Signe Elin Eide Joachimsen

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802794 : E: 210 &34 : Signe Elin Eide Joachimsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.05.2008 13/08 RESULTATVURDERING - TJENESTEOMRÅDE LEVEKÅR Rådmannen legger fram årsrapport for hele kommunen til bystyret. Årsrapporten tar utgangspunkt i kommunens hovedmål og gir en balansert resultatvurdering av hva som er oppnådd i forhold til disse. Resultatenhetene utarbeider egne resultatvurderinger som først og fremst har utvalgene og administrasjonen som målgruppe. Hensikten med resultatvurdering er å gi de folkevalgte en tilbakemelding på tjenesteområdets virksomhet i. Forslag til VEDTAK: Utvalg for helse- og sosialtjenester tar resultatvurdering for tjenesteområde levekår til orientering. RÅDMANNEN I SANDNES, 18. APRIL 2008 Elin Selvikvåg kommunaldirektør Signe Elin Eide Joachimsen rådgiver Vedlegg: Resultatvurdering for Sandnes Læringssenter Resultatvurdering for sosiale tjenester Resultatvurdering for resultatenhet fysio- og ergoterapi Resultatvurdering for resultatenhet psykisk helse Resultatvurdering for Sandnes Legevakt Resultatvurdering for Omsorg nord Resultatvurdering for Omsorg sør Resultatvurdering for Omsorg øst Resultatvurdering for Omsorg vest Resultatvurdering for Vågsgjerd aktivitetssenter Resultatvurdering for Kvål aktivitetssenter Resultatvurdering for mottakskontor for flyktninger og innvandrere Resultatvurdering for samordningsenheten Side 1 av 1

Sandnes Læringssenter INNLEDNING Sandnes Læringssenter er kommunens ressurssenter med ansvar for lovbestemt voksenopplæring og språklig opplæring til flerspråklige barn og unge i barnehager og skoler. Virksomheten er hjemlet i Opplæringsloven, Barnehageloven, Introduksjonsloven, Folketrygdloven og Lov om helsetjenester. Senteret bistår øvrige resultatenheter med tjenester og kompetanse knyttet til integrering av flyktninger og innvandrere i Sandnes kommune. Støttetjenestene søkes organisert slik at brukerne oppfatter tjenestene som en integrert og naturlig del av det ordinære tjenestetilbudet i kommunen. Senteret gir tilbud om grunnskoleopplæring for voksne og minoritetsspråklige ungdommer i alderen 16-18 år, spesialundervisning for voksne med ulike lærevansker, hjelpemiddelopplæring, logopedi, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram for bosatte flyktninger. Stillingen på 0.75 årsverk som hørsels og synskontakt gir opplæring og formidler hjelpemidler innen syn og hørsel til voksne i kommunen. Avdelingen for fremmedspråklige barn og unge (FBU) organiserer og gir opplæring og språkstimulering til minoritetsspråklige barn i førskolealder i barnehager og grunnskoler. I kommunale og private barnehager jobber det morsmåls ass., i kommunale og private grunnskoler utføres morsmålsopplæring, norsk som andrespråk, tospråklig fagopplæring og tilvalg morsmål fordypning/ 2.fremmed- språk. Sentrale utviklingsområder i Innarbeiding av økonomiske og adm. rutiner og fellestjenester. Omstilling og tilpasninger for å dekke nye opplæringsbehov til arbeidsinnvandrere og asylsøkere samt innføring av nye rådgiverfunksjoner. Det har også vært en spesiell utfordring å gjennomføre lokale arbeidstidsavtaler. Forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet, og samlokalisering med flyktning- og mottakskontoret. Styrke senterets virksomhet som ressurssenter og kompetanseleverandør innenfor migrasjonsområdet. Interkommunalt samarbeid om norskopplæring med Time, Hå. Sola og Gjesdal kommuner. BRUKER/SAMFUNN Deltakerantall voksne Målgrupper/deltakerkategori Ant. deltakere 57 44 Ant. deltaker 2006 37 60 Grunnskoleopplæring dagtid Grunnskoleopplæring kveldstid Spesialundervisning 89 98 117 Norskopplæring dagtid * Deltakere på kveldskurs 285 245 254 103 Introduksjonsprogram 92 108 93 Sum deltakere 812 660 752 * Inkl. asylsøkere med nytt opplæringstilbud pr 01.09. Ant. Deltakere 2005 81 461 (antall ikke oppført) Sandnes kommune levekår 1

Sandnes Læringssenter Deltakerantall voksne Målgrupper/deltakerantall hjelpemiddeltilpasning Hjelpemiddeltilpassning syn Hjelpemiddeltilpassning hørsel Ant. deltakere 78 151 Ant. deltakere 2006 63 144 Ant. deltaker 2005 23 56 Sum 229 207 79 Elevtall flerspråklige barn og unge Målgrupper/elevkategori Ant. elever Tiltak for bedre språkforståelse for minoritetsspråklige barn i førskolealder 176 (49 på vent) Ant. elever 2006 128 (32 på vent) Særskilt norskopplæring 739 742 723 Morsmålsopplæring 497 507 460 Tospråklig fagopplæring 86 52 22 Tilvalgsfag/2.fremmedspråk ungd.tr. 29 34 26 Sum tiltak barn og unge 1527 1463 1351 Ant. elever 2005 120 Den nye statlige tilskuddsordningen til det nasjonale introduksjonsregister (NIR) for registrering, føring av fravær og utbetaling av tilskudd medfører fortsatt økende grad av administrasjon og merkantil innsats for å kunne utføre senterets lovbestemte tjenester. Presset er blitt merkbart større som følge av økt mottak og gjennomstrømning av flyktninger på Dale. *September fikk asylsøkere som venter på behandling av sin søknad om opphold tilbud om 250 timer norskopplæring finansiert av statlige midler. Ca.70 personer har benyttet seg av dette tilbud. Dette tallet vil også stige eller minke i forhold til mottak av flyktninger på Dale.. Antall deltakere i introduksjons programmet er blitt redusert som følge av at færre flyktninger er blitt bosatt i kommunen. Pr. 31.12. er det 54 deltakere i programmet. I har det igjen vært en markant økning i kveldskurs for arbeidsinnvandrere uten rett til gratis norskopplæring. Disse deltakerene kommer i hovedsak fra de nye EUlandene. I tillegg har et stramt arbeidsmarked ført til at også deltakere med rett og plikt i større grad ønsker tilbud på kveldstid. Ventetid på hjelp til hørsels hjelpemidler er på 3 4 måneder noe som er langt fra akseptabelt sett ut fra et brukerperspektiv. Kvalifisering til samfunnsdeltakelse, integrering og inkludering Det er en målsetting for senteret å være en aktiv bidragsyter for kvalifisering av brukerne til deltakelse i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Det vektlegges kontakt med bedrifter, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Målsettingen er å være en synlig og offensiv bidragsyter i kommunens integreringsarbeid. I tillegg til senterets veiledningsansvar rettet mot deltakere og samarbeidspartnere, har senteret ansvar for informasjon og kompetansespredning for kommunens ansatte. Sandnes kommune levekår 2

Sandnes Læringssenter MEDARBEIDER Årsverk ansvar 2301 og 2342, pr. 31.12.: Ansvar 2301 Navn på tjeneste Ant. årsverk Tjeneste 2111 Morsmål barnehage 10,00 2020 Tilpassa opplæring 1 23,03 Sum årsverk ansvar 2301 34,03 Ansvar 2342 Navn på tjeneste Ant. Årsverk Tjeneste 2130/2133/275 Norskopplæring 33,66 0 innvandrere 2131/32 Grunnopplæring 19,19 Sum årsverk ansvar 2342 52,85 SUM ÅRSVERK 86.88 2 Avd.leder forvalter ressurser til særskilt norskopplæring/norsk 2: 39,4 årsv. og innføringsklaser 9,7 årsv. Kompetanse Hele senteret gjennomførte en vellykket 3 dagers studietur til Danmark i mai for 94 ansatte. Fokus på turen var kompetanseoppbygging, lagbygging og pedagogisk utvikling. Ansatte har tatt videreutdanning flerkulturell pedagogikk og etterutdanning i ledelse, IKT veiledningsmetodikk, velferdsforvaltning, barne- og ungdomsfaget, allmennlærerfag. I tillegg vektlegges utvikling av datakompetanse og i er alle lærerne knyttet opp mot læringsnettet. Medarbeidertilfredshet og sykefravær: Medarbeiderundersøkelsen viser en gjennomsnittlig score på total tilfredshet på 4,43 en nedgang fra 2006 hvor gjennomsnittlig score var 5,03. Arbeidsforholdene for ansatte på senteret vurderes som gode, men tilfredsheten har gått ned på gjennomsnittlig score på alle områder i årets undersøkelse. Det er flere elementer som virker inn på årets score bla. nødvendige omlegging av tidligere rutiner og organisering. Sykefraværet i var på 4,29 %, en reduksjon på 0,5% i forhold til 2006 og det jobbes kontinuerlig med forebygging og oppfølging i tråd med gjeldende IA-avtale. Seniortiltak: I er det inngått 11 senioravtaler. Sandnes kommune levekår 3

Sandnes Læringssenter UTVIKLING Samarbeid Senteret deltar og bidrar i stor grad i tverrfaglig samarbeid i ulike interne og eksterne fora. Tverrfaglig samarbeid vurderes som svært nødvendig og nyttig m.h.t. videre utvikling av gode tjenester og generell måloppnåelse. Ikke minst må en ha fokus på senterets mulighet for å bidra til rekruttering av minoritetsspråklige til ledige stillinger i kommunen. Interkommunalt samarbeid med nabokommune må videreutvikles slik at en i felleskap kan bidra til å løse lovpålagte opplæringsoppgaver innen voksenopplæringsfeltet. Eksternt finansierte prosjekter: Løft for likeverd Formålet var å sikre likeverdige tjenester for personer med innvandrer- bakgrunn ved bruk av mangfoldspeilet og konseptoversettelse innen barnevern og sosiale tjenester. På fast grunn, - oppfølging på arbeidsplassen Målsetting har vært å styrke varig tilknytning til arbeidslivet for tidligere deltakere i Introduksjonsprogrammet som er i arbeid. Et positivt møte med Jæren og Sandnes Et interkommunalt samarbeid med Time, Hå. Sola og Gjesdal kommuner for samkjøring av norskopplæringen med samfunnskunnskap. Ingen av disse prosjektene fortsetter da IMDI avvikler slike tilskuddsordninger. Isteden for satses det på BKA prosjektmidler hos Vox til styrking av basiskompetanse ( lesing, skriving og datakompetanse) for ansatte i privat og offentlig sektor. Trenden med økt arbeidsinnvandring vil fortsette og læringssenteret står fortsatt overfor store utfordringer for å møte opplæringsbehovet. Det jobbes aktivt for å bedre rammebetingelser for å kunne gi nødvendig bistand og hjelp til denne gruppen. Det virker som om statlige myndigheter på dette område kun er å opptatt av å dekke behovet for arbeidskraft uten å ta hensyn til de språklige og integreringsmessige utfordringer dette nødvendigvis fører med seg på kommunenivå.. Avdeling for fremmespråklige barn og unge(fbu) Det har i år vært en kraftig økning i behovet for språkstimulering til minoritetsspråklige barn i barnehagene. Økningen merkes også i mangfold i språkbakgrunn, og at barna fordeler seg på mange flere barnehager enn tidligere. I grunnskolen har en merket et økt behov fra skolene på tospråklig fagopplæring. Høsten har det vært en økning av minoritetsspråklige barn totalt. I både barnehage og grunnskole er det et stort og økende press på språklig hjelp til minoritetsspråklige barn og unge som følge av den kraftige økningen av arbeidsinnvandrer familier som bosetter seg i kommunen. Dette antar en bare vil øke i omfang og gode grep må gjøres innen barnehage og skolesektoren i 2008 og årene fremover. Avdelingen forventes overført til oppvekst i løpet av 2008 jvf. bystyre vedtak av 11.12. om ny organisasjon struktur. Sandnes kommune levekår 4

Sandnes Læringssenter ØKONOMI Ansvar Regnskap Budsjett Avvik Sandnes Læringssenter ansvar 2301 9.606.525 9.691.000-84.475 Sandnes Læringssenter ansvar 2342 23.244.618 23.657.000-412.382.* * Høsten tildelte fylkesmannen kommunen ekstra skjønnsmidler til norskopplæring på kr.400.000,- Morsmålsopplæring Tiltak for bedre språkforståelse til minoritetsspråklige barn i førskolealder finansieres av øremerkede statlige midler. Lovpålagt virksomhet for språklige minoriteter i grunnskolen til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring ble tidligere finansiert via direkte øremerket tilskudd. Fra 1.januar ble tilskuddsordningen med øremerkede midler lagt om, og lagt inn i kommunens rammetilskudd. Voksenopplæring Lovpålagt virksomhet innen norskopplæring og samfunnskunnskap som finansieres gjennom statlige refusjonsordninger, salg av tjenester og norskkurs til arbeidsinnvandrere samt statlige prosjektmidler. Økonomistyringen for Sandnes Læringssenter er tilfredsstillende, men manglende ressurser/finansiering av opplæringstilbudet til språklige minoriteter og andre offentlige tjenester vil stille kommunen overfor store utfordringer i årene fremover. Samtidig må en også jobbe videre med samkjøringen av tjenestetilbudet til innvandrerbefolkningen, og utfordringene ved å være verstkommune for landets største asylmottak. Sandnes kommune levekår 5

