Plan- og bygningsloven og folkehelse

Plan- og bygningsloven og folkehelse - Planlegging basert på plan- og bygningsloven - Folkehelsekrav i pbl - Fylkeskommunens og fylkesmannens oppgaver Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14. september 2016 Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Innhold Litt om planlegging Lovens formål Hensyn som skal ivaretas i planlegging etter pbl Planhierarkiet etter plan- og bygningsloven Forholdet mellom pbl og folkehelseloven Regionale planer Kommuneplan Reguleringsplan Utredningskrav Medvirkning 2

Om planlegging 3

Arealplanlegging Samfunnsplanlegging? 4

5

Hva kjennetegner planlegging? En plan skal skissere en løsning på en utfordring. Arealplan: Planløsning for et geografisk område Vi skal bygge/bevare dette Tematisk: Fastsetter mål og disponerer ressurser/strategier innenfor et eller flere samfunnstema Vi skal jobbe slik Eller begge deler (f.eks. kommuneplan) Planer i mange formater: Store / strategiske (statlig, regionalt eller overordnet kommunalt) 6

Plan- og bygningslovens formål 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 7

Mål for planlegging etter loven Plan-og bygningsloven skal være et virkemiddel for å: Legge rammer for hvordan summen av enkeltbeslutninger skal påvirke omgivelsene og samfunnet i et lengre perspektiv (Ot.prp. nr. 32 (2007-2008)) Tiltak og handling skal avklares og være i samsvar med planlegging - Fokus på plan, og ikke enkeltsaker Lovgivers intensjon er at planlegging blir satt i et perspektiv, der kommunestyret tar stilling til samlet planinnsats. - Planstrategi 8

Hensyn (supplerer formålet) 3-1 Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) jordressursene, kvaliteter i landskapet c) samisk kultur d) verdiskaping og næringsutvikling e) bomiljø f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) klimahensyn h) samfunnssikkerhet 9

Planmyndighetene: Plan- og bygningsloven gir myndighet til: Kongen, ved KMD - (bestiller og legger rammer) Fylkeskommunen - Regional planmyndighet Kommunene - («Alt» skjer til sist her) 10

Planhierarkiet Statlig nivå 6-1. Nasjonale forventninger * 6-2. Statlige planretningslinjer * 6-3. Statlige planbestemmelser 6-4. Statlig arealplan 7-1. Regional planstrategi * 8-1. Regional plan * 8-5. Regional planbestemmelse Regionalt nivå Kommunalt nivå 10-1. Kommunal planstrategi * 11-1. Kommuneplan * 11-1. Kommunedelplan 12-1. Reguleringsplan * 12-2. Områderegulering 12-3. Detaljregulering Arealplansystemet

Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging ~Hva regjeringen mener skal vektlegges i regional og kommunal planlegging. vedtatt ved Kgl. res. 12. juni 2015. Viktige tema: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Nasjonale forventninger skal utarbeides hvert 4. år. 12

Viktige mål: Fremme helse hos befolkningen Redusere helseforskjeller Fremme helsevennlige valg Viktige virkemidler: Kompakt tettstedsutvikling Gode steder - møteplasser 13

Statlige planretningslinjer Formidler nasjonale mål, prinsipper og krav til regional og kommunal planlegging Foreløpig foreligger statlige planretningslinjer for: Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Barn og unges interesser i planleggingen (1995) Klima- og energiplanlegging (2009) Verna vassdrag (1994) Differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) 14

Hvem er «staten»? 15

Statlige etaters oppgaver Så godt som alle statlige fagetater har rett og plikt til å delta i planlegging innenfor sine saksfelt. Fylkesmannen har i tillegg to viktige roller: Føre tilsyn med at kommunene oppfyller planleggingsplikten etter pbl. Gjennomføre mekling i saker der det foreligger innsigelse. Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til arealplaner som berører deres saksområder i spørsmål av nasjonal eller vesentlig regional betydning. 16

Innsigelse avskjærer kommunens mulighet til å vedta planen Innsigelser løses ved: Kommunen retter seg etter innsigelsen Innsigelsesmyndigheten frafaller innsigelsen (f.eks etter nærmere avklaringer) Det oppnås enighet gjennom mekling hos fylkesmannen Blir man ikke enige lokalt, oversendes planspørsmålet til kmd, som fatter endelig vedtak. 17

Fylkeskommunens oppgaver Videregående utdanning Tannhelsetjeneste Næringsutvikling Samferdsel og kollektivtransport Kultur og idrett Naturforvaltning og friluftsliv Kulturminnevern Samfunnsplanlegging Tilskudd og støtteordninger Folkehelse 18

