Kunnskapsdepartementet, Barnehageavdelingen. Fra: Bråten barnehage BA, Seterliveien 5, 1162 OSLO

Transkript

1 Til: Kunnskapsdepartementet, Barnehageavdelingen Fra: Bråten barnehage BA, Seterliveien 5, 1162 OSLO Organisasjonsnr Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om likeverdig behandling av offentlig tilskudd, ny 14 i barnehageloven, samt forskrift om offentlig tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Vi er en privat foreldredrevet andelsbarnehage og har i likhet med andre private barnehage gjennom lang tid måttet drifte barnehagen under svært uforutsigbare og stramme økonomiske rammer. Vi er svært opptatt av å få på plass en reell økonomisk likebehandling. Etter å ha lest forslaget til ny finansiering, er vi bekymret for om dette gir gode nok føringer til å unngå for mye skjønn fra kommunenes side, med påfølgende usikkerhet, klagesaker og kostbare saksbehandlingsprosesser. Forskrift om likeverdig behandling av offentlig tilskudd: Kommentarer til 2d: Her er det foreslått at kommunale barnehager med særskilt høye kostnader til ordinær drift kan holdes utenfor tilskuddsgrunnlaget. Vi mener vi slike særbestemmelser er med på å undergrave prinsippet om reell likebehandling.

2 For oss er det uklart hva som ansees som særlig høye kostnader. Videre er det uklart hva som er sammenlikningsgrunnlaget i forhold til dette. Særlig høye kostnader kan blant annet henge sammen med barnehagens personalutgifter. Av kostnader til ordinær drift i barnehager, er det ikke uvanlig at personalkostnader utgjør over 80%. Kostnadskrevende faktorer i den forbindelse er : Mange ansatte med lang ansiennitet. Konkurransedyktig lønns- og arbeidsvilkår. Det vil si pensjonsordning og lønn som ikke ligger vesentlig under andre barnehager i nærmiljø. God pedagogtetthet. God personaltetthet. Alle disse faktorene henger sammen med kvalitet. Er barnehagen god til å holde på erfarne medarbeidere, klarer å rekruttere fagutdannede, har gode lønns- og arbeidsvilkår, så innebærer dette betydelige utgifter. Skal kommunale barnehager med særskilt høye kostnader holdes utenfor sammenlikningsgrunnlaget, må også private barnehager med særlig høye kostnader holdes utenfor. Kommentarer til 6: Tilskudd til kapital. Satsene skal fastesettes i tilknytning til kommunens årsbudsjett ut fra gjennomsnittelige kapitalkostnader i tilsvarende barnehager. Her er det også foreslått at kommunale barnehager med særlig høye kostnader kan holdes utenfor. Det er også her uklart hva som ansees som særlig høye kostnader. Kommentarer til 8: Her er det lagt opp til at barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, skal melde fra til kommunen. Hva defineres som store aktivitetsendringer? Dette må være spesifisert og forutsigbart, slik at barnehagene vet hva som utløser endring i tilskudd. Det er viktig for barnehagen å planlegge, og gjøre endringer i aktivitetsnivå, på måter

3 som gjør at vi ikke risikerer å miste inntekter. Slik sett har reglene for endring i aktivitetsnivå tilknyttet statsstøtten fungert godt, og kan gjerne videreføres. Kommentarer til 9: Her er det foreslått at kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til ikke kommunale barnehager en gang pr. år. Og at kommuner som i løpet av året gir bevilgningsøkninger til ordinær drift til kommunale barnehager, en gang pr. år skal øke tilskuddsgrunnlaget til ikke-kommunale barnehager tilsvarende. Det foreslås videre at hvis regnskapene i kommunale barnehager, over en 3- årsperiode, viser at kostnadene til drift i de kommunale barnehagene er vesentlige større enn bevilgningene i årsbudsjettene, skal tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene økes tilsvarende. Vi er her særlig opptatt av at det må sikres at bevilgningsøkninger til kommunale barnehager også avstedkommer økninger til de private barnehagene. Tilskuddet må foregå på måter og tidspunkter som bidrar til likeverdig behandling av offentlig tilskudd. Slik denne paragrafen er foreslått, kan vi risikere at kommunen/bydelen gir bevilgningsøkninger til kommunale barnehager, etter at de private har fått sitt tilskudd. Som enkeltstående privat barnehage, er det krevende å følge opp kommunen/bydelen med hensyn til korrekt utmålt tilskudd. Og våre erfaringer tilsier ikke at vi kan ha tillit til at kommunen/bydelen i tilstrekkelig grad ivaretar våre behov og interesser. Videre stiller vi oss skeptiske til at det legges opp til en 3-årsperiode, for sammenlikning av forbruk mot budsjett. Tre år er svært lenge å vente på en oppregulering av tilskudd, hvis for eksempel et godt lønnsoppgjør i barnehagesektoren har bidratt til økte driftskostnader. Vi ser også for oss scenario hvor et kostnadskrevende lønnsoppgjør bidrar til at kommunale barnehager går med underskudd uten at dette medfører omregning av tilskuddet til private barnehager. I de tilfeller hvor kommunen først legger de økte lønnskostnadene inn i budsjettet for påfølgende år, risikerer de private barnehagene og ikke få kompensasjon for å følge lønnsutviklingen i sektoren.

4 Kommentarer til 11: Her er det foreslått at kommunen har krav på og skal sørge for tilbakebetaling av eventuelt for mye utbetalt tilskudd. Små enkeltstående barnehager har i liten grad mulighet til og fullt ut å sjekke om utbetalt tilskudd er korrekt. Dette fordi utregningsmodellene og sammenlikningsgrunnlaget er komplisert og stort. Barnehagen er prisgitt og må ha tillitt til at kommunen sørger for at utbetalingene er korrekte. Når vi har fått et vedtak og dette i rimelighet harmonerer med tidligere utbetalte tilskudd, må vi kunne anvende midlene uten fare for å få vedtaket omgjort. For enkeltstående barnehager, har vi ikke likviditet til å tåle større tilbakebetalinger. Vi vet om flere eksempler på at vedtak om tilskudd synes feil fordi det ikke samsvarer med tidligere vedtak. I disse tilfellene har barnehagene forsøkt å rydde opp i dette ved å be kommunen regne over og se på vedtaket på nytt. Når kommunen da faller ned på samme vedtak, må barnehagen kunne slå seg til ro med at dette er korrekt, uten fare for å få et tilbakebetalingskrav. Kommentarer til kapittel 9 og 10: Forslag til regulering av uttak av verdier i barnehageloven og forslag om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke- kommunale barnehager. Vi er tilhenger av en regulering med hensyn til uttak av verdier fra den private barnehagedriften. Imidlertid må ikke dette skje på måter som rammer ildsjeler og seriøse aktører, som driver kvalitativt gode barnehager med gode lønns- og personalvilkår. Vi mener det er heldig for hele den ikke-kommunale barnehagesektoren, at store private aktører med fokus på profitt stoppes. Det er uheldig for hele sektoren at noen få aktører skaper en negativ holdning til private barnehager i sin helhet. Oslo, 1. juli 2010 For styret i Bråten barnehage BA Wenche Jutrem, styrer

5