SOSIALE TJENESTER VI HJELPER MENNESKER VIDERE. Oppdraget vårt har et omfattende og utfordrende mandat som er lovpålagt og hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Intensjonen med loven og oppdraget er at vårt arbeid og våre tjenester skal bedre levekårene for vanskeligstilte, forebygge sosiale problemer samt bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Etter en evaluering av sosiale tjenester i 2006 ble det besluttet en ny organisering av resultatenheten. Organisasjonsendringene som trådte i kraft i april, skal bidra til mer brukerorienterte tjenester: raskere og mer helhetlige avklaringer, målrettet oppfølging og færre fagpersoner å forholde seg til. Endringene er videre en tilpasning og forberedelse til sosialkontorets sammenslåing med NAV. Resultatenhet sosiale tjenester er nå organisert i 5 enheter; sosialteam I og II, seksjon for boligtjeneste, gjeldsrådgivning og sosialregnskap, AKS (tidligere arbeidstreningen) og seksjon rusvern. Sosialteam I og II utgjør den tradisjonelle sosialtjenesten som i tillegg til å gi økonomisk stønad gir opplysninger, råd og veiledning. Boligtjenesten administrerer kommunens utleieboliger for vanskeligstilte og Husbankens støtte og låneordninger. Gjeldsrådgivningen gir økonomisk rådgivning til personer med alvorlige gjeldsproblemer og bistår ved søknad om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Sosialregnskap er en merkantil enhet med viktige oppgaver knyttet til tjenesteytingen i sosiale tjenester, bl.a. utbetaling av økonomisk sosialhjelp og disponering av trygd over nettbank. AKS gir arbeidsavklaring og arbeidstrening til personer som ikke kan nyttiggjøre seg tilbudet fra NAV arbeid. Seksjon rusvern gir tilbud og tjenester til personer med rusavhengighet og til personer som vil ut av rusavhengigheten. Rusvernet har ulike botilbud og tilbyr ulike oppfølgingstjenester tilpasset brukerens fungering og situasjon. Ruskonsulenttjenesten og LAR (legemiddelassistert rehabilitering) ligger også under seksjon rusvern sitt ansvarsområde. BRUKER/SAMFUNN Gjennom en stor og målrettet innsats og godt faglig arbeid har de ansatte i sosiale tjenester sikret brukerne rettmessige ytelser og tjenester om enn ofte på et minimumsnivå og med ventetid. Fokus på organisering og arbeidsmåter, samarbeid mellom de ulike enhetene samt systematisk kompetansebygging, er viktige forutsetninger for å kunne tilby helhetlige tjenester til brukerne. I forhold til 2006 hadde Sosiale tjenester i en nedgang i antall sosialhjelpmottakere med 16% fra 1139 til 955 mottakere. Et godt arbeidsmarked sammen med målrettet arbeid for å hjelpe brukere over i arbeid/aktivitet og andre mer varige ytelser fra NAV, er hovedforklaringer til nedgangen. Fortsatt gjelder at flere nye brukere har tyngre og sammensatte problemer, spesielt kombinasjonen rus-psykiatri. Et spesielt fokus og innsats overfor aldersgruppen 18-25 år har gitt færre sosialhjelpmottakere i denne aldersgruppen. Langtidsmottakere (9 mnd. eller mer) i denne aldersgruppen er mer enn halvert siden 2004. Gjennom effektive rutiner og god forvaltning sikres høy kvalitet på saksbehandling og høy driftsikkerhet på utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Tjenesteområde 2005 2006 Sosiale tjenester Antall sosialhjelpsklienter totalt 1400 1321 1189 Sosiale tjenester Antall sosialhjelpsklienter med økonomisk 1198 1139 955 utbetaling Sosiale tjenester Antall nye brukere totalt 401 358 329 Sosiale tjenester Antall nye unge brukere aldergruppen 18-188 168 175 25 år Sosiale tjenester Antall langtidsmottakere totalt (9 mnd eller mer) 315 216 173 Sandnes kommune levekår 1

SOSIALE TJENESTER Boligsosialt nye grupper vanskeligstilte og et økende sprik mellom behov og tilbud. Det boligsosiale området har i flere år representert en hovedutfordring for sosiale tjenester og er antagelig det mest utfordrende året så langt. Et stramt boligmarkedet ble enda strammere med en prisøkning på 24% i gjennomsnitt for alle typer boliger, få utleieboliger til stadig høyere utleiepriser, stor arbeidsinvandring med boligbehov og 100 navn på ventelisten for kommunale utleiebolig pr. 31.12. På tross av stor og kreativ innsats fra både boligtjenesten, sosialkontoret og rusverntjenesten m.fl. opplever vi en forverring i boligsituasjonen for vanskeligstilte. Flere familier med barn er en ny gruppe vanskeligstilte boligsøkere, disse familiene har ofte ikke omfattende og sammensatte problemer men for dårlig økonomi til å anskaffe egen bolig eller å komme inn på leiemarkedet. Vanskeligstilte med barn vil ofte prioriteres i boligtildelingen, noe som fører til en ytterligere nedprioritering for brukere med omfattende hjelpe og oppfølgingsbehov. Mot dette bakteppet kan det være vanskelig å se noen boligsosiale lyspunkter, men de finnes. Disse lyspunktene endrer ikke det store bildet, men representerer viktige forskjeller for noen av våre brukere; på Soma ble det sommeren 07 opprettet et nytt botilbud (6 plasser, ikke tidsavgrenset) for personer med omfattende rusavhengighet. Beslutning om å oppføre 3 modulbygg på Soma for personer med rusavhengighet og tilleggsproblematikk. Modulbyggene skal være klar for innflytting i mars/april 08. Det ble ikke foretatt noen utkastelser fra kommunale boliger i. Ordningen med nettbank-disponering av trygd sikrer at husleie og strøm m.m. blir betalt for personer som eller ville risikere å bli kastet ut av boligen på grunn av ubetalt husleie. Pr. 31.12.07 var det 43 personer som var inne i nettbankordningen. Ved god booppfølging er det flere tidligere bostedsløse som klarer å bo i egen bolig. Tjenesteomr 2005 2006 åde Boligtjenesten På venteliste - bolig for vanskeligstilte 45 63 85 Boligtjenesten På venteliste trygdeboliger 8 16 16 Boligtjenesten Bruk av eksterne hospits 4059 1390 2694 Boligtjenesten Gjennomført tvangsfravikelse (utkastelse fra bolig) 1 3 0 Sosialteamene. Omorganiseringen av sosialkontortjenesten innebar at tre funksjonsindelte seksjoner ble erstattet av to sosialteam. Fra den nye organisasjonen var på plass medio april 07 har de ansatte i sosialteamene hatt en utfordrende tid hvor alle har måttet tilegne seg ny kompetanse på flere områder samtidig som de har delt sin spesialkompetanse med kolleger. All denne kompetansebyggingen har foregått samtidig som fokus på brukerne og tjenesteytingen skulle opprettholdes. Uten en positiv innstilling og en flott innsats fra alle ansatte ville vi ikke fått til en god omorganisering. En hovedhensikt med omorganiseringen var å styrke endrings og tiltaksarbeid i sosiale tjenester, å bidra til at mennesker i en vanskelig situasjon kan mobilisere egne ressurser og få hjelp til å komme videre. Det er et mål at personer som tar kontakt med sosiale tjenester raskt skal få tilbud om samtale for avklaring og videre råd og veiledning. Det er i dag liten eller ingen ventetid for å få mottakssamtale. Rett Ytelse er en systematisk tilnærming og arbeidsmetodikk hvor fokus er på å kartlegge og avklare brukerens behov og rettigheter for ytelser og tjenester i NAV trygd og arbeid. Sandnes kommune levekår 2

