- Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl!

Eirik J. Irgens Ungdomstrinn i utvikling: Pulje 3 for skoleeiere og skoleledere - Den beste måten å utvikle skolen på, er å gjøre det sjøl! Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ www.ntnu.no/ansa3e/eirikji - no.linkedin.com/in/ejirgens - h3ps://instagram.com/eirikjirgens/ - h3p://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens- h3ps://twi3er.com/irg1s- h3ps://www.facebook.com/eirik.j.irgens.2work

DAGENS TEMA: Organisasjonslæring og læringsledelse Perspektiver og modeller for ledelse av skolebasert kompetanseutvikling

h3p

Stoff for fri nedlaseng (arekler, lysark, foredrag etc.): søk Academia + Eirik Irgens For fagstoff, se også facebook: Eirik.J.Irgens Professor: h3ps://www.facebook.com/eirik.j.irgens.2work

Innskriving for nye førsteklassinger. Foto: KirsE Irgens Ertsås h3ps://foto.no/bildekriekk/bilde/131038- innskriving?serieid=8699&imageoffset=0&brukerid=30208&utvalgid=0&photographerseleceon=2&offset=0

De3e er ikke første statlige satsing: 1. Gi rom for lesing! (2003-2007) 2. Lærende ne'verk (2004-2009) 3. KunnskapsløEet fra ord Gl handling (2006-2010) 4. Bedre vurderingspraksis (2007-2009) 5. Kompetanse for kvalitet (2009-2012) 6. Bedre læringsmiljø (2009-2014) 7. Skole- og kommuneutviklingsprogrammet (2010-2012) 8. Ny GIV (2010-2013) 9. Vurdering for læring (2010-2014) 10. Lesesatsingen (2010-2014) 11. Veilederkorps (2010- ) 12. Kompetanse for kvalitet (2012-2015) 13. FYR (2014 2016) 14. Regelverk i praksis (2013 (forprosjekt) - ) 15. Ungdomstrinn i utvikling (2013-2017 16.? h3p://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/skolebasert- kompetanseutvikling/ Rammeverk- for- skolebasert- kompetanseutvikling- pa- ungdomstrinnet- 2012-2017/1- Erfaringer- fra- implementering- av- statlige- satsinger- / h3p://www.udir.no/spesielt- for/fag- og- yrkesopplaring/fyr/

(se for eksempel Blossing, U., Hagen, A., Nyen, T., & Söderström, Å. (2010). Hvordan forbedre skoler? Bedre skole (3), 19 23.)

Ungdomstrinn i utvikling med skolebasert kompetanseutvikling gir dere nå en enestående mulighet! OpCkk?

Derfor er det avgjørende at ledere og lærere som skal arbeide med skolebasert kompetanseutvikling er innforstå3 med hva det innebærer, og har avstemt de gjensidige forventningene. Postholm, M.B.; Engvik, G.; Fjørtol, H.; Sandvik, L.V.; Wæge, K.; Irgens, E.J.; & Dahl, T. (2013) En gavepakke Cl ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten. Lastet ned DATO september, 2013 fra h3p://www.udir.no/upload/rapporter/2013/rapport%20pilot%20sku.pdf?epslanguage=no Oslo: UDIR

Hvordan går det så med satsingen??

Du og de andre: Det relasjonelle perspektivet Lysark for nedlaseng: h3p://fagbokforlaget.no/?ressursside=ja&arekkelid=86

VikEge spørsmål: Hva bør du ta fa3 i? Hvem bør du kontakte, og når? Hvem kan du gjøre avtale med - allerede i dag?

Noen spørsmål som skoleledelsen bør ha svar på før det brukes ressurser på kompetanseutvikling: 1. Hvilken plan har dere for oppfølging e3er at kompetansemiljøene er ferdig? 2. Hvordan har dere lagt El re3e for kunnskapsdeling og samarbeid mellom lærere? 3. Hvordan ser dere for dere at ny kunnskap skal få konsekvenser for ruener/prosedyrer/planer/organisering? 4. Hvordan kan forventninger avstemmes, slik at alle vet hva det innebærer å være med i Ungdomstrinn i utvikling? 5. Hvordan kan ledelsen selv bidra El at ny kunnskap fører El bedre og bæredykeg praksis? 6. Hvordan kan skoleeiernivået hjelpe å utvikle en mer lærende skole? 7. DETTE ER SPØRSMÅL SKOLELEDELSEN ALENE IKKE KAN FINNE SVAR PÅ SAMARBEID MED TILLITSVALGTE, LÆRERNE, SKOLEEIERNIVÅET.

VikEge spørsmål: Hva bør du ta fa3 i? Hvem bør du kontakte, og når? Hvem kan du gjøre avtale med - allerede i dag?

