Vedlegg til Strategisk Næringsplan Plandel Bardu Kommune KAPITTEL 1 - BAKGRUNN OG STATISTIKK Plandel vedtatt i Formannskapet i saksnr 18/11 2. Mars 2011 og i Kommunestyre saksnr 9/11 23.3.2011. Virkemiddelplan presentert FSK 4.2.2015 saksnr 0008/15. Høringsrunde næringsliv, møte 9.3.2015 og høringsrunde 16.3.2015-26.3.2015. Behandles i FSK 28.4.2015 og Kommunestyret 29.4.2015 for endelig vedtak. Vedlegget innarbeides i neste rullering av Strategisk Næringsplan Plandel.
1. Bakgrunn Målet med offentlig næringsutvikling og bruk av virkemidler i Norge er å styrke næringsgrunnlaget og sysselsetting i distriktskommuner. Fra sentrale og lokale myndigheter er det en målsetning at virkemidler som sprøytes inn i lokalt næringsliv, skal gi effekt i form av økt lokal verdiskapning og sysselsetting. Verdiskapningen innebærer at nye bedrifter etableres sammen med at eksisterende bedrifter utvider sin virksomhet basert på innovasjon, nytenkning og forskning. Næringsliv som overlever utvikler konkurransedyktige produkter og tjenester tilpasset etterspørsel fra kundene for å oppnå lønnsomhet. I slike prosesser benytter bedriftene seg av klart definerte målsetninger som lønnsomhet, effektiv drift, samarbeid med andre m.m. Alt for å ivareta fremdrift for å nå mål. Når markedene responderer på bedriftenes resultatmål, så bidrar dette til verdiskapning i bedriftene. Slik verdiskapning danner grunnlag for lønnsomhet og gir bedriftene muligheter til å utvikle seg videre. Effekten av denne verdiskapningen styrker lokalsamfunnet og kommunen gjennom økt skatteinngang, sysselsetting. Der verdiskapningen oppstår, kan effekten av og til også inkludere kommunens innbyggere, som opplever større mangfold og tilbud for sin kjøpekraft og arbeidskraft. Resultatet kan bil attraktive samfunn som mennesker, næringsliv opplever trivsel og bolyst, fleksibilitet, bredt tilbud m. m. Slike samfunn ønsker de fleste å være en del av. Stimulering, motivering til verdiskapning krever mot, gjennomføringsevne, strategi, involvering, forankring og samarbeid på flere nivå i samfunnet. Det krever også innsats i form av kapital, menneskelige ressurser og prioriteringer. Både næringslivet, politikerne, innbyggere, næringsforeninger må involveres i arbeidet. Men involveringen i seg selv, er ikke tilstrekkelig. Det kreves mot, gjennomføringsevne, klare målsetninger, fortløpende måling av resultatene for å lykkes med prosessene. Fortløpende resultater brukes til å justere videre kurs. Effektene på sikt er et bredere og robust næringsliv som leverer økt verdiskapning, sysselsetting. Sentrale myndighetene ønsker at innsats skal spisses særlig mot innovasjon og entreprenørskap og tiltak som ellers sikrer næringsrettet kompetanse, infrastruktur, miljøer. Kommunen skal prioritere virkemidler som gir best resultater. I dette arbeidet finnes ingen «fasit», derfor må utviklingsarbeid måles kontinuerlig. I Bardu er det i dag avdeling næring underlagt rådmannen som driver utviklings- og innovasjonsarbeidet i kommunen. Arbeidet er finansiert gjennom inntekter ved salg av konsesjonskraft og belaster således ikke kommunens budsjetter direkte
EØS avtalen definerer som utgangspunkt at all offentlig støtte er «forbudt». Dette er nedfelt i EØS artikkelens kapittel 61, nr 1. Det finnes flere unntak fra forbudet. Unntaket som gjelder for Bardu Kommune er «bagatellmessig støtte». Virkemidlene som Bardu Kommune årlig tildeler lokalt og regionalt næringsliv fra Kraft/- og næringsfond faller inn under EØS avtalens regelverk om «bagatellmessig støtte». Bagatellmessig støtte: Reglene om forbud om offentlig støtte får ikke anvendelse på støttebeløp opp til 200.000 euro over en treårsperiode. For støtte til veitransportsektoren gjelder en lavere terskelverdi på kroner 100.000 euro. Støttebeløp opp til disse grensene kan tildeles uten at støtteyter må