på høyde med tilsvarende kommuner. Bruk av tilbudet SFO er stabilt, men antallet brukere er vesentlig lavere enn våre sammenligningskommuner. Kongsvinger kommune har opplevd en betydelig vekst i andel barn som får spesialundervisning, og ligger vel 20 % over tilsvarende kommuner. Andel barneverntiltak er lavt. Antall meldinger i barnevernet er økende. Også antall barn på tiltak har økt i 2007. Andelen er likevel lavere hos oss enn i sammenligningskommunene. Produktivitet/enhetskostnader 2004 2005 2006 2007 Sml.gr.8 Brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage 89 924 91 200 102 753 103 902 108 743 Brutto driftsutgifter pr. grunnskoleelev 60 082 61 444 62 511 65 333 73 725 Brutto driftsutgifter pr. barnevernsbarn 26 038 39 012 36 648 32 901 24 966 Kostnadene pr. plass i barnhagene har økt omtrent på linje med prisstigningen og ligger nesten på samme nivå som øvrige kommuner. Kostnadene pr. grunnskoleelev har økt mindre enn prisstigningen, og ligger nå ca. 12 % under sammenligningskommunene. Veksten i utgiftene pr. barnevernsbarn varierer mye i perioden, men lå i 2007 33 % over øvrige kommuner. Kvalitet 2004 2005 2006 2007 Sml.gr.8 Andel undersøk. med beh.tid over 3 mnd 24 30 16 Antall fagstillinger pr. 1000 barn 1,9 2,3 2,5 2,5 2,4 Andel barnehager - åpningstid minst 10 t 92 100 39 Andel styrere/ped.ledere med godkj. utd. 100 100 99 90 85 Grunnskoleelever pr. pedagogisk årsverk 12,7 13,1 12,5 13,1 12,0 Grunnskolepoeng 40,1 38,5 37,3 Elever pr. datamaskin 13,3 4,5 4,1 3,5 4,5 I KOSTRA er det etter hvert utviklet noen indikatorer for kvalitet. Selv med likt antall fagstillinger som sammenligningskommunene, ser vi at Kongsvinger har lenger behandlingstid for undersøkelsessaker enn våre sammenligningskommuner. Alle våre barnehager har minst 10 timers åpningstid og skiller seg markert bedre ut enn øvrige kommuner. Andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjenning er synkende, men likevel bedre enn for sammenligningskommunene. Mens ressursbruken pr. grunnskoleelev i Kongsvinger-skolen var hele 12 % under sammenligningskommunene, er forskjellen i grunnskoleelever pr. pedagogisk årsverk bare 9 %. Dette indikerer at Kongsvinger kommune prioriterer voksentetthet framfor andre innsatsfaktorer i undervisningen. Det er også interessant at avgangsresultatene ved avsluttet grunnskole er høyere enn for våre sammenligningskommuner til tross for at ressursbruken er betydelig lavere. Dataløftet i skolene vises tydelig i statistikken. Kongsvinger har nå en vesentlig bedre datatetthet i skolen enn øvrige kommuner. Oppsummering Kongsvinger har et svakt synkende antall barn/unge i alderen 0-15 år. Nye ambisjoner for befolkningsvekst vil ikke øke antallet uten at andelen barnefamilier øker blant tilflytterne Kongsvinger har en svært godt utbygd barnehagesektor med høg kompetanse blant ansatte og driftsutgifter på nivå med øvrige kommuner Grunnskolen skiller seg ut ved lave driftsutgifter pr. elev og noe lavere lærertetthet. Skoleresultatene ligger litt bedre enn sammenligningskommunene våre 21
Barnevernet har reativt få barn på tiltak, normalt antall fagpersoner, men lang saksbehandlingstid og høye utgifter pr. barnevernsbarn Viktige resultater og hendelser i 2007 Marikollen barnehage åpnet i nybygde lokaler i begynnelsen av året Roverud barne- og ungdomsskole fikk KS sin arbeidsmiljøpris 2007 Kommunestyret vedtok læringspolitisk strategi for skoler og barnehager Kommunestyret vedtok kvalitetssystem for skoler og barnehager Ekstern evalueringsrapport ble framlagt om den pedagogiske plattformen ved Marikollen skole Fylkesmannen hadde tilsyn med grunnskolene i Kongsvinger. Mindre avvik ble påpekt og er lukket Det nye kommunestyret valgte å organisere seg i en egen fagkomité for oppvekst Utfordringer 2009-2012 Spesialundervisning tidlig og riktig intervensjon Kongsvinger har et høyt antall barn som er utredet og tilkjent spesialundervisning. Årsakene kan være flere og sammensatte bla. den allmenne ressurssituasjonen for å få gjennomført tilpasset opplæring, men det stilles også oftere spørsmål til om tiltakene er riktig, er tilstrekkelig dimensjonerte og blir satt inn på tidlig nok tidspunkt. Barnevernet forebygging barn/unge Samtidig som statistikken viser relativt få saker i barnevernet, er kostnadene høye. Barnevernet skal i det kommende året skilles ut fra sosialtjenesten og integreres nærmere med andre hjelpetjenester og forebyggende tjenester for barn og unge for å se på om vi totalt får et bedre samspill og mer forebygging innenfor området. Barnehagene kapasitet for å kunne garantere plass Barnehagene er et av Kongsvinger kommunes flaggskip, både når det gjelder antall plasser og kvalitet. Det er stor usikkerhet knyttet til antall plasser som må bygges ut videre for å dekke den stadig økte etterspørselen både i forhold til kapasitet og fleksibilitet og for å klare oppfyllingen av barnehagegarantien som planlegges. Grunnskolen læringsresultater og økt ressurstilgang Kongsvinger kommune har et overraskende lavt ressursbruk i grunnskolen. Selv om det politisk har vært satt mål for å komme på landsnivå, har den relative ressursbruken i grunnskolen i vår kommune faktisk gått tilbake i forhold til sammenligningskommunene. Direkte sammenheng med ressursinnsatsen eller ikke- avgangsresultatene fra ungdomsskolen viser at Kongsvingerskolene fortsatt har svakere læringsresultater enn gjennomsnittet for landet. Kongsvinger kommunes uttalte målsetting på området er resultater tilsvarende landsgjennomsnittet. 22
6. Velferd 23
Hva området omfatter Tjenesteområdet velferd omfatter følgende tjenester og funksjoner: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Diagnose, behandling, re/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Pleie, omsorg, hjelp og re-/habiligering i institusjon Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Status - nøkkeltall Generelt Fra sentrale myndigheter er økningen av antall ansatte innen pleie og omsorg prioritert. Utviklingen i Kongsvinger kommune er motsatt, fra 2004 og til 2007 er det foretatt reduksjon i stillingene innen omsorg. Antall årsverk i omsorg pr. 31.12 2004 2005 2006 2007 Endring Årsverk 285,1 268,9 265,9 263,6-21,5 Antall ansatte 425 409 393 401-24 Opptrappingsplan innen psykiatri er fra statens side videreført med øremerkede midler. Lokal plan er revidert og politisk vedtatt i Kongsvinger. Statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp oppjustert, men Kongsvinger har av økonomiske grunner ikke foretatt justering i 2007. Omsorg Innen omsorg er utviklingen i antall personer over 67 år følgende: Personer 2004 2005 2006 2007 Endring % 67-79 1 828 1 785 1 779 1 767-3 % 80-89 715 736 769 759 2 % 90+ 63 75 75 89 41 % Totalt 2 606 2 596 2 623 2 615 0 % Oppsettet viser en svak nedgang i antall personer mellom 67-79 år og en økning i begge aldersgrupper 80-89 og 90+. De eldste aldersgruppene har et større behov for tjenester, innen hjemmebaserte tjenester, for omsorgsbolig eller bolig med heldøgns pleie- og omsorgstjenester. 24
Den videre utviklingen for kommende 4-årsperiode er i følge prognosen i Kommuneplanstrategien: Personer 2009 2010 2011 2012 Endring i % 67-79 1 791 1 866 1 930 2 023 13 % 80-89 783 774 756 743-1 % 90+ 100 106 125 135 35 % Totalt 2 674 2 746 2 811 2 901 8% Prognosen viser en økning i gruppen 67-79 og 90+, samt en liten nedgang i gruppen 80-89. Særlig økningen i den eldste aldersgruppen må tas alvorlig og hensyntas i arbeidet med revidering av omsorgsplanen. Samtidig utgjør omsorgstjenester for aldersgruppene under 67 år en stor og økende andel av det totale tilbudet. I Devoldrapporten presiseres at denne gruppen utgjør 43% av antallet brukere totalt, og at de tilføres 69% av ressursene. Utvalgte områder Dekningsgraden måler Kongsvingers nivå på tjenester over tid og sammenlignet med kostragruppe 8. Noen av indikatorene er nye for år 2007. Disse sammenligningstall er derfor begrenset til våre sammenligningskommuner. Dekningsgrader 2004 2005 2006 2007 Sml.gr.8 Legeårsverk pr 10.000 innbyggere 6,9 7,9 7,6 7,8 8,9 Fysioterapeuter pr 10.000 innbyggere 9,2 9 9 9 8,5 Andel beboere med høy timeinnsats 3,2 1,5 2,6 2,9 5 Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål, 80 år og over 37,6 33,3 39,1 38,2 48,6 Andel beboere i bolig med heldøgnsbemann. 9,2 17,6 47,1 Andel plasser i skjemet enhet for aldersdem. 32,5 22,2 Kommunalt disp. oms.boliger pr 1.000 innb. 6,9 6,7 Andel sosialhjelpsmottakere 5,7 5,7 5,5 5,5 3,9 Antall legeårsverk har hatt en økning fra 2004, men ligger noe lavere enn våre sammenligningskommuner. Legedekningen anses være tilfredsstillende. Dekningsgraden for fysioterapi er stabil og ligger over gruppe 8, samtidig som ergoterapidekningen er lav. Vi har dog ingen sammenligningstall for den tjenesten. Andel hjemmeboere med høy timesats er noe redusert fra 2004 og ligger under sammenligningsgruppen. Dette understreker behovet for omfordeling av ressurser fra personer med et begrenset behov for hjemmebaserte tjenester til personer med behov for mer omfattende tjenester, også påpekt i Devoldrapporten. Tallene understøtter den politiske beslutningen om omstillingsarbeid som ble tatt i 2007. Beboerantall i pleie- og omsorgsboliger samt bolig med heldøgnsbemanning ligger lavt. Dette viser behovet for etablering av tilbudet omsorgsboliger med heldøgns pleie, det tilbud Kongsvinger mangler i omsorgstrappen. Den differensiering av tilbudet i institusjon mellom somatikk, demens og psykiatri som det er med over tid, gir gode resultater. Dekninggraden for andel plasser for demente ligger på 32,5, vesentlig høyere enn for vår sammenligningsgruppe. Både Langelandhjemmet og Roverudhjemmet har avdelinger for demente, i tillegg til kjøpte plasser ved N.K.S. Skyrud Demenssenter AS. Kommunalt disponerte omsorgsboliger ligger noe over sammenligningsgrunnlaget. 25
Andel sosialhjelpsmottakere er noe redusert fra 2004, men ligger fortsatt et godt stykke over kostragruppe 8. Situasjonen henger sammen med resultatet i levekårsindeksen, som er høyt for Kongsvinger. Antall utviklingshemmede med tjenester 2006 2007 Endring 0-18 år 16 22 6 18+ 54 60 6 Utvikling i antall utviklingshemmede med tjenester er økende. Produktiviet/enhetskostnader 2004 2005 2006 2007 Sml.gr.8 Nto.dr.utg. pr. innbygger kommunehelsetj. 