SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 2015

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 2015"

Kathrine Gjerde
9 år siden
Visninger:

november 215 BJØRN HELGE VATNE FORSKNING/MAKROTILSYN NORGES

1 SÅRBARHETEN I HUSHOLDNINGENE HVA SIER MIKRODATAENE? Finans Norge Boligkonferanse 11. november 215 BJØRN HELGE VATNE FORSKNING/MAKROTILSYN NORGES BANK SYNSPUNKTER OG KONKLUSJONER I PRESENTASJONEN ER IKKE NØDVENDIGVIS REPRESENTATIVE FOR NORGES BANKS

2 VIL DU VITE MER? 2

3 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

4 Norges Bank mener Rapporten Finansiell stabilitet 214 Det høye gjeldsnivået i husholdninger kan forsterke de realøkonomiske virkningene av forstyrrelser i finanssystemet Husholdningenes formue domineres av bolig og mye av deres egenkapital vil forsvinne ved et fall i boligpriser For bankene er det lite sannsynlig med store tap på utlån til husholdningene En brå innstramning i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester kan derimot øke bankenes tap på utlån til næringslivet

egenkapital vil forsvinne ved et fall i boligpriser For bankene er det lite sannsynlig med store tap på utlån til

5 Hva vil jeg gjøre Belyse sentrale utviklingstrekk i gjeldsoppbygningen gjennom mikrodata. Belyse sårbarhet? Hva mener vi? Og hvordan måler vi? Enkle statiske analyser av sårbarhet ved inntektsbortfall og boligprisfall Tar ikke hensyn til adferdsendring hos husholdninger eller myndigheter.

Enkle statiske analyser av sårbarhet ved inntektsbortfall og

6 Datakilder Inntektsstatistikk for husholdninger utarbeidet av Statistisk sentralbyrå utlånt for forskningsformål Opplysninger fra selvangivelsen for alle som er bosatte i Norge ved utgangen av året Husholdninger er personer som bor i samme bolig Siste tilgjengelige observasjon er likningen per

alle som er bosatte i Norge ved utgangen av året Husholdninger er personer

7 SENTRALE TREKK VED GJELDSOPPBYGNINGEN 7

8 1 kroner Husholdningenes gjeldsbetjeningsevne har økt Finansiell margin i faste 213 priser Inntekt etter skatt Renteutgifter Standard levekostnader Margin Kilder: Statistisk sentralbyrå, SIFO og Norges Bank 8

Standard levekostnader Margin 6 5 4 3 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 1987 1992

9 Prosent av samlet gjeld De med høyest inntekt har mest gjeld Inntekt etter skatt desil Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 9

2 15 1 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 Inntekt etter skatt

10 Prosent av samlet gjeld Fordelingen av gjeld er forskjøvet mot eldre husholdninger Alder på hovedinntektstaker Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 1

3 25 2 15 1 5-24 25-34 35-44 45-54 55-66 67-76 76- Alder på

11 Husholdningenes balanse er dominert av bolig. Men egenkapitalandelen er høy Gjennomsintt. 1 kroner Husholdningenes balanse. Ligningsverdier Annen finanskapital Bankinnskudd Annen realkapital Sekundærbolig Gjeld Primærbolig Eiendeler Egenkapital Gjeld og egenkapital Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 11

12 1 kroner Gjeld og bolig henger sammen Formue, gjeld og egenkapital etter alder år. Gjennomsnitt. 1 kroner. 213 Gjeld Bolig Annen realkapital Bankinnskudd Annen finanskapital Egenkapital Alder på hovedinntektstaker Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 12

213 Gjeld Bolig Annen realkapital Bankinnskudd Annen finanskapital Egenkapital 5 4 3 5

13 Prosent av gjeldsopptak Refinansiering av med pant i eksisterende bolig utgjør en betydelig del av gjeldsopptaket Første bolig Samme bolig Andre boligeiere Leier Tilpasning på boligmarkedet Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 13

21-211 211-212 212-213 Første bolig Samme bolig Andre boligeiere Leier

14 SÅRBARHET 14

15 Gjeld i prosent av inntekt etter skatt Gjelden har økt raskere enn inntekten i alle aldersgrupper. Dette reduserer husholdningenes fleksibilitet i nedgangstider Alder på hovedinntektstaker Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 15

Dette reduserer husholdningenes fleksibilitet i nedgangstider.

16 Gjennomsnittsgjeld deflatert med boligpris. 1 kroner Etter 21 har gjelden i aldergruppene økt omlag i takt med boligprisen Gjeld deflatert med boligprisindeksen. 213= Alder på hovedinntektstaker Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 16

17 Andel av gjeld hos boligeiere Andel gjeld hos boligeiere etter samlet gjeld som andel av estimert boligverdi (uten tilleggsikkerhet og fritidseiendom) Under Over 1 Gjeld/estimert boligverdi Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 17

og fritidseiendom) 7 6 5 4 3 2 21 211 212 213 1 Under 85 85-1 Over 1

18 Kredittrisiko Gjelden er utsatt for kredittrisiko hvis: Fleksibiliteten er liten: Gjeld over 5 ganger inntekt Gjeldsbetjeningsevnen er lav: Margin under en månedslønn Og lånet er ikke sikret med pant Gjeld-innskudd overskrider verdi på bolig (Med ikke-eiere, uten tilleggssikkerhet, uten fritidseiendom) 37% 29% 7% Kombinasjonskriteriet sier at under 3% av gjelden var utsatt for kredittrisiko målt på denne måten 18

Gjeld-innskudd overskrider verdi på bolig (Med ikke-eiere, uten tilleggssikkerhet, uten fritidseiendom)

19 Andel gjeld i utsatte husholdninger Prosent Nettogjeld større enn boligverdi Gjeldsbelastning over 5 Margin under én månedslønn Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

5 Margin under én månedslønn 5 4 3 2 2 1 1 1987 1991

20 Prosent av samlet gjeld Andel gjeld som er utsatt for kredittrisiko har falt 25 2 Høyt gjeldsnivå og lav betalingsevne Høyt gjeldsnivå, lav betalingsevne og dårlig pantesikkerhet Kilder: Statistisk sentralbyrå, SIFO og Norges Bank 2

lav betalingsevne og dårlig pantesikkerhet 25 2 15 15 1 1 5 5 1987

21 Kredittrisikoen er forholdsvis robust for renteøkning og boligprisfall Andel husholdninger og gjeld i husholdninger som bryter de tre kategoriene for risikoutsatt gjeld ved økt rente (3 pp) og et fall i boligpriser (3 %). Prosent. 212 Kilder: Statistisk sentralbyrå, SIFO og Norges Bank 21

22 RISIKO FOR FALL I HUSHOLDNINGENES KONSUM 22

23 En liten stresstest for å belyse risiko for konsumfall Utlåns- og innskuddsrenter øker med 3 prosentenheter Boligverdien faller med 3% Husholdningene er ubekvemme med den nye rentebelastningen og belåningsgraden. De som har råd til det (har 8 % av gjelden) legger opp til nedbetale gjeld slik at de er tilbake på historisk profil innen 1 år. 23

24 % av inntekt etter skatt Renteøkningen legger beslag på ytterligere 3 prosent av samlet inntekt etter skatt men dette varierer over aldersgrupper Effekter av en 3 p.p. økning i utlåns- og innskuddsrenter ,6% 15 1 Økte renteutgifter Observerte renteutgifter ,8% Alder på hovedinntektstaker Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

25 % av inntekt etter skatt Økte renter og nedbetaling kan medføre fall i etterspørsel etter varer og tjenester Totale gjeldsbetjeningskostnader inkludert nedbetaling Nedbetaling Observerte renteutgifter Økte renteutgifter Total gjeldbetjeningskostnad Alder på hovedinntektstaker Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 25

26 OPPSUMMERING 26

27 Hva håper jeg at dere sitter igjen med: Kredittveksten har vært sterk i alle husholdningsgrupper. God inntekstvekst, gunstig utvikling i standard levekostnader og lave renter har økt husholdningenes gjeldsbetjeningsevne. Sterk vekst i boligprisene har gjort gjeldsbelastningen høy i unge husholdninger, men refinansiering av eksisterende bolig og lavere nedbetaling i eldre husholdninger har bidratt betydelig til den samlede gjeldsbelastningen. Den direkte kredittrisikoen fra lån til husholdningene virker begrenset. Fall i disponibel inntekt, fall i boligpriser eller endret kredittpraksis/gjeldsatferd kan gi betydelig fall i etterspørselen fra husholdninger

Like dokumenter

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank*

Aktuell kommentar. Bolig og gjeld. Nr. 9 2009. av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* Nr. 9 9 Aktuell kommentar Bolig og gjeld av Bjørn H. Vatne, spesialrådgiver i Finansmarkedsavdelingen i Norges Bank* * Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis