MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 29.01.09

MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Gran rådhus, møterom Brandbukampen Møtedato: 12.03.2009 Tid: 09.15 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. (Saker merket med * skal behandles av kommunestyret.) SAKSLISTE Saksnr. Tittel GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 29.01.09 10/09 * FELLES SOSIALTJENESTE FOR LUNNER OG GRAN AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) 11/09 * SAMARBEIDSAVTALE NAV HADELAND 12/09 * KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI- OG KLIMA 2009-2014 SLUTTBEHANDLING 13/09 * SALG AV AKSJENE I AS GRAN ASVO 14/09 * PROSJEKTET "MER IGJEN FOR PENGENE" - ENDRING AV ARBEIDSFORM 15/09 * ØKONOMISK TILTAKSPAKKE TIL VEDLIKEHOLD 16/09 MØTEGODTGJØRELSE - RESERVASJON OG OVERFØRING TIL ANDRE FORMÅL Sekretariatet for rådmann og ordfører, 03.03.09 for ordføreren Eli Stigen konsulent

Sak 10/09 FELLES SOSIALTJENESTE FOR LUNNER OG GRAN AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Saksbehandler: Gaute Øvrebotten Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/322 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 10/09 Formannskapet 12.03.2009 PS / Kommunestyret 26.03.2009 Innstilling: 1. Felles sosialtjeneste for Gran og Lunner kommuner etableres med hjemmel i kommuneloven 28a fra 25. mai 2009. 2. Avtale om interkommunalt samarbeid om felles sosialtjeneste for Gran og Lunner kommuner vedtas. 3. Det delegeres til rådmannen å godkjenne avtalens vedlegg. Saksdokumenter: Forslag til Samarbeidsavtale vertskommunesamarbeid om felles sosialtjeneste for Gran og Lunner kommuner KST-sak 78/06 (prinsippvedtak om interkommunalt NAV-kontor) Vedlagt: Nei Saksopplysninger: Sak om interkommunalt samarbeid om felles sosialtjeneste for Lunner og Gran kommuner kommer som en følge av at det etableres felles NAV-kontor for kommunene Lunner og Gran i Gran sentrum. Staten krever at det ved opprettelsen av slike interkommunale NAV-kontor skal være en 1 kommunal avtalepart. Dette er foreslått løst ved at Lunner og Gran kommuner etablerer en felles sosialtjeneste gjennom et vertskommunesamarbeid hvor Gran kommune er vertskommune. Etableringen av felles sosialtjeneste er derfor forutsetningen for samarbeidsavtalen med Staten om drift av felles NAV-kontor. Gran kommune blir som vertskommune, avtalepart overfor Staten i forhold til NAV-kontoret. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 78/06 (22.11.2006): 1. Det etableres ett interkommunalt NAV-kontor for Lunner og Gran dersom Lunner kommune ønsker dette. [...] Lunner kommunestyre vedtok i sak 69/07 Ny arbeids- og velferdsforvaltning NAV" følgende: Kommunestyret anbefaler at det etableres ett felles NAV-kontor for Lunner og Gran lokalisert i Gran sentrum og slutter seg til konklusjonene i saksfremstillingen. Vurdering: Med bakgrunn i kommunestyrenes vedtak hvor det anbefales å etablere ett felles NAV-kontor for Lunner og Gran lokalisert i Gran sentrum, har det pågått et omfattende arbeid. Dette har vært organisert som et eget prosjekt med eget budsjett. Styringsgruppa for arbeidet har bestått av NAV-direktør, begge rådmennene og tillitsvalgte fra statlig og kommunal sektor. Det er tilsatt leder for det nye NAV-kontoret og vedkommende fungerer som prosjektleder og sekretær for styringsgruppa fram til etableringstidspunktet. I tillegg til styringsgruppa har ei prosjektgruppe arbeidet med de praktiske sidene ved de forestående endringene. Både på statlig og kommunal side er det administrativt arbeidet med avtalene som ligger til grunn for felles Side 2

Sak 10/09 sosialtjeneste for Lunner og Gran kommuner og avtalene som regulerer NAV-samarbeidet. En har i noen grad kjøpt tjenester fra KS-advokatene. Kommunene har hatt som intensjon i størst mulig grad å oppfylle intensjonene med denne reformen. En ønsket primært å lage et felles NAV-kontor hvor alle ansatte hadde samme tilsettingsforhold og der gjennom likt avtaleverk og like betingelser. Dette anså kommunene å være det beste utgangspunktet for å få til et fullt integrert NAV-kontor som ivaretar brukerne på en optimal måte. Dette var ikke mulig, da lovverket ikke ga rom for dette. Det ble sekundært arbeidet for et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. Dette for å etablere en felles sosialtjeneste for Lunner og Gran kommuner hvor begge kommuner var likeverdige parter i forhold til staten. Dette viste seg å påføre samarbeidet unødvendig store utgifter i forhold til dataløsninger og lisenser. Den valgte løsningen med et vertskommunesamarbeid hjemlet i kommuneloven 28a, og med Gran kommune som vertskommune, er den løsningen som tilfredsstiller både økonomiske og organisatoriske forhold på en best mulig måte. Samarbeidsavtale for administrativt vertskommunesamarbeid om felles sosialtjeneste for Lunner og Gran kommuner. Vertskommuneavtalen er nødvendig for at det skal etableres et kontaktpunkt vis a vis staten. Det blir ikke et vanlig vertskommunesamarbeid i egentlig forstand, ettersom Gran kommune ikke skal utføre den faktiske virksomheten og treffe de beslutninger som ligger til den løpende drift på sosialtjenestens område. Alt skal delegeres videre til NAV-leder, og Gran kommune som vertskommune blir for så vidt gjelder myndighet på sosialtjenestens område en mellomstasjon for overføring av myndighet til NAV-kontoret. Samarbeidet er inngått med hjemmel i kommuneloven 28a og er et administrativt samarbeid etter kommuneloven 28 b. Kommuneloven 28b lyder slik: 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr. 3. 5. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. Vertskommuneavtalen fastsetter uttømmende hvilke myndighet etter lov om sosiale tjenester som er delegert fra kommunestyret i Lunner, via rådmannen i Lunner til rådmannen i Gran kommune. Etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven 13 skal sosialtjenesteloven kapittel 5 og 5A være en obligatorisk del av NAV-samarbeidet. Staten og kommunene kan avtale at også andre av kommunens tjenester skal inngå i kontoret. Det er for forståelsen nevnt hvilke oppgaver dette i hovedsak vil gjelde. Oversikten er i overensstemmelse med de vedtak kommunestyret allerede har gjort med ett unntak: Det foreslås nå at tjenesten bostøtte også overføres til felles NAV-kontor i rammen av sosialtjenesten. Det Side 3 av 22

