KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås

Like dokumenter
Plan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

MEDARBEIDER- SAMTALER

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

«Snakk om forbedring!»

Gode medarbeidersamtaler

FUELGUIDE FuelBox BARNEHAGEMEDARBEIDERE

Hvordan gjennomføre et tilbakemeldingsmøte i egen enhet? Kontakt informasjon tlf: sensus@sensus.no

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Kapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

Lederhåndbok for spørreundersøkelser

Oppfølgingsaktivitet etter en MTM undersøkelse. Lederens modell for forberedelser og gjennomføring i egen enhet

FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019

Veiledning til utviklingssamtale

Vurdering for læring i organisasjonen

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

- Et personal- og ledelsesverktøy skreddersydd for norske barnehager.

Skolen og eleven 2. samling. Pernille Lavoll Baade Torstein G. de Presno

Etiske retningslinjer for Kompetansesenter for bruker- erfaring og tjenesteutvikling - KBT

Plan for veiledning og oppfølging av nyutdannede nytilsatte lærere i Bergen kommune

CAMPUS BØ CAMPUS DRAMMEN CAMPUS KONGSBERG CAMPUS NOTODDEN CAMPUS PORSGRUNN CAMPUS RAULAND CAMPUS RINGERIKE CAMPUS VESTFOLD

Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid

Deanu gielda-tana kommune

Medarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Veiledningshefte til faddere

VEILEDNINGSTRADISJONER Hva er veiledning? Veiledningsformer Veiledningsområder

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Kvalitetsprosjekt, Fjøshaugen barnehage

- Et kvalitetutviklingssystem skreddersydd for norske barnehager.

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Virksomhetsplan

FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019

Deanu gielda - Tana kommune

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Vi skal få til mer! STRATEGI

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Evaluering av fire interkommunale fagnettverk i Vest-Agder. Elisabeth Holen-Rabbersvik FoU-leder, Songdalen kommune

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Hei alle sammen. Som barnehage har vi handlingsplaner for ulike formål, også mobbing.

Innholdsfortegnelse felles del

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

Oppstartsamtale for ny lærer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes. Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord

ARBEIDSGIVER- POLITIKK

Barn som pårørende fra lov til praksis

Medarbeiderkartlegging

IA uka 2018 På vei mot helsefremmende arbeidsplasser - hva har vi gjort og hvilken effekter har det gitt.

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

DRAMMEN 8. mai Verksted 5. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

Styresak. Gunn Hilde Naaden Hirsch. Styresak 85/15 Regional internrevisjon av bierverv

Dialogspill i veiledning

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

Handlingsplan for helsefremmende arbeid

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

Handlingsplan mot mobbing

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning

Rune Bloch-Johnsen ønsket alle velkommen til 3 styremøte.

Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling.

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Praktisk yrkesteori Veiledningsteoretisk utgangspunkt

Arbeidsgiverpolitikk mot 2020

Vi har en god skole med engasjerte og ambisiøse lærere. men hva skal til for at den blir enda bedre? Sodin skole

Kollektiv kompetanseutvikling

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018

PLAN FOR VEILEDNING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I BERGEN KOMMUNE.

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

HIHM MU 2015 STILLING

Studieplan 2004/2005

Handlingsplan mot mobbing

Eivind Fauskanger og Tom Eide Vitensenteret Helse og Teknologi Dream hjemmerehabilitering 1

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

HIHM MU 2012 STILLING

Kvalitet i barnehagen

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Erfaringsbasert ledelse. Olav Johansen

Klagebehandling Innhold

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Effektmål: - Alle barn skal være en del av inkluderende lek og ha en venn.

AVDELING FOR OPPVEKST

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL

Kultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY

Transkript:

KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås 30 min. foredrag, 05.02.04 j.mediås-04

KOLLEGAVEILEDNING: Begrepet i seg selv sier at kollega veileder kollega. Mange av oss har drevet, og driver kollegaveiledning i en eller annen form, eller vi har bedt en kollega om veiledning. Dette kan ha vært en uformell veiledning, men allikevel er det veiledning. Når jeg nå skal snakke om kollegaveiledning, er det en strukturert form for veiledning formell form for kollegaveiledning. I følge Per Lauvås defineres kollegaveiledning som: En aktivitet som drives kollegaer imellom som en del av driften i det profesjonelle arbeidet.

Kollegaveiledning er en systematisk måte for læring i grupper. Den foregår mellom likeverdige yrkesutøvere. ( Bør derfor ikke blande ledere med sine medarbeidere. Med Likeverdig menes ikke lik erfaring og bakgrunn, men likeverdig i yrkessammenheng. En medarbeider er like mye verd som en annen uansett erfaringsbakgrunn. Men en leder er ikke likeverdig med sine medarbeidere) Det er den enkeltes og kollegagruppens praktiske yrkeskunnskap som er det sentrale, og som skal utvikles i fellesskap. ( Det er lov å være personlig er en fordel, men privatlivet holdes utenfor! Det handler om jobben! Eks. det at en kollega har private problemer i forhold til ektefelle, foreldre, barn, er ikke tema her. Heller ikke for eksempel sykdom som vanskeliggjør arbeidet. Disse temaene hører hjemme i andre arenaer; i en medarbeidersamtale med sin leder. Det er ikke kollegaer som skal veilede i slike sammenhenger. ) Kollegaveiledning karakteriseres av det likeverdige forholdet mellom deltakerne og den gjensidige avhengigheten av hverandres kompetanse og dyktighet. Eks. ulik yrkesbakgrunn, ulik erfaring, osv.

HVORDAN? Kollegaveiledning skal alltid ta utgangspunkt i en konkret situasjon som man ønsker veiledning på, slik at man i fellesskap kan reflektere over den og på den måten videreutvikle sin praksis. Kollegaveiledning kan drives i praktisk arbeid ved at man observerer hverandre i det praktiske arbeidet. Det kan være pasientkontakt, studentkontakt, tekniske prosedyrer og lignende ( jfr. Legeforeningen). Men det jeg her tar for meg, er gruppeveiledning. Poenget med kollegaveiledning er at man skal få hjelp av sine kollegaer til å bevisstgjøre og videreføre eller endre sin praksisteori. Skal man greie det, er det viktig at man lærer seg å stille spørsmål om det man kanskje tar for gitt i det dagligdagse. I det ligger det også litt utfordring: man må tørre å la seg spørre om det man er usikker på. Mange synes det kan være skremmende å måtte utlevere seg og sine problemer i en kollegagruppe. MEN det er personen selv som avgjør hva han eller hun vil legge fram. I kollegaveiledning bør man ta utgangspunkt i konkrete, praktiske situasjoner, reflektere over dem i fellesskap og trekke konklusjoner av refleksjonen for videre praksis.

Praktisk gjennomføring: Nedsette en gruppe o Gruppestørrelse? o Sørge for ulikheter i gruppa Bli enige om Kjøreregler Velg en leder for prosessen (ikke veiledningen) dette kan gå på omgang.

FASER I KOLLEGAVEILEDNING: FASE 1 Presentasjon FASE 2 Problemvalg FASE 3 Redegjørelse for problemet FASE 4 Avklaring av problemet og situasjonen FASE 5 Egne løsningsforslag FASE 6 Råd FASE 7 Evaluering av råd

Refleksjon, fellesskap og utforsking står hele tiden sentralt i kollegaveiledning. Refleksjonen stopper ikke når vi forlater hverandre, men fortsetter også etterpå. Hovedprinsipper i kollegaveiledning Likeverdighet og gjensidighet mellom veileder og veiledet. Det er veiledet som bestemmer hva det skal veiledes om og hvilke råd som skal tas til følge. Veiledere skal underordne seg beslutningene og oppfatningene til den som blir veiledet. Deretter skal både intensjonene og virksomheten til den som veiledes, utfordres.

FØRER KOLLEGAVEILEDNING TIL ET BEDRE ARBEIDSMILJØ og TIL BEDRE TRIVSEL? Alle blir hørt, uansett kvalifikasjoner og erfaringsbakgrunn Aksept for at man kan være faglig uenige Interesse for hverandres arbeid / arbeidssituasjon Samarbeid på tvers Tilfører hverandre erfaringskunnskap Veiledning gir økt trygghet i forhold til eget arbeid