SOSIALE TJENESTER Siden oppstart i oktober 05 har 830 brukere blitt vurdert og følgt opp i forhold til Rett Ytelse og 334 er innvilget annen ytelse enn sosialhjelp. Av 311 saker som er avsluttet er 168 avsluttet til skole eller jobb. Gjennom Rett Ytelse har mange brukere fått sine rettmessige trygdeytelser og tilbud. Antall langtidsmottakere har også gått markant ned bl.a. på grunn av Rett Ytelse noe som også representerer store besparelser for kommunen. Sosialteamene har også en viktig funksjon i arbeidet med å bosette flyktninger. I ble det bosatt totalt 91 flyktninger hvorav 45 flyktninger ihht. bosettingsavtale med IMDI, 11 familiegjenforeninger og 35 sekundærflyttinger. AKS AKS ( tidligere arbeidstreningen) flyttet i august inn i nye og hensiktsmessige lokaler i Strandg. 7 der hele tjenesten nå er samlet. Tilbudet er delt i Matlaget (catering) og Utelaget som påtar seg større og mindre oppdrag for både kommunen og næringslivet. Med dagens bemanning kan AKS gi et tilbud til ca 30 deltakere. AKS fungerer i dag etter både hensikt og målsettinger om aktivitet og sysselsetting, og med en solid drift som finansierer en vesentlig del av tilbudet. I løpet av hadde AKS 69 deltakere hvorav 45 deltakere avsluttet. Av disse gikk 55% (68%) videre til arbeid, skole, eller andre tiltak. En merkbar økning av deltakere med større og mer sammensatte problemer (rus/psykiatri) gir ekstra utfordringer for de ansatte i AKS og forklarer de noe lavere måltallene for sammenlignet med 2006. Rusverntjenester Også på rusvernområdet har det skjedd store og viktige endringer i. Oppfølgingsteamet og LAR-tilbudet flyttet til nye lokaler i Vågsgaten 43 og Soma er nå et område med ulike botilbud for rusavhengige som er i en aktiv rusfase. Det har lenge vært et ønske om å skille tilbudet til personer i aktiv rusfase fra tilbudet til personer som er i LAR eller annen rehabilitering. Fordelene med et slikt skille er flere og åpenbare, men flyttingen av personale fra Soma til sentrum har også gitt større belastning og sårbarhet for personalgruppa som er igjen på Soma. Bemanning som på Soma skal gi tilbud til en større og mer krevende brukergruppe. Etterspørsel etter og press på rusverntjenestene er fortsatt stort. Antall brukere som har kontakt med rusvernkonsulentene var 214 (228) brukere i. Hoveddelen av brukerne har omfattende rusproblemer i tillegg til andre funksjonsvansker. Det er en liten økning av brukere under 25 år og denne yngste gruppen har omfattende problematikk og krever store ressurser. Antall LAR brukere gikk litt tilbake i forhold til 2006-60 (75) brukere. Stort antall LARbrukere gir store utfordringer for både ruskonsulentene, seksjon rusvern og boligtjenesten. Ikke minst i forhold til differensierte boliger, medikamentutlevering, oppfølging og sysselsetting. Flere brukere har gjennom LAR fått økt stabilitet og bedret livskvalitet, men stort press på tjenesten medfører at tilbudet er for dårlig for de LAR brukerne som sliter mest. Seksjon rusvern har høy aktivitet og god kapasitetsutnyttelse for botilbudene Bokollektivet (100%) og Akutten (78%). Flere av brukerne har et omsorgs- og pleiebehov som dagens tilbud på rusvernet ikke kan møte uten i samarbeid med andre enheter i kommunen. Oppfølgingstjenesten hadde oppfølging med 112 (95) personer i, som er en økning på 18% i forhold til 2006. Det er ikke registrert overdosedødsfall hos kjente brukere i. Sandnes kommune levekår 3

SOSIALE TJENESTER MEDARBEIDER Sosiale tjenester hadde pr. 31.12.07 62 årsverk. Sykefraværet var 7,24 % (5,54%) i snitt for med 12,14% (8,93% ) som høyeste månedsfravær. Flere langtidssykemeldinger, derav noen grunnet alvorlig sykdom og noen grunnet stor arbeidsbelastning, bidro til høye fraværstall. Vi har og vil fortsatt ha fokus på arbeidsmiljøet både fysisk og psykisk. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i var positive for sosiale tjenester. Samlet score økte fra 4,54 til 4,58. Indeksene Helse, trivsel og tilhørighet og Kollegiale forhold var de to som fikk best score med henholdsvis 5,0 og 4,95. Lavest score fikk indeksene Løsningsorientert kultur 4,30 og Ledelse 4,35. Ut fra brukergruppens behov trengs ansatte med høy kompetanse. Dette både for å gi gode tjenester og for at ansatte skal være stabile over tid. I enheten satser vi mye på kompetanseutvikling. I har vi særlig vektlagt: Opplæring og teamutvikling i tilknytning til ny organisering, Oppfølging av rett ytelse, forberedelse til NAV. UTVIKLING I sosiale tjenester pågår det flere utviklingsprosjekter og utviklingsarbeider: Boligsosialt - Deltakelse i nettverk i regi av Husbanken og Shdir. Inngått samarbeidsavtale med kriminalomsorgen om boligsamarbeid i forhold til personer som løslates fra fengsel. Deltar i prosjekt Fra midlertidig til varig bolig. Rett Ytelse etter prosjektperioden etablere Rett Ytelse som en tilnærmingsmåte og metodikk for vår praksis. HUSK Høyskole- og universitetssosialkontor. Et utviklingsprosjekt over 5 år i samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og kommunene Stavanger, Sola, Randaberg og Sandnes. Brukermedvirkning står sentralt og hensikt og målsetting er å utvikle bedre tjenester. Sandnes er med i flere delprosjekter. Sosiale tjenester deltar i flere utviklings- og samarbeidsarbeider både internt i kommunen og med eksterne instanser. UTFORDRINGER OG FOKUS 2008 Boligsosialt - ivareta vanskeligstilte boligsøkere i et vanskelig bolig- og utleiemarked. Fokus på arbeidsmiljø og trivsel for å redusere sykefravær, bidra til faglig utvikling, bidra til lav turnover og hindre utbrenthet. Rekrutteringsutfordring og bemanningskapasitet. Rusverntjenester - gjøre en evaluering av bemanningskapasiteten på rusvernet, i lys av ny organisering og lokalisering, nye tilbud og flere brukere med store og sammensatte problemer. Få på plass 3 modulbygg på Soma. Videre definere og etablere tilbud i disse boligene. Fag- og tjenesteutvikling - sosiale tjenesters deltakelse i HUSK og våre interne prosjekter, kompetanse- og utviklingstiltak. NAV Sandnes - prosjektet. Lokaler og lokalisering samt lederspørsmålet skal avklares i 2008. Sysselsettingstilbud til rusavhengige som ikke kan nyttiggjøre seg andre tiltak. Styrking av gjeldsrådgivningstjenesten. ØKONOMI Tabell som viser netto driftsresultat Regnskap Budsjett Avvik Sosiale tjenester 48 164 49 972-1 808 Sandnes kommune levekår 4

FYSIO-OG ERGOTERAPI INNLEDNING Resultatenhet Fysio- og ergoterapi skal bidra til å fremme helse, forebygge helseproblemer og gi innbyggere med nedsatt funksjon hjelp til å utnytte sine ressurser. TJENESTER ERGOTERAPI Til innbyggere i alle aldre som av ulike grunner har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Ergoterapi innebærer bl.a. å: Kartlegge funksjoner, fysiske og kognitive Tilpasse aktiviteter Formidle og tilpasse hjelpemidler Tilrettelegge fysiske omgivelser bolig, skole, arbeid, fritid FYSIOTERAPI Fysioterapeutene gir både behandling og driver forebyggende helsearbeid. De kommunalt ansatte terapeutene gir tjenester til barn, til beboere i sykehjem, og til funksjonshemmede og eldre som ikke kan benytte fysikalske institutt men må ha behandling i hjemmet. KOMMUNALT HJELPEMIDDELLAGER Låner ut tekniske hjelpemidler til innbyggere med kortvarige behov (mindre enn 2 år). Tar imot hjelpemidler fra NAV-Hjelpemiddelsentralen og kjører dem ut til brukerne. Har ansvar for den tekniske driften av trygghetsalarm-sentralen. Monterer trygghetsalarmer og nøkkelbokser. RISKATUN REHABILITERINGSSENTER Riskatun startet opp døgntilbud 1. mai med 15 korttidsplasser for mennesker med behov for rehabilitering. Driften av de 10 12 dagplassene fortsetter som før. Riskatun gir et tilbud til innbyggere med nedsatt funksjon som trenger rehabilitering og trening. Det er plass for brukere med alle typer skader og sykdom. VARMTVANNSBASSENG Resultatenhet Fysio- og ergoterapi står for utlån av kommunens 2 varmtvannsbasseng på Varatun og på Riskatun etter følgende kriterier: 1. Funksjonshemma som har spesiell bruk for varmt vatn og lett tilkomst til bassenget. 2. Barn og eldre med ulike slag funksjonsnedsetjingar, - fysiske og psykiske. 3. Kortare etterbehandlings-/opptreningsperiodar etter sjukdom, skade eller operasjoner. 4. Andre grupper som kan ha nytte av bassengtrening i varmt vatn. Det er 40-50 ulike grupper/foreninger/kommunale avdelinger som bruker varmtvannsbassengene fra 9 om morgenen til 9 om kvelden alle ukedager. Bassengene har ikke ansatte badevakter, slik at resultatenhet fysio- og ergoterapi har ansvar for å administrere en opplæringsordning for de ulike gruppenes badevakter. Vi har årlig 80 100 badevakter på kurs. Bassenget på Riskatun har dessverre vært stengt siden april 2006 på grunn av råte i tak og vegger. Det er et stort savn for innbyggere med nedsatt funksjon og for rehabiliteringstilbudet på Riskatun at dette bassenget er ute av drift. Sandnes kommune levekår 1

FYSIO-OG ERGOTERAPI FOREBYGGENDE HELSEARBEID Helsefremmende og forebyggende arbeid er en del av kommunes oppgaver beskrevet i kommunehelseloven. Det er selvsagt mange enheter i kommunen som bidrar i dette arbeidet, resultatenhet fysio- og ergoterapi forsøker å bidra ut fra sin kunnskap om hva som gjør at mennesker holder seg friske og rørige. Arbeidet med å fremme fysisk aktivitet i skolen har vi av kapasitetshensyn dessverre ikke klart å opprettholde i. Aktivitet for helse, treningstilbud til dem som ikke finner et tilbud i idrettslag eller treningssentra er selvfinansierende og fortsetter med vanngymnastikk, Gisketrimmen, trening til sykemeldte og trening for hofteopererte. BRUKER/SAMFUNN VOLUM Til sammen fikk 2100 brukere fysioterapi, ergoterapi, rehabiliteringsopphold, eller hjelpemidler utlånt fra det kommunale hjelpemiddellageret. I tillegg kjørte vi ut og hentet inn til sammen 11 900 hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Totalt i løpet av Antall brukere pr 31.12.07 Tjenester til barn Tjenester til voksne f.h. og eldre Riskatun rehabiliterin g senter Kommunalt hjelpemiddel lager Fysioterapi Ergoterapi Fysioterapi Ergoterapi Dagopphold Døgn Åpen dag Antall brukere 218 95 397 524 40 101 50 Antall brukere med tjeneste kortidutslån Trygghetsalarmer (det ble montert opp 119 nye alarmer og demontert 90 alarmer i løpet av ) Totalt Antall utleverte hjelpemidler fra NAV Antall innhentete hjelpemidler til Nav Reparasjonsordrer hjelpemidler Totalt 313 156 (146) 61 (45) 217 (191) 921 126 (127) 229 (1949 355 (321) 191 10 (13) 15 669 392 8391 3514 200 10 (13) 15 679 (650) BRUKERUNDERSØKELSER Dagtilbudet på Riskatun som har brukt denne evalueringsmetoden de 2 siste årene. Begge årene har det gitt svært gode tilbakemeldinger med en gjennomsnittsscore på 5,28 i. MEDARBEIDERE Riskatun rehabiliteringssenter Kommunalt hjelpemiddellager Ergoterapi Fysioterapi Ledelse Privat fysioterapi 2,75 årsverk dagtilbud 15,45 årsverk døgnplasser 1,50 årsverk administrasjon 4,00 årsverk 9,75 årsverk 18,00 årsverk kommunal fysioterapi 1,00 årsverk 17,50 årsverk driftstilskudd Sandnes kommune levekår 2

FYSIO-OG ERGOTERAPI Da Riskatun rehabiliteringssenter åpnet sykehjemsavdeling 1. mai fikk resultatenheten en fordobling av antall ansatte fra 30 til 60. Det har ført til endringer i enhetens indre strukturer både når det gjelder prosedyrer og retningslinjer, møter, muligheter for kontakt medarbeiderne imellom og i enhetens kultur. Enheten har fått inn andre faggrupper som sykepleiere og hjelpepleiere, og utfordringene ved å starte opp en helt ny tjeneste har nok vært større enn antatt på forhånd. Tverrfaglig rehabilitering krever mer tid både sammen med brukerne og til samarbeid mellom faggruppene enn ordinær sykehjemsdrift. Å ha bare korttidsplasser, gir også mye arbeid med inn- og utskrivning, rapportskrivning og et utstrakt samarbeid med sykehus og omsorgstjenestenes mange soner og avdelinger. Når det gjelder fysioterapi har Sandnes 5,6 årsverk fysioterapi pr 10 000 innbyggere. Gjennomsnittet er 9,3 i ASSS nettverket. Det vil si at Sandnes mangler 20 årsverk fysioterapi for å komme opp på gjennomsnitt til de 10 største kommunene i landet. 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Årsverk fysioterapeuter per 10.000 innbyggere F 232+233+241+253 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 2004 2005 2006 Fre Fre Fre Bær Bær Bær Osl Osl Osl Dra Dra Dra Krs Krs Krs San San San Sta Sta Sta Ber Ber Ber Trh Trh Trh Tro Tro Tro 8,3 8,3 8,3 12,3 11,8 11,5 10,1 9,7 8,3 11,5 11,9 12,6 8,3 8 8,4 6,8 6,4 6,3 8,1 7,1 7,2 9,1 9 9,1 8,5 8,3 7,9 9,2 9,5 9,5 For de private fysioterapeutene har den lave dekningen i Sandnes hatt dramatiske konsekvenser. Det har i en periode nå vært god tilgang på fysioterapeuter, slik at mange faktisk har gått arbeidsledige. For å hjelpe kolleger inn på arbeidsmarkedet har etablerte fysioterapeuter med lange ventelister sagt opp deler av sine driftstilskudd og lyst dem ledige. Det betyr at vi i Sandnes nå har 8-10 nyetablerte fysioterapeuter som bare har 20% driftstilskudd fra kommunen. Driftstilskuddet skal i utgangspunktet utgjøre 1/3 av terapeutenes årslønn, så dette gir svært dårlige arbeidsvilkår for de unge som starter opp. Kommunal fysioterapi sliter med ventetid på opp mot 3 måneder og svært streng prioritering på hvilke oppgaver som utføres. De kommunale fysioterapeutene gir først og fremst tjenester til funksjonshemmede barn, unge og voksne i tillegg til eldre som må ha behandling hjemme eller i institusjon. Når det gjelder ergoterapi har Sandnes 1,6 årsverk ergoterapi pr 10 000 innbyggere, mens landsgjennomsnittet ligger på 2,6. Sandnes kommune levekår 3

FYSIO-OG ERGOTERAPI Ergoterapi pr 10.000 innbyggere 2006: Sandnes 1,6 Stavanger 3,1 Trondheim 3,4 Tromsø 5,2 Skal vi opp på Stavanger sitt nivå må vi opprette 9 nye årsverk i tillegg til de vi 9,75 vi har i dag. Ventetiden på å få ergoterapitjenester i Sandnes ligger på ca 3 måneder. Og det prioriteres svært hardt mellom hvilke oppgaver ergoterapeutene skal utføre. RESULTAT FRA MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Medarbeiderundersøkelsen viste en liten nedgang fra året før med en gjennomsnittelig score på 4,47 (4,75 i 2006). Det er en jevn nedgang på alle områdene. SYKEFRAVÆR Gjennomsnittelig sykefravær i resultatenheten har også gått ned og lå i på 3,37% (5,85% i 2006). KOMPETANSEHEVING OG UTVIKLING Resultatenheten prioriterer kompetanseheving høyt og legger stor vekt på at medarbeiderne er faglig oppdaterte. Det er en rivende utvikling innenfor de ulike fagområdene, og lav bemanning setter store krav til at den enkelte medarbeider har kompetanse nok til å utføre arbeidet så effektivt som mulig og er faglig sterke nok til å kunne prioritere de arbeidsoppgaver som fra en overordnet synsvinkel gir best uttelling. Dette er en politikk som utfordrer de ansattes rettferdighetssans og de menneskelige aspekter ved omsorg og behandling. Den enkelte medarbeider står i et konstant krysspress mellom brukernes behov, andre faggruppers press på våre tjenester og strenge prioriteringer av ressursene. Mye av tiden til fysio- og ergoterapeuter går til å veilede andre faggrupper i hvordan de kan behandle og hjelpe brukere som har behov for fysioterapi, ergoterapi og trening. Utviklingen går mot at vi blir mer og mer konsulenter fordi vi ikke rekker over de oppgaver vi burde ha gjort men overlater arbeid til pårørende, assistenter, pleiepersonal og undervisningspersonal. De ansatte deltar på videreutdanning og på kurs som gir faglig oppdatering og utvikling. Dette året har vi prioritert videreutdanning i Bobath-behandling til 3 av våre fysioterapeuter. Dette er en fordypning innen nevrologi som er spesielt rettet mot slagrehabilitering. En av våre ansatte er i gang med en 30 studiepoengs fordypning i veiledningspedagogikk, vi har hatt medarbeider på større kurs i kartlegging av demens, onkologi, kognitiv terapi, viderutdanning i rehabilitering, fagkurs om Cystisk fibrose, testing av motorikk hos barn, triggerpunktbehandling og mye mer. En fysioterapeut tar videreutdanning i Marte Meometoden, en ergoterapeut er begynt på Master i rehabilitering på Høyskolen i Oslo og enhetsleder er deltidsstudent på Master i endringsledelse på Universitetet i Stavanger. Det faglige nivået i enheten er høyt. REKRUTTERE OG BEHOLDE I forbindelse med oppstart av Riskatun har antallet ansettelser i resultatenheten økt. Vi har aldersmessig en svært variert stab med medarbeidere i alle aldre. Når det gjelder kjønn er det en stor overvekt av kvinner. I var 8 ansatte ute i svangerskapspermisjoner. 5 har hatt lengre permisjoner for å jobbe andre steder, noe vi betrakter som kompetansebyggende og utviklende. Vi har 1 person inne på jobbrotasjon fra en annen enhet i kommunen. I løpet av året hadde vi nærmere 100 ansettelser i faste stillinger og vikariat. Dette er ressurskrevende prosesser med utlysning, intervjurunder, referanseinnhenting og saksbehandling. Sandnes kommune levekår 4

FYSIO-OG ERGOTERAPI Det var i begynnelsen av god tilgang på både fysioterapeuter og ergoterapeuter. Nå har denne situasjonen snudd, slik at det er mye vanskeligere å finne kandidater med nødvendig kompetanse og erfaring til de stillingene vi lyser ut. Vi merker også at sykehus og andre kommuner plukker våre ansatte. For pleiepersonell er situasjonen ennå vanskeligere. UTVIKLING Enhetens medarbeidere er blitt tillagt flere nye oppgaver de siste årene. Arbeidet med å utforme individuelle planer (IP) til brukere som skal ha langvarige, sammensatte tjenester med behov for koordinering er forsøkt fordelt slik at den tjenesteyter som har mest kontakt med bruker skal stå for koordineringen av arbeidet. Da flere resultatenheter i kommunen ikke har vært villige til å påta seg disse oppgavene, har dette blitt en ganske stor oppgave for bl.a. resultatenhet Fysio- og ergoterapi. Enheten bruker ½ årsverk på IP arbeid. Våre medarbeidere er koordinatorer for ca 22 planer til enhver tid og deltar i arbeidet med ca 80 planer. Det er ikke tilført enheten ressurser for å ivareta disse oppgavene. Demensutredning er en annen oppgave kommunen har fått tilført. En ergoterapeut i hvert av de 4 distriktene deltar i distriktets demensteam og bruker til sammen 10 timer i måneden på slikt arbeid. Et tilsvarende antall timer går også med til arbeidet med å søke om og tilpasse biler til funksjonshemmede, en oppgave som er overført fra NAV Hjelpemiddelsentralen til kommunen. KOMMUNALT HJELPEMIDDELLAGER Lageret ble i 2006 flyttet til tidsmessige lokaler, overtok ansvaret for teknisk drift av trygghetsalarmsentralen, montering av trygghetsalarmer og nøkkelbokser. I denne omorganiseringen fikk lageret tilført ressurser slik at det nå er personal til stede inne på lageret på dagtid, samtidig som 3 hjelpemiddelteknikere kjører ut hjelpemidler fra kommunalt lager og fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Denne omleggingen har vært en stor suksess og vi har nå svært fornøyde brukere, leveringstiden for hjelpemidler er redusert med opp til 14 dager, og det er lett for pårørende og omsorgstjenestene å stikke innom og hente hjelpemidler som de trenger umiddelbart. Det er ikke lenger ventetid på trygghetsalarmer, den var før opp til ½ år, og systemet med at anropene går direkte til hjemmetjenestens mobiltelefoner fungerer også bedre enn det gamle da alle anrop først gikk til brannstasjonen. Opp mot 14 000 hjelpemidler, alarmer og reparasjonsoppdrag håndterte sentralen i. 15 KORTTIDSPLASSER PÅ RISKATUN REHABILITERINGSSENTER Den store begivenheten i resultatenhet Fysio- og ergoterapi i var oppstart av sykehjemsavdeling på Riskatun. De 15 korttidsplassene brukes til rehabilitering etter sykdom og skade. Å starte opp en ny avdeling er et omfattende arbeid med å etablere rutiner og arbeidsmåter, samkjøre personell med ulik utdanning, erfaringsbakgrunn og arbeidskultur. Alt er ennå ikke på plass, men vi ser at vi stadig jobber oss nærmere målet om en avdeling der rehabilitering står sentralt og hvor det er større fokus på hva brukerne kan klare selv enn hva vi kan gjøre for dem. Vi forsøker å utvikle en arbeidsmåte der vi får full utnyttelse av det potensialet som ligger i et tverrfaglig samarbeid der bruker står i sentrum. Sandnes kommune levekår 5