Sak 10/09 legges til grunn at alt som delegeres fra Lunner til Gran som vertskommune skal overføres til NAVkontoret. Gran kommune vil opptre på vegne av begge kommunene i forbindelse med etablering av NAVkontoret. Det er her tale om representasjonsmyndighet ikke en beslutningsmyndighet. NAV-avtalen skal vedtas i begge kommunene før den er gyldig. Avtalens punkt 4 sikrer ivaretakelse av kommunelovens 28b nr. 5 og 6. Det skal i henhold til punkt 6 i avtalen tilstrebes at omfang, innhold og kvalitet på sosialtjenestens ytelser samordnes mellom de to kommunene så langt det lar seg gjøre. Dette er viktig i forhold til å tenke seg en fullt integrert sosialtjeneste. Ved etablering av felles sosialtjeneste for Lunner og Gran kommuner vil målsettinger for tjenestene vedtatt i den enkelte kommune bringes med inn i samarbeidet. Det har vist seg at interkommunale samarbeider som ikke ligger i egen kommune, lett kan få stor avstand til både politisk og administrativt nivå i kommunen. Dette vil bli forsøkt forbedret nå ved at det etableres felles rutiner for hvordan planlegging, budsjettering og rapportering skal foregå. Dette kan sees som et ledd i å følge opp forhold som ble pekt på i rapporten fra Asplan Viak om utvalgte interkommunale samarbeider mellom Lunner og Gran kommuner. Dette vil også bli fulgt opp i forhold til de øvrige interkommunale samarbeidene når disse samarbeidsavtalene blir revidert i henhold til gjeldende lovgivning. Et vanskelig spørsmål i interkommunale samarbeider er hvordan håndtere når en eller flere av kommunene ønsker å endre nivået på tjenesten. Denne avtalen legger følgende prinsipp til grunn: Dersom kommunestyrene ikke blir enige om årsbudsjett/økonomiplan for kommende år, legges inneværende årsbudsjett og gjeldende økonomiplan, justert for lønns- og prisstigning i tråd med forutsetningene i statsbudsjettet, som budsjett for kommende år. Avtalen inneholder bestemmelser om uttreden, avvikling og iverksetting. Økonomi. Inngangsbudsjett (årsbudsjett): Lunner kommunes kostnader knyttet til NAV-kontoret betales med overføring til Gran kommune. Gran kommune overtar arbeidsgiveransvaret for Lunners ansatte i sosialtjenesten - og dermed utbetaling av lønn. Virksomhetsoverdragelsen ivaretas i tråd med gjeldende lov- og avtaleverk. Kostnader knyttet til økonomisk sosialhjelp fordeles mellom kommunene etter mottakerens bosted. Driftsutgifter og husleieutgifter fordeles forholdsmessig andel av det samlede innbyggertall i de to kommunene. Det innebærer ca. 61 % - 39 % fordeling mellom Gran og Lunner kommuner. Inngangsbudsjettet ligger som vedlegg til vertskommuneavtalen og er som følger: INNGANGSBUDSJETT (ÅRSBUDSJETT) VED ETABLERING AV FELLES SOSIALTJENESTE FOR GRAN OG LUNNER Gran Lunner Sum Antall årsverk 10,3 5,55 15,85 Antall innbyggere 13 231 8 552 21 783 Lønnsutgifter 4 443 2 497 6 940 Lønn 50 % NAV-leder 375 Drift kontor (art 1100-1299) 279 135 464 Lisenser 20 20 40 Husleie (fordeles mellom kommune og stat etter årsverk) 775 Felleskostnader bygg 95 Side 4 av 22

Sak 10/09 El, renhold, vedlikehold 432 Sum 9 120 Sum fordelt etter innbyggertall 5 540 3 581 Overheadkostnader 212 Klientrettet 6 883 3 748 Foreldrenettverk/ungd.kontakt/blåkors 210 50 Rusinstitusjon 187 Overføring fra flyktningtjeneste og psykiatri -2 353-937 Sum klientrettet 4 927 2 861 Samlet budsjett sosialtjenesten 10 467 6 654 17 120 Kommentarer til budsjettforslaget: Antall stillinger: Lunner og Gran kommuner går inn med de årsverkene kontorene har i den enkelte kommune ved etablering. I tillegg er det for Gran lagt inn 50 % stillingsressurs og i Lunner 20 % stillingsressurs knyttet til bostøtte. Sum stillinger fra Lunner og Gran fordeles kostnadsmessig i forhold til innbyggertall. Dette betyr at Lunner kommune styrker bemanningen noe, med tilsvarende reduksjon for Grans vedkommende. Siden dette skal være et felles kontor, anses det som rimelig å se helhetlig på dette og fordele den totale bemanningen som foreslått i forhold til innbyggertall. Budsjetterte lønnskostnader inneholder ikke lønnsvekst som er budsjettert sentralt i kommunene. Lønn leder NAV-kontoret: I henhold til avtalen mellom NAV Oppland og Gran kommune, behandlet i egen sak, skal kostnadene knyttet til leder NAV-kontoret fordeles med 50 % på staten og 50 %. Tilsvarende vil gjelde for andre kostnader knyttet til NAV-leder, for eksempel reiseutgifter og kurs mv.. Kommunenes andel fordeles mellom kommunene i forhold til innbyggertall. Drift kontor: Kostnadene bygger på kommunes budsjetter og summen fordeles mellom kommunene etter innbyggertall. Husleie: Denne er budsjettert i tråd med husleieavtalen som er inngått mellom staten og utleier. Kostnadene fordeles mellom staten og kommunene i forhold til antall årsverk på NAV-kontoret. Staten har ved etablering 19,4 årsverk og kommunene 15,85 årsverk. Kommunenes kostnader fordeles mellom kommunene i forhold til innbyggertall. Felleskostnader bygg: Eksempler på slike kostnader er utgifter til vaktmester, snørydding, strøing og for øvrig andel andre kostnader som skal henføres til fellesarealer i bygget og felles arealer utenom hus. Kostnadene skal i henhold til husleieavtalen ikke overstige kr 150,- pr. år eks. mva. per kvadratmeter leieareal. Disse kostnadene fordeles på samme måte som husleiekostnadene. El, renhold og vedlikehold: Husleieavtalen inneholder bestemmelser om disse kostnadene, men fastsetter ikke nøyaktig nivå. Budsjettet her er beregnet etter Holthes kostnadsindeks. Sosialtjenesten har i dag tilsvarende kostnader når kontorene har vært lokalisert i rådhusene. Disse kostnadene har nødvendigvis ikke framstått like tydelig i sosialtjenestens egne regnskaper. Overhead-kostnader: Når det inngås avtaler om interkommunalt samarbeid vil vertskommunene ha felleskostnader hvor de interkommunale samarbeidene skal bære sin andel. Eksempler på slike kostnader er regnskap, lønnsarbeid, porto, kopiering, sentral tillitsvalgtordning, sentralbord, arkiv, kontorutstyr mv.. Lunner kommune betaler denne kostnaden til Gran kommune i henhold tilantall årsverk ved det samlede kontoret fordelt etter innbyggertall. Dersom noen av disse utgiftene er lokalisert til NAV-kontoret blir det et oppgjør mellom Gran kommune og NAV Oppland. Overheadkostnadene er pr. 1.1.2009 fastsatt til kr 33.440,- pr. årsverk. Beregning av overheadkostnader vil være gjenstand for vurdering i forbindelse med gjennomgangen av samtlige interkommunale samarbeider. Side 5 av 22

Sak 10/09 Klientrettede kostnader/inntekter: Disse kostnadene budsjetteres etter erfaringstall i den enkelte kommune. Kostnadene belastes kommunene i forhold til bostedskommune til mottakerne. Årsbudsjettet (inngangsbudsjett): Ovenstående beregnede årsbudsjett er for Grans del innenfor rammen sosialtjenesten er gitt for 2009. For Lunners del innenfor den rammen som ble vedtatt av kommunestyret forutsatt at de økte utgiftene salderes mot kientrettede kostnader. Årsbudsjett 2009: For en del kostnader vil vi ikke få full årsvirkning i 2009, dette i forhold til etableringstidspunkt 25.5.2009. Dette gjelder lønn NAV-leder, alle kostnader knyttet til lokaler og overheadkostnadene. Det vil også være noe risiko knyttet til antall årsverk ved det samlede kontoret. Det siste er ikke justert for, da det er mange usikkerhetspunkter knyttet til denne etableringen og dette betyr at presisjonsnivået vil kunne ha tilsvarende avvik. Forslag til årsbudsjett 2009: BUDSJETT 2009 MED ETABLERING AV FELLES SOSIALTJENSTE OG NAV-KONTOR FRA 25. MAI 2009 Gran Lunner Sum Antall årsverk 10,3 5,55 15,85 Antall innbyggere 13 231 8 552 21 783 Lønnsutgifter 4 443 2 497 6 940 Lønn 50 % NAV-leder 231 Drift kontor (art 1100-1299) 279 135 445 Lisenser 20 20 40 Husleie (fordeles mellom kommune og stat etter årsverk) 477 Felleskostnader bygg 58 El, renhold, vedlikehold 266 Sum 8 456 Sum fordelt etter innbyggertall 5 136 3 320 Overheadkostnader 127 Klientrettet 6 883 3 748 Foreldrenettverk/ungd.kontakt/blåkors 210 50 Rusinstitusjon 187 Overføring fra flyktningtjeneste og psykiatri -2 353-937 Sum klientrettet 4 927 2 861 Samlet budsjett sosialtjenesten 10 063 6 308 16 371 Merk: Grans andel av etableringskostnadene er ikke med i denne oppstillinga. Dette handler bare om drift av NAV-kontoret. Nødvendige budsjettjusteringer gjøres pr. 1. tertial. Rådmannen anbefaler følgende vedtak: 1. Felles sosialtjeneste for Gran og Lunner kommuner etableres med hjemmel i kommuneloven 28a fra 25. mai 2009 2. Avtale om interkommunalt samarbeid om felles sosialtjeneste for Gran og Lunner kommuner vedtas. 3. Det delegeres til rådmannen å godkjenne avtalens vedlegg. Side 6 av 22

Sak 11/09 SAMARBEIDSAVTALE NAV HADELAND Saksbehandler: Gaute Øvrebotten Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 09/321 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 11/09 Formannskapet 12.03.2009 PS / Kommunestyret 26.03.2009 Innstilling: 1. Samarbeidsavtalen mellom Sosialtjenesten for Lunner og Gran og NAV Oppland godkjennes. 2. Det delegeres til rådmannen å godkjenne vedlegg til samarbeidsavtalen. Saksdokumenter: Forslag til samarbeidsavtale mellom Gran kommune (Sosialtjenesten for Lunner og Gran) og NAV Oppland, med tilhørende vedlegg (datert 16.02.2009) K-sak 41/06, NAV - Kommunale tjenester inn i felles NAV-kontor (om tjenester) K-sak 78/06 NAV - Ny arbeids og velferdsforvaltning omhandlet kommunalt eller interkommunalt NAV-kontor, etableringstidspunkt, ledelsesfunksjoner m. m K-sak 90/08, NAV - Kommunale tjenester inn i NAV-kontor (tillegg tjeneste gjeldsrådgivning) Vedlagt: Nei Nei Nei Saksopplysninger: Arbeids- og velferdsforvaltningsloven 13 og 14 forutsetter felles lokale kontorer for alle kommuner og pålegger stat og kommune å etablere felles lokale NAV-kontor gjennom en forpliktende avtale mellom to likeverdige parter. KS og Arbeids- og velferdsetaten har utarbeidet en veileder for utarbeidelse av lokale samarbeidsavtaler. Gran kommunestyre vedtok i sak 78/06 å etablere ett interkommunalt NAV-kontor for Lunner og Gran lokalisert i Gran sentrum forutsatt Lunners tilslutning. Kommunestyret i Lunner fattet samlokaliseringsvedtak i 2007 (sak 69/07). Etablering av felles kontor, NAV Hadeland, har vært organisert som et prosjekt med styringsgruppe og prosjektgruppe. Det er tilsatt en felles leder for NAV-kontoret, på statlig avtaleverk, og vedkommende fungerer inntil etableringen som prosjektleder. Styringsgruppa for arbeidet har bestått av NAVdirektør, begge rådmennene og tillitsvalgte fra statlig og kommunal sektor. Prosjektgruppa har arbeidet med de praktiske sidene ved de forestående endringene. Både på statlig og kommunal side er det administrativt arbeidet med avtalene som regulerer NAV-samarbeidet. Avtaleteksten som foreslås er godkjent av prosjektets styringsgruppe. Staten har stilt krav om at det etableres ett kontaktpunkt vis a vis staten i forhold til etablering og drift av felles NAV-kontor. Dette løses ved å etablere felles sosialtjeneste for Lunner og Gran kommuner. Avtale om dette er fremmet i egen sak. Gran kommune vil etter vertskommuneavtalen ha fullmakt til å representere Lunner kommune ved forhandlinger og ved inngåelse av avtale med staten om etablering av felles NAV-kontor for Lunner og Gran kommuner (NAV Hadeland). Det er imidlertid en forutsetning at fremforhandlet avtale forelegges begge kommunene til godkjenning før den inngås. Side 7

Sak 11/09 Vurdering: Vedrørende forslag til Samarbeidsavtale mellom Sosialtjenesten for Lunner og Gran og NAV Oppland: Staten har som tidligere nevnt, stilt krav om bare ett kontaktpunkt vis a vis staten i forhold til etablering og drift av NAV Hadeland. Med Gran kommune som vertskommune for felles sosialtjeneste, er dette kontaktpunktet Gran kommune. Det er derfor verd å merke seg at Lunner kommune i henhold til samarbeidsavtalen har anledning til å møte i samarbeidsmøtet for NAV Hadeland. Samarbeidsmøtet er et koordinerende organ uten besluttende myndighet. Det er imidlertid viktig at begge kommunene kan møte her i forhold til å beholde eierskap og ivareta det ansvar som sosialtjenesten er for kommunene. Avtalens pkt. 3.1 beskriver samarbeidsmøtets funksjon. Avtalens pkt. 3.2 fastsetter at NAV Hadeland skal ha en felles faglig og administrativ leder. Denne er pr. i dag ansatt i staten og finansieres 50 % fra staten og 50 % fra kommunene. Intensjonene med NAV-reformen antas delvis å bli ivaretatt gjennom et fullt integrert NAV-kontor. I dette ligger at ansatte i Sosialtjenesten for Lunner og Gran kan delegeres myndighet til utføre oppgaver på Arbeids- og velferdsetatens myndighetsområde og vise versa. Delegeringsvedtaket skal være vedlegg til samarbeidsavtalen. Som vedlegg til samarbeidsavtalen skal det framgå hvilke tjenesteområder som inngår i NAV Hadeland. Innenfor sosialtjenesten vil det være sammenfallende med de tjenester som legges til Sosialtjenesten for Lunner og Gran, jfr. vertskommuneavtalen. Sosialtjenesten i kommunene har mange samarbeidsparter som ikke overføres til NAV-kontoret. Det samme antas også å gjelde for den statlige delen av dette kontoret. For å nå målsettingene med NAVreformen skal slikt samarbeid sikres gjennom strukturert og forpliktende samarbeid. Samarbeidsavtalen bygger på maler som benyttes for alle NAV-kontorene. Punktene 9 11 er i liten grad omarbeidet i forhold til lokale ønsker. Når det gjelder pkt. 12 har det vært viktig at NAV-kontoret lett kan identifiseres også for innbyggere i Lunner kommune, i forhold til at tjenester som inntil nå har vært lokalisert i egen kommune flyttes til Gran sentrum. Vertskommuneavtalen regulerer det økonomiske mellomværende mellom Gran og Lunner kommuner, og Gran kommune er videre part i forhold til staten. Kostnader knyttet til leder er fastsatt i samarbeidsavtalen. Øvrig kostnadsfordeling vedtas i Avtale om drift og forvaltning av eiendom. Det gjelder husleie, felleskostnader, drift, renhold og vedlikehold av lokaler i henhold til avtale mellom staten og utleier. Denne avtalen er et viktig vedlegg til samarbeidsavtalen. NAV-kontorene er en nyskapning i forhold til oppgaveløsning, bemanning og organisering. I dette ligger det en usikkerhet i forhold til hvilken bemanning som er nødvendig for å gjennomføre reformen både i en oppstartfase og på varig basis. Gran og Lunner kommune foreslår å etablere felles sosialtjeneste med den bemanningsressurs som kommunenes overførte oppgaver (for Gran: sosialtjeneste og bostøtte) har ved etablering. I tillegg kommer kommunenes andel av kostnader knyttet til NAV-leder. Om dette er riktig nivå, er usikkert. Det blir redegjort for flere detaljer om dette i sak om etablering av felles sosialtjeneste for Lunner og Gran. Rådmannen anbefaler derfor følgende vedtak: 1. Samarbeidsavtalen mellom Sosialtjenesten for Lunner og Gran og NAV Oppland godkjennes. 2. Det delegeres til rådmannen å godkjenne vedlegg til samarbeidsavtalen. Side 8 av 22

Sak 11/09 I forslaget ligger at tjenesten bostøtte overføres til felles NAV-kontor i rammen av sosialtjenesten. Dette er foreslått av prosjektgruppa som har arbeidet med innholdet i NAV-kontoret og kommer i tillegg til de tjenester som tidligere er vedtatt tillagt felles NAV-kontor. Side 9 av 22

Sak 12/09 KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI- OG KLIMA 2009-2014 SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Anders Paulsen Arkiv: 144 S02 Arkivsaksnr.: 08/1110 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 72/08 Fast utvalg for plansaker 25.11.2008 PS 101/08 Formannskapet 27.11.2008 PS 11/09 Fast utvalg for plansaker 11.03.2009 PS 12/09 Formannskapet 12.03.2009 PS / Kommunestyret Innstilling: Det fremlagte forslaget til kommunedelplan for energi og klima vedtas som Kommunedelplan for energi og klima 2009-2014 for Gran kommune Saksdokumenter: Kommunedelplan for energi og klima 2009-2014 Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune Høringsuttalelse fra Statens vegvesen Høringsuttalelse fra Gran Venstre Høringsuttalelse fra Bioreg Hadeland Høringsuttalelse fra Bjoneroa Bioenergigruppe Høringsuttalelse fra Forum Bjoneroa Vedlagt: Denne saken fremmes for parallell behandling i fast utvalg for plansaker og formannskapet. De arealmessige vurderingene sorterer under fast utvalg for plansaker mens finansieringsdelen ligger innenfor formannskapets ansvarsområde. Saksopplysninger: Kommunedelplan for energi og klima er utarbeidet som en kommunedelplan etter Plan- og bygningslovens 20, med dertil svarende planprosess. PBL 20 angir at: Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Planen legger opp til årlig revisjon av handlingsdelen og årlig rapportering på mål og tiltak. Bakgrunnen for planarbeidet, arbeidsformen og medfinansiering fra Enova er tidligere bekrevet i saksframlegget som fulgte planen da den ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Kommunedelplan for energi og klima er tydelig forankret i Kommuneplanens samfunnsdel 2007-2019, og innebærer også konkret oppnåelse av ett av kommuneplanens mål. Planen er også en viktig konkretisering av Gran kommunes rolle og forståelse av seg selv som grønn energikommune. I tråd med dette er det betydelig oppmerksomhet på mål knyttet til informasjon og holdningsskapende arbeid i planen. Side 10

Sak 12/09 Da planen ble vedtatt sendt på høring, var det også forutsatt at administrasjonen skulle arbeide videre med noen detaljer i planen i høringsperiodene. Dette gikk i første rekke på kvalitetssikring og tallfesting i måldelen av planen. Det er også gjort noen endringer i kapittel 6 om utfordringer for kommunen, samt noen endringer knyttet til temaene bioenergi og landbruk. Flere av endringene er knyttet til innspill som har kommet inn i høringsperioden. Endringene er markert i plandokumentet som legges fram til sluttbehandling. Mål og tiltak er ikke kostnadsberegnet i Kommunedelplan for energi og klima. Det vil derfor være en forutsetning at tiltak som trenger finansiering må tas inn i kommunens ordinære budsjett- og økonomiplanarbeid. Flere av høringsuttalelsene påpeker behov for tydeligere målformuleringer og mer konkret tallfesting av reduksjon av utslipp og redusert energibruk. Dette er som forventet, sett i lys av merknaden som fulgte planen da den ble sendt på høring, om at det var behov for å arbeide mer med beskrivelsen av mål og reduksjon/effekt. Oppsummering av høringsuttalelser med rådmannens vurdering Fylkesmannen i Oppland mener planen gir en god innføring i klima- og energiutfordringene, og oversikt over energibruk og klimagassutslipp. Fylkesmannen savner klargjøring av ambisjonsnivå både når det gjelder energiomlegging og reduksjon av klimagasser og mener planen burde vært tydeligere på målsettinger og konkretisering. Planen kunne med fordel presentert mer bakgrunnsinformasjon for de områdene som står for mye utslipp, og fylkesmannen savner en klarere kobling mellom scenariene/utvikling og mål-/tiltaksdelen. Fokuset på bioenergi oppfattes som positivt. Anbefaler at en skiller tydelig mellom jordbruket og skogbruk da disse sektorene har motsatt virkning på klimagassutslippene. Konkrete endringsforslag: 1. punkt 2.2.5: bør settes avgasskrav ved innkjøp av nye tjenestebiler 2. Mer informasjon om skogbruksressursene (stående kubikkmasse, årlig tilvekst og treslagssammensetning) 3. Ber oss vurdere å ta med utarbeiding av felles ATP-plan for Hadeland som tiltak. 4. Anbefaler at økt bruk av tre i bygninger tas inn som mål/tiltak. Rådmannen deler synet på behov for tydeligere målformuleringer som avklarer ambisjonsnivå både for reduksjon av klimagassutslipp og energiomlegging. Det anbefales å ta punkt 1, 2 og 4 inn i planen. Felles Areal- og transportplan (ATP) for Hadeland vil det, etter rådmannens oppfatning, være mer aktuelt å vurdere litt leger fram i tid. Oppland Fylkeskommune understreker viktigheten av å jobbe med forebyggende tiltak i tilknytning til areal og transportplanlegging. Påpeker motsetningen i tilrettelegging for mer spredt boligbygging og energi og klimaspørsmål. Ingen endringsforslag. Statens vegvesen understreker sitt ansvar for Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (RPR SATP). SVV støtter konklusjonene om at det må til en politisk drøfting omkring hvordan langsiktig areal- og transportplanlegging kan bidra til å redusere de voksende klimagassutslippene fra vegtrafikken. Ingen konkrete endringsforslag. Gran Venstre Side 11 av 22

Sak 12/09 er svært tilfreds med høringsforslaget, men mener planen bør konkretiseres med hensyn til målsettinger. De mener 10 % redusert energibruk/klimagassutslipp for hele kommunen er et godt mål. Venstre mener Gran kommune må synliggjøre behov for statlige føringer som påvirker våre transportvaner og stimulerer til mindre utslipp fra landbrukssektoren. Ingen konkrete endringsforslag. Rådmannen er enig i behov for tydeligere målformuleringer som avklarer ambisjonsnivå både for reduksjon av klimagassutslipp og energiomlegging. Bioreg Hadeland Bioreg understreker at det må settes av ressurser til å følge opp tiltakene i planen. Bioreg oppfordrer til å jobbe mer med målformuleringer og ambisjoner. Kommunen oppfordres også til å samordne tidligere vedtak vedrørende energi og klima med tiltak i denne planen, f.eks at alle bygg over 500m 2 skal ha vannbåren varme. Kommunen oppfordres også til å fatte entydige vedtak på områder der det er etablert eller kan etableres en klimavennlig praksis uten nærmere utredninger. Ingen konkrete endringsforslag Rådmannen vil påpeke at Bioreg gjennom sin uttalelse inviterer til samarbeid om å realisere positive løsninger med tanke på enrgi- og klimautfordringene. Bioreg har vært, og vil fortsatt være, et viktig prosjekt for kommunene på Hadeland, og vil være en viktig samarbeidspartner i energi- og klimaarbeidet - spesielt med tanke på bioenergisatsingen. Bjoneroa bioenergi er en interessegruppe som har som intensjon å bygge et bioenergianlegg og tilhørende infrastruktur for oppvarming av alle kommunale bygg og interesserte privatboliger i Bjoneroa. Har fått Enova støtte til forprosjekt. Prosjektet ser meget positivt ut men er avhengig av tiltak fra kommunen for å tilrettelegge de kommunale byggene for mottak av bioenergi. Prosjektet vil omfatte 99% av det kommunale energiforbruket i bygg i Bjoneroa, vil erstatte 800 000 kwh. Ønsker at kommunen prioriterer utredning rundt dette prosjeketet. Ingen konkrete endringsforslag Kommunedelplanens detaljeringsnivå tilsier at enkeltprosjekter for bygningsmasse ikke tas inn i planen. Prosjektet bør imidlertid følges nøye opp nettopp som en konsekvens av klimaplanens målsettinger. Forum Bjoneroa mener Randsfjordferga, tverrforbindelsen over Randsfjorden er viktig i et klimaperspektiv, da hver ferjetur sparer flere mil med bilkjøring. Mener det bør være et mål å øke trafikken på ferja for å oppnå redusert kjøring rundt fjorden. Forum Bjoneroa jobber med å få hyppigere og mer regelmessige avganger innenfor dagens driftsrammer, med mål om mer trafikk. Endringsforslag: Ber om at det innarbeides et eget tiltak som beskriver klimaeffekten av å øke trafikken på Randsfjorferga. Rådmannen mener det vil være viktig å gjøre en vurdering av en type «klimaregnskap» for Randsfjordferga totalt sett. Kanskje kan det også være aktuelt å undersøke muligheten for at ferga kan bruke biodrivstoff. Samtidig anbefales det ikke at dette tas inn i planen nå, men at det arbeides videre med problemstillingen og heller vurderes å ta det inn ved neste årlige revisjon. Vurdering: Side 12 av 22

Sak 12/09 Kommunedelplan for energi og klima er en ny plan i Gran kommunes plansystem. Det har tidligere vært utarbeidet Enøk-plan for kommunale bygg, men Gran har ikke tidligere hatt en plan som legger opp til at mange ulike områder både i kommuneorganisasjonen og i samfunnet skal samhandle for å møte klimautfordringene. Rådmannen har store forventninger til at energi- og klimaplanen skal gi konkrete bidrag til reduksjon av klimagassutslipp og enegieffektivisering/-omlegging i kommunens egen virksomhet. Samtidig forventes det at planen skal bidra til konkrete resultater også for kommunen som lokalsamfunn. Gran kommune bør, som «Grønn energikommune», kunne vise til gode resultater på dette området i løpet av få år. Det er også svært positivt at planen har en grundig behandling og klare ambisjoner knyttet til satsning på bioenergi. Planen er en «førstegenerasjons plan», og det vil utvilsomt være rom for oppdateringer, justeringer, korrigeringer og forbedringer i planperioden. Det er derfor en fordel at planen legger opp til årlig revisjon av handlingsdelen. I forbindelse med den årlige revisjonen vil det også være naturlig å se på om det er behov for justeringer i andre deler av planen. Samtidig med sluttbehandling av energi- og klimaplanen, pågår det et arbeid regionalt for engasjere en klimapådriver for Hadelandsregionen i et to-årig prosjekt. En slik prosjektstilling vil få som en vesentlig oppgave å bidra i arbeidet for å realisere målene i de tre kommunenes energi- og klimaplaner. Prosjektet skal finansieres av midler som er stilt til rådighet for kommuenene som grønne energikommuner, sammen med kommunale egenandeler. Rådmannen har også tilordnet ressurser til deler av en stilling i samfunnsavdelingen som skal arbeide særskilt med oppgaver knyttet til bærekraftig utvikling. Rådmannen mener at forslaget til Kommunedelplan for energi og klima gir et godt grunnlag for et målrettet arbeid i forhold til klimautfordringene og anbefaler at det fremlagte forslaget til plan vedtas som Kommunedelplan for energi og klima 2009-2014. Det er også av betydning for rådmannen å påpeke at utfordringene knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser påkaller politiske prioriteringer og mobilisering av politisk vilje til å realisere ambisjonene i energi- og klimaplanen. Rådmannen vil også understreke betydningen dette arbeidet har for framtidig utvikling i Gran kommune. Side 13 av 22

Sak 13/09 SALG AV AKSJENE I AS GRAN ASVO Saksbehandler: Anders Paulsen Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 08/1383 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 13/09 Formannskapet 12.03.2009 PS / Kommunestyret Innstilling: Gran kommune selger sine aksjer i AS Gran ASVO til AS Hadelandprodukter for kr 100.000. Saksdokumenter: Foreløpig regnskap for 2008. Aksjekjøpsavtale og intensjonsavtale Vedlagt: Saksopplysninger: AS Gran ASVO ble stiftet av Gran formannskap i møte 30. november 1992. Aksjekapital ble skutt inn med kr 100.000 fordelt på 100 aksjer. Av dagens styremedlemmer har Dag Nicolaisen og Arne Iver Bergsrud vært med hele tiden, mens Astrid Bilden har vært med nesten hele tiden. I tillegg er det valgt inn en representant fra de ansatte, p.t. n Gaarder. Formålsparagrafen ( 2) lyder slik: Selskapets formål er å drive et arbeidssamvirke i offentlig virksomhet, som skal gi varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. Bedriften har i dag 36 arbeidstakere/tiltaksansatte, fordelt slik: En daglig leder, 1 kontorleder, 1 prosjektmedarbeider, 3 arbeidsledere og 1 renholder (på timebasis).. 15 i Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) for yrkesvalghemmede med trygd 5 i Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) 2 avklaringsplasser for å finne ut arbeidsevne. 4 i prosjektet En bedre hverdag, for moden ungdom i risikosonen, samarbeid med barnevernet. 3 skoleungdommer fra ungdomsskole/videregående skole Bedriftens hovedoppgave er, enkelt sagt, å gi en meningsfylt framtid og hverdag for de ansatte. For å oppnå dette har bedriften bla.følgende aktiviteter: Kantine, catering, fruktdistribusjon (skolefrukt, jobbfrukt), renholdsoppdrag, snekkerverksted, industrimontasje (særlig for Elko), pakkeoppdrag, kjøreoppdrag (lastebil, varebil), lagerhotell, vedsalg og utegruppe. Bedriften tilbyr også, når det er kapasitet for dette; PC-kurs, jobbsøkerkurs, karriereveiledning, funksjonsvurdering m.v. i leidde lokaler i Seigerud-gården i Brandbu. Hovedvirksomheten ligger i Kjekstadvegen 1, ikke langt fra Bergsrud Trevare, hvor bedriften har leidd industribygg på vel 1.100m2 til sin virksomhet. Bedriften opparbeidet i perioden 1992 2004 en egenkapital på kr 1.300.000 gjennom små årlige overskudd. Påfølgende år ga driftsunderskudd på henholdsvis kr 411.366 (2005), kr 202.753 (2006) og kr 119.628 i 2007. Foreløpig regnskap for 2008 viser et driftsoverskudd på kr 192.057. Gran kommune ga AS Gran ASVO et ekstraordinært driftstilskudd (husleietilskudd) på henholdsvis kr 125.00 i 2006, kr 300.000 i 2007 og 2008. Budsjettert tilskudd er på kr 175.000 i 2009. Egenkapitalen i Gran ASVO er nå på kr kr 857.745. Bedriften har ikke langsiktig gjeld og likviditeten er god. Side 14

Sak 13/09 En ny situasjon: Rammebetingelsene for AS Gran ASVOs virksomhet har blitt vesentlig endret de siste år. Fra å være en ren VTA-bedrift, har ASVO blitt en bedrift med mye bredere arbeidsfelt. Denne endring av fokus har vært en nødvendig følge av at NAVs bestilling av tjenester. Det er lagt økende vekt på å tilby plasser hvor den enkelte tiltaksarbeider kan få mulighet til å utvikle sin arbeidsevne og om mulig komme ut i eller tilbake til det vanlige arbeidsmarkedet. Som en konsekvens av dette har NAV konvertert 5 VTA-plasser til 5 APS-plasser i Gran ASVO. I tråd med dette har Gran ASVO også endret sitt formål til: Få flest mulig i arbeid og aktivitet. Hjelpe dem som er utenfor arbeidslivet tilbake og/eller avklare hvilke veier det er mest fornuftig å gå videre. Skape trygge arbeidsplasser for yrkeshemmede med uføretrygd som hovedinntekt, der målet er å videreformidle ut i ordinært arbeid der dette er mulig. Gi arbeidskvalifisering ved hjelp av opplæringsplasser og arbeidspraksis internt i bedriften, samt eksternt ved behov. Å imøtekomme behovene fra en så mangeartet arbeidsgruppe som Gran ASVO har ansatt i dag, krever kompetanse på vesentlig flere områder enn før. For noen av de nye gruppene Gran ASVO arbeider med, kreves også tettere og mer spesialsert oppfølging enn tidligere. Som det framgår av regnskapet kommer 44% (kr 2.793.102) av Gran ASVOs salgs- og driftsinntekter fra NAV( i regnskapet kalt fylket), 7% (kr 423.675) fra Gran kommune og 9% (kr 595.000) fra prosjektet En bedre hverdag. De resterende 40% kommer fra salg av bedriftens produkter. Dissse produktene er produsert av bedriftens ansatte. Gran ASVOs viktigste produkt er utvikling og yrkeskvalifisering av mennesker. Konkurransen om oppdrag fra NAV har økt. ASVO driver ikke lenger i i skjermet virksomhet. Markedet for yrkeskvalifisering og attføring er økende, men stadig flere av disse oppdragene blir lagt ut på anbud/konkurranseutsettes, hvor pris og bred kompetanse er viktig. Krav til godkjente kvalitetssikringssystemer vil øke. Dette vil være systemer (f.eks. EQUASS) som ikke bare setter krav til produksjonsforhold og sikkerhet, men i enda større grad til dokumenterte etiske retningslinjer, holdninger og evne til behandling/utvikling av menneskene i en vanskelig livssituasjon. Slike kvalitetssystemer er kostnadskrevende å etablere og krevende å vedlikeholde. Dette er ganske ny situasjon for Gran ASVO. Markedet favoriseres større bedrifter som har større ressurser å sette inn på dette området. Rådmannens begrunnelse for forslaget om å selge aksjene i AS Gran ASVO. AS Gran ASVO har hatt 3 daglige ledere i løpet av vel 4 år. Arbeidspresset har vært stort, slik det ofte er i små bedrifter hvor daglig leder må dekke et bredt spekter av oppgaver. Nåværende daglig leder overtok som leder 30. november 2007. For å få til lønnsomhet har bedriften økt bredden i sine tilbud. Samtidig har det vært nødvendig, av hensyn til kravet om økonomisk balanse, å redusere det på forhånd magre lederskiktet (inkl. arbeidsledere) fra 7 personer ned til 5. Daglig leder har sittet både som leder og attføringsansvarlig. I praksis har dette medført en for stor arbeidsbelastning for daglig leder. Selv om Gran kommune, som eier, kan glede seg over et positivt driftsresultat, er det lett å se at små attføringsbedrifter, som Gran ASVO, er på vei inn i en situasjon med ytterligere forverrede rammebetingelser. Det er derfor nødvendig å finne nye løsninger som kan sikre at tilbudet Gran ASVO tilbyr opprettholdes. Alternativet synes å være at bedriften om ikke for lenge må melde oppbud. Salg av aksjene i AS Gran ASVO til AS Hadelandprodukter. Med bakgrunn i den etter hvert vanskelige økonomiske situasjon i Gran ASVO, og med bakgrunn i framtidsutsikter som tyder på at denne situasjon ville forverres, tok styret i Gran ASVO allerede i mars 2008 kontakt med leder i NAV Arbeid, Tone Andersen, og Per Sønsteby og Knut Nordby i Hadelandprodukter AS, for uforbindtlige sonderinger om samarbeidsformer framover. NAV Arbeid, Gran ASVO, Lunnerprodukter og Hadelandprodukter hadde deretter flere møter for å diskutere hvordan man kunne samarbeide videre i den nye markedssituasjon attføringsbedriftene sto ovenfor. Generalforsamlingens medlemmer (i Gran ASVO) ordfører Inger Staxrud og Idar Walderhaug har gjennom vedtak i ordinær generalforsamling 23. mai og ekstraordinær generalforsamling 18.juni 2008 støttet arbeidet med å finne samarbeidsløsninger. Generalforsamlingens medlemmer har vært viktige Side 15 av 22

Sak 13/09 samtalepartnere og premissleverandører under hele prosessen fram til det nå foreligger aksjekjøpsavtale og intensjonsavtale. Generalforsamlingens medlemmer har særlig understreket viktigheten av at hensynet til de bedriften ble etablert for, skal veie tyngst i de avgjørelsene som skal tas videre. Det Gran ASVO er spesielt flinke på i sitt arbeid med tiltaksansatte er, ifølge et notat fra NAV 25.11.08: Trygge rolige omgivelser; - ivaretakelse av hver enket, - sosiale tiltak for gruppen, - fleksible, endringsvillige i fht innhold i tiltaket, uredde for å prøve ut nye ting, f.eks. ungdomsprosjektet, - utadrettede aktiviteter som skolefrukt, jobbfrukt, catering, renhold og utegruppe, men allikvel innenfor en trygg ramme som deltakerne har behov for. Det foreligger nå aksjekjøpsavtale mellom Hadelandprodukter og Gran ASVO. Hadelandprodukter, hvor for øvrig Gran kommune er største aksjonær, kjøper alle aksjene i Gran ASVO. Det betyr at bortsett fra at det blir ny eier, fortsetter bedriften som selvstendig organisert aksjeselskap. I intensjonsavtale mellom kjøper og selger er alle ansatte sikret fortsatt arbeid i Gran ASVO på samme betingelser som nå. Forslaget om sammenslåing skjer i full forståelse med bedriftens største oppdragsgiver, NAV. AS Gran ASVO vil, om Hadelandprodukter overtar aksjene, nyte godt av de betydlige administrative og faglige ressurser som yrkeskvalifiseringsavdelingen i Hadelandprodukter besitter. Hadelandprodukter hadde, ifølge tall som ble presentert på eierseminaret 18. februar i år, 137 personer på yrkeskvalifisering med NAV-tilskudd pr. 31.12.2008. I løper av 2008 hadde i alt 301 personer gjennomført program finansiert av NAV i Hadelandprodukter. NAV har i samtaler ikke lagt skjul på at resultatene for tiltaksansatte i Hadelandprodukter har vært gode. NAV har tidligere vektlagt behovet for å flytte bedriften fra dagens tilholdssted til en mer sentral beliggenhet. Dette er viktig av hensyn til tiltaksansatte uten eget framkomstmiddel til sin arbeidsplass på ASVO. I intensjonsavtalen er det spesifisert at mer sentral beliggenhet betyr mer sentralt enn Mohagen. Leiekontrakten med Du store Alpakka er for øvrig foreløpig forlenget fram til sommeren 2010, mens leieforholdet i Brandbu opphører sommeren 2009. Aksjene selges til pari kurs. Det betyr at Gran kommune får igjen samme antall kroner kommunen i sin tid la inn som egenkapital i bedriften. Det er for øvrig innhentet bekreftelse på at Gran kommune ikke har lov til å hente ut mer i kjøpesum enn det kommunen har skutt inn i form av aksjekapital i en arbeidsmarkedsbedrift som denne. Når det tas hensyn til potensielle flyttekostnader senere, synes en pris på kr 100.000 å være i godt samsvar med verdien av bedriften i dag. Kjøper oppgir at de mener det også er forretningsmessig lønnsomt å overta Gran ASVO. Stordriftsfordeler gjør at det er mulig å få gjort noe med kostnadsbildet i ASVO. Det viktigste er allikevel at Hadelandprodukter mener at Gran ASVO har stort poensiale for videre utvikling på områder hvor Hadelandprodukter enten ikke eller i liten grad har etablert et tilbud. Dette gjelder til ungdom som skal kvalifiseres til vanlig arbeidsliv, og det gjelder også vare- og tjenesteproduksjon av en type Hadelandprodukter ikke har tilbud om i dag. Hadelandprodukter behandler forslag om kjøp av aksjene i Gran ASVO 3. mars. Om Gran kommunestyre gjør vedtak om salg av aksjene, vil det bli avholdt vanlig generalforsamling 1. april d.å., hvor de nye askjonærene møter og velger nytt styre i bedriften. Fra samme dato overtar Hadelandprodukter ansvaret for AS Gran ASVO. Side 16 av 22

Sak 14/09 PROSJEKTET "MER IGJEN FOR PENGENE" - ENDRING AV ARBEIDSFORM Saksbehandler: Arne Skogsbakken Arkiv: 031 &40 Arkivsaksnr.: 08/247 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 5/08 Kommunestyret 14.02.2008 PS 14/09 Formannskapet 12.03.2009 PS / Kommunestyret 26.03.2009 Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å nedlegge prosjektet Mer igjen for pengene slik dette ble vedtatt organisert i kommunestyrets møte 14. februar 2008, sak 05/08. 2. Kommunestyret vedtar at arbeidet med effektivisering, jf. økonomiplanvedtaket for perioden 2008-2011, organiseres inn som en aktivitet parallelt med arbeidet med tilpasning av driftsnivået, jf. økonomiplanvedtaket for perioden 2009-2012, og med disponeringen av økte frie midler i 2009, jf. regjeringens tiltakspakke. Saksdokumenter: Vedlagt: Saksopplysninger: Mer igjen for pengene Ved behandlingen av budsjett 2008 og økonomiplan 2008-2011 påla kommunestyret rådmannen forventninger om effektivisering på 1 % av driftsrammen i budsjett- og planperioden. Forventet effekt ble synliggjort ved å redusere driftsrammen slik: 2008: 2 mill. kroner 2009: 3 mill. kroner 2010: 3,5 mill. kroner 2011: 4 mill kroner Som et middel til å gjennomføre effektiviseringen, ble det stilt til rådmannens disposisjon et beløp på kr 500 000,- per år i perioden. Til møte i kommunestyret 14. februar 2008, sak 05/08, la rådmannen fram sak vedr. organisering av prosjektet, og oppnevning av politiske medlemmer av styringsgruppa. Prosjektet har vært organisert som et administrativt prosjekt i samsvar med kommunens prosjekthåndbok. Det vil si med styringsgrupper (SG), prosjektgruppe (PG) og eventuelle ressurs (RG)- og arbeidsgrupper (AG). Kommunestyret sluttet seg til rådmannens forslag, og følgende har hatt formelle rolleri prosjektet: Prosjektansvarlig (PA): Rådmann Arne Skogsbakken Prosjektleder (PL): Kontorsjef Gaute Øvrebotten Styringsgruppe: Ole Strøm (GBL) oppnevnt av kommunestyret Rune Meier (H) oppnevnt av kommunestyret Else Randi Kolby (Fagforbundet) Olga Elisabeth Tokerud (Utdanningsforbundet) Pleie- og omsorgsleder Gitte Korvann oppnevnt av rådmannen Barnehageleder Mona Mikalsen oppnevnt av rådmannen Side 17

Sak 14/09 Avdelingsingeniør Rolf Smedstuen oppnevnt av rådmannen Prosjektgruppe: Ledende husøkonom Signe-Marie R Johansen Rektor Bjørn Tollaas Eiendomssjef Morten Hoff Leder tekniske tjenester Erik Trehjørningen Fagleder kommunetorget Solveig Taaje I tillegg har flere i den kommunale organisasjonen bidratt i prosjektarbeidet. Tilpasning av driftsnivået Kommunestyret vedtok, som en del av behandlingen av økonomiplanen for perioden 2009-2012, å igangsette et arbeid med tilpasning av aktivitetsnivået til kommunens økonomiske rammer. Tilpasningen er forutsatt totalt å ha en økonomisk effekt på 10 millioner kroner med følgende opptrapping: 2009: 2 mill. kroner 2010: 6 mill. kroner 2011: 8 mill. kroner 2012: 10 mill kroner Regjeringens tiltakspakke Regjeringen la 26. januar 2009 fram sin tiltakspakke for kommunene i forbindelse med finanskrisen. For Gran kommune innebar pakken følgende uttelling : Øremerket tilskudd til vedlikehold og rehabilitering: kr 8 868 000,- Økte frie inntekter: kr 2 856 000,- Kompensasjon for skattesvikt: kr 3 004 000,- Skattesvikten ventes å bli større enn kompensasjonen tilsier. Årsaken er at regjeringen legger til grunn at lønns- og prisveksten i kommunene (deflatoren) blir lavere i 2009 enn forutsatt i statsbudsjettet. For Gran kommune utgjør en reduksjon i deflator fra 4,5 % til 4,1 % ca. kr 800 000,-. Det vil være nødvendig å redusere virksomhetenes budsjettrammer for 2009 tilsvarende. Vurdering: Det som er beskrevet foran innebærer at en kan komme til å stå overfor en situasjon der en jobber på tre fronter med en budsjettilpasning for 2009. Rådmannen ser for seg at dette kan bli krevende, ikke minst når det gjelder å holde oversikt over hvordan ulike tiltak/forslag vil påvirke hverandre. En ser derfor grunn til å reise spørsmål om ikke disse prosessene bør samordnes. Arbeidet med tilpasning av driftsnivået er forutsatt forankret i formannskapet. Det er lagt til grunn at det avholdes 1 times arbeidsmøter i forkant av hvert ordinære møte i formannskapet. Første møte 12. mars 2009. I tillegg til formannskapet, legges det opp til at gruppeleder i SV og 2 tillitsvalgte deltar. Fra administrasjonen deltar rådmann og økonomisjef. Øvrige stabsledere og virksomhetsledere er forutsatt å være i beredskap. Første statusrapport til kommunestyret skal framlegges i forbindelse med tertialrapporteringen for første tertial 2009. Sluttrapporten legges fra, i forbindelse med tertialrapporteringen for andre tertial 2009. Det er også formannskapet som skal innstille overfor kommunestyret på bruken av midler i forbindelse med regjeringens tiltakspakke. Bruk av det øremerkede tilskudd til vedlikehold og rehabilitering vil bli lagt fram som egen sak. Rådmannen vil imidlertid, av den grunn som er nevnt foran, foreslå at disponeringen av de ekstra frie midlene i 2009, ses i sammenheng med arbeidet med tilpasning av driftsnivået. Side 18 av 22

Sak 14/09 Effektivisering er noe annet enn tilpasning av driftsnivå. Dette kan tale for at en velger å fortsette arbeidet i prosjektet Mer igjen for pengene i tråd med det som har vært forutsetningen. I tillegg til at det kan oppstå grensetilfeller mellom effektivisering og driftstilpasning, er det imidlertid også slik at det vil være arbeidsmessig krevende for administrasjonen å svare opp behovet for utredninger og lignende for to samtidige prosesser innenfor tilnærmet samme temaområde. Det er derfor rådmannens oppfatning at det vil være enklere behandlingsmessig, og bedre for de endelige resultatene, dersom Mer igjen for pengene nedlegges som prosjekt, og at arbeidet med å nå de vedtatte målene om effektivisering, samordnes med tilpasning av driftsnivået og disponeringen av de ekstra fire inntektene i 2009. Side 19 av 22

Sak 15/09 ØKONOMISK TILTAKSPAKKE TIL VEDLIKEHOLD Saksbehandler: Morten Gausen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 08/1974 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 15/09 Formannskapet 12.03.2009 PS / Kommunestyret 26.03.2009 Innstilling: Kommunestyret prioriterer tiltak i henhold til rådmannens saksframlegg og prosjektene innarbeides som budsjettjusteringer. Saksdokumenter: Rundskriv H-03/09 Kommunedelen av tiltakspakken Vedlagt: Nei Saksopplysninger: I følge rundskriv H-03/09 fra Kommunal og regionaldepartementet mottar Gran kommune kr 8.860.000 til ekstra vedlikehold og rehabilitering i 2009. Tiltaket er et engangstilskudd for 2009 og må benyttes til prosjekter/tiltak som påbegynnes i 2009 og som kommer i tillegg til opprinnelig vedtatt budsjett for 2009. Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier. Tilskuddet skal generelt sett ikke gå til investeringer i større nybygg eller nyanlegg. Videre oppfordres kommunene til å prioritere tiltak som har med bedring av inneklima, energisparing og universell utforming. Kommunen må i etterkant gi en samlet rapportering om bruken av midlene til fylkesmannen. Rådmannen har vurdert ulike tiltak og foreslår at midlenne fordeles på en rekke mindre tiltak, både innen eiendomsavdelingens- og teknisk sektors virksomhet. Ut fra nedenstående anslag over kostnader pr tiltak er det kr 168.000 som ikke er fordelt. Rådmannen forutsetter at hele tiltakspakken benyttes, men at restsummen blir benyttet som en reserve, enten til nødvendig justering av vedtatte tiltak eller til iverksettelse av ytterligere tiltak i henhold til nedenstående vurderinger. Teknisk sektor: Prioriterte tiltak utgjør til sammen kr 3 700 000,-. Imidlertid er behovene langt større. Om det skulle være behov for ytterligere muligheter for prioriteringer er det et stort etterslep på reasfaltering av veger. Vi ser et umiddelbart behov for innsats som reelt er gjennomførbart for ca. kr 2 500 000,-. (I tillegg til det som allerede er avsatt i budsjettet for 2009). 1. Kvalitetsheving av kommunale veger forsterkninger/grøfting/ stikkrenner/ oppgrusing med støvdemping m.v. Flågenvegen Holtergutua Fjordvegen Runden Løvbrøttevegen Gagnumsvegen Granåsvegen Totalt ca. 16.000 meter anslått kostnad ca. kr 2.000.000,-. Side 20