Risiko blant unge boligeiere En studie av utviklingen i gjeldsbelastning og boligkonsum blant unge eiere i storbyen
Problemstilling: Har det skjedd store endringer i omfanget og fordelingen av risiko blant unge boligeiere? Underspørsmål: - Har risiko blant unge i storbyen økt mer enn i resten av landet? - Hva kjennetegner risikobildet innad i storbyen? - Tar unge med små ressurser og/eller lav utdanning større kjøpsrisiko nå enn før? - Er det endringer i betydning av sivilstatus? - Er det slik at unge tar høyere risiko samtidig som de øker sitt boligkonsum (størrelsen på boligen)?
Oppgavens tema Temaet risiko sentralt i nyere forskning. Min interesse ble vekket da jeg som ung boligkjøper skulle kjøpe min første bolig. Geografisk avgrensning strekker seg til storbyen Kvantitativ metode
Den historiske konteksten til boliger Stor selveiersektor i Norge Særlig tydelig etter andre verdenskrig; - Husbanken var med på å realisere boligdrømmen. - Statlig regulering - Skjermet fra markedet Endringer i boligpolitikken på slutten av 1980-tallet I dag: svak offentlig regulering. Ønsket om eierlandet står fortsatt sterkt
Unge eiere endring og risiko Teoretiske perspektiv: risiko blant unge eiere. Utgangspunkt i Beck sin definisjon av risiko Systematic way of dealing with hazards and insecurities and introduced by modernization itself (Beck 1992, s 21) Risiko er i denne sammenheng et utrykk for ulike former for tap, fare eller utrygghet.
Ulrich Beck Det senmoderne samfunnet Individualisering: skapere av våre egne liv Kapitalisme uten klasse Risikosamfunnet Beck neglisjerer tendenser til stabilitet og kontinuitet Heller risiko i samfunnet enn risikosamfunnet?
Beck, bolig og risiko Bolig er en del av risiko i samfunnet, på den måten at: Boligmarkedet en del av globaliseringen: finansielle markeder Risiko som boligeiere er utsatt for på andre områder: samliv og fleksible arbeidskontrakter
Risiko i samfunnsgeografien Mia Grey Globalisering Fleksible arbeidskontrakter
Risiko blant unge eiere Urbanisering Press på markedene Storbyen som en komersiell og kostnadskrevende arena Omveltning av de unges erfaringsverden Subjektivrisiko
Operasjonalisering Unge: 20-35 år Risiko: Objektiv og subjektivt definert: - Gjeld-inntekts risiko - Gjeld-verdi risiko - Subjektiv risiko
Metode og data Kvantitativ metode Surveydata Hentet fra NSD Levekårsundersøkelsene fra 1997-2007 som omhandler boforhold. Mangler nyere data
Øker risikoen i storbyen? En svak tendens til at unge bosatt i byen tar større risiko Gjelder bare gjeld-inntekts risiko Motsatt effekt i forhold til gjeld-verdi. Ingen effekt i forhold til subjektiv risiko.
Risiko blant unge boligeiere i storbyen: Kontinuitet og endring Endringer i forklaringsvariablene i disfavør for unge bosatt i storbyen? Forklaringsvariabler: - utdanningsnivå: - Student - Enslig/ensligforsørger - Inntekt - Boligkonsum
Få statistisk signifikante sammenhenger. Utdanningsnivå, liten effekt på sannsynligheten for å ha gjeld over kritisk nivå. Inntekt: tre nederste kvartilene: større sannsynlighet for å oppleve risiko. Boligens størrelse ingen effekt på objektiv risiko. I forhold til subjektiv risiko: unge med bolig under 60 kvm har større sannsynlighet for å ikke klare en uforutsett regning. Viser kompleksiteten: Parforhold: I et parforhold svak tendens til å ha større sannsynlighet for å ha gjeld over kritisk grense, men større sannsynlighet for å klare en uforutsett regning. Student: lavere snnsynlighet for gjeld over kritisk grense. Ikke effekt på subjektiv.
Tabell 7.1 Logistisk regresjon av høy gjeld relatert til inntekt. Unge i storbyene. 1997 2001 2004 2007 Konstant -5.203*** -3.340*** -3.918*** -1.048** 1.Utdanningsnivå: barneskole og ungdomsskole (ref høyskole- og universitetsutdanning) -19.304.594 1.606-1.320** videregåendeskole -1.048 -.830* 1.974* -.769** 2. Går på skole eller studerer (ref "studerer ikke") -.008-1.093* -.950 -.228 3. Enslig/enslig forsørger (ref "i et parforhold" ) 2.587** -.265.325 -.631* 4. Inntekt 1.kvartil (ref inntektskvartil 4) -.167 1.639** 1.717**.093 2.kvartil 2.685** 1.015.813.793 3.kvartil.716 -.089.437.599 5. Boligkonsum: 0-34 kvadratmeter (ref over 60 kvadratmeter) -18.481 -.862-18.868.621 35-59 kvadratmeter.168.008.443 -.256-2 Log Likelihod 55.525 144.891 160.376 263.299 Nagelkerke s R 2.402.196.204.109 N 119 297 257 259
Tabell 7.2. Logistisk regresjon av høy gjeld relatert til antatt boligverdi. Unge i storbyene 1997 2001 2004 2007 Konstant 36.586.840** 1.164** 1.431** 1. Utdanningsnivå: barneskole og ungdomsskole (ref høyskole- og universitetsutdanning) -10.573.624.200-2.036** videregåendeskole -4.506-1.184*** -.038 -.144 2. Går på skole eller studerer (ref "studerer ikke") -16.640 -.492 -.682 -.862** 3. Enslig/enslig forsørger Sivilstatus (ref "i et parforhold" ) -12.663 -.915** -.288-1.193** 4. Inntekt 1.kvartil (ref inntektskvartil 4) -10.480 -.261 -.699.030 2.kvartil 10.492.154 -.628.512 3.kvartil 7.332.339 -.525 1.069** 5. Boligkonsum: 0-34 kvadratmeter (ref over 60 kvadratmeter) -25.005-2.725** -20.217 -.406 35-59 kvadratmeter 9.168 -.535 -.610* -.583* -2 Log Likelihod 2.773 306.462 263.654 276.283 Nagelkerke s R 2.769.352.356.368 N 119 297 256 261
Tabell 7.3. Logistisk regresjon av subjektiv risiko blant unge i storbyene 1997 2001 2004 2007 Konstant -21.685-1.945*** -2.389*** -2.429*** 1. Utdanningsnivå: barneskole og ungdomsskole (ref høyskole- og universitetsutdanning).772.919 -.813.387 videregåendeskole.518.152 -.691.353 2. Går på skole eller studerer (ref "studerer ikke") 20.541.307 -.356 -.138 3. Enslig/ enslig forsørger (ref "i et parforhold" ).633**.367 1.042***.775** 4. Inntekt 1.kvartil (ref inntektskvartil 4).087.649 1.881* 1.209** 2.kvartil -.009 1.119** 1.871***.566 3.kvartil -.438.981** 1.252*.535 5. Boligkonsum: 0-34 kvadratmeter (ref over 60 kvadratmeter) -.802.351.670.345 35-59 kvadratmeter.173.367 -.016.889*** -2 Log Likelihod 296.813 344.769 261.680 284.531 Nagelkerke s R 2.120.101.230.209 N 279 309 260 266
Konklusjon: Store endringer i omfanget og fordelingen av risiko? Svak underliggende tendens til at de som er bosatt i storbyen har større sannsynelighet for å ha gjeld over tre ganger inntekt enn de som bor utenfor byen. Stemer med tall fra 2013 Konkluderer med at risiko påvirkes av lokalisering, gitt sammenhengem mellom gjeld og inntekt.
Utviklingen fremover: Begrenset til året 2007. Endringer siden da: - boligprisene fortsetter å øke - gjelden hos unge har fortsatt å stige. Ingen garanti for at bildet vil fortsette slik Skjer det: vil de som allerede har avdragsfrie lån være værst stilt de har allerede brukt opp nødventilen. Hvordan redusere den økende gjelden? - Bygge ut større områder? - Avskaffe skattefradraget?
Dette illustrerer kanskje at boligpolitikken balanserer mellom nye og gamle løsninger?