FYSIO-OG ERGOTERAPI TRENINGSKONTAKTER Resultatenhet Fysio- og ergoterapi har i samarbeid med resultatenhet Psykisk helse i startet opp et prosjekt som tar sikte på å få i gang en ordning med treningskontakter som et kommunalt tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Prosjektet finansieres delvis med midler fra opptrappingsplan for psykisk helse og delvis av andre statlige midler. ØKONOMI Regnskap Budsjett Avvik Fysio- og ergoterapi 23 039 683 22 728 023 311 660 Merforbruket i har flere årsaker. Enheten ble fra mars pålagt å betale husleie for lokalene vi bruker i Holbergsgt 15, en utgift på kr 295 400 i som det ikke er inndekning for i budsjettet. Det er heller ikke budsjettert med husleie i 2008. Kommunen får et fastlønnstilskudd fra staten for kommunale fysioterapistillinger som behandler brukere utenfor institusjon. Dette fastlønnstilskuddet er budsjettert for høyt. I tillegg er driften av Riskatun budsjettert for lavt på lønn, ift at noen brukere har vært svært omsorgstrengende. På alle områder der det har vært mulig, har vi forsøkt å spare inn ved å holde stillinger ledige, redusere utgifter og holde oss innenfor det budsjettet vi har. Sandnes kommune levekår 6

PSYKISK HELSE INNLEDNING Virkeområder og tjenester Sandnes kommune, resultatenhet Psykisk helse skal forebygge og gi mennesker med psykiske helseplager som bor eller oppholder seg i kommunen nødvendig hjelp til rett tid. Plan for psykisk helsearbeid 2010 beskriver hovedfunksjoner for enhetens tjenesteyting og prioriteringer. Virksomheten er i hovedsak finansiert av statlige øremerkede opptrappingsmidler ut 2008. Hovedkriterier for tildeling av tjenester er til mennesker med alvorlige og moderate psykiske helseplager og redusert funksjonssvikt. I tillegg kommer det henvendelser vedrørende akutte kriser/katastrofer der enheten deltar med psykososial oppfølging. Tjenestetilbudet er inndelt i 3 hovedområder: Botjenester ( bofellesskap/kollektiv og bydekkende botjenester) Individuelle tjenester (hjelp til enkeltpersoner, par/familier) Dagtjenester ( Kontaktsenteret, Holdeplassen og Tilrettelagt arbeid) Mestringskurs og grupper drives av gruppeledere på tvers av tjenesteområdene. BRUKER/SAMFUNN Brukerundersøkelse I ble brukerundersøkelse for Kontaktsenteret valgt. Undersøkelsen gjelder de som bruker de to åpne dagene pr. uke. Det ble sendt ut skjema med spørsmål om fornøydhet der skalering var fra 1 6. Svarprosent : 36,7 %. Informasjon Brukermedvirkning Service Tilgjengelighet Tjenestekvalitet Helhetsinntrykk 4,7 3,84 5,12 4,98 4,93 4,83 Høyeste score fikk tjenestekvalitet/måten personalet møter deg på: 5,27 Laveste score fikk brukermedvirkning/medinnflytelse: 3,84 Tjenestedata/Aktivitet 2005 2006 Antall tjenestevedtak pr.31.12.07 346 456 476 Individuelle tjenester 147 167 Botjenester 108 134 Tilrettelagte kurs/grupper 107 94 Tilrettelagt arbeid 10 24 Støttekontakttjeneste 64 57 Antall besøk, åpne dager, Kontaktsenteret 3454 Antall besøk, åpen søndag, Holdeplassen 632 Viktige hendelser Startet å gi tjenester til unge fra 16 år, 2 årsverk med dette hovedfokus. Økt innsats mot flerkulturelle tjenestemottakere m/familiefokus og samarbeid på tvers, styrking med 1 årsverk. Styrking av rusteamet og tilrettelagt arbeid og aktivitetstilbud for mennesker med psyk/rus probelmer, 2 ½ årsverk. Fokus på fysisk aktivitet, spesielt rettet mot gruppe/kurstilbudet Sandnes kommune levekår 1

PSYKISK HELSE MEDARBEIDER Årsverk 2005 2006 Botjenester 24,20 30,95 34,55 Individuelle tjenester 10,75 12,75 15,75 Dagtjenester 7,00 7,00 7,50 Leder,sekretær,kompetanse 3,00 3,00 3,00 Tilsammen 44,95 53,70 60,75 Medarbeiderundersøkelse 2005 2006 Gjennomsnittsresultat 4,80 4,65 4,59 Av 51 har 34 ansatte svart på undersøkelsen som i var bare elektronisk Høyeste gjennomsnittscore: Trivsel 4,96 Laveste gjennomsnittscore: Ledelse 4,34 Sykefravær 2005 2006 5% 7,5 % 4,9 Seniorpolitikk Enheten arrangerer årlig seniorsamling for alle over 55 år. Av alle fast ansatte er det 2 over 62 år, som det er laget senioravtale med. Kompetanse/rekruttering Det er igangsatt en rekke kompetansehevingstiltak rettet mot brukere, pårørende, og ansatte i kommunen, også i samarbeid med nabokommuner og helseforetak. I arbeidet med rekruttering av nye medarbeidere merket vi også i at det er større konkurranse med andre arbeidsgivere om høyt kvalifisert personale, eksempelvis psykisk helsearbeidere med videreutdanning. UTVIKLING Det er kontinuerlig behov for videreutvikling av fagprogrammet Profil/Iplos for å få det bedre tilpasset mennesker med psykiske lidelser ØKONOMI Regnskap Budsjett Avvik Psykisk helse 30.821.882 31.750.000 928.118.- Mindreutgifter skyldes i hovedsak vakante stillinger i forbindelse med forsinket ansettelsesprosess og bygging av nytt bofellesskap. Enheten har merutgifter på støttekontaktjenesten på kr. 232.000 og tilrettelagt arbeid på kr. 460.000. UTFORDRINGER 2008 Rekruttering av fagpersonell og støttekontakter Utvikling av tjenestetilbudet i henhold til Plan for psykisk helsearbeid 2010 Nye lokaler til Kontaktsenteret og Tilrettelagt arbeid Bofellesskap til 12 personer, alternativ til Kanalgt. Videreutvikling av samdrift med Sandnes DPS, direkte tjenesteyting. Se på mulighet for kjøp/leie boliger, 53 stk. på søkerlisten til bofellesskap/kollektiv Sandnes kommune levekår 2