forhånds melde til, og får godkjent støttetildelingen av EFTA`s overvåkningsorgan (ESA) eller KMD. Treårsperioden gjelder fra det tidspunkt støttemottaker oppnår rett til å motta støtte, dvs ikke fra dato for faktisk utbetaling. Støttegiver må sikre seg skriftlig informasjon om eventuell annen bagatellmessig støtte som tilskuddsmottaker har mottatt i de to forutgående regnskapsår samt inneværende budsjettår. Dette foregår normalt ved at søker skriftlig pålegges å opplyse hvor mye støtte denne har fått over 3 årsperioden. ESA (Surveillance Authority) hovedoppgave er å sørge for at de regler og plikter som følger av Korfuavtalen og EØS-avtalen gjennomføres i medlemsstatene. Dette inkluderer også gjennomføring av EU-retten i nasjonal rett. Dersom organet finner at en medlemsstat ikke etterlever sine plikter, kan den gripe inn, og i siste instans bringe saken inn for EFTA-domstolen. ESAs avgjørelser kan også ankes inn for EFTA-domstolen. KMD (Kommunal og moderniseringsdepartementet). Forutsetningene for at lovelig bagatellmessig støtte skal foreligge, er at alle vilkårene i kommisjonsforordningen er oppfylt. Reglene for bagatellmessig støtte følger av kommisjonens forordning nr. 1998/2006 av 15. desember 2006, tatt inn i forskrift av 5.12.2003 nr 1429 2. Bardu Kommune har de siste år årlig budsjettert med 3,4 millioner kroner til næringsutvikling. Av dette utgjør ca. 38 % (1,3 millioner) til direkte næringstiltak. Dette er å definere fra statsstøtteregelverket som «bagatellmessig støtte». Midlene er bagatellmessige og skal så langt det er mulig brukes til næringsutviklingstiltak innenfor kalenderåret det er tildelt. «Bagatellmessig støtte» er risikovillig kapital. At Bardu Kommune har muligheten til å bidra med risikovillig kapital til ny-etablering og gode utviklingsprosjekter i næringslivet er viktig. Dette skal stimulere og motivere til innovasjon i næringslivet. Konsesjonskraft Statkraft plikter i henhold til konsesjonen å levere en viss andel av kraften som produseres til Bardu Kommune. NVE beregner mengden konsesjonskraft og fordeler denne til berørte kommuner. Prisen som kommunen betaler for konsesjonskraften fastsettes etter egne regler. Denne kraften blir så videresolgt på det åpne markedet. Inntektene av denne kraften utgjør konsesjonskraftsinntekter. En andel av konsesjonskraften settes av til kraftfondsreserven i Bardu Kommune. En andel av Kraftfondsreserven benyttes årlig til næringsutvikling i form av direkte tilskudd til næringsutviklingstiltak i næringslivet og drift av næringsavdelingen i Bardu Kommune.
Næringsfond Dette er regional- og distriktspolitiske virkemidler som årlig tildeles over statsbudsjettets post 551.60 og 551.61. Disse midlene kanaliseres fra Staten til fylkene i Norge. Fylkene på sin side gjør en årlig prioritering og fordeling av midlene til virkemiddelapparatet i Troms. I Bardu så har politisk ledelse besluttet at avdeling næring skal forvalte den virkemidlene knyttet til lokal næringsutvikling på bakgrunn av ulike rammer som som samlet sett gir føringer for forvaltning og bruk av midlene. Bagatellmessig støtte kan tildeles til de fleste typer utviklende tiltak i næringslivet. Dette kan for eksempel være kompetanseheving, investering, etableringsstøtte som skaper utvikling. Tiltak som har karakter av årlig driftsstøtte eller drift av selskap (husleie, strøm, m. m) skal ikke tildeles støtte. Eksemplene her er ikke uttømmende og tiltakene må vurderes opp mot et omfattende regelverk, forskrifter og retningslinjer på området for «bagatellmessig støtte». Bruken av midlene er regulerte i forhold til føringene som er definert innenfor følgende rammer: Staten og EU: Statsstøtteregelverket, artikkel 61. Regelverket om bagatellmessig støtte er nedfelt i Forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte 2,133 som henviser til kommisjonsforordning (EF). Regelverket om økonomistyring i Staten. Lov om offentlige anskaffelser Forvaltningsloven Offentlighetsloven. Konkurranseloven Troms Fylke: Årlig tildelingsbrev næringsfonds midler. Forskrift for bruk av distriktspolitiske virkemidler Retningslinjer for bruk av distriktspolitiske virkemidler. Elektronisk søknadsportal www.regionalforvaltning.no Bardu Kommune: Kommuneplanens Samfunnsdel. Delegasjonsreglement Bardu Kommune Strategisk Næringsplan (handlingsdel og plan-del)