Hva fant vi i evaluering av piloten i Skolebasert kompetanseutvikling? Strekk i laget 1. Store ulikheter mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få El varige forbedringer 2. Store ulikheter når det gjelder rektorenes ledelse 3. Store ulikheter i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøene 4. Store ulikheter innad i lærerpersonalet Postholm, M.B.; Engvik, G.; Fjørtol, H.; Sandvik, L.V.; Wæge, K.; Irgens, E.J.; & Dahl, T. (2013) En gavepakke Cl ungdomstrinnet? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten. Lastet ned DATO september, 2013 fra h3p://www.udir.no/upload/rapporter/2013/rapport%20pilot%20sku.pdf?epslanguage=no Oslo: UDIR

Viviane Robinsons metastudie: Lærere i skoler som lykkes godt har et felles rammeverk for undervisning forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse El det som har vært ta3 opp Edligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85). De'e forutse'er en organisert skole en erkjennelse som u^ordrer dominerende profesjonsholdninger.

Har vi et godt nok rammeverk for undervisning? Kjennetegn på et godt lærerpersonale: forskjellige lærere forsterker det samme budskapet anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet vet hvordan de skal skape forbindelse El det som har vært ta3 opp Edligere og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering og planlegging Det som kjennetegner oss: (Basert på Robinson, 2011, s. 85).

Hvordan unngå fokustyveri? Hva er bortkastet energi å bruke Ed på i denne forbindelsen? Utenfor vår umiddelbare påvirkning Indirekte Hvordan kan vi i teamet vårt stoppe uheldige avsporinger? Hva trenger vi hverandre for å få gjort? Hva kan vi selv gjøre noe med hver og en av oss? Direkte Hva vil jeg foreslå at vi tar opp i teamet vårt e3er denne dagen? Hva vil jeg ta med meg videre i dag for min egen lærings skyld?

5- trinnsmodellen for læringsprosessen h3ps://www.youtube.com/watch?v=cycerrgg3ec Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

5- trinnsmodellen bygger på en modell av Forsberg, Lundmark og Wåglund: Forsberg, B., A. Lundmark og M. Wåglund. (1989). Behovsanalys eler IPF- modellen en handledning. IPF- rapport nr 7. Uppsala: IPF. For mer om modellen se s. 47 i Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlaseng: www.fagbokforlaget.no/proforg (1)

5- trinnsmodellen for læringsprosessen EVU/opplæring/kurs, prosjektdeltakelse

Lære nye ord og modeller 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Overføre El egne kunnskaper, erfaringer og utordringer Lokal kunnskapsutviklingsprosess 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater 5- trinnsmodellen hos elevene for læringsprosessen

Konsekvenser for kollekev praksis bærekralige resultater (Skolen 5- trinnsmodellen har lært Slik vil for vi gjøre læringsprosessen det hos oss )

Hva kan gjøres for å redusere filter 5- trinnsmodellen 1? for læringsprosessen

Er lærerne innforstå3 med hva det innebærer at skolen er med? Er forvenengene avstemt? Er ledelse og ATV samstemte? Har opplegget vært drølet med kompetansepartnerne? Er det behov for mer kunnskap? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Hva kan gjøres for å redusere filter 2? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

5- trinnsmodellen for læringsprosessen Er det en systemaekk i hvordan det skal arbeides e3er og mellom samlinger? Er det avsa3 fellesed (El refleksjon, planlegging, evaluering)? Er det enighet om bruken?

Hva kan gjøres for å redusere filter 3? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Blir det lagt El re3e for utprøving? Læringsaksjoner? Felles innsatsområder? Kollegaobservasjon og veiledning? Dele erfaringer? Vil ledelsen vise interesse og følge opp? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Hva kan gjøres for å redusere filter 4? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Slik vil vi gjøre det hos oss : Hvordan skal ny kunnskap få konsekvenser for ruener/ prosedyrer/planer/ årshjul / organisering / IT? Hvordan er det lagt El re3e for kunnskapsdeling mellom lærere e3er at gode erfaringer er gjort? 5- trinnsmodellen for læringsprosessen

Planlegg helhetlig - også fra toppen av segen og ned!

Sentralt spørsmål i alle skoler? Hvilke ukordringer møter vi i vår skole når ny kunnskap skal forbedre praksis? h3ps://www.youtube.com/watch?v=cycerrgg3ec h3ps://www.academia.edu/11198770/ Å_lære_i_arbeidslivet._Utdrag_fra_Profesjon_og_organisasjon_

Hva kan gjøres for å redusere filter 4? Hva kan gjøres for å redusere filter 3?? Hva kan gjøres for å redusere filter 2? Hva kan gjøres for å redusere filter 1?

Tariffoppgjøret 2006 - særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3 h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Spenningsforholdet mellom drie og utvikling Drift Utvikling (Irgens, 2009, s.58: Tariffoppgjøret 2006 - særavtale SFS 2213 for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring hjemlet i HA del A 4-3 ) Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekcv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidscdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Spenningsforholdet mellom kollekgvt og individuelt arbeid Kollektivt Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekcv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidscdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Spenningsforhold som skaper rom Kollektivt Drift Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekcv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidscdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Et utviklingshjul for en skole i bevegelse (Irgens, 2010, s. 136) Kollektivt Drift Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekcv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidscdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Et utviklingshjul for en skole i bevegelse (Irgens, 2010, s. 136) Kollektivt Rom for kollektive driftsoppgaver Rom for kollektiv utvikling Drift Utvikling Rom for individuelle driftsoppgaver Rom for individuell utvikling Individuelt Oppga Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekcv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidscdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Rom for både løpende arbeid og utvikling: KollekGvt Rom for kollekgve driesoppgaver Rom for kollekgv utvikling DriE Utvikling Hvordan Rom kan vi for stø3e den individuelle enkelte lærer i det driesoppgaver løpende arbeidet? Rom for individuell utvikling Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekcv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidscdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Rom for både løpende arbeid og utvikling: KollekGvt Rom for kollekgve driesoppgaver Rom for kollekgv utvikling DriE Utvikling Hvordan Rom kan vi for stø3e den individuelle enkelte lærer i det driesoppgaver løpende arbeidet? Hvordan kan Rom vi for individuell Elre3elegge for utvikling enkeltlæreres pedagogiske og faglige utvikling? Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekcv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidscdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Rom for både løpende arbeid og utvikling: KollekGvt Hvordan kan vi legge til Rom rette for for effektive kollekgve møter? driesoppgaver Rom for kollekgv utvikling DriE Utvikling Hvordan Rom kan vi for stø3e den individuelle enkelte lærer i det driesoppgaver løpende arbeidet? Hvordan kan Rom vi for individuell Elre3elegge for utvikling enkeltlæreres pedagogiske og faglige utvikling? Individuelt Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekcv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidscdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Rom for både løpende arbeid og utvikling: Hvordan kan vi legge til Rom rette for for effektive kollekgve møter? driesoppgaver KollekGvt Hvordan kan vi arbeide Rom enda for bedre med utvikling? kollekgv utvikling DriE Utvikling Hvordan Rom kan vi for stø3e den individuelle enkelte lærer i det driesoppgaver løpende arbeidet? Individuelt Hvordan kan Rom vi for individuell Elre3elegge for utvikling enkeltlæreres pedagogiske og faglige utvikling? Eirik J. Irgens Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekcv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidscdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf

Hvordan kan vi unngå te3e sko3 mellom rommene? Irgens, E.J.(2009) Mellom individuell og kollekcv praksis: evaluering av Prosjekt lokale arbeidscdsavtaler i Nord- Trøndelag. HINT- rapport nr 62. Steinkjer: Høgskolen i Nord- Trøndelag h3p://brage.bibsys.no/hint/bitstream/urn:nbn:no- bibsys_brage_9573/3/hint- rapport+nr+62.pdf Eirik J. Irgens

Skjer det læring på tvers av rom? KollekGvt Rom for kollektive driftsoppgaver Rom for kollektiv utvikling DriE Rom for individuelle driftsoppgaver Hvordan kan vi unngå te3e sko3 mellom rommene? Utvikling Rom for individuell utvikling Individuelt

Et utviklingshjul i en skole som er KollekGvt DriE Utvikling Individuelt Eirik J. Irgens

Noen kilder eirikji@svt.ntnu.no 97706950 Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasgng: www.fagbokforlaget.no/proforg Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget www.fagbokforlaget.no/dynorg Hva med et bokkapi'el om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s. 41- - - 66 Et kapi'el om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195-215 og om forholdet teori- praksis i kompetansebasert skoleutvikling: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2014) Fra individuell erfaring Gl felles kunnskap: Når kompetanseutvikling er virkemiddel for å skape bedre skoler. I M.B. Postholm (red.), Ledelse og læring i skolen (s. 155-174). Oslo. Universitetsforlaget. Hvis skolelederes legigmitet og legalitet i relasjon Gl skoleutvikling er av interesse, kan denne argkkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-231 Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: OrganizaHonal Theory, Management EducaHon, and Ernst Cassirer. New York: Routledge. en argkkel om samme tema: Irgens, E.J. (2014): Art, Science and the Challenge of Management EducaGon. Scandinavian Journal of Management; 1 (30), s. 86-94. Hva med en argkkel om Gdsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145 Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget 2011 Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda li' mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. BeHngelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Kanskje du er interessert i kompetansestrategien kny'et Gl KunnskapsløEet? Irgens, E.J., & Ertsås, T.I. (2008) Higher EducaGon as Competence Program Providers in a NaGonwide School Reform. In: Claus Nygaard & Clive Holtham: Understanding Learning- Centred Higher EducaHon, 265-282. Copenhagen: CBS Press Hvis du er interessert i et prosessperspekgv på læring i organisasjoner og betydningen av kongnuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.: Keeping things mindfully on track: OrganizaHonal learning under conhnuity. Management Learning, July 2013 vol. 44 no. 3, 253-266 Hvordan fungerer skolebasert kompetanseutvikling? Postholm, May Bri'; Dahl, Thomas; Engvik, Gunnar; FjørtoE, Henning; Irgens, Eirik Johannes; Sandvik, Lise Vikan; Wæge, KjersG. (2013) En gavepakke Hl ungdomstrinnet? En undersøkelse av piloten for den nasjonale satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. Akademika forlag. Hvorfor skoler bør være oppta' av organisasjonslæring: Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisre'et pedagogikk (s. 283-298). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Se også: hwp://ntnu- no.academia.edu/eirikjirgens for arhkler og annet materiell)