Sandnes legevakt Sandnes legevakt gir en akutt medisinsk tjeneste til kommunenes befolkning hele døgnet. Vi driver samme tjeneste for innbyggerne i Gjesdal kommune hele døgnet og for Klepp og Time`s innbyggere hver natt fra 23-08. Klepp og Time gikk inn i et samarbeid med oss på natt fra 22. Januar 2006 Utdrag statistikk: 2005 2006 Konsultasjoner 27319 24900 28263 Sykebesøk 1384 1287 1206 Telefonkontakt 40466 42777 50159 Totalt ant. Henvendelser. 69169 73018 84164 Vi har hatt en økning i antall henvendelser. Dette skyldes delvis større distrikt men også at Sandnes kommune sin befolkning har oppsøkt legevakten mer enn tidligere. Spesielt utgjør langhelger med mange fridager en utfordring for oss. Bare i desember hadde vi en økning i antall konsultasjoner på ca 1000 i forhold til desember 2006. Visjon: Rett behandling hver gang. For å muliggjøre denne visjonen er vi avhengige av gode medarbeidere. Alle arbeider etter standarden Norsk Medisinsk indeks for å vurdere pasientene etter alvorlighetsgrad og iverksette aktuelle tiltak. Vi prioriterer å svare telefonen så raskt som mulig. Vi mener at pasienten har det best hjemme i ventetiden. Derfor gjør vi timeavtale med de som trenger en legekonsultasjon. De fleste henvendelser trenger ikke legekonsultasjon men heller et råd eller to, for å kunne håndtere situasjonen selv. økt bemanning i helg og på kveld har avhjulpet situasjonen utrolig bra. Vi har mulighet til å gi pasientene råd og veileding selv om de ikke får time hos lege. Legevakten skal brukes ved akutt skade og sykdom. Likevel er det en økende tendens at pasientene oppsøker legevakt fordi det er mer lettvindt enn å gå til fastlege. Vi har også god kontakt med annet helsepersonell i kommunen vår og de vi samarbeider med. Det gjelder fastleger, hjemmesykepleie og personell i institusjoner. Her kan vi ofte finne fram til gode løsninger for våre pasienter. Utvalg av diverse skader/akutte tilstander: 2005 2006 Sykkelskader 118 143 180 Trampolineskader 49 32 57 Kutt 1645 1746 1372 Lungebetennelse 308 297 208 Brystsmerter 283 384 350 Magesmerter 767 838 1077 Sandnes kommune levekår 1

Sandnes legevakt Klager : Vi hadde i 7 saker som helstilsynet behandlet. 6/7 konkluderer med at det ikke er noe å utsette på behandlingen. I 1/7 ble det gjort en personlig feil. Vurdering i ettertid har ført til endring i rutiner for håndtering av lignende saker. Andre klager fra pårørende eller pasienter blir tatt fortløpende. Vi ønsker å opprettholde en dialog med våre pasienter og tilstreber en god behandling. Tilbakemelding fra våre pasienter gir oss god informasjon om områder vi kan forbedre. Legevakten har en viktig vurderings og undersøkelses-funksjon for å sikre at de riktige pasientene sendes videre til sykehus. Det er et stort ansvar, og også et stort press på leger og sykepleiere som arbeider ved legevakten. Uten denne funksjonen vil arbeidssituasjonen i neste ledd bli uhåndterlig. MEDARBEIDER: Sykepleierne som arbeider ved legevakten er svært stabile. Halvparten av våre sykepleierne ønsker økt stilling. De fleste ønsker en todelt turnus med dag/aften. Vi har faste nattevakter. Det har gitt en bedre arbeidssituasjon for våre sykepleiere at bemanningen i helg og på kveld har økt. Fastlegene i kommunene har plikt til å delta i legevaktsturnusen. Noen velger å gi bort sine vakter. Ved utvidelse av større distrikt fikk vi inn flere fastleger. Det var positivt. Vi skulle ønske at alle fastleger deltok, men ønske om vaktfritak er økende i hele Norge. Vi har stabile vikarleger. Vi har fast ansatt lege på dagtid. Medarbeiderundersøkelsen viser også i år en høy tilfredshet på alle områder, selv om vi har en liten nedgang. Vi har ennå et gjennomsnitt av tilfredshet på over 5, 22. Vi er en liten enhet og har mulighet til å se den enkelte. Vi hadde i fokus på å bygge omdømme av Sandnes kommune. Her har vi en tydelig framgang. Ekstravakter: Vi må dekke inn 100% på legevakten, både for leger og sykepleiere. Ved akutt sykdom medfører det ofte dyre løsninger for å få inn vikar. Når vi nå har en høyere grunnbemanning på sykepleiersiden ser vi at vi takler de fleste utfordringer. Legene blir pålagt ekstravakter dersom det er høyt antall pasienter eller ved sykdom. Sykefravær: Vi har hatt økning på sykefravær. Det var på 6,32 mot 4,09 i fjor. Dette skyldes langtidsfravær i forbindelse med graviditet, alvorlig sykdom og beinbrudd. Alle er nå tilbake i jobb. Kompetanse: 4 sykepleiere fullførte spesialutdannelsen i akuttsykepleie, 2 nye har påbegynt studie. Det er viktig for Sandnes legevakt å satse på økt kompetanse både for leger og sykepleiere. Det er nødvendig for den enkelte medarbeider for å oppnå trygghet i akutte situasjoner og det er viktig for kommunens befolkning å vite at de får den nødvendige akutt medisinske hjelpen de har behov for. UTVIKLING: Nøkkeltall: Vi strever fortsatt med å finne sammenlignbare nøkkeltall. Legevakten har brakt dette inn for samarbeidsmøter i ASSS kommuner og vi håper å få dette på plass. Likevel ser vi at det er svært store forskjeller i administrering og organisering slik at det er vanskelig å finne korrekte måltall. Sandnes legevakt har utvidet sin tjeneste til flere kommuner. Vi betjener innbyggerne i Gjesdal hele døgnet og Klepp og Time om natta. Vi arbeider å få økt kompetanse for leger og sykepleiere i akuttmedisin slik at alle skal ha trygghet i det arbeid de utfører. Sandnes kommune levekår 2

Sandnes legevakt ØKONOMI: Tabell som viser netto driftsresultat Regnskap Budsjett Avvik Legevakt 10 365 10 856-491 Vi har et mindreforbruk på 438.507,- Dette skyldes økt innbetaling fra samarbeidskommuner og budsjetterte kurs som ikke ble avholdt. Disse kurs vil bli avholdt i 2008. UTFORDRINGER: Å få fastlegene til å delta i vaktsystemet ved legevakten Opprettholde god faglig kompetanse ( å vedlikeholde akuttmedisinsk kompetanse for leger og sykepleiere er svært ressurskrevende men svært nødvendig. Sandnes kommune levekår 3