368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn Wikmark 2), Tori Fjeld 3) / lars.brandsater@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 3) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Sammendrag I flerårige, fastliggende forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker vi hva traktortyngde, pløyedybde og kjøremåte ved pløying har å si for mellom anna flerårig ugras. Etter to år er det pløyedybde som har gitt størst utslag. Dyp pløying har gitt mindre ugras enn grunn pløying, men effekten er avhengig av ugrasart. Pløyemåte og traktortyngde, i motsetning til pløyedybde, vil virke mest indirekte på ugraset gjennom å påvirke fysiske og biologisk forhold i jorda. Vi har fått enkelte utslag også for traktortyngde og pløyemåte, men vi vil avvente denne diskusjonen fram til vi har mer resultat. Innledning Som gjort greie for av Mangerud et al. (23), er det innenfor det strategiske instituttprogrammet Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavlinger, i gang en flerårig forsøksserie der en undersøker hva traktortyngde, pløyedybde og kjøremåte ved pløying har å si for mellom annet jordstruktur, avlinger og utviklinga til flerårig ugras. Forsøkene på Planteforsk Apelsvoll og Planteforsk Kvithamar starta opp i 23. Vi vil her presentere noen ugrasresultat fra vekstsesongen 24.
L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 369 Materiale og metoder I denne artikkelen har vi ikke med alle detaljer om forsøksopplegget fordi dette er publisert detaljert andre steder (Mangerud et al. 23, Bakken et al. 24). Begge forsøkene ligger fast over tre år. Jorda på Apelsvoll er ei veldrenert lettleire, på Kvithamar ei dårlig naturlig drenert, men godt grøfta, siltig mellomleire. De tre forsøksfaktorene traktortyngde, pløyedybde og kjøremåte er faktorielt kombinerte etter en split-split-plot plan med tre gjentak (blokker). All pløying skjer om våren så snart jorda er vurdert å være tørr nok. Tung og lett traktor på Apelsvoll har totalvekt på henholdsvis 672 og 335 kg og på Kvithamar 58 og 248 kg. Dyp pløying er på ca 25 cm og grunn pløying på ca 15 cm, og kjøremåtene er henholdsvis kjøring i fåra (tradisjonell kjøring) og på land med alle traktorhjula. For ytterligere opplysninger om utstyr, praktisk gjennomføring og forsøksplanen viser vi til Mangerud et al. (23). I hoveddelen av forsøket blir de tre omtalte forsøksfaktorene kombinert med et treårig omløp (grønngjødsel, bygg med underkultur og havre+ert), og det er lagt inn så mange ruter at alle kulturvekstene er representerte for alle behandlinger alle år. Det blir ikke tilført husdyrgjødsel til disse vekstene. I 24 ble det brukt hvete istedenfor bygg på Apelsvoll. Helt inntil arealet for det treårige omløpet ligger ytterligere to felt der en gjennomfører de samme tre pløyefaktorene (traktortyngde, pløyedybde, kjøremåte). På det ene blir det dyrka konvensjonelt bygg gjødsla med mineralgjødsel og på det andre økologisk bygg som ble gjødsla med husdyrgjødsel i 24. Dette siste feltet er anlagt spesielt for å studere hvilken effekt de undersøkte pløyefaktorene har på flerårig ugras og blir heretter kalt for «ugrasstripa». For å sikre en jevnest mulig ugrasbestand, ble det i sistehalvdel av mai 23 planta inn henholdsvis åkertistel og kveke på faste småruter (2m x,5m) i hver forsøksrute både på Kvithamar og på Apelsvoll. Bygget ble sådd med dobbel radavstand i «ugrasstripa» i 23. Tjuefire (8 x 3) 1 cm lange rotbiter av åkertistel eller jordstengelbiter (også 1 cm lange) av kveke ble rett etter såing av kornet gravd ned ved ca 5 cm jorddybde midt i mellom såradene på de faste smårutene. Feltene ble tromlet rett etter planting. Det ble benyttet røtter og jordstengler fra lokale økotyper i forsøket. Standard ugrasregistreringer utført i de to feltene blir gjort på følgende måte: (A). På «Hoveddel» og «Mineralgjødsla stripe» blir det gjennomført dekningsgradsanalyse (jord/kulturplante/ugras) ved busking og rett før tresking. (B).
37 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) På «Ugrasstripe» blir de ulike flerårige ugras rett før tresking telt og høstet (tørket før veiing) på faste småruter med areal 1,5m x 2,75m. På Kvithamar ble åkertistelplanter (de som stikker opp over kornet) i tillegg telt og fjernet (tørket og veid) på forsøksruter med korn på «Hoveddel» og «Mineralgjødsla stripe» 28. juli 24. På ruter med grønngjødsling ble åkertistelen telt, men ikke luket, kort tid før første slått. Forsøksresultatene er behandlet statistisk med variansanalyse og multippel test (LSD). 5% er brukt som signifikansnivå. Når vi i dette manuset bruker formuleringen «tendens» er dette for p-verdier mellom 5 og 1%. Denne artikkelen omhandler hovedsakelig resultat fra «Ugrasstripa», og resultat fra dekningsgradsanalysen blir ikke presentert her. Resultat og diskusjon Kvithamar På tross av at vi blant annet for pløyedybde oppnådde ganske store forskjeller på middeltallene (Tabell 1), var det få statistisk sikre utslag. For totalmengde (tørrstoff) flerårig ugras var det ikke sikre utslag for noen av pløyefaktorene. Selv om det var en større ugrasbiomasse ved grunn enn ved dyp pløying, oppnådde vi for forsøksfaktor pløyedybde bare hva vi her kaller en tendens (p=,94). De plantede ugrasartene kveke og åkertistel var sammen med hestehov de dominerende enkeltartene av flerårige ugras på Kvithamar. For ingen av forsøksfaktorene fikk vi statistisk sikre utslag for mengde kveke (men p-verdien var,59 for samspillet mellom pløyedybde og pløyemåte) eller hestehov. For åkertistel fikk vi imidlertid sikre utslag både for traktortyngde (p=,17) og pløyedybde (p=,38). For lett traktor var det 3,52 gram tørrstoff per m 2, mens tilsvarende tall for tung traktor var 6,33 gram. For åkertistelplantene som ble telt og høstet på «hoveddel» og «mineralgjødsla stripe» i slutten av juli 24 var det svært stor forskjeller for pløyedybde (se Figur 1 som viser resultat fra forsøksruter med grønngjødsling) og dette utslaget var også statistisk sikkert.
L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 371 Tabell 1. Tørrstoffmengde av ulike flerårige ugras på jordarbeidingsfeltet på Kvithamar i 24 etter pløyedybde og pløyemåte Pløye- Pløye- Ugrasvekt (g tørrstoff per m 2 ) dybde måte Totalt Åkertistel Kveke Åkerdylle Krypsoleie Hestehov Grunn På land 32,7 6,5 13,2,5,4 12,1 I fåra 44,7 6,6 26,3,2,1 11,5 Dyp På land 27,5 4,2 19,9,1,4 2,9 I fåra 19, 2,4 11,5,3,2 4,6 Antall åkertistelplanter per forsøksrute 25 2 15 1 5 Grunn pløying Dyp pløying Figur 1. Antall åkertistelplanter 28. juli 24 på forsøksruter med grønngjødsling på jordarbeidingsfeltet på Kvithamar ved grunn og dyp pløying Apelsvoll På Apelsvoll fikk vi større totalmengde ugrasbiomasse (Tabell 2) der det var pløyd grunt enn der det var pløyd dypt (p=,44). For traktortyngde og pløyemåte, så vel som samspillet mellom de ulike forsøksfaktorene, oppnådde vi ingen sikre forskjeller for totalmengde ugrasbiomasse. Tilsvarende som for feltet på Kvithamar var det for åkertistelbiomasse vi fikk de sikreste utslagene. Her fikk vi utslag både for pløyedybde (p=,32), pløyemåte (p=,26) og samspillet mellom pløyedybde og pløyemåte (p=,41). Også her ga grunn pløying mest ugras. Pløying med alle hjula på land ga mindre åkertistel enn tradisjonell hjulplassering. For kvekebiomasse var det bare samspillet mellom pløyedybde og pløyemåte som ga sikkert utslag (p=,44). For åkerdylle kunne vi visuelt se at det var mye mer åkerdylle på forsøksruter med grunn pløying enn på ruter med dyp pløying, snittallene viser også dette. Det var derfor litt overraskende at ikke statistikken understøttet dette tydeligere (bare «tendens», p=,1). De andre forsøksfaktorene ga mindre utslag for åkerdylla sitt vedkommende.
372 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 2. Tørrstoffmengde av ulike flerårige ugras på jordarbeidingsfeltet på Apelsvoll i 24 etter pløyedybde og pløyemåte Pløye- Pløye- Ugrasvekt (g tørrstoff per m 2 ) dybde måte Totalt Åker- Kveke Åker- Løve- Heste- Åkertistel dylle tann hov svinerot Grunn På land 53,4 2,4 4, 45,6 1,2,2, I fåra 47,6 12,2 1,8 31,3 2,3,, Dyp På land 19,4,4 2,6 12,1,2,1 4, I fåra 14,4,9 2,6 1,5,1,,3 Som Figur 2 viser, synes det som om det er en ganske tydelig og negativ sammenheng mellom mengde flerårige ugras for de ulike kombinasjoner av pløyedybde og pløyemåter, og byggets avlingsnivå i «ugrasstripa». Økende mengde ugras betyr at avlingen går ned. Totalmengde ugras (g tørrstoff per m 2 ) 7 6 5 4 3 2 1 A. Kvithamar 383 359 46 392 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Byggavling (kg per dekar) Grunn pløying / På land Grunn pløying / I fåra Dyp pløying / På land Dyp pløying / I fåra
L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 373 Totalmengde ugras (g tørrstoff per m 2 ) 7 6 5 4 3 2 1 B. Apelsvoll 216 245 262 26 Ugrasmengde Byggavling 3 25 2 15 1 5 Byggavling (kg per dekar) Grunn pløying / På land Grunn pløying / I fåra Dyp pløying / På land Dyp pløying / I fåra Figur 2. Total tørrstoffmengde av alle flerårige ugras og byggavling på «Ugrasstripa» for kombinasjonen av pløyedybde (grunn og dyp) og pløyemåte (på land og i fåra) for feltene på Kvithamar (A) og Apelsvoll (B) I vurderinga av resultat fra de to forsøksfeltene er det viktig å ha i minne et par viktige forhold. Det ene er at selv om vi har planta ut ugras for å få et jevnest mulig bestand, så vil alltid de naturlig forekommende ugrasene være utbredd i større eller mindre roser i åkeren. Her gjelder dette spesielt for hestehov på Kvithamar og åkerdylle på Apelsvoll. En skal videre være klar over at ved pløying på land er det problemer med å holde jamn pløyebredde, spesielt med lett traktor og grunn pløying fordi en kjører med en enskjærs plog til sides for traktoren. Dette kan påvirke resultatet spesielt for flerårig ugras ved at det kan bli dårlig gjennomskjæring enkelte steder og dårlig lukking andre steder.
374 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Konklusjon Best effekt av dyp pløying har vi fått for åkertistel, åkerdylle og hestehov, mens effekten på kveke har vært minimal. Det at åkertistel er sårbar for dyp pløying, eller nedgraving, er også vist av Fykse (1974). Dyp pløying eller nedgraving er også anbefalt som en del av strategier for kontroll av kveke, men for å få en god effekt bør jordstenglene være tappet for opplagsnæring og kappet mest mulig opp (Håkansson 23). Dette siste var ikke tilfelle i vårt forsøk og forklarer sannsynligvis den dårlige effekten av dyp pløying. Pløyedybde er en faktor som berører ugraset direkte, mens pløyemåte og traktortyngde mest vil virke indirekte gjennom å påvirke fysiske og biologiske forhold i jorda. Ved for eksempel pakking av jorda vil vi sannsynligvis også påvirke konkurranseforholdet mellom kulturplanter og ulike ugras. Som diskutert tidligere i denne artikkelen har vi fått enkelte utslag også for traktortyngde og pløyemåte, men vi vil avvente denne diskusjonen til vi har mer resultat. Referanser Bakken, A.K., Henriksen, T., Mangerud, K., Eltun, R., Riley, H., Fjeld, T., Selnes, S. & Wikmark, T. 25. Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar. Grønn Kunnskap (in press). Fykse, H. 1974. Studium av åkerdylle. II Utbreiing i Noreg, vokster og kvile-dels jamført med nærståande arter. Forskning og forsøk i landbruket 25: 389-412 Håkansson, S. 23. Weeds and weed management on arable land An ecological approach. 274 pp. CABI Publishing, Wallingford, UK. Mangerud, K., Riley, H., Bakken, A.K. & Eltun, R. 24. Jordarbeidingsmetoder og jordstruktur. Presentasjon av jordarbeidingsforsøkene i forskningsprogrammet Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavlinger. Grønn Kunnskap 8(1): 388-394.