SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at følgende kommunale retningslinjer legges til grunn for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Klæbu for Klæbu kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye ikke-kommunale barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Klæbu kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnader for de ordinære barnehagene. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen De bør:

2 a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Tilskuddsatsene beregnes i samsvar med vedtatte prinsipper. SAKSUTREDNING Vedlegg - Høringsnotat med høringsfrist 9. mai Høringsuttalelse vedrørende retningslinjer for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager, datert 9. mai 2011 Saksdokumenter (ikke vedlagt) - Barnehageloven 8 og 14 - Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager - Klæbu kommunes handlingsprogram Saksopplysninger Forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd ble vedtatt av Stortinget Selv om den sentrale forskriften innholder regler og føringer for hvordan kommunen skal beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vil det også være behov for kommunale retningslinjer for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Med bakgrunn i sentral forskrift, har forslaget til kommunale retningslinjer bestemmelser om: - Overgangsordninger - Behandling av nye barnehager - Grunnlag for satser for driftstilskudd - Grunnlag for satser for kapitalkostnader - Telledato - Aktivitetsendringer i løpet av året - Vilkår for tilskudd Med bakgrunn i dette er det utarbeidet et høringsnotat med forslag til kommunale retningslinjer. Rådmannen har sendt ut på høring forslag til retningslinjer for tildeling av kommunalt driftsog kapitaltilskudd. Høringsnotatet er sendt til alle ikke-kommunale barnehager i kommunen. Det har kommet inn en felles høringsuttalelse. Nedenfor er det gjort vurderinger av høringsuttalelsene i forhold til forslagene i høringsnotatet. 1. Overgangsordninger

3 Det forslås at Klæbu kommune følger statlige føringer når det gjelder opptrapping fra 88% til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Vi ønsker 100 % finansiering av private barnehager som i stykkprisfinansiering. Begrunnelse: Klæbu kommunes barnehager har i utgangspunktet en svært presset økonomi. Kvaliteten og bemanningsnorm i private barnehager vil rammes dersom vi får kun 88% av driftskostnadene til de kommunale barnehagene. En ytterlig konsekvens kan bli at vi blir nødt til å overstige maks-prisen i foreldrebetaling for i det hele tatt å kunne drive barnehage. Vi har tidligere år fått tilskudd ut i fra 85% / 88% - modellen eller kostnadsdekningsmodellen, alt etter som hva det var som ga det største tilskuddet. Departementet sier at vi i år ikke skal ha en lavere prosentsats enn fjordårets tilskudd. Dersom det viser seg at tilskudd gjort gjennom beregning med kostnadsdekkingsmodell (gjelder Knærten), gir en høyere prosentvis likning mot de kommunale driftssatsene er det denne prosenten kommunen må legge seg på i beregningen av årets tilskudd. Ikke-kommunale barnehager skal ha samme prosentandel av samlet offentlig tilskudd som året før. 100% kompensasjon for alle ikke-kommunale barnehager er i høringsnotatet beregnet til å gi en merutgift i 2011 på 1,1 til 1,5 mill. Disse pengene er ikke lagt inn i rammetilskuddet for I denne sammenheng vises til kommunens handlingsprogram punkt tiltak i driftsbudsjettet, hvor det står at finansieringen av ikke-kommunale barnehager videreføres med dagens praksis og prinsipper. Dette betyr at det må legges opp til å følge statens føringer gjennom lov og forskrift ved opptrapping til 100 % finansiering. 2. Behandling av nye barnehager Det foreslås at alle søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser innenfor gjeldende barnehage etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Vi synes dette er et bra forslag. Forslaget trenger ikke nærmere vurdering, ut over at barnehagene kan ta inn barn i forhold til arealnormen i forskriften, uten at dette trenger noen nærmere godkjenning. 3. Grunnlag for satser for driftstilskudd Det foreslås at kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale

4 heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikkekommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittkostnadene for de ordinære barnehagene. Ingen kommentarer Departementet gir veiledning for hvordan kommunale gjennomsnittsberegninger skal gjennomføres. Kommunen vil benytte seg av denne veiledningen når satsene for driftstilskudd skal fastsettes. Forskriften gir klare føringer for kommunen i hvordan utmåling av driftstilskudd skal skje. I retningslinjene kan det derfor bare fastslås at kommunen skal følge forskriftens bestemmelser. Spesielle forhold Barn i andre kommuner. Det er vertskommunen som må søke refusjon( 11) til hjemkommunen. Det bør inngås avtaler som regulerer dette. Såfremt det ikke finnes avtale skal nasjonale satser benyttes. 4. Grunnlag for satser for kapitalkostnader Det forslås at Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader i ikke-kommunale barnehager. Ingen kommentarer Den nasjonale satsen er høy i forhold til finanskostnadene i de kommunale barnehagene i Klæbu. Det må likevel sies å være riktig at en mest mulig lik sats til alle barnehagene er det mest rettferdige over tid. Derfor vurderer vi det som riktig å bruke nasjonal sats og at det ikke gis mulighet for å søke om ekstra tilskudd. Det er viktig å påpeke at kapitaltilskuddet vil være en liten andel av det totale tilskuddet til barnehagene. Den enkelte barnehage får tilskuddet som en ramme og står således fritt til å disponere midlene, så lenge de oppfyller kravene i lovverket og de kommunale retningslinjene. 5. Telledato Det foreslås at Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for drifttilskudd til ikke-kommunale barnehager. Vi er enige i at det praktiseres en telledato, Noe av målsettingen med å innføre et nytt finansieringssystem for barnehagene er å få et enklere system å administrere. Det er derfor viktig at også de kommunale retningslinjene blir enkle å forstå og enkle å administrere. Derfor ble det foreslått å praktisere en telledato hvert

5 år. Dette har fått tilslutning fra de ikke-kommunale barnehagene. Dersom erfaringen viser at de er formålstjenlig med flere telledatoer, tas dette opp når det vurderes aktuelt. Rapporteringsskjema sendes til kommunen innen den fristen kommunen har satt. Det foreslås at utbetaling av kommunalt tilskudd er den 5. i hver måned eller første virkedag etter. Tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd avregnes ved neste periode. Kommunen kan redusere (jf. 6 Forskrift) det kommunale tilskuddet, dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med frist den skal alle ikke-kommunale barnehager oversende årsregnskap (resultatregnskap, balanse og noter) 6. Aktivitetsendringer i løpet av året Det foreslås at det ved aktivitetsendring tilsvarende minst 13 % over en periode på to måneder, skal foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Ingen kommentarer Jf. forskriften, uansett om kommunen velger å ha flere rapporteringer per år, skal store aktivitetsendringer medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehager på nytt. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Det er ingen klar definisjon på hva som regnes som avdeling eller gruppe, da dette kan variere fra barnehage til barnehage. Definisjonen av hva som er store endringer kan være vanskelig å avgjøre. Det er kommunen som skal fastsette lokale retningslinjer for hva som skal til før tilskuddet skal endres i løpet av barnehageåret. Etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter legges fram til politisk behandling som foreslått i punkt 2. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder i forhold til siste telledato, skal tilskuddet reguleres med tilbakevirkende kraft. Ikke-kommunale familiebarnehager får ikke tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor godkjenningen. 7. Vilkår for tilskudd I høringsnotatet foreslås følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager: De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger c. Delta i kommunens fellessatsninger d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering f. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole

6 i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema l. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. Dette forslaget ønsker vi å få nærmere utredet og formulert på en klarere måte. Vi ønsker at det settes kvalitetskrav til oss private på lik linje med kravene som settes til de kommunale. Vi ønsker for øvrig at kravene deles inn i 2 kategorier. En som vi må forholde oss til og en som vi bør forholde oss til. For oss handler det om økonomi. Vi må forholde oss til en strammere økonomisk hverdag enn de kommunale barnehagene dersom vi skal avkortes med å få kun 88 % av driftstilskuddet som de mottar. Det gjør at vi må prioritere hva vi har råd til å delta på av kompetansehevingstiltak og fellessatsinger. Vi ønsker selvfølgelig å delta på dette, men er styrt av økonomien. For de mindre enhetene som Jonettaplasse4n og Tussestua er det et bemanningsspørsmål om de kan delta på lik linje med de andre enhetene til enhver tid. På de felles styremøtene sender de for eksempel representanter som i utgangspunktet har fridag for å få hverdagen i barnehagen til å gå rundt. Mer spesifikk er de private barnehagene enige med punkt a), f), g), h), j) og l). Dessuten ber de om bedre presisering på punkt b) og c) og er tilbakeholdende til punkt d) og e). Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra de ikke-kommunale barnehagene og egne vurderinger, foreslås det følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Fra og med 1. januar 2011 er de øremerkede statlige tilskuddene til barnedrift endret til å inngå i rammefinansieringen for kommunene. Rammefinansieringen innebærer at de tilskuddene som etter tidligere finansieringsmodell var øremerket barnehageformål, legges inn i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles til kommunene etter et sett med kriterier som reflekterer utgiftsbehovet knyttet til barnehager i den enkelte kommune. Endringene

7 innebærer at kommunene får et helhetlig finansieringsansvar for kommunale og ikke kommunale barnehager. De forutgående punkt 1 7 omhandler prinsippene for tilskudd til private barnehager Med et vedtak på prinsippene før juli 2011, vil beregningen på størrelsen på tilskuddet og påfølgende utbetaling kunne skje innen august Dersom beregningene viser at det kommunale tilskudd til finansieringen av ikke-kommunale barnehager avviker mye i forhold til dagens praksis, vil rådmannen orientere om dette før iverksettelse.