Høringsuttalelse nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert faktor

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. A10 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Berit Stornes Høringsuttalelse nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert faktor Dokumenter i saken: 1 I Høring av nytt finansieringssystem for ikkekommunale barnehager i en rammefinansiert sektor 2 I Høringssvar KS - nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager 3 U Høringsuttalelse nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Det Kongelige kunnskapsdepartement Ina Margrete Hansteen Kunnskapsdepartementet Saksopplysninger I brev fra Kunnskapsdepartementet datert ble kommunen invitert til å svare på høring vedrørende forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor. Høringsnotatet ligger på Kunnskapsdepartementets internettsider på Forslaget omfatter: Ny forskrift om likverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Ny 14a i barnehageloven om krav til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Ny forskrift om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager.

2 Med bakgrunn i tidsfristen var det ikke mulig å får behandlet dette politisk før høringsfristen. Rådmannens innstilling er sendt som høringsuttalelse innen fristen med melding om politisk behandling og ettersending av vedtak dersom dette avviker fra innstillingen. Barnehagesektoren skal rammefinansieres fra 2011, jf. St.prp. nr. 57 ( ), Kommuneproposisjonen Stortinget vedtok 16. juni 2009 forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor. I barnehageloven 14 heter det at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Høringen gjelder derfor forslag til ny forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Likeverdig behandling defineres som at ikke-kommunale barnehager får 100 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager i den aktuelle kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd (per heltidsplass). Bestemmelsen og forskriften trer først i kraft når barnehagesektoren er rammefinansiert. Regjeringen er opptatt av at foreldrebetalingen og offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager kommer barna til gode. Departementet sender derfor også på høring forslag til ny 14a i barnehageloven og ny forskrift om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikkekommunale barnehager. Reglene regulerer blant annet adgangen til å ta ut verdier fra barnehagevirksomheten. Fylkesmannen inviterte kommuner og barnehageeiere til orienteringsmøte om høringen i juni med hensikt å hjelpe kommunene i høringsarbeidet. Fra Midtre Gauldal kommune deltok barnehagerådgiver og representanter fra økonomikontoret. Dette møtet ga oss en god oppsummering av hva forslagene inneholder. Overordnede regler Kommunen skal sørge for likeverdig behandling av alle barnehager i kommunen. Separate satser for drift og kapital ) gjelder f.eks., avdrag, renter, bygg etc.) Satsen for drift fastsettes ut fra kostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Tilskuddssatsene skal synliggjøres i tilknytning til kommunens årsbudsjett. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes én gang per år, men ved tilleggsbevilgninger til kommunale barnehager skal det foretas inntil én etterjustering. Vesentlig netto merforbruk i kommunale barnehager over minst tre år skal korrigeres inn i tilskuddet til ikke-kommunale barnehager påfølgende år. Kommunen er pålagt å dokumentere at alle kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager inngår i tilskuddsgrunnlaget. Kommunale barnehager med særskilt høye kostnader til ordinær drift kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Nasjonale gjennomsnittssatser brukes der det ikke er tilsvarende kommunale barnehager. Årsmelding i ikke-kommunale barnehager per året før legges til grunn. Utover det kan kommunen selv velge antall telletidspunkter. Store aktivitetsendringer medfører ny tilskuddsberegning. Barnehager som mottar for høyt tilskudd må betale tilbake eller få beløpet trukket fra ved neste utbetaling. Nærmere om tilskudd til drift

3 Drift: én sats for små barn (0-2 år) og én sats for store barn (3-6 år). Satsene fastsettes ut fra budsjetterte kostnader til drift av basistilbudet i tilsvarende kommunale barnehager. Departementet vil fastsette forholdstallet for finansiering av små- og storbarnsplasser. Påslag for administrasjon på 4 pst. av det beregnede tilskuddet til drift. Påslaget skal ta høyde for kommunens kostnader til fellesadministrasjon (for eksempel regnskap, revisjon og lønn- og personaltjenester). Nærmere om tilskudd til kapital Eget tilskudd for å dekke kapitalkostnader. Modell 1: Alle kommuner med egne barnehager beregner kapitalkostnader selv. o Gjennomsnittlige kapitalkostnader i kommunale barnehager skal danne grunnlag for kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager. o Problem: Mange kommuner mangler tall på reelle kapitalkostnader i egne barnehager, spesielt for eldre bygg. o Krever at kommunen foretar en ny verdivurdering av barnehager der anskaffelseskost er ukjent. Modell 2: Kommunen kan velge om den vil gjøre egne beregninger eller bruke nasjonale gjennomsnittssatser. o Kommunen gis frihet til å velge om den vil fastsette kommunale tilskuddssatser eller benytte nasjonale gjennomsnittssatser. o Kommuner som ikke har egne barnehager benytte de nasjonale satsene. o De nasjonale satsene fastsettes på bakgrunn av årlige kostnadsanalyser. Departementet har foreslått modell 2 i forskriften Beregningsprinsipper for kapitaltilskudd Én sats per barn med heltidsopphold. Avskrivninger beregnes lineært basert på anskaffelseskost, fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgift. Rentekostnader beregnes ut fra bokført verdi på anleggsmidler, fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgift og tillagt tomtekostnader. KD vil utgi en veileder med nærmere føringer for hvordan kapitaltilskuddet skal beregnes. Kommunen kan gi ekstra tilskudd til barnehager med høye kapitalkostnader. Bakgrunn for forslag om å regulere uttak av verdier * Sikre at offentlige midler ikke går til privat formuesoppbygging. * Vekst i tallet på konsernselskap og dermed tiltakende kommersialisering. * Signal til sektoren om at offentlige tilskudd skal komme barna til gode. * Omdømet til den private delen av sektoren. Vurdering Høringsuttalelsen inneholder både noen generelle kommentarer i tillegg til at Departementet ba spesielt om uttalelse på noen punkter.