Fylkeskommunens oppgaver 19

3-4.Regionens planoppgaver og planleggingsmyndighet Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region. Regional planmyndighet har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse etter reglene i kapittel 7 og 8.... 20

Hvilken rolle gir dette til Fylkeskommunene i samfunnsplanlegging? Gå foran i regionalt samarbeid om oppgaver som er viktige i fylket/regionen. Utarbeide regionale planer. Pådriver- og støtterolle for kommunene. Faglige innspill til planer og veiledning Har innsigelsesmyndighet (men bruker den sjelden) Ikke tilsyn Samordning og kompetansebygging Regionalt planforum og ulike fagnettverk Regionale planer er produkt av brede samarbeid der mange aktører kan være involvert. 21

plansyklus (lik for fylkeskommune/kommune) 1. år 2. år 3. år 4. år Regional/ kommunal planstrategi Revidere regional plan/kommuneplan? Planoppgaver som bestemt i planstrategi + nye behov Handlingsdel/ Økonomiplan HD/ØP HD/ØP HD/ØP 22

Regional planlegging Lovpålagt planoppgave Regional planstrategi Vedtas èn gang i hver valgperiode (innen ett år etter konstituering). Bekrivende del: Skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer: Befolkning, samfunn, helse, ++ - Indikatorer Strategisk del: Fastsette mål. vurdere langsiktige muligheter. ta stilling til videre regional planlegging (en plan for planer). Frivillig(e) planoppgav(er) Regional plan og planbestemmelse Regional plan lages for de tema som blir bestemt i regional planstrategi. Kan omhandle virksomhet, tema eller geografisk område. Skal legges til grunn for regional, lokal og statlig virksomhet og planlegging i regionen. Regional planbestemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk kan fastsettes. NB: Krav om medvirkning i all planlegging! 23

Regional planstrategi for Agder 2016-2020 Utarbeide nytt Gjennomføre eksisterende 24

Planstrategi er direktelinken mellom planog bygningsloven og folkehelseloven Lov om folkehelsearbeid Lov av 24. juni 2011 nr. 29 ikrafttredelse 1.1.12 Kommuner og fylkeskommuner er pålagt å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som forvaltningsorganene har. Krav om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og drøfting av dette SKAL knyttes til arbeidet med planstrategier. 25

Regional folkehelseinformasjon 21, 2. ledd bokstav b): relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. 26

Sammenheng planstrategi øvrige planoppgaver Planstrategi Beskrive tilstanden, og hvilke prinsipper, strategier og planer en vil arbeide etter for å møte utfordringene. Kommuneplan/regional plan Overordnede mål, retningslinjer og tiltak for kommunen/regionen. Reguleringsplan Reguleringsplaner med detaljert arealbruk og bestemmelser. Tiltak Gjennomføring. Oppfølging i budsjett/økonomiplan 27

Eksempel: - gjennomføring av videregående utdanning Regional planstrategi Beskrivelse: 70% av elevene gjennomfører og består videregående utdanning. Økt andel siden 2004. Strategi: Videreføre og styrke program for bedre gjennomføring m.m. Regionplan Agder 2020 Mål: Frafallet er vesentlig redusert i 2020. Strategi: Kvalitet, lærelyst, samarbeid. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) (tidl. «ny giv») «Plan» for samarbeid mellom FK, staten og alle kommunene for å utvikle, formidle og implementere tiltak som forebygger frafall og tilbakefører «frafalte». Konkrete mål. Tiltak/prioritering Gjennomføring av PBG i kommunene og på vgs i samsvar med disponeringer i Budsjett og økonomiplan 28

Regional plan Hovedsatsingsområder Klima: Høye mål - lave utslipp. Det gode liv: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet. 29

Utfordring/mål Strategi/tiltak 30

Regional areal- og transportplan (ATP) 31

Reisevaneundersøkelsen 2013/14 72% av alle reiser er en bilreise Nesten 3 av 10 bilreiser < tre kilometer (Halvparten av alle reiser er kortere enn 4km) 85% av transportarbeidet gjøres med bil 93 % av alle voksne har førerkort Gratis parkering ved arbeidsplass Kilde: RVU 13/14 32

ATP FOR ARENDALSREGIONEN AREAL OG TRANSPORTPLAN Felles, helhetlig areal- og transportplan som grunnlag for: Befolkningsvekst Trivsel, folkehelse Gode bomiljø Miljøvennlig transport Bærekraftig næringsutvikling Klima og miljø BYPAKKE Handlingsdel av ATP innenfor transport: Gang, sykkel Kollektiv Vei Trafikksikkerhet Miljø i by/tettsted FINANSIERINGS- ORDNINGER Bompenger og statlige midler/bymiljøavtale for å: Øke andelen gående og syklende Øke kollektivandel Redusere behov for bruk av privatbil ATTRAKTIVITET OG BÆREKRAFT