1 417 1 152 1161 1079 1 384 Korr.bto dr.utg. pr. hjemmetjenestemottaker 124 784 108 215 114 745 130 980 156 843 Korr.bto dr.utg. pr. plass i institusjon 707 273 635 298 635 000 599 789 670 659 Nto.dr.utg. sosialtjenesten pr. innbygger 1 849 1 741 1 626 1 359 1 099 Driftutgifter til kommunehelsetjenesten er redusert hvert år fra 2004, og ligger i dag under sammenligningsgruppen. Det gjelder også for brutto driftsutgifter pr plass i institusjon. Kostnadene for hjemmebaserte tjenester har hatt en økning, men ligger alikvel et godt stykke under gruppe 8. Sosialtjenestens driftsutgifter er også redusert fra 2004, men ligger fortsatt et stykke over sammenlignbare tall mellom kommunene. Levekårsindeksen er en sammenstilling av 7 indikatorer for levekårsproblemer, jo høyere verdi, jo flere leverkårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Kongsvinger ligger høyt, noe sammenligningstall i driftsutgifter kan være en pekepinn på. Kvalitet 2004 2005 2006 2007 Sml.gr.8 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 96 109 94 81 Andel beboere på tidsbegrenset opphold 8,2 4,7 9,1 7,5 19,9 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,24 0,22 0,23 0,23 0,29 Andel enerom i PLO-institusjoner 87 95 95 97,5 95,8 Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp 5,4 5,3 5,4 4,6 4,4 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer Helsestasjonsvirksomheten følger godt opp i hjemmet etter fødsel. 43 34 32 Økningen i antall beboere på tidsbegrenset opphold i institusjon fremkommer som følge av en bevisst satsingen på innføring av korttidsplasser ved sykehjemmene i 2006. Den generelle situasjonen for økt behov for sykehjemsplasser viser seg i 2007, da flere korttidsplasser er blitt permanente. Kongsvinger ligger langt under sammenlignbart gjennomsnitt. Legetjenesten i sykehjemmene ligger også noe i underkant. Kongsvinger ligger høyt på andel enerom ved sykehjemmene. Situasjonen med overbelegg på sykehjemmene i 2007 har dog rokkert ved prinsippet om enerom for dem som ønsker, en situasjon som skal rettes opp gjennom de vedtak som er fattet om etablering av omsorgsbolig med heldøgnstjenester og avvikling av overbeleggene. Stønadslengden for sosialhjelpsmottakere er redusert, hvilket også er tilfelle for andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer. Oppsummering: Kongsvinger har godt utbygde helsetjenester til lave netto driftsutgifter Kongsvinger har en lav dekning av institusjonsplass/bolig med heldøgnspleie et trinn i omsorgstrappen mangler men er besluttet etablert Kongsvinger har få korttidsplasser Kongsvinger har et godt utbygget tilbud til demente i skjermet enhet 26
Både institusjoner og hjemmebaserte tjenester har lavere driftskostnader enn sammenlignbare kommuner Stønadslengde og andel sosialhjelpsmottakere med økonomisk stønad over tid er sterkt redusert Stønadssatsene for sosialhjelp er ikke justert med 5 prosent utover prisstigning slik som statens veiledende retningslinjer gir føringer om Viktige resultater og hendelser i 2007 Psykiatriplanen er rullert og innsatsen økt i forhold til sentrale føringer Psykiatritjenestene er samordnet i Helse- og Rehabiliteringsenheten Generell omsorgsplan og plan for løsninger på kort sikt for institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgnspleie er vedtatt Bygging av Holttunet Bofellesskap for eldre er fullført Bygging av Hebertunet Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede fullført Drifts- og ressursanalyse av omsorgstjenester foretatt av konsulentfirma Rune Devold Ombygging til bofellesskap for psykisk utviklingshemmede i Heberheimen er fullført Flyktningebosettingen er midlertidig stoppet for 2007 og 2008 Prosjekter for sysselsetting av sosialhjelpsmottakere er iverksatt Konsulentgjennomgang og vurdering av Sosialenheten er foretatt Egen fagkomité for helse og omsorg ble opprettet