4 Barnehagene har gjennom øremerket finansiering hittil i stor grad vært skjermet fra lokale økonomiske prioriteringer. Som en voksende tjeneste i kommunen er det naturlig at dette området blir underlagt samme finansieringsordning som øvrige kommunale tjenester. Midtre Gauldal kommune påpeker i høringsuttalelsen at det ved innføring av nytt finansieringssystem er viktig at det blir lagt sentrale føringer som bidrar til høy kvalitet i alle barnehager uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal eierform. Kommunen ser meget positivt på at det i høringsdokumentet presiseres at nytt finansieringssystem skal forenkle beregning av rammer for ikke-kommunale barnehager. Delkostnadsnøkkelen for barnehage er ikke direkte nevnt i høringsnotatet, men behandles i kommuneproposisjon 2011 som henviser til St.prp. nr 57. I høringsuttalelsen er det valgt å kommentere denne likevel da den inneholder elementer som synes å gi en usosial vridning Midtre Gauldal kommune tar avstand fra. Høringsuttalelsen etterspør mer konkret hva overgangsreglene eventuelt innebærer for kommuner som allerede har full likeverdig behandling (100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i den aktuelle kommunen). I høringsuttalelsen foreslås noen kostnader som kan legges til grunn for å holde barnehager med særlig høye driftskostnader skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Men slik barnehagene drives i Midtre Gauldal kommune i dag er dette lite aktuelt. Høringsuttalelsen gir også utrykk for konkrete ordninger som bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget da dette er områder både kommunale og ikke-kommunale i stor grad drar nytte av. Midtre Gauldal Kommune støtter departementets forslag når det gjelder telletidspunkter og behandling ved store aktivitetsendringer. Det er likevel viktig at det gis klare føringer for hva som legges i store aktivitetsendringer og hva som legges i naturlige svingninger. Begrepene basistilbud og ordinær drift er gjennomgående i høringsnotatet i forhold til beregning avsatser for drift. Det bes i høringsuttalelsen om at departementet utdyper hva som legges i begrepene da dette vil være grunnelementene i utarbeidelse av beregningssystem. Departementet foreslår å endre forholdstallet til lavere enn 2,0 for småbarnsplasser med bakgrunn i bl.a. at assistentressursen ikke fordobles i en del kommuner. (Kostnadsanalyse gjennomført av Telemarksforskning). Dette er kommentert i høringsuttalelsen da en slik føring gir signaler i forhold til kvalitetstenkning og vil ha konsekvenser for de økonomiske prioriteringer den enkelte kommune står overfor. Midtre Gauldal kommune anbefaler i høringsuttalelsen at det i forhold til prinsippet om likeverdig behandling fastsettes noen sentrale bestemmelser for vilkår som kan stilles til ikkekommunale barnehager knyttet til finansieringen. Dette gjelder lønns- og arbeidsvilkår og opptak av barn. Dette for å sikre at bemanningsordninger og valg av alderssammensetning på barnegruppe ikke er basert på økonomiske vurderinger. Ved budsjettøkning til ordinær drift av kommunale barnehager gjennom året foreslås det at tilvarende økning skal gjelde ikke-kommunale barnehager. Det foreslås ikke samme endring ved budsjettreduksjon. Midtre Gauldal kommune mener at dersom det skal være realistisk likeverdig behandling må slik budsjettendring gjelde både økninger og reduksjoner i budsjetter gjennom året. Dette er ikke

5 i tråd med departementets forslag som foreslår slik endring bare når budsjettet økes i kommunale barnehager. Høringsnotatet er noe uklart i forhold til hvordan finansiering og tildeling av tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne, tilskudd til minoritetsspråklige barn og andre barn med særskilte behov skal behandles i kommunen etter innføring av nytt finansieringssystem. Det er i høringsuttalelsen bedt om at det kommer en avklaring av hvordan kommunen skal håndtere dette området. Midtre Gauldal kommune støtter departementets forslag i forhold til en sentralt fastsatt sats for påslag til administrasjon. Høringsuttalelsen gir likevel utrykk for at satsen synes noe høy da mange administrative oppgaver er delegert ut til enhetene og løses innen enhetens budsjettramme. Ikke-kommunale får derved dette gjennom tilskudd til drift. I tillegg er det en del administrative områder i den kommunale organisasjonen som ikke-kommunale barnehager får dra nytte av. Midtre Gauldal kommune støtter i høringsuttalelsen departementets valg av modell for tilskudd til kapital der kommunen kan velge mellom egen beregning og nasjonale gjennomsnittssatser. Dette ut fra at det for enkelte kommuner kan være kostnadskrevende å gjennomføre et system for å beregne dette selv. Midtre Gauldal kommune støtter departementet i at alle offentlige tilskudd og all foreldrebetaling skal komme barna til gode og at det bør være strenge regler regulert i lov og forskrifter vedrørende uttak av verdier for å sikre at offentlige tilskudd bidrar til kvalitet i barnehagene. Dette ut fra at barnehagedrift ikke bør være en kommersiell virksomhet. Økonomiske konsekvenser Dette er foreløpig uklart da behandling og vedtak i Stortinget av disse forskriftene vil ha betydning i forhold til satser og føringer for beregningsgrunnlag. Behandling av statsbudsjettet vil også ha stor betydning da barnehagetilskuddet skal over i rammeoverføringene. Rådmannens innstilling OK-utvalget godkjenner høringsuttalelse datert , som er sendt departementet innen høringsfristen , uten merknader.