Nyankomne barn og unge i barnehager og skoler Målfrid Bleka og Hanne Haugli, NAFO
Nyankomne barn og unge Dagens flyktningsituasjon Psykososial helse og migrasjon Barnehage Grunnskole Ungdom over 16 år Foto: Redd barna
Hvem er de nyankomne barna? Barn av arbeidsinnvandrere Familiegjenforente Flyktninger Asylsøkere Foto: Redd barna
Flyktningsituasjonen globalt Totalt var 59,5 millioner mennesker på flukt i 2014. Det er en økning på hele 8,3 millioner sammenliknet med fjoråret. (Flyktninghjelpen)
Halvparten av alle flyktninger er barn I dag sitter over 5000 barn i norske asylmottak. 20% av disse venter på bosetting i en kommune. 50% er mellom 11 og 17 år. Mange av disse er enslige mindreårige. De fleste enslige mindreårige er nå fra Afghanistan og Syria. (UDI)
Økt fokus på barn i asylmottak Foto: Redd barna Meld.st (2011-2012) Barn på flukt En alvorlig stor melding 2012 2013. Melding til Stortinget Fra barn som søker asyl i Norge Redd Barna Først og fremst barn, Redd Barna (2013) Opplæring av barn og unge asylsøkere NAFO-prosjekt 2011-2013 Rapport «Levekår for barn i asylsøkerfasen» NTNU 2015 Rapport «Grunnskoleopplæring til barn og unge som bor i asylmottak og omsorgssentre» Møreforskning 2015
«Levekår for barn i asylsøkerfasen» Et sentralt funn: Forutsigbarhet og struktur i hverdagen med barnehage, skole og fritidsaktiviteter virker stabiliserende og skaper trygghet. Faktorer som kan innvirke på asylsøkende barns levekår: Omsorgssituasjon, boforhold, barnehage, skole, fritidsaktiviteter, venner, helse generelt og barnevern.
Barnehage og skole anbefalinger fra rapporten Refusjonsordningen for barnehageplass til barn i asylsøkerfasen utvides til å gjelde alle barn over 2 år Økt fokus på barn i asylsøkerfasen med særskilte behov Økonomisk støtte til bruk av tolk på foreldremøter og foreldresamtaler Økt fokus på elever som har mangelfull skolegang Større vekt på tospråklig undervisning og morsmålsopplæring Etablering av tilbud om leksehjelp på alle nivå Tilbud etter skoletid til alle barn og unge Gratis SFO/aktivitetsskole til alle barn i målgruppa (NTNU)
Familienes situasjon som nyankomne Hvordan den enkelte opplever etableringsfasen i et nytt land, blir i stor grad påvirket av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt hjemland. Sorg og tap over det de har forlatt, være noe de fleste vil erfare og ha til felles. Når krig og uroligheter er årsaken til at familier kommer til Norge, kan både foreldrene og barn ha opplevd traumatiske hendelser både før og under flukten.
I vår situasjon bruker man hodet veldig mye til å forstå andre for eksempel. Når man ikke forstår andre får man veldig vondt i hodet og inne i seg fordi man tenker at de andre snakker stygt om deg. (Jente 13 år, omsorgssenter, Redd barna)
Det er veldig viktig å lære seg norsk! Men hva skal jeg med norsk om jeg ikke får bo i Norge? Jeg vil jo snakke norsk her. Hvis jeg må reise, hvem skal jeg snakke norsk med da? Jeg har bodd her i 1 år nå, og har ikke opphold. (Gutt 17 år, EM-avdeling, Redd barna)
Hva kjennetegner barns opplevelser knyttet til migrasjon og flukt? Noen barn har opplevd traumatiske hendelser. Enkelte kan ha opplevd vold og død eller vært vitne til at deres nærmeste har blitt krenket, skadet eller drept. Mange har levd med mye usikkerhet over lang tid i hjemlandet, under flukten og på asylmottaket i Norge. Mange opplever sorg og savn i forbindelse med migrasjon. Barn kan savne besteforeldre, tanter, onkler, fettere, kusiner eller venner som er igjen i hjemlandet. De kan sørge over å ha mistet hjemmet sitt, eiendeler, leker og det livet de var vant til å leve. Til tross for uroligheter i hjemlandet, finner barn ofte tid og rom for glede og moro, lek og aktivitet. Barna har derfor også med seg mange gode minner fra hverdagen i hjemlandet.
Krevende å være foreldre når de selv opplever mye stress I perioder kan foreldre være utsatt for så stort stress at de ikke fullt ut klarer å ivareta barnas ulike behov. Dette kan for eksempel gjøre at barna ikke får forklaringer på hva som skjer, eller hvorfor ting skjer i deres liv. Barna forstår da situasjonene ut fra sitt perspektiv og lager seg egne forklaringer på det de opplever.
Krevende å være barn.. etter en fase med lite kontroll Barn kan gi uttrykk for reaksjoner på det de har opplevd i forbindelse med flukt og flytting, i lengre tid etter at de kom til Norge og begynte i barnehage og skole. Reaksjonene kan være de samme som ved andre former for kriser og sorg: Tristhet, lengsel, savn, sinne, angst for å skilles fra sine nærmeste, vondt i magen eller hodepine. De kan også føle seg redde, hjelpeløse og forvirret. De har gjennomlevd en fase der de ikke har hatt kontroll over det som har skjedd med dem.
Krevende å være barn.. når opplevelsen av sammenheng og mening i hverdagen har blitt utfordret Dette kan komme til uttrykk ved at et barn slår et annet barn uten en ytre provokasjon, et barn trekker seg unna og ikke vil leke med andre, eller et barn vil bestemme alt som skal skje i lek og aktivitet. Barna kan vise at de ikke tåler så mye motgang i hverdagen, før de enten begynner å gråte eller blir frustrerte og sinte. Det kan også være et barn som over tid klamrer seg fast til faren sin når hun skal forlate barnehagen. Barnas atferd er gjerne et forsøk på å gjenvinne kontroll og oversikt i en verden som har blitt uoversiktlig og utrygg for dem.
Krevende å være barn.. når de har levd med langvarig stress Hvis barn opplever langvarig stress, kan gjensidigheten og romsligheten i relasjon til andre barn og voksne svekkes. Det samme kan være tilfellet med deres evne til empati og tillit til andre. Det kan også føre til at de har vansker med å konsentrere seg og holde oppmerksomheten over tid. Foto: Redd barna
Krevende å være barn.. når de forsøker å formidle følelser, på et språk de er i ferd med å lære Det å snakke om sine følelser kan være mer krevende for barn enn for voksne. Dermed kommer deres redsel, usikkerhet eller sinne i større grad til uttrykk gjennom atferden eller kroppslige reaksjoner. Når barna samtidig er i en startfase med å lære seg norsk, kan det bli enda vanskeligere å verbalisere tanker og følelser i barnehagen eller på skolen.
(Redd barna)
Hvordan kan barnehage og skole arbeide for foreldres deltagelse og medvirkning Etablere et nært samarbeid med foreldre. Bli kjent med familiens bakgrunn og i hvilken grad de har kjennskap til norsk barnehage og skole. Tilpasse sin informasjon og avklare hva som forventes av samarbeidet. Fortelle om de planer og lover barnehage og skole jobber ut ifra. o Barnehagens skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. o Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. o Opplæringsloven 2-8: Om elevers rett til særskild norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring.
Foreldres deltagelse og medvirkning La foreldrene forteller om sine barn, om deres personlighet, og om opplevelser og erfaringer fra deres hverdag i hjemlandet. Finne fram til styrker hos barnet, i barnets familie og i barnets nettverk. Fokusere på barnas etablering av tilhørighet til fellesskapet i barnehagen og på skolen. Den første tiden en tid for å skape tillit og tilknytning til nye voksne og barn. Benytte tolk.
Hvordan møte barn som har opplevd krig, flukt og flytting? Det er viktig å påpeke at lærere ikke skal gjennomføre terapi i møte med barna som har opplevd krig, flukt og flytting. Det som kan gjøres, er å jobbe etter prinsipper og metoder som kan gi en terapeutisk effekt for barna. Foto: Redd barna
Foreldres tanker om barnas behov Barn og foreldre har bakgrunn fra ulike samfunn, der forskjellige tradisjoner for å bearbeide sorg og kriser vektlegges. Det blir derfor viktig å bli kjent med hva foreldrene mener at barna først og fremst trenger. Foto: Redd barna
Ulike typer aktiviteter i barnehager og skoler 1. Aktiviteter som gir barnet mulighet til å uttrykke seg om sine minner, enten verbalt eller gjennom lek, drama, tegninger, tekster, sang og musikk. 2. Aktiviteter som gjør barnets nåtid så behagelig som mulig, ved at det får gjøre noe det liker og har glede av her og nå. 3. Aktiviteter som skaper forutsigbarhet for barnet gjennom faste regler, rutiner og ritualer i barnehage- og skolehverdagen.
Identitetsbekreftelse Anerkjennelse for den du er Gjenkjennelse i barnehagens og skolens innhold Muligheten til å forstå og bli forstått Meningsfull hverdag i barnehagen og på skolen Rett til å være forskjellig og unik Å være en del av fellesskapet
Perspektivutvidelse Du utvider din forståelse av verden Du møter ulike språk og kulturer som en naturlig del av hverdagen Mangfold og forskjellighet anerkjennes Flerkulturell kompetanse og antirasisme utvikles
Fra temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen Sammen med en voksen som behersker barnets morsmål kan barnet få muligheter til å forstå og gjøre seg forstått gi utrykk for tanker, meninger og følelser (medvirkning) utforske og utvide sin kunnskap delta likeverdig i lek og andre aktiviteter forberede seg til aktiviteter og innhold i barnehagen, samt bearbeide inntrykk i etterkant av aktiviteter (Gjervan (red.) 2006:34)
Nyankomne minoritetsspråklige barn og unge Nyankomne 6-16 Særskilt språkopplæring Innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Nyankomne 16-24 Rettigheter Sent ankomne med liten skolebakgrunn Overgang fra grunnskole til vgs Kombinasjonsklassen
Opplæring av nyankomne elever Et godt innhold Høye forventninger Nødvendig støtte Det viktigste er likevel hvordan vi møter elevene som individer og hvilken innstilling læreren har til den enkelte elev (Nihad Bunar, 2015) http://nafo.hioa.no/nyankomne/nyankomne-6-16/
Suksessfaktorer ved mottak av nyankomne elever Kartlegg kunnskaper, ferdigheter og behov ved oppstart Gi opplæring i både norsk og fag fra begynnelsen Benytt elevens morsmål som en ressurs i opplæringen Sørg for godt samarbeid internt på skolen, med foreldre og med andre instanser, slik at man får en felles forståelse og føler et felles ansvar (Nihad Bunar, 2015)
2-8 og 3-12: Særskilt språkopplæring Elevar i grunnskolen/vidaregåande skule med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Tospråklig fagopplæring (TFO) Trekantsamarbeid mellom faglærer, tospråklig lærer og lærer i grunnleggende norsk eller kontaktlærer er svært nyttig. Det er ikke TFO-lærers oppgave å lære elevene fag, men hjelpe eleven til å tilegne seg det nye fagstoffet og forklare norske ord og begreper ved hjelp av morsmålet. Formål med TFO: Påpeke det kontrastive perspektivet mellom språkene Utvide og utnytte flere begrepskategorier Bedre elevens faglige utvikling
Innføringstilbud Inntil to år Frivillig «berre dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven» Skal normalt følge fag og timefordeling for trinnet Eventuelt fritak fra vurdering med karakter krever samtykke og vedtak Kan organiseres på ulike måter
Skole - hjemsamarbeid Gjensidighet og dialog Forståelig informasjon Involver foreldrene i barnas læring Foreldremøte for minoritetsspråklige foreldre Flerspråklige ansatte kan være en stor ressurs også i samarbeid med foresatte.
Nyankomne 16-24 Tilbudet avhenger av alder, ankomstdato, tidligere skolebakgrunn, om man har fått utstedt vitnemål, og om utdanningen blir godkjent i Norge. Det er også stor variasjon fra skole til skole, fra kommune til kommune og fylke til fylke. Det er ny midlertidig læreplan i norsk for elever med kort botid i vgs. Læreplan og eksamen i norsk er ikke tilpasset elevgruppen i grunnskole for voksne. Det er behov for godt samarbeid mellom kommune (gr.skole for voksne) og fylke (vgs) http://nafo.hioa.no/nyankomne/nyankomne-16-24/
Regelverk for minoritetsspråklige 16-24 år Rett til videregående opplæring 3-1: Har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og har lovlig opphold. Begrenset rett for asylsøkende ungdom. 3-12 særskilt språkopplæring (2009) og innføringstilbud (2012) Rett til grunnskoleopplæring for voksne 4A-1: Over opplæringspliktig alder, trenger grunnskoleopplæring, har ikke rett på videregående opplæring. http://www.udir.no/spesielt-for/minoritetssprakligeelever/regelverk/skole-og-opplaring/16-24-ar/
Sent ankomne ungdommer med liten skolebakgrunn Har behov for opplæring i fem grunnskolefag før de begynner i vgs Undervisning på flere nivåer i hvert fag er ofte nødvendig Har stor nytte av tospråklig fagopplæring, studieteknikk, utdanningsvalg, leksehjelp Har mye å ta igjen på kort tid
Overgang fra grunnskole til videregående I dag er elever fra 16-20 år ofte delt i to grupper avhengig av rett til vgs. Noen sitter på voksenopplæringa for å få mer grunnskoleopplæring. Noen får innføringstilbud i vgs, enten som år null eller som vg1 over to år. Å slå disse to gruppene sammen uavhengig av deres rettigheter vil gi et større miljø og mer mulighet for differensiering. Å la ungdom få opplæring sammen med jevnaldrende på vgs øker motivasjonen
Kombinasjonsklassen i Larvik et vellykket forsøk For all ungdom 16-20 med kort botid 5 grunnskolefag undervises parallelt på tre nivåer Kartlegging og nivåplassering i hvert fag Det er mulig å ta grunnskoleeksamen på nytt 1-2 år avhengig av behov, løpende inntak Bruker ikke av retten til vgs Mulig å hospitere i vg1 Tospråklig fagopplæring, leksehjelp, Flexid Gjennomføringsprosenten blant minoritetsspråklige i vgs er nå 98% Forsøket har ført til et lovendringsforslag med høringsfrist 7.12.15: http://nafo.hioa.no/forslag-om-lovendring-i-grunnskole-for-voksne/
Hvordan skape en felles kultur i barnehage og skole? Det aller største utfordring for "det flerkulturelle felleskapet" er ikke å forstå "de andre", men å redefinere seg selv i møte med dem. En felleskultur er ikke en kultur hvor alle tenker likt, men en kultur hvor alle uansett kulturbakgrunn får mulighet til å delta i prosjektet med å forme et fornyet fellesskap. Foto: Redd barna