Planprinsipp i ATP: Forsterke dagens strukturer gjennom fortetting Arbeid Sosiale Møtested Handel Bolig Skole Fritid Nærhet til mest mulig! Turområde Redusere bilavhengighet Fremme folkehelse Gode bomiljø Grønt skifte

De grønne områdene i kartet viser hvor i Arendalsregionen buss kan være en reell konkurrent til bilen. I de grønne områdene er også sykkelen en verdig utfordrer til bil! 35

Satsing på byer og tettsteder Grønne steder: Prioriteres (vurdering) Blå steder: Ikke særskilte tiltak

3-3.Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen.... Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.... 37

Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi 10-1 Retningsgivende Kommuneplanens samfunnsdel 11-1, 11-2 Juridisk bindende (arealplansystemet) Kommuneplanens arealdel 11-1, 11-5 Tematisk Kommunedelplan Handlingsdel/økonomiplan (jf kml) Ikke plankrav Områdeplan 12-2 Detaljplan 12-3 Reguleringsplan 12-1 Gjennomføring av tiltak

Arealbruksstyring i planer 12-7 Bestemmelser Forbud mot tiltak Ivaretakelse av Landskap Opprettholdelse av Kantvegetasjon %-BYA 12-6 Hensynssoner Retningslinjer for skjøtsel 12-5 Arealformål

Kommuneplanens arealdel Arealdelen skal vise de romlige konsekvensene av samfunnsdelen Skal avsette tilstrekkelig areal til bolig, næring, tjenester, friluftsliv etc. i ca. et 20-års perspektiv. Juridisk bindende Arealformål, bestemmelser og hensynssoner Legges til grunn for reguleringsplaner Krav til UU Kvalitetskrav til lekeplasser og MUA Grenseverdier for støy, forurensning etc...

Kommunene må planlegge for alle hensyn: Terrengmessig egnethet? Natur? Boligområde Kollektiv? Naboskap? 41

Reguleringsplan

Det ligger mye forebygging i arealplanlegging Noen omforente planleggingsprinsipper som fremmer folkehelsa: Komprimert by- og tettstedsutvikling Korte avstander legger til rette for bilfrihet. Gode møteplasser Urbane møteplasser 100-metersskogen, grøntområder etc. Krav til UU og minste uteoppholdsareal Bokvalitet og boliggjøring. 43

Lekeplasser i bysentrum Foto: Kari Huvestad

Utredningskrav (kapittel 4) Prinsipp 1: Det skal lages planbeskrivelse til alle planer ( 4-2, 1. Ledd) Prinsipp 2: Prinsipp 3: Prinsipp 4: Prinsipp 5: Regionale planer, kommuneplaner og reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal konsekvensutredes i samsvar med forskrift om konsekvensutredning. ( 4-2, 2. ledd) For utbyggingsplaner skal det alltid foretas risiko- og sårbarhetsanalyse ( 4-3) Planens samlede virkninger skal utredes Forhold som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan trenger ikke ny utredning (kommuneplan er svært viktig) 45

Eksempel på ROS etter 4-3 Tema: Planspørsmål om gjenåpning av stengt fylkesveg. 46

Medvirkning 47

Prosesskrav 5-1.Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. 48

Aktører interesser i planlegging Berørte og høringsparter: utbyggere naboer velforeninger barn/ unge kommunelege eldreråd rådet for funksjonshemmede næringsliv andre.. Ønsket utvikling av planområdet Andre interessenter: Næringsforening båtforening Fortidsminneforeningen Andre myndigheter: Fylkesmannen Fylkeskommunen Statens vegvesen Riksantikvaren Fiskeridirektoratet... 49

Medvirkning i en planprosess Oppstartsmøte - Ønsker - Utfordringer / krav Dialog PLANMYNDIGHET Rådmannens anbefaling Oppstart planarbeid Utarbeidelse av plan 1. gangs politisk behandling Vedtak av plan Kunngjøring (avis, Internett) Dialog Endring av plan? Kunngjøring Innspill Innspill / innsigelse ALLMENNHET, BERØRTE MYNDIGHETER, ANDRE PARTER 50

Viktig å merke seg: Planlegging etter plan- og bygningsloven: Skal/må-oppgaver (kan ikke velge bort) Ulike interesser skal samordnes. «Folkehelsekoordinatorenes utfordring»: Hvor finnes kunnskapen? Hvem har virkemidler? Hvilke planer trenger vi? For å koordinere og systematisere innsatsen 51

Refleksjon... 52