MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 15/11 11/3 Referater og meldinger - Utvalg for tjenesteyting 16/11 11/120 Tilskudd til kulturarbeid /11 11/1655 Retningslinjer for kultur /frivillighetspris 18/11 11/433 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager 19/11 11/376 Virksomhetstilsyn - tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten behov for økt stillingsandel helsesøster 20/11 11/1637 Fysak - Stilling som Fysak-koordinator 21/11 11/1684 Vedtakskontroll Utvalg for tjenesteyting,

2 22/11 11/6 Åpen post - Utvalg for tjenesteyting Middag kl Sammen om skolen Tema i møtet. Klæbu, Lillian Waaden utvalgsleder

3 Sak 15/11 Referater og meldinger - Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Utvalg for tjenesteyting tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 3 av 20

4 Sak 16/11 Tilskudd til kulturarbeid 2011 Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Utvalget for tjenesteyting vedtar å bruke kroner til tilskudd til allment kulturarbeid i 2011, i samsvar med vedtatt budsjett. Midlene fordeles på følgende måte: Idrett, forslag til fordeling innhentes fra idrettsrådet: kr ,- Sang og musikk, forslag til fordeling innhentes fra kulturrådet: kr ,- Junior`n kr 1.500,- Søndagsskolen kr 1.500,- Sjøen velf. kr 2.500,- Lysklett grendalag kr 2.500,- Gammelsaga velf. kr 2.500,- Tanem velf. kr 2.500,- Tulluan og Moen velf. kr 2.500,- Klæbu pensjonistforening kr 1.500,- Norges Astma og allergiforening kr 0,- SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu kommune fordeler hvert år en sum til lokale lag og organisasjoner etter søknad på de tradisjonelle kulturmidlene. I sak 09/110 ble det vedtatt at følgende kriterier skal ligge til grunn for vurdering av tildeling av kulturmidlene: Ved tildeling av tilskudd skal lag og organisasjoner som har aktivitet rettet mot barn og unge, som har lav terskel for deltakelse, prioriteres. Prosjekter skal prioriteres fremfor ordinær drift. Det skal legges vekt på hvor vidt søkeren aktivt jobber med å inkludere flest mulig, herunder aksepterer ordningen med ledsagerbevis på sine arrangementer. Midlene skal primært fordeles til aktivitet i de enkelte lag og organisasjoner, og kan ikke avsettes i fond. Side 4 av 20

5 Sak 16/11 Søknadene fra idretts- og musikkorganisasjonene vil som tidligere praksis, bli sendt til vurdering og uttalelse fra henholdsvis kulturråd og idrettsråd I år har det kommet inn søknader fra til sammen 21 organisasjoner. Av disse er 7 søknader relatert til sang- og musikkaktiviteter, 6 til idrett og 9 som driver annen aktivitet. Til sammen søker disse om tilskudd på ,- kroner Organisasjon Mottatt Søkerbeløp tilskudd i 2010 Junior`n Var ikke søker 1.500,- Søndagsskolen 2.000, ,- Sjøen velf 4.000, ,- Lysklett grendalag 4.000, ,- Gammelsaga velf. Var ikke søker 5.000,- Tanem velf , ,- Tulluan og Moen velf. 0, ,- Klæbu pensjonistforening Var ikke søker Ikke oppgitt Norges Astma og allergiforening 0, ,- Klæbu damekor 2.000, ,- Øvre Nidelven kammerskor ,- Klæbu Musikkorps 8.000, ,- Klæbu barnegospel 6.000, ,- Klæbu Skolemusikkorps , ,- Klæbu mannskor 6.000, ,- Klæbu hestesportsklubb 3.000, ,- Klæbu golfklubb 3.000, ,- Klæbu løpeklubb ,- Klæbu IL (skiavd.) ,- Klæbu IL (håndballavdeling) ,- Klæbu bryteklubb ,- Vurdering: Utvalget for tjenesteyting avgjør fordelingsnøkkelen mellom idrett, musikk og annet kulturarbeid. Det er flest søkere til idrett og musikkformål. Midlene til disse fordeles etter uttalelse fra idrettsråd og kulturråd. Klæbu Søndagsskole og Junior`n støttes for arbeidet med barn i alderen 4-10 år. Velforeninger er viktige for stimulering til aktivitet i nærmiljøene. Vi foreslår en lik fordeling mellom disse. Klæbu pensjonistforening er en svært aktiv forening som bidrar med en rekke aktiviteter for eldre innbyggere i kommunen. Astma og Allergiforbundet er en interesseorganisasjon rettet mot en spesiell interessegruppe. Avdelingen i Klæbu er en del av en fylkesavdeling. Søknaden er ikke innstilt som mottaker av tilskudd. Side 5 av 20

6 Sak 16/11 Økonomiske og administrative konsekvenser Det er satt av ,- kr i budsjettet for 2011 til fordeling av tilskudd tilallment kulturarbeid i kommunen. Side 6 av 20