Savis-prosjektet er avsluttet prosjektet har lagt føringer for det nye nasjonale kvalifiseringsprogrammet for NAV-kontorene Lavterskelfond av statlige midler opprettet for tiltak til lavinntektsfamilier Utfordringer 2009-2012 Psykiatritjenesten Den statlige ordningen med øremerkede midler til psykiatritjenesten opphører fra 2009. Det foreligger en usikkerhet rundt de økonomiske konsekvensene når psykiatrimidler legges inn i rammeoverføringen til kommunene. Behov for botilbud med døgnbaserte tjenester er avdekket. Avvikling av overbelegg ved sykehjemmene Etablering av Holt Bofellesskap HDO av avgjørende betydning for å få et tilstrekkelig tilbud til personer med omfattende pleie- og omsorgsbehov. Samtidig er omfordeling av hjemmebaserte tjenester mellom brukerne en forutsetning for å få satt inn ressursene til de mest trengende for å redusere presset på sykehjemsplasser. Befolkningsprognosen viser en økning i antall eldre fram mot år 2012. Revidering av omsorgsplanen er nødvendig for kartlegging og planlegging innen tjenesteområdet. Antall personer med demens er sterkt økende. Ressurskrevende brukere Antall ressurskrevende brukere og personer med behov for forsterkede skjermede tiltak er økende. Behovet er uforutsigbart og vanskelig å beregne. Refusjonsordningen er noe bedret, men forutsetter fortsatt en meget høy kommunal egenandel. Ordningen gjelder ikke for personer over 67 år. Sosiale tjenester Levekårsindeksen for Kongsvinger viser mange variabler som slår negativt ut og har direkte konsekvenser ift antall brukere av sosiale tjenester. NAV-kontor i Kongsvinger etableres i 2009. Forventet effekt er bedre oppfølging av den enkelte bruker og bedre muligheter for aktivisering og sysselsetting. Rusmiddelpolitisk handlingsplan må revideres og handlingsplan innarbeides. 27
28
7. Medarbeidere og organisasjon 29
Nøkkeltall Antall faste årsverk Antall fast ansatte Sykefraværprosent* Antall arbeidsskader/sykdom 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 949,0 896,0 912,1 1312 1242 1194 8,8 10,6 10,7 24 8 14 * Sykefraværsprosenten omfatter både fast ansatte og midlertidig ansatte. Tabellen viser at antall årsverk har økt siden 2006. Samtidig har det skjedd en reduksjon i antall ansatte. Dette vil i praksis si at gjennomsnittlig stillingsbrøk har økt fra 72% i 2006 til 76% i 2007, noe som er en positiv utvikling Arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelser har blitt gjennomført årlig siden 2004. Resultatene av undersøkelsen har vært relativt stabile over 4 år. De ansatte trives godt på jobb, er stolte over egen arbeidsplass og samarbeider svært godt med kollegene. År Svarprosent Gjennomsnittsscore Kongsvinger Gjennomsnittsscore alle kommuner 2004 91 % 4,40 4,3 2005 68 % 4,20 4,3 2006 72 % 4,15 4,3 2007 82% 4,20 4,3 Undersøkelsen har nå blitt gjennomført fire ganger og viser relativt lite utvikling. Det kan tyde på at arbeidsmiljøfaktorene er stabile og at det ikke er nødvendig å gjennomføre undersøkelsen hvert år. Sykefravær Sykefraværsprosenten for Kongsvinger kommune var 10,7% i 2007 og omfatter både fast og midlertidig ansatte. Til sammenligning var sykefraværet for hele kommune-norge på 9,6%, men dette er uten timelønte ansatte (kilde: KS). Sykefraværet for midlertidig ansatte er noe høyere enn for fast ansatte. Dette kan være en del av forklaringen på at Kongsvinger kommune har et høyere totalt sykefravær enn gjennomsnittlig for kommunene. År Sykefravær Egenmeldt Legemeldt Alle kommuner (KS)* 2004 9,5 1,0 8,5 9,4 2005 8,8 0,9 7,9 9,5 2006 10,6 1,0 9,6 9,1 2007 10,7 1,1 9,6 9,6 * KS sykefraværsstatistikk inkluderer ikke timelønte Tabellen viser også fordelingen mellom egenmeldt og legemeldt sykefravær i kommunen. Egenmeldt fravær er såkalt kortidsfravær - definert som fravær innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager. Korttidsfraværet er vanligvis begrunnet i forbigående og mindre alvorlig sykdom og er umulig å forebygge, da alle på ett eller annet tidspunkt blir rammet av dette. Korttidsfraværet har vært stabilt på ca 1 % de siste 3 årene. Legemeldt fravær eller langtidsfravær er på mer enn 16 dager. Det har vært en tydelig økning på det gjennomsnittlige lengden på langtidfraværet de siste to årene, fra 48 dager pr tilfelle til nærmere 60 dager i 2006 og 2007. Langtidsfraværet gir mange uheldige virkninger, bl.a. midlertidige løsninger som trekkes ut i tid og forhindrer forutsigbarhet og stabilitet. 30
Arbeidsrelaterte skader/sykdom Det er i 2007 registrert 14 meldinger om skader på ansatte som er meldt forsikringsselskap. Dette er skader som vridning og strekk i rygg, forstuelser, kutt, fall, brannskader og skade påført av utagerende brukere. De fleste av disse skadene er av en slik karakter at de vanskelig kan la seg forebygge. Avvik I forbindelse med utviklingen av HMS- og kvalitetsystemet, ble det i 2005 etablert et elektronisk avvikssystem for alle områder og for alle enheter. Hensikten med avvikssystemet er å få registrert avvik og uønskede hendelser, både av dokumentasjonshensyn, men også for at enhetene raskt skal kunne rette opp feil eller mangler. Avvik meldes til enhetsleder via en sentral avvikskoordinator. Enhetsleder har ansvar for å lukke meldte avvik. Systemet har blitt endret noe i 2007 som gjør at registreringen og behandlingen er blitt enklere. Det vurderes nå å fungerer etter hensikten, men det antas fortsatt å være underrapportering. Systemet er en god mulighet til å drive et forbedringsarbeid på mange områder og bør derfor gjøres mer kjent i organisasjonen. Bruken av systemet har økt fra 97 registrerte avvik i 2005, 439 i 2006 og 499 i 2006. 290 av alle avvik i 2007 var i all hovedsak knyttet til medisinhåntering/dosering. Ca halvparten av alle meldte avvik var registrert lukket pr 31 12 07. Generelle og forebyggende arbeidsmiljøtiltak I henhold til tiltaksplan vedtatt av Hovedarbeidsmiljøutvalget har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet til en samlet kostnad av ca kr 750 000. Tiltak mot sykefravær På grunn av kommunens høye fraværsprosent i 2006 var det ønskelig å gjennomføre spesielle tiltak for om mulig redusere denne. Det ble derfor i 2007 i samarbeid med NAV og KLP gjennomført to prosjekter under navnet Fra fravær til nærvær med målgruppe langtidssykmeldte. Alle involverte (deltakere, treningsrådgiver, forelesere, NAV, KLP) har gitt uttrykk for at dette prosjektet har vært unikt og spennende, og at det synes å være et godt bidrag til å redusere sykefraværet. Nye tilsvarende prosjekter må involvere enhetsledere og enheter i langt større grad for å kunne oppnå et best mulig resultat både for den enkelte deltaker og for å kunne redusere sykefravær i Kongsvinger kommune. Tiltak mot vold og trakassering Hovedverneombudet har ansvar for tiltaksprogrammet VOLTRA for medarbeidere som kan bli utsatt for vold og trakassering på jobben. Programmet består av opplærings- og veiledningstiltak som finansieres av sentrale arbeidsmiljømidle. På bakgrunn av et høyt antall meldinger om vold, trusler og trakassering i 2006, ble det igangsatt et spesielt opplæringsprogram for medarbeidere i Aktivitets- og bistandsenheten. Dette ga gode resultater og programmet er fulgt opp i 2007. Programmet er gjennomført ved hjelp av det eksterne firmaet VERGE-gruppen, og det var avsatt kr 200 000 til dette i 2007. Enhetenes arbeidsmiljøtiltak Enhetene har rapportert inn en rekke arbeidsmiljøtiltak iverksatt lokalt og helt eller delvis finansiert over enhetenes budsjetter. De fordeler seg på opplæringstiltak, psykososiale tiltak og tiltak for å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet: Opplæring knyttet til forebygging av vold og trakassering både for ressurspersoner og medarbeidere Førstehjelpskurs Medarbeiderskapsutvikling pilotprosjekter i tre enheter Trivselstiltak av ulike typer Gruppesamtaler med veileder Flatskjermer for ansatte som jobber ved dataterminal Innkjøp av tilpasset/fleksibelt konotorutstyr 31
Solavskjerming Rådhuset Installasjon av kjøleanlegg IKT Innkjøp av løftehjelpemidler Innkjøp av hjultraller for lettere håndtering av matbeholdere Innredning av treningsrom tilknyttet arbeidsplassen ved flere enheter Roverud skole fikk Arbeidsmiljøprisen for innlandet 2007 for sin varierte og utradisjonelle satsing på det psykososiale arbeidsmiløet. Kompetanse I kommunens kompetansestrategi som ble vedtatt i 2006 settes et hovedsøkelys på overgripende områder som medarbeiderskap, lederskap, faglig grunnkompetanse og IKT-kompetanse. Ansvaret for at den enkelte medarbeider har nødvendig kompetanse ligger på enhetsleder. I tillegg har kommunen sentrale opplæringsmidler som skal sikre at de overgripende behov ivaretas. Medarbeiderskap Det ble i 2007 gjennomført tre pilotprosjekter med sikte på å utvikle et kommunalt konsept for alle enheter. Dette arbeidet fortsetter i 2008, med implementering i enhetene i 2. halvår 2008. Lederskap Samtlige ledere gjennomgikk i 2007 en såkalt 360 graders vurdering som grunnlag for lederutvikling som skal korrespondere med medarbeiderskapsutviklingen. Faglig grunnkompetanse Faglig grunnkompetanse er kompetanse på minimum videregående skoles nivå. I praksis vil dette si fagbrev innenfor relevante yrkesfag for kommunens tjenesteproduksjon. I 2007 startet opplæring av 20 medarbeidere med sikte på fagbrev i helsefaget. Opplæringen er finansiert av tilskudd fra fylkeslegen. IKT-kompetanse Mange medarbeidere mangler fortsatt grunnleggende IKT-kompetanse. I samarbeid med GIV og ved hjelp av midler fra det statlige voksenopplæringssenteret VOX ble det i 2007 gjennomført flere grunnkurs for denne målgruppa. Internopplæring En del av opplæring av kommunens medarbeidere foregår som interne kurs i regi av Organisasjonsenheten. Slike kurs er rimelige og skreddersydde etter behov, oftest på tvers av tjenesteområder. I 2007 ble det gjennomført internopplæring på ulike områder for ca 470 personer, inkludert nye folkevalgte. Finansiering av opplæringstiltak Opplæring av kommunens medarbeidere er forankret til målene i kompetansestrategien og finansieres på ulike måter: Kommunens sentrale opplæringsmidler på kostnadssted 1230, kr 800 000 Tilskudd fra VOX, det statlige voksenopplæringssenteret, et samarbeid mellom Kongsvinger og Eidskog kommuner og GIV Tilskudd fra fylkeslegen til grunn- og videreutdanning av ansatte i helse- og omsorgstjenestene Tilskudd fra fylkesmannen til etter- og videreutdanning av undervisningspersonalet (Kunnskapsløftet) i samarbeid med øvrige kommuner i regionen og med fylkeskommunen Enhetenes opplæringsmidler på eget budsjett, art 1150, brukes oftest til etterutdanning, kurs og konferanser. 32