Lover, regelverk, forskrifter, kommunale og fylkeskommunale planer, retningslinjer og forskrifter er hele tiden under utviklling. Så det vil være vedtatte regelverk på statsstøtteområdet som gjelder. 2. Nåsituasjonen i Bardu Kommune. Vekst, innovasjon og utvikling ivaretas av næringsavdelingen i Bardu Kommune sammen med flere ulike typer oppgaver. Næringsavdelingens økonomiske bærebjelke og grunnlag for å utøve arbeidet er basert på inntekter fra salg av konsesjonskraft. Administrativ og politisk ledelse har historisk i sin forvaltning av virkemidler som «bagatellmessig støtte», lagt til grunn breddesatsning i sine tildelinger til næringslivet. Alle rammene (lover, regler, forskrifter og kommunale planer) som avdeling næring og politikere må forholde seg til i tildelingene fokuserer også på bredde. Dette har historisk bidratt til at Bardu Kommune tradisjonellt har gitt økonomisk støtte til «alt og alle», også kultur, frivillighet, årlige arrangementer har fått tildelinger. Størrelsen på tilskudd som har vært gitt er varierende. «bagatellmessig støtte» gis fra kraftfond, næringsfond eller kombinasjon av disse. Støtten tildeles ved at bedriftene lokalt og i regionen sender skriftlige søknader til Bardu Kommune om tilskudd. Avdeling næring saksbehandler søknaden etter kriterier nevnt i pkt 1. Alle søknader fra kroner 1,-, saksbehandles av avdeling næring og legges frem for politisk behandling i Formannskapet (Kraftfondstyret). Dette organet fatter også vedtak i form av tildelinger, justerte tildelinger eller avslag. Over flere år har Bardu Kommune gjennomført stor fleksibilitet med hensyn til fortløpende behandling av søknader til kraft/- og næringsfond. Avdeling næring og formannskapet tar i mot søknader til behandling fortløpende hver mnd. Arbeidet som avdeling næring legger ned fra første kontakt med søker til denne får utbetalt tilskuddsmidler er en meget omfattende prosess. Det er ikke unormalt å bruke 2-3 hele arbeidsdager per søknad. Dette innebærer at dersom formannskapet har 5 søknader til politisk behandling, så ligger det 10 dagers arbeid bak fra avdeling næring.
Årsaken til den høye tidsbruken per søknad er flere. Prosjekteiere som kontakter avdeling næring med hensyn til sine prosjekter, har varierende kunnskap om våre virkemidler. Slik avdeling næring er organisert i dag, så går arbeidskapasitet hovedsakelig til saksbehandling, råd, veiledning til søkernes prosjekter. Opplæring av prosjekteieren i søknadsskriving, elektronisk system for søknadshåndtering. Kvalitetsmessig gjennomgang av søknadene inkludert råd og veiledning. Rådgivning i forhold til øvrig virkemiddelapparat (IN, fylkeskommunen m. m.). Rådgivning økonomi, marked inkludert budsjett og forretningsplan. Saksbehandling til politisk nivå og effektuering av søknadene. Rådgivning delrapportering, sluttrapportering og utbetaling av virkemidler. Søknader om tilskudd saksbehandles av næringssjefen som også klargjør alle søknader for politisk behandling i formannskapet. Når vedtak er gjort i Formannskapet, så effektuerer næringssjefen vedtaket til søker. Når søker har gjennomført sitt prosjekt, så må prosjektet sluttrapporters til avdeling næring og anmode om utbetaling. I flere ledd kreves opplæring av søker, slik at søknader, delrapporter og sluttrapportering blir korrekt i henhold til rammene for bruk av virkemidler. Gjennom hele prosessen skal søker benytte elektronisk system for søknaden (www.regionalforvaltning.no). Næringssjefen benytter på sin side benytter både saksbehandlersystemet ESA og Fylkeskommunens eget verktøy Regionalforvaltning. Saksbehandlersystemet ESA og regionalforvaltning «snakker» ikke sammen. Dette innebærer at hele prosessen med hver søker må gjennomføres manuelt i to systemer. Det går med mye ekstra tid i bruken av saksbehandlersystemet ESA, da dette er tregt og akkumulerer mange forskjellige typer feilmeldinger. Innen 1. februar hvert år har avdeling næring også rapporteringsplikt til Troms Fylkeskommune på bruken av næringsfondetsmidlene til fylkeskommunen. Her skal det rapporteres på enkeltsøknadsnivå. Dette er også en svært omfattende prosess der økonomiavdelingen til Bardu Kommune også er involvert sammen med systemet Regionalforvaltning. En annen stor utfordring er rammene og regelverket som avdeling næring må forholde seg til i saksbehandlingen av søknad om tilskudd. Dette er omfattende med hensyn til tolkning av lover, regler, forskrifter, EØS avtaler m. m. At Bardu Kommune satser «bredt» i bruken av virkemidlene i kombinasjon med at alt skal til politisk behandling bidrar også til en meget omfattende ressursbruk i hele virkemiddelprosessen fra råd og veiledning til sluttutbetaling. På områder der avdeling næring mangler kunnskap og kompetanse på regelverket, må det innhentes råd fra annet kompetent hold.
Dette kan være fra Innovasjon Norge, næringsavdelingen til Troms Fylke og hos advokatene til KS. Et komplisert og omfattende regelverk i kombinasjon med at næringslivet naturlig nok har stort behov for råd og veiledning på området bidrar til at vi anslår arbeidet med råd, veiledning, forvaltning og rapportering av Bardu Kommunes virkemidler til ca.0,8 1 årsverk. Avdeling næring har også ansvar for en hel rekke andre oppgaver som f. eks. førstelinjesupport til Innovasjon Norge, etablering av Frivilligsentral, drift og administrasjon av avdelingen, julegata, sommergata, eksternt markedsføring av Bardu Kommune, deltakelse på messer og arrangement, eierskapsstyring, drift av 16 små og store prosjekter, ansvar for 2 planverk, bedriftsbesøk, strategi veksthuset, årlig oppfølgning krigsskolen, arbeidslivsdager i Tromsø m. m. Dette er i seg selv store oppgaver som avdeling næring har små menneskelige ressurser til å håndtere. Det finnes også oppgaver som avdeling næring av kapasitetshensyn ikke har fått vurdert nærmere. Dette gjelder i hovedsak strategisk planlegging, boligutviklingsprosjekter og utvikling av industriområdet på Setermoen. For å vurdere om den samlede kapital (bagatellmessig støtte) og menneskelige ressursbruk til næringsutvikling har hatt historisk effekt, må vi se nærmere på tilgjengelig statistikk. Vi har tatt for oss statistikkgrunnlag på de områder som det er naturlig å måle næringsutviklingsarbeidet på. De variablene vi vurderer nærmere i statistikk delen er andel nye/nedlagte bedrifter, økt/redusert sysselsetting, yrkesppendling inn/ut fra Bardu, andel yrkesaktive, handelsstatistikker, Nærings NM sammen med egne undersøkelser i 2014. Fremskrevet befolkningsvekst for mennesker i og utenfor yrkesaktiv alder for perioden 2000 2040 er også en del av grunnlaget vi ser på. 3. Statistikk og undersøkelser Grunnlagstall i statistikken som det vises til i dette dokumentet er hovedsakelig hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Noen statistikker er hentet via kommuneprofilen. Kommuneprofilen bygger sin statistikk på tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Statistikken fokuserer på faktorer som vedgår innovasjon og utvikling innenfor næringsliv og sysselsetting i Bardu over perioder (år). Vi har også i samarbeid med Bardu Utvikling SA gjort noen undersøkelser mot vårt eget næringsliv. Denne undersøkelsen ble gjennomført høsten 2014.