7 Sak 17/11 Retningslinjer for kultur /frivillighetspris Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Utvalg for tjenesteyting vedtar forslag til retningslinjer for utdeling av frivillighetspris, og nye retningslinjer for utdeling av kulturpris. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til retningslinjer for frivillighetspris. Forslag til retningslinjer for kulturpris Saksopplysninger Utvalg for tjenesteyting oppnevnte i sak 21/10 Lillian Waaden, Peter M. Høvik og Kirsti Tømmervold til sammen med enhetsleder for kultur, idrett og fritid til å gjennomgå vedtatte retningslinjer for kulturpris, herunder om kommunen skulle skille mellom kulturpris og frivillighetspris. Vurdering Mye av det arbeidet som gjøres for det gode kulturlivet vi har i Klæbu, utføres av frivillige. Klæbu kommune ønsker å fremme det denne verdien innebærer. Gruppen har derfor, etter lange diskusjoner, kommet frem til at det vil være gunstig å ha en egen frivillighetspris som fokuserer på frivillighet, og som utdeles hvert år. Kulturprisen beholdes, men med mer fokus på kulturutøvere. Den skal kun utdeles når det foreligger kandidater som har utmerket seg med prestasjoner innefor kunst, kultur/fortidsminnevern eller idrett. Økonomiske og administrative konsekvenser I budsjettet som forvaltes av enhet for kultur, idrett og fritid er det beregnet 5.000,- til prisutdeling. Side 7 av 20

8 Sak 18/11 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 18/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at følgende kommunale retningslinjer legges til grunn for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Klæbu for Klæbu kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye ikke-kommunale barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Klæbu kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnader for de ordinære barnehagene. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. De må: Side 8 av 20

9 Sak 18/11 a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Tilskuddsatsene beregnes i samsvar med vedtatte prinsipper. SAKSUTREDNING Vedlegg - Høringsnotat med høringsfrist 9. mai Høringsuttalelse vedrørende retningslinjer for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager, datert 9. mai 2011 Saksdokumenter (ikke vedlagt) - Barnehageloven 8 og 14 - Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager - Klæbu kommunes handlingsprogram Saksopplysninger Forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd ble vedtatt av Stortinget Selv om den sentrale forskriften innholder regler og føringer for hvordan kommunen skal beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vil det også være behov for kommunale retningslinjer for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Med bakgrunn i sentral forskrift, har forslaget til kommunale retningslinjer bestemmelser om: - Overgangsordninger - Behandling av nye barnehager - Grunnlag for satser for driftstilskudd - Grunnlag for satser for kapitalkostnader - Telledato - Aktivitetsendringer i løpet av året - Vilkår for tilskudd Med bakgrunn i dette er det utarbeidet et høringsnotat med forslag til kommunale retningslinjer. Side 9 av 20

10 Sak 18/11 Rådmannen har sendt ut på høring forslag til retningslinjer for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd. Høringsnotatet er sendt til alle ikke-kommunale barnehager i kommunen. Det har kommet inn en felles høringsuttalelse. Vurdering Nedenfor er det gjort vurderinger av høringsuttalelsene i forhold til forslagene i høringsnotatet. 1. Overgangsordninger Forslag i høringsnotatet Det forslås at Klæbu kommune følger statlige føringer når det gjelder opptrapping fra 88% til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Vi ønsker 100 % finansiering av private barnehager som i stykkprisfinansiering. Begrunnelse: Klæbu kommunes barnehager har i utgangspunktet en svært presset økonomi. Kvaliteten og bemanningsnorm i private barnehager vil rammes dersom vi får kun 88% av driftskostnadene til de kommunale barnehagene. En ytterlig konsekvens kan bli at vi blir nødt til å overstige maks-prisen i foreldrebetaling for i det hele tatt å kunne drive barnehage. Vi har tidligere år fått tilskudd ut i fra 85% / 88% - modellen eller kostnadsdekningsmodellen, alt etter som hva det var som ga det største tilskuddet. Departementet sier at vi i år ikke skal ha en lavere prosentsats enn fjordårets tilskudd. Dersom det viser seg at tilskudd gjort gjennom beregning med kostnadsdekkingsmodell (gjelder Knærten), gir en høyere prosentvis likning mot de kommunale driftssatsene er det denne prosenten kommunen må legge seg på i beregningen av årets tilskudd. Vurdering Ikke-kommunale barnehager skal ha samme prosentandel av samlet offentlig tilskudd som året før. 100% kompensasjon for alle ikke-kommunale barnehager er i høringsnotatet beregnet til å gi en merutgift i 2011 på 1,1 til 1,5 mill. Disse pengene er ikke lagt inn i rammetilskuddet for I denne sammenheng vises til kommunens handlingsprogram punkt tiltak i driftsbudsjettet, hvor det står at finansieringen av ikke-kommunale barnehager videreføres med dagens praksis og prinsipper. Dette betyr at det må legges opp til å følge statens føringer gjennom lov og forskrift ved opptrapping til 100 % finansiering. 2. Behandling av nye barnehager Forslag i høringsnotatet Det foreslås at alle søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser innenfor gjeldende barnehage etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Høringsuttalelser Vi synes dette er et bra forslag. Vurdering Side 10 av 20

11 Sak 18/11 Forslaget trenger ikke nærmere vurdering, ut over at barnehagene kan ta inn barn i forhold til arealnormen i forskriften, uten at dette trenger noen nærmere godkjenning. 3. Grunnlag for satser for driftstilskudd Forslag i høringsnotatet Det foreslås at kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikkekommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittkostnadene for de ordinære barnehagene. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Departementet gir veiledning for hvordan kommunale gjennomsnittsberegninger skal gjennomføres. Kommunen vil benytte seg av denne veiledningen når satsene for driftstilskudd skal fastsettes. Forskriften gir klare føringer for kommunen i hvordan utmåling av driftstilskudd skal skje. I retningslinjene kan det derfor bare fastslås at kommunen skal følge forskriftens bestemmelser. Spesielle forhold Barn i andre kommuner. Det er vertskommunen som må søke refusjon( 11) til hjemkommunen. Det bør inngås avtaler som regulerer dette. Såfremt det ikke finnes avtale skal nasjonale satser benyttes. 4. Grunnlag for satser for kapitalkostnader Forslag i høringsnotatet Det forslås at Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader i ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Den nasjonale satsen er høy i forhold til finanskostnadene i de kommunale barnehagene i Klæbu. Det må likevel sies å være riktig at en mest mulig lik sats til alle barnehagene er det mest rettferdige over tid. Derfor vurderer vi det som riktig å bruke nasjonal sats og at det ikke gis mulighet for å søke om ekstra tilskudd. Det er viktig å påpeke at kapitaltilskuddet vil være en liten andel av det totale tilskuddet til barnehagene. Den enkelte barnehage får tilskuddet som en ramme og står således fritt til å disponere midlene, så lenge de oppfyller kravene i lovverket og de kommunale retningslinjene. 5. Telledato Forslag i høringsnotatet Det foreslås at Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for drifttilskudd til ikke-kommunale barnehager. Side 11 av 20

12 Sak 18/11 Høringsuttalelser Vi er enige i at det praktiseres en telledato, Vurdering Noe av målsettingen med å innføre et nytt finansieringssystem for barnehagene er å få et enklere system å administrere. Det er derfor viktig at også de kommunale retningslinjene blir enkle å forstå og enkle å administrere. Derfor ble det foreslått å praktisere en telledato hvert år. Dette har fått tilslutning fra de ikke-kommunale barnehagene. Dersom erfaringen viser at de er formålstjenlig med flere telledatoer, tas dette opp når det vurderes aktuelt. Rapporteringsskjema sendes til kommunen innen den fristen kommunen har satt. Det foreslås at utbetaling av kommunalt tilskudd er den 5. i hver måned eller første virkedag etter. Tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd avregnes ved neste periode. Kommunen kan redusere (jf. 6 Forskrift) det kommunale tilskuddet, dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med frist den skal alle ikke-kommunale barnehager oversende årsregnskap (resultatregnskap, balanse og noter) 6. Aktivitetsendringer i løpet av året Forslag i høringsnotatet Det foreslås at det ved aktivitetsendring tilsvarende minst 13 % over en periode på to måneder, skal foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Jf. forskriften, uansett om kommunen velger å ha flere rapporteringer per år, skal store aktivitetsendringer medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehager på nytt. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Det er ingen klar definisjon på hva som regnes som avdeling eller gruppe, da dette kan variere fra barnehage til barnehage. Definisjonen av hva som er store endringer kan være vanskelig å avgjøre. Det er kommunen som skal fastsette lokale retningslinjer for hva som skal til før tilskuddet skal endres i løpet av barnehageåret. Etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter legges fram til politisk behandling som foreslått i punkt 2. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder i forhold til siste telledato, skal tilskuddet reguleres med tilbakevirkende kraft. Ikke-kommunale familiebarnehager får ikke tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor godkjenningen. 7. Vilkår for tilskudd Forslag i høringsnotatet I høringsnotatet foreslås følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager: De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger Side 12 av 20

13 Sak 18/11 c. Delta i kommunens fellessatsninger d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering f. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema l. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. Høringsuttalelser Dette forslaget ønsker vi å få nærmere utredet og formulert på en klarere måte. Vi ønsker at det settes kvalitetskrav til oss private på lik linje med kravene som settes til de kommunale. Vi ønsker for øvrig at kravene deles inn i 2 kategorier. En som vi må forholde oss til og en som vi bør forholde oss til. For oss handler det om økonomi. Vi må forholde oss til en strammere økonomisk hverdag enn de kommunale barnehagene dersom vi skal avkortes med å få kun 88 % av driftstilskuddet som de mottar. Det gjør at vi må prioritere hva vi har råd til å delta på av kompetansehevingstiltak og fellessatsinger. Vi ønsker selvfølgelig å delta på dette, men er styrt av økonomien. For de mindre enhetene som Jonettaplasse4n og Tussestua er det et bemanningsspørsmål om de kan delta på lik linje med de andre enhetene til enhver tid. På de felles styremøtene sender de for eksempel representanter som i utgangspunktet har fridag for å få hverdagen i barnehagen til å gå rundt. Mer spesifikk er de private barnehagene enige med punkt a), f), g), h), j) og l). Dessuten ber de om bedre presisering på punkt b) og c) og er tilbakeholdende til punkt d) og e). Vurdering Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra de ikke-kommunale barnehagene og egne vurderinger, foreslås det følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Side 13 av 20

14 Sak 18/11 Økonomiske og administrative konsekvenser Fra og med 1. januar 2011 er de øremerkede statlige tilskuddene til barnedrift endret til å inngå i rammefinansieringen for kommunene. Rammefinansieringen innebærer at de tilskuddene som etter tidligere finansieringsmodell var øremerket barnehageformål, legges inn i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles til kommunene etter et sett med kriterier som reflekterer utgiftsbehovet knyttet til barnehager i den enkelte kommune. Endringene innebærer at kommunene får et helhetlig finansieringsansvar for kommunale og ikke kommunale barnehager. De forutgående punkt 1 7 omhandler prinsippene for tilskudd til private barnehager Med et vedtak på prinsippene før juli 2011, vil beregningen på størrelsen på tilskuddet og påfølgende utbetaling kunne skje innen august Dersom beregningene viser at det kommunale tilskudd til finansieringen av ikke-kommunale barnehager avviker mye i forhold til dagens praksis, vil rådmannen orientere om dette før iverksettelse. Side 14 av 20

15 Sak 19/11 Virksomhetstilsyn - tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten behov for økt stillingsandel helsesøster Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 19/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å opprette en ny ½ stilling som helsesøster i Klæbu fra SAKSUTREDNING Saksopplysninger Det vises til tidligere vedr. tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Klæbu kommune. I brev av fra kommunen til Helsetilsynet i Sør- Trøndelag ble det skissert en plan for lukking av avvik som ble funnet i forbindelse med tilsyn høsten I brev av fra Helsetilsynet er det kommet en kommentar til denne planen. Svaret fra Helsetilsynet omfatter fem områder hvor de ønsker en nærmere redegjørelse. Svarfristen er 1. sept Vurdering De to første områdene kan ikke dekkes uten økte ressurser. Det gjelder områdene Gruppebasert helsefremmende og forebyggende arbeid og Helsestasjon for ungdom. De andre tre områdene gjelder bare nærmere beskrivelse av igangsatte tiltak. Gruppebasert helsefremmende og forebyggende arbeid er hjemlet i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3.april 2003 nr. 450 med tilhørende veileder. Dette omfatter en rekke grupper innen ulike områder helt fra spebarnsalderen til utgang av ungdomssskolen. Ved den nåværende bemanning (2,5 stilling helsesøster) vil vi ikke klare å å opprette tilstrekkelig antall grupper for å dekke et minimum av aktuelle områder. Når det gjelder Helsestasjon for ungdom har dette vært vurdert tidligere. Selv når vi på det meste hadde 2,7 stilling som helsesøster hadde vi ikke muligheter for å gjennomføre et slikt tiltak. Helsestasjon for ungdom må være åpen på ettermiddags kveldstid. Vi har planlagt i tidspunktet , minimum hver 14. dag, men helst hver uke på en fast ukedag. Det må være helsesøster og lege til stede. Legedeltagelse klarer vi å frigjøre uten økte ressurser. De nåværende helsesøsterressurser er imidlertid ikke tilstrekkelige. For å kunne lukke disse avvikene har jeg kommet fram til at det vil være nødvendig med en økning av helsesøstertjenesten i kommunen med en ½ stilling til totalt 3 stillinger. Kommunen Side 15 av 20

16 Sak 19/11 vil fortsatt ligge under det som er antydet som norm for en kommune på vår størrelse ( 4 stillinger). Denne økningen må være politisk vedtatt innen svarfristen 1. september. Om igangsettingen ikke blir før primo 2012, vil det sannsynligvis ikke ble noe problem for å få lukket avviket. Økonomiske og administrative konsekvenser De totale årlige lønnsutgiter for ½ stilling som helsesøster vil være ca kr Dessuten vil det første året være en utgift på ca kr for innredning av kontor mm. Disse utgiftene blir å ta med i kommunens budsjett for Side 16 av 20

17 Sak 20/11 Fysak - Stilling som Fysak-koordinator Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 20/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar at det opprettes en stilling for FYSAK- koordinator i kommunen (50 % stilling). SAKSUTREDNING Saksopplysninger I kommunens handlingsprogram for 2011, pkt heter det: Rådmannen bes se på mulighetene for at Klæbu kommune kan bli en FYSAK-kommune, og sjekke ut mulighetene for offentlige tilskudd, og om det kan tas midler fra helse og forebyggende arbeid, og komme tilbake til utvalg for tjenesteyting i første halvår Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere personer i regelmessig fysisk aktivitet vil gi helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Dette er vektlagt i tidligere helselovgiving, men spesielt tatt opp i forslaget til ny folkehelselov, jf 7 Folkehelsetiltak: Kommunen skal gjennomføre nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet oppfatte tiltak knyttet til..., fysisk aktivitet,... Vurdering En måte å organisere fysisk aktivitet i kommunal regi er å opprette det tilbudet som heter FYSAK under ledelse av en FYSAK- koordinator. Det finnes en rekke aktiviteter og tiltak både i regi av private og det offentlige som kommer inn under dette begrepet. Fellesnevneren er organisering og gjennomføring av lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det viser seg at selv om det ikke er noen diskusjon om nytteverdien av fysisk aktivitet, og nesten alle aksepterer dette, er det ofte problemer for den enkelte å komme i gang med slike aktiviter. En organisering av tilbud gjennom FYSAK har vist seg å senke terskelen for deltagelse. I tillegg gir det en mulighet for helsepersonell å kunne henvise personer med allerede etablert sykdom, og hvor fysisk aktivitet er en del av behandlingen, til et slikt tilbud (eks. personer med diabetes, overvekt, hjerte-kar sykdommer). Det er mange kommuner som har et Fysak- tilbud, og erfaringene er gode når det gjelder å få økt fysisk aktivitet blant befolkningen. For en kommune på vår størrelse bør stillingen være på minimum 50 %. Side 17 av 20

18 Sak 20/11 Det er ulike faggrupper som kan være aktuelle som FYSAK-koordinator. De fleste er utdannet fysioterapeuter, men andre personer med helsefaglig bakgrunn, helst innen forebyggende helsearbeid, kan også fungere i slike stillinger. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ingen administrative konsekvenser utover at det blir 0,5 årsverk ekstra. Økonomiske konsekvenser innebærer en økning av utgifter på ca årlig. Dette må finansieres ved tilsvarende reduksjon andre steder gjennom budsjettsaldering, alternativt via overskudd på tilskudd gitt via samhandlingsreformen i fra For 2011 er det avsatt Det innebærer at stillingen kan besettes fra Det gis et tilskudd fra fylkeskommunen på kr det første året og kr det andre året. Side 18 av 20

19 Sak 21/11 Vedtakskontroll Utvalg for tjenesteyting, Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 21/11 Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Utvalg for tjenesteyting tar orienteringen om de vedtak som ikke er iverksatt til etterretning. Melding om dette sendes Kontrollutvalget til underretning. SAKSUTREDNING Vedlegg Oversikt over saker behandlet av Utvalg for tjenesteyting, som ikke er iverksatt, med begrunnelse. Saksopplysninger I henhold til kommunestyresak 20/04 hvor det ble vedtatt innføring av vedtakskontroll, har rådmannen gjennomgått alle vedtak i Utvalg for tjenesteyting for perioden , og utarbeidet rapport med behandlingsstatus. Rapporten er påført merknad for ikke iverksatt for de respektive sakene. I perioden har utvalget behandlet 30 saker hvorav 1 ikke er iverksatt se vedlegg. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 19 av 20

20 Sak 22/11 Åpen post - Utvalg for tjenesteyting Utvalg for tjenesteyting Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 22/11 Utvalg for tjenesteyting Saker/Tema Det er ikke meldt inn saker under åpen post. Side 20 av 20

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/3-7 Referater og meldinger - Utvalg for tjenesteyting Rådmannens innstilling Utvalg for tjenesteyting tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

22 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: TJEN Utvalg for tjenesteyting Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ BFT/BFT/AMO H /11 Trondheim kommune Vs: Barnevernvakt/kriseteam - politisk vedtak om vertskommunesamarbeid 11/ RÅD/RÅD/SHE /11 Adecco Helse Underskrevet avtale om overføring av drift av Klæbu sykehjem (tilbakeføring) 11/ RÅD/RÅD/TKV /11 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Møteinnkalling kl

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 223 C85 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Tilskudd til kulturarbeid 2011 Rådmannens innstilling Utvalget for tjenesteyting vedtar å bruke kroner til tilskudd til allment kulturarbeid i 2011, i samsvar med vedtatt budsjett. Midlene fordeles på følgende måte: Idrett, forslag til fordeling innhentes fra idrettsrådet: kr ,- Sang og musikk, forslag til fordeling innhentes fra kulturrådet: kr ,- Junior`n kr 1.500,- Søndagsskolen kr 1.500,- Sjøen velf. kr 2.500,- Lysklett grendalag kr 2.500,- Gammelsaga velf. kr 2.500,- Tanem velf. kr 2.500,- Tulluan og Moen velf. kr 2.500,- Klæbu pensjonistforening kr 1.500,- Norges Astma og allergiforening kr 0,- SAKSUTREDNING Saksopplysninger Klæbu kommune fordeler hvert år en sum til lokale lag og organisasjoner etter søknad på de tradisjonelle kulturmidlene. I sak 09/110 ble det vedtatt at følgende kriterier skal ligge til grunn for vurdering av tildeling av kulturmidlene: Ved tildeling av tilskudd skal lag og organisasjoner som har aktivitet rettet mot barn og unge, som har lav terskel for deltakelse, prioriteres. Prosjekter skal prioriteres fremfor ordinær drift. Det skal legges vekt på hvor vidt søkeren aktivt jobber med å inkludere flest mulig, herunder aksepterer ordningen med ledsagerbevis på sine arrangementer. Midlene skal primært fordeles til aktivitet i de enkelte lag og organisasjoner, og kan ikke avsettes i fond. Søknadene fra idretts- og musikkorganisasjonene vil som tidligere praksis, bli sendt til vurdering og uttalelse fra henholdsvis kulturråd og idrettsråd I år har det kommet inn søknader fra til sammen 21 organisasjoner. Av disse er 7 søknader relatert til sang- og musikkaktiviteter, 6 til idrett og 9 som driver annen aktivitet. Til sammen søker disse om tilskudd på ,- kroner

24 Organisasjon Mottatt Søkerbeløp tilskudd i 2010 Junior`n Var ikke søker 1.500,- Søndagsskolen 2.000, ,- Sjøen velf 4.000, ,- Lysklett grendalag 4.000, ,- Gammelsaga velf. Var ikke søker 5.000,- Tanem velf , ,- Tulluan og Moen velf. 0, ,- Klæbu pensjonistforening Var ikke søker Ikke oppgitt Norges Astma og allergiforening 0, ,- Klæbu damekor 2.000, ,- Øvre Nidelven kammerskor ,- Klæbu Musikkorps 8.000, ,- Klæbu barnegospel 6.000, ,- Klæbu Skolemusikkorps , ,- Klæbu mannskor 6.000, ,- Klæbu hestesportsklubb 3.000, ,- Klæbu golfklubb 3.000, ,- Klæbu løpeklubb ,- Klæbu IL (skiavd.) ,- Klæbu IL (håndballavdeling) ,- Klæbu bryteklubb ,- Vurdering: Utvalget for tjenesteyting avgjør fordelingsnøkkelen mellom idrett, musikk og annet kulturarbeid. Det er flest søkere til idrett og musikkformål. Midlene til disse fordeles etter uttalelse fra idrettsråd og kulturråd. Klæbu Søndagsskole og Junior`n støttes for arbeidet med barn i alderen 4-10 år. Velforeninger er viktige for stimulering til aktivitet i nærmiljøene. Vi foreslår en lik fordeling mellom disse. Klæbu pensjonistforening er en svært aktiv forening som bidrar med en rekke aktiviteter for eldre innbyggere i kommunen. Astma og Allergiforbundet er en interesseorganisasjon rettet mot en spesiell interessegruppe. Avdelingen i Klæbu er en del av en fylkesavdeling. Søknaden er ikke innstilt som mottaker av tilskudd. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er satt av ,- kr i budsjettet for 2011 til fordeling av tilskudd tilallment kulturarbeid i kommunen.

25 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 076 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Retningslinjer for kultur /frivillighetspris Rådmannens innstilling Utvalg for tjenesteyting vedtar forslag til retningslinjer for utdeling av frivillighetspris, og nye retningslinjer for utdeling av kulturpris. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til retningslinjer for frivillighetspris. Forslag til retningslinjer for kulturpris Saksopplysninger Utvalg for tjenesteyting oppnevnte i sak 21/10 Lillian Waaden, Peter M. Høvik og Kirsti Tømmervold til sammen med enhetsleder for kultur, idrett og fritid til å gjennomgå vedtatte retningslinjer for kulturpris, herunder om kommunen skulle skille mellom kulturpris og frivillighetspris. Vurdering Mye av det arbeidet som gjøres for det gode kulturlivet vi har i Klæbu, utføres av frivillige. Klæbu kommune ønsker å fremme det denne verdien innebærer. Gruppen har derfor, etter lange diskusjoner, kommet frem til at det vil være gunstig å ha en egen frivillighetspris som fokuserer på frivillighet, og som utdeles hvert år. Kulturprisen beholdes, men med mer fokus på kulturutøvere. Den skal kun utdeles når det foreligger kandidater som har utmerket seg med prestasjoner innefor kunst, kultur/fortidsminnevern eller idrett. Økonomiske og administrative konsekvenser I budsjettet som forvaltes av enhet for kultur, idrett og fritid er det beregnet 5.000,- til prisutdeling.

26 KLÆBU KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KLÆBU KOMMUNES KULTURPRIS. Klæbu kommune deler kulturprisen i de tilfeller det har kommet inn forslag til en kandidat /- er som har utmerket seg med prestasjoner innefor kunst, kultur/fortidsminnevern eller idrett. Kulturprisen skal hovedsakelig gå til enkeltpersoner bosatt i Klæbu kommune. Utmerkelsen kan også deles mellom enkeltpersoner. Adgang til å fremme forslag på kandidater kunngjøres hvert år i Klæbuposten og/eller på annen høvelig måte. Juryen, som er utvalg for tjenesteyting, vurderer de innkomne forslag og avgjør om prisen skal deles ut, og til hvem. Bakgrunn for tildelingen skal begrunnes. Utdelingen skal skje i andre halvår, fortrinnsvis under den årlige kulturuka.

27 KLÆBU KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FRIVILLIGHETSPRIS. 1 Klæbu kommune bevilger hvert år en nærmere fastsatt sum til frivillighetsprispris. 2 Frivillighetsprisen har som formål å tjene som inspirasjon og/eller være en honnør til personer som har utmerket seg innenfor det frivillige arbeidet i Klæbu. 3 Frivillighetsprisen skal hovedsakelig gå til enkeltpersoner bosatt i Klæbu kommune, Frivillighetsprisen kan også deles mellom enkeltpersoner. 4 Adgang til å fremme forslag på kandidater kunngjøres hvert år i Klæbuposten og/eller på annen høvelig måte. 5 Forslag på kandidater fremmes og begrunnes skriftlig, og sendes inn til Klæbu kommune v/ enhet for kultur, idrett og fritid innen 1. august hvert år. 6 Juryen, som er utvalg for tjenesteyting, vurderer de innkomne forslag og avgjør om prisen skal deles ut, og til hvem. Bakgrunn for tildelingen skal begrunnes. Utdelingen skal skje i andre halvår, fortrinnsvis under den årlige kulturuka.

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at følgende kommunale retningslinjer legges til grunn for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Klæbu for Klæbu kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping fra 88 % til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye ikke-kommunale barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Klæbu kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittskostnader for de ordinære barnehagene. Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager. Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen De bør:

29 a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Tilskuddsatsene beregnes i samsvar med vedtatte prinsipper. SAKSUTREDNING Vedlegg - Høringsnotat med høringsfrist 9. mai Høringsuttalelse vedrørende retningslinjer for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager, datert 9. mai 2011 Saksdokumenter (ikke vedlagt) - Barnehageloven 8 og 14 - Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager - Klæbu kommunes handlingsprogram Saksopplysninger Forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd ble vedtatt av Stortinget Selv om den sentrale forskriften innholder regler og føringer for hvordan kommunen skal beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vil det også være behov for kommunale retningslinjer for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Med bakgrunn i sentral forskrift, har forslaget til kommunale retningslinjer bestemmelser om: - Overgangsordninger - Behandling av nye barnehager - Grunnlag for satser for driftstilskudd - Grunnlag for satser for kapitalkostnader - Telledato - Aktivitetsendringer i løpet av året - Vilkår for tilskudd Med bakgrunn i dette er det utarbeidet et høringsnotat med forslag til kommunale retningslinjer. Rådmannen har sendt ut på høring forslag til retningslinjer for tildeling av kommunalt driftsog kapitaltilskudd. Høringsnotatet er sendt til alle ikke-kommunale barnehager i kommunen. Det har kommet inn en felles høringsuttalelse. Vurdering Nedenfor er det gjort vurderinger av høringsuttalelsene i forhold til forslagene i høringsnotatet. 1. Overgangsordninger

30 Forslag i høringsnotatet Det forslås at Klæbu kommune følger statlige føringer når det gjelder opptrapping fra 88% til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Vi ønsker 100 % finansiering av private barnehager som i stykkprisfinansiering. Begrunnelse: Klæbu kommunes barnehager har i utgangspunktet en svært presset økonomi. Kvaliteten og bemanningsnorm i private barnehager vil rammes dersom vi får kun 88% av driftskostnadene til de kommunale barnehagene. En ytterlig konsekvens kan bli at vi blir nødt til å overstige maks-prisen i foreldrebetaling for i det hele tatt å kunne drive barnehage. Vi har tidligere år fått tilskudd ut i fra 85% / 88% - modellen eller kostnadsdekningsmodellen, alt etter som hva det var som ga det største tilskuddet. Departementet sier at vi i år ikke skal ha en lavere prosentsats enn fjordårets tilskudd. Dersom det viser seg at tilskudd gjort gjennom beregning med kostnadsdekkingsmodell (gjelder Knærten), gir en høyere prosentvis likning mot de kommunale driftssatsene er det denne prosenten kommunen må legge seg på i beregningen av årets tilskudd. Vurdering Ikke-kommunale barnehager skal ha samme prosentandel av samlet offentlig tilskudd som året før. 100% kompensasjon for alle ikke-kommunale barnehager er i høringsnotatet beregnet til å gi en merutgift i 2011 på 1,1 til 1,5 mill. Disse pengene er ikke lagt inn i rammetilskuddet for I denne sammenheng vises til kommunens handlingsprogram punkt tiltak i driftsbudsjettet, hvor det står at finansieringen av ikke-kommunale barnehager videreføres med dagens praksis og prinsipper. Dette betyr at det må legges opp til å følge statens føringer gjennom lov og forskrift ved opptrapping til 100 % finansiering. 2. Behandling av nye barnehager Forslag i høringsnotatet Det foreslås at alle søknader om etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser innenfor gjeldende barnehage etter , legges fram til administrativ behandling. Etablering av nye barnehager, med påfølgende stor økning av barnehageplasser fra samme dato, legges fram til politisk behandling. Høringsuttalelser Vi synes dette er et bra forslag. Vurdering Forslaget trenger ikke nærmere vurdering, ut over at barnehagene kan ta inn barn i forhold til arealnormen i forskriften, uten at dette trenger noen nærmere godkjenning. 3. Grunnlag for satser for driftstilskudd Forslag i høringsnotatet Det foreslås at kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale

31 heldags barnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære ikkekommunale barnehager. For ikke-kommunale familiebarnehager benyttes nasjonale satser begrenset oppad til gjennomsnittkostnadene for de ordinære barnehagene. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Departementet gir veiledning for hvordan kommunale gjennomsnittsberegninger skal gjennomføres. Kommunen vil benytte seg av denne veiledningen når satsene for driftstilskudd skal fastsettes. Forskriften gir klare føringer for kommunen i hvordan utmåling av driftstilskudd skal skje. I retningslinjene kan det derfor bare fastslås at kommunen skal følge forskriftens bestemmelser. Spesielle forhold Barn i andre kommuner. Det er vertskommunen som må søke refusjon( 11) til hjemkommunen. Det bør inngås avtaler som regulerer dette. Såfremt det ikke finnes avtale skal nasjonale satser benyttes. 4. Grunnlag for satser for kapitalkostnader Forslag i høringsnotatet Det forslås at Klæbu kommune benytter nasjonale satser ved utbetaling av kapitalkostnader i ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Den nasjonale satsen er høy i forhold til finanskostnadene i de kommunale barnehagene i Klæbu. Det må likevel sies å være riktig at en mest mulig lik sats til alle barnehagene er det mest rettferdige over tid. Derfor vurderer vi det som riktig å bruke nasjonal sats og at det ikke gis mulighet for å søke om ekstra tilskudd. Det er viktig å påpeke at kapitaltilskuddet vil være en liten andel av det totale tilskuddet til barnehagene. Den enkelte barnehage får tilskuddet som en ramme og står således fritt til å disponere midlene, så lenge de oppfyller kravene i lovverket og de kommunale retningslinjene. 5. Telledato Forslag i høringsnotatet Det foreslås at Klæbu kommune praktiserer en telledato, 15.12, hvert år som grunnlag for drifttilskudd til ikke-kommunale barnehager. Høringsuttalelser Vi er enige i at det praktiseres en telledato, Vurdering Noe av målsettingen med å innføre et nytt finansieringssystem for barnehagene er å få et enklere system å administrere. Det er derfor viktig at også de kommunale retningslinjene blir enkle å forstå og enkle å administrere. Derfor ble det foreslått å praktisere en telledato hvert

32 år. Dette har fått tilslutning fra de ikke-kommunale barnehagene. Dersom erfaringen viser at de er formålstjenlig med flere telledatoer, tas dette opp når det vurderes aktuelt. Rapporteringsskjema sendes til kommunen innen den fristen kommunen har satt. Det foreslås at utbetaling av kommunalt tilskudd er den 5. i hver måned eller første virkedag etter. Tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd avregnes ved neste periode. Kommunen kan redusere (jf. 6 Forskrift) det kommunale tilskuddet, dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med frist den skal alle ikke-kommunale barnehager oversende årsregnskap (resultatregnskap, balanse og noter) 6. Aktivitetsendringer i løpet av året Forslag i høringsnotatet Det foreslås at det ved aktivitetsendring tilsvarende minst 13 % over en periode på to måneder, skal foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Høringsuttalelser Ingen kommentarer Vurdering Jf. forskriften, uansett om kommunen velger å ha flere rapporteringer per år, skal store aktivitetsendringer medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehager på nytt. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Det er ingen klar definisjon på hva som regnes som avdeling eller gruppe, da dette kan variere fra barnehage til barnehage. Definisjonen av hva som er store endringer kan være vanskelig å avgjøre. Det er kommunen som skal fastsette lokale retningslinjer for hva som skal til før tilskuddet skal endres i løpet av barnehageåret. Etablering av nye ikke-kommunale barnehageplasser etter legges fram til politisk behandling som foreslått i punkt 2. Ved aktivitetsendring i ikke-kommunale barnehager tilsvarende minst +/-13 % over en periode på to måneder i forhold til siste telledato, skal tilskuddet reguleres med tilbakevirkende kraft. Ikke-kommunale familiebarnehager får ikke tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor godkjenningen. 7. Vilkår for tilskudd Forslag i høringsnotatet I høringsnotatet foreslås følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager: De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger c. Delta i kommunens fellessatsninger d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering f. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole

33 i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema l. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. Høringsuttalelser Dette forslaget ønsker vi å få nærmere utredet og formulert på en klarere måte. Vi ønsker at det settes kvalitetskrav til oss private på lik linje med kravene som settes til de kommunale. Vi ønsker for øvrig at kravene deles inn i 2 kategorier. En som vi må forholde oss til og en som vi bør forholde oss til. For oss handler det om økonomi. Vi må forholde oss til en strammere økonomisk hverdag enn de kommunale barnehagene dersom vi skal avkortes med å få kun 88 % av driftstilskuddet som de mottar. Det gjør at vi må prioritere hva vi har råd til å delta på av kompetansehevingstiltak og fellessatsinger. Vi ønsker selvfølgelig å delta på dette, men er styrt av økonomien. For de mindre enhetene som Jonettaplasse4n og Tussestua er det et bemanningsspørsmål om de kan delta på lik linje med de andre enhetene til enhver tid. På de felles styremøtene sender de for eksempel representanter som i utgangspunktet har fridag for å få hverdagen i barnehagen til å gå rundt. Mer spesifikk er de private barnehagene enige med punkt a), f), g), h), j) og l). Dessuten ber de om bedre presisering på punkt b) og c) og er tilbakeholdende til punkt d) og e). Vurdering Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra de ikke-kommunale barnehagene og egne vurderinger, foreslås det følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd. De må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter b. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter c. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak d. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole e. Følge kommunens prosedyrer og retningslinjer angående spesialpedagogisk hjelp f. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema g. Følge kommunens krav om å opplyse og dokumentere alle kostnadene i barnehagen. De bør: a. Delta i kommunens fellessatsninger b. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen c. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr og ekstra vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Fra og med 1. januar 2011 er de øremerkede statlige tilskuddene til barnedrift endret til å inngå i rammefinansieringen for kommunene. Rammefinansieringen innebærer at de tilskuddene som etter tidligere finansieringsmodell var øremerket barnehageformål, legges inn i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles til kommunene etter et sett med kriterier som reflekterer utgiftsbehovet knyttet til barnehager i den enkelte kommune. Endringene