Vi har også hentet grunnlag fra undersøkelser gjort av distansehandel Norge og hovedorganisasjonen VIRKE. Dette er ehandels relaterte undersøkelser på nasjonalt nivå. Resultatene fra Nærings NM 2013 er også innhentet. Dette er en årlig kartlegging gjennomføres av Vista Analyse og Telemarksforskning på oppdrag for NHO. Resultatene fra Nærings NM kan benyttes for å ta «pulsen» på næringsutviklingen i Bardu i forhold til andre tilsvarende kommuner. Tabell 1: Befolkning i og utenfor yrkesaktiv alder. År 2000, fremskrevet til 2040. År Antall innbyggere 20-66 år yrkesaktive 0-19 og 67+ ikke yrkesaktive 2000 3 889 2 394 1 495 2005 3 874 2 398 1 476 2010 3 949 2 368 1 581 2013 3 933 2 358 1 575 2020 3 937 2 254 1 683 2025 3 989 2 232 1 757 2030 4 019 2 240 1 779 2035 4 025 2 201 1 824 2040 4 036 2 178 1 858 Vekst/reduksjon + 162-220 +382 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen Tabell 2 Næringsstruktur. Antall sysselsatte etter næringsområde 2008-2013. Næring 2008 2009 2010 2011 2012 2013 I alt 1 947 1 896 1 891 1 883 1 872 1 935 Gjennomsnitt for perioden 1.904 01-03 Jordbruk, skogbruk, fiske 71 70 71 67 67 59 05-09 Bergverk og utvinning 6 10 6 2 1 1 10-33 Industri 9 8 6 11 10 10 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 26 28 37 32 34 36 41-43 Bygge og anleggsvirksomhet 79 73 71 70 69 64 45-47 Varehandel, motorvognreparasjon 218 219 225 243 200 198 49-53 Transport og lagring 23 20 23 21 24 22 55-56 Overnatting og servering 44 43 49 47 56 55 58-63 Informasjon og kommunikasjon 69 62 53 40 22 24 64-66 Finansiering og forsikring 6 4 4 3 3 3 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 30 27 26 24 27 26 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 23 24 25 31 24 55 84 Offentlig administrasjon, forsvar 696 653 662 669 748 800 85 Undervisning 130 139 114 120 111 111 86-88 Helse og sosialtjenester 453 461 461 442 422 413 90-99 Personlig tjenesteyting 54 52 52 53 49 53 00 Uoppgitt næring 10 3 6 8 5 5
Forsvaret lokalt på Setermoen opererer med ca. 1045 ansatte høsten 2014. Grunnen til avviket kan være hvordan Forsvaret melder sine sysselsatte til offentlige registre. Eks om deler av sysselsettingen står tilknyttet andre avdelinger utenfor Bardu. Dette er svært vanskelig og tidkrevende å gjennomføre undersøkelser på. Antall sysselsatte i utvalgte næringer 2012 Bardu. Antall sysselsatte i utvalgte næringer 2008-2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen Tabell 3 Antall arbeidsledige etter måned. 2011 2014 Bardu. Måned 2011 2012 2013 2014 Januar 37 43 32 52 Februar 32 41 26 44 Mars 36 32 28 37 April 36 41 30 36 Mai 28 36 24 32 Juni 30 40 28 37 Juli 39 52 45 44 August 34 49 28 48 September 31 32 38 31 Oktober 35 26 32 - November 37 26 34 - Desember 35 19 38 - Gjennomsnitt 34,16 36,41 31,91 Per sept 40,11 Antall arbeidsledige. Måned. 2011 2014 Bardu Kommune Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen
Tabell 4, antall sysselsatte med bosted og arbeidssted i kommunen og pendlere inn/ut fra Bardu Kommune i perioden 2000-2013. År Sysselsatte med bosted i kommunen Pendlere ut av kommunen Pendlere inn til kommunen Sysselsatte med arbeidssted i kommunen Gj.sn 2072 450 232 1854 219 2000 2083 473 230 1840-243 2001 2025 470 202 1757-268 2002 2075 455 239 1859-216 2003 2062 446 196 1812-250 2004 2045 457 229 1817-228 2005 1966 461 213 1718-248 2006 2031 470 245 1806-225 2007 2162 459 261 1964-198 2008 2158 459 248 1947-211 2010 2088 431 234 1891-197 2011 2052 431 262 1883-169 2012 2082 423 213 1872-210 2013 2114 422 243 1935-179 Pendlingsbalanse Pendling inn, ut og pendlingsbalanse Bardu Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen
Tabell 5 Sysselsatte etter sektor. Antall og andel Bardu 2000-2013. År Stat antall Fylke antall Kommun e Privat antall Stat % Fylke % Kommun e Privat % antall % Gj.sn 604 7,2 510 735 32,52 % 0,36 27,47 39,60 % 2000 641 14 450 735 34,84 0,76 24,46 39,95 2001 638 6 462 651 36,31 0,34 26,29 37,05 2002 633 7 475 744 34,05 0,38 25,55 40,02 2003 623 8 454 727 34,38 0,44 25,06 40,12 2004 567 7 491 752 31,21 0,39 27,02 41,39 2005 487 8 476 747 28,35 0,47 27,71 43,48 2006 526 8 487 785 29,13 0,44 26,97 43,47 2007 598 7 531 828 30,45 0,36 27,04 42,16 2008 578 6 558 805 29,69 0,31 28,66 41,35 2009 545 6 577 768 28,74 0,32 30,43 40,51 2010 609 5 563 714 32,21 0,26 29,77 37,76 2011 613 5 557 708 32,55 0,27 29,58 37,60 2012 670 6 538 658 35,79 0,32 28,74 35,15 2013 729 8 530 668 37,67 0,41 27,39 34,52 Sysselsatte offentlig og privat sektor. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen
Tabell 6 Antall bedrifter etter næringsområde (bedriftsstruktur) 2009-2014 inkludert offentlige, jordbruk, skogbruk og fiske. Næring 2009 2010 2011 2012 2013 2014 I alt 334 345 342 423 437 520 Gjennomsnitt 2009-2014 400,16 01-03 Jordbruk, skogbruk, fiske 76 76 70 69 71 75 05-09 Bergverk og utvinning 2 3 3 1 1 1 10-33 Industri 8 9 6 10 12 11 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 4 5 5 5 5 6 41-43 Bygge og anleggsvirksomhet 36 34 32 33 32 28 45-47 Varehandel, 39 41 41 44 46 40 motorvognreparasjon 49-53 Transport og lagring 14 15 17 16 12 12 55-56 Overnatting og servering 7 10 10 11 12 14 58-63 Informasjon og 9 11 9 77 76 154 kommunikasjon 64-66 Finansiering og forsikring 2 2 3 3 1 1 68-75 Teknisk tjenesteyting, 39 42 41 41 48 49 eiendomsdrift 77-82 Forretningsmessig 12 11 18 22 20 21 tjenesteyting 84 Offentlig administrasjon, forsvar 13 12 11 11 11 10 85 Undervisning 11 11 9 9 12 13 86-88 Helse og sosialtjenester 39 41 42 42 48 56 90-99 Personlig tjenesteyting 23 22 25 29 30 29 00 Uoppgitt næring 0 0 0 0 0 - Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen
Tabell 7 Antall bedrifter etter antall sysselsatte 2003 2014 Bardu. År Bedrifter Ingen 1-4 5-9 10-19 20-49 50-99 100-250+ i alt ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte 249 2003 299 171 66 30 25 4 3 0 0 2004 297 169 68 23 27 7 3 0 0 2005 338 198 69 32 27 7 5 0 0 2006 347 199 78 36 28 4 2 0 0 2007 344 190 81 40 20 8 4 0 1 2008 338 186 84 31 21 10 4 1 1 2009 334 184 78 35 21 10 3 1 2 2010 345 192 82 35 21 9 4 1 1 2011 342 185 86 37 20 9 3 2 0 2012 423 266 80 40 23 10 2 1 1 2013 437 280 84 38 20 12 2 0 1 2014 520 369 83 35 18 13 2 0 0 Økning i perioden +198 +17 +5-7 +9-1 0 0 Gjennomsnitt i perioden 215,75 78,25 34,33 22,5 8,58 3,08 0,5 0,5 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen Rundt 60 prosent av alle landets bedrifter er registrert uten sysselsatte. Under 2 prosent av bedriftene har mer enn 50 sysselsatte. Gjennomsnittlig størrelse var 5,1 sysselsatte per bedrift i 2013. Antall bedrifter etter antall sysselsatte Andel bedrifter etter antall sysselsatte i prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen
Tabell 8 (07196 SSB). Antall foretak unntatt offentlig forvaltning, primærnæringer etter region, organisasjonsform, næring (SN2007), antall ansatte, tid og statistikkvariabel. Antall ansatte 2009 Foretak 2010 Foretak 2011 Foretak 2012 Foretak 2013 Foretak Gj.snitt perioden Ingen ansatte 118 128 126 126 130 125,6 1-4 ansatte 39 42 43 43 42 41,8 5-9 ansatte 12 14 14 16 17 14,6 10-19 ansatte 7 6 3 6 4 5,2 20-49 ansatte 1 1 1 1 1 1 50-99 ansatte 1 1 1 1 1 1 Over 100 0 0 0 0 0 0 ansatte Totalt 178 192 188 193 195 189,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Andelen foretak i privat sektor har en liten økning fra perioden 2009 og frem til 2013. Denne økningen utgjør ca. 9 %. og gjelder hovedsakelig for selskap med 0 ansatte. Tabell 9 Antall nyetablerte og nedlagte foretak i alt og per 100 foretak (business churn). Periode 2008-2012. År Nye foretak Nedlagte foretak Business churn per 100 foretak 2008 19 10 16,38 2009 29 21 28,09 2010 21 23 22,92 2011 34 32 35,11 2012 27 30 29,53 Gj.snitt 26 23,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen
Tabell 10 Nyetablerte og nedlagte foretak etter organisasjonsform. Antall for perioden 2008 2012. År Nye AS Nedlagte AS Nye ENK Nedlagte ENK Nye NUF Nedlagte NUF Nye DA Nedlagte DA 2008 4 2 12 6 0 0 2 1 2009 7 4 17 15 4 1 0 0 2010 7 8 12 14 1 0 1 0 2011 6 4 26 25 0 1 1 1 2012 11 5 16 23 0 1 0 0 Gj.snitt 7 4,6 16,6 16,6 1 0,2 0,8 0,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeiding: KommuneProfilen Antall nyetablerte og nedlagte foretak i alt for perioden 2008-2012. Andel konkurser av nedlagte foretak utgjør for perioden mellom 0-50 %.
Tabell 11 Omsetning per innbygger i detaljhandel. Tallene er eksklusive omsetning av motorkjøretøyer og bensin. Alle tall eks. mva. Omsetning fra konsern og bedrifter med hovedkontor i annen kommune har fått fordelt sin andel omsetning på avdelinger som er lokalisert i Bardu Kommune.
Distansehandel Norge og hovedorganisasjonen VIRKE sine undersøkelser om e-handel. Innenfor tradisjonell varehandel er distansehandlesbedriftene (nett og postordrehandelen), såkalt netthandel, i kraftig vekst. Distansehandel Norge og Posten Norge AS har i 2013 gjennomført analyser rettet mot ca. 2.000 bedrifter som viser at distansehandelen i Norge i 2013 omsatte for 15 milliarder kroner eks. mva. Tradisjonell handel økte i 2012 med 2,2 %. fra 2012 til 2013. Distansehandel (Netthandel) økte med 8,6 % fra 2012 til 2013. Økningen i netthandelssalget var i 2013 4 ganger så høyt som i butikkhandelen. Hovedorganisasjonen VIRKE legger årlig frem sin handelsrapport. VIRKE har også i samarbeid med TNS Gallup utviklet Norsk ehandelsbarometer. Handelsrapport og ehandelsbarometer for 2013 viser også noen generelle utviklingstrekk. Netthandel har blitt en trend, er sterkt voksende og utgjør stadig en større andel av tradisjonell varehandel. ehandelsbarometer for perioden mai, juni og juli 2013 viser en netthandel på 27,2 milliarder kroner fordelt på følgende måte o 38 % varer. o 62 % tjenester o 6.930 kroner brukte hver person i gjennomsnitt på netthandel. o 50 % av befolkningen oppgir å ha handlet på nett ilpt av 14 dager. o Menn er mest aktive med netthandel. o Ferie og fritidsreiser stod for 54 % av omsetningen. o Elektriske artikler, data, elektronikk rekvisita stod for 9 % omsetningen. o Klær, sko, smykker, vesker, stod for 7 % av omsetningen. o Aviser, bøker stod for 1 % av omsetningen.
Nærings NM og Kommune NM NHO utarbeider årlig Nærings NM og Kommune NM som sammenstiller norske kommuner på flere områder. Nærings NM Telemarksforskning har tatt for seg flere områder innenfor undersøkelsen. Nyetableringer 1. Etableringsfrekvens. Andel nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året. 2. Bransjejustert etableringsfrekvens. Baseres på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen. 3. Vekst i antall foretak. Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak. Lønnsomhet 1. Resultat. Andel foretak med positivt resultat før skatt. 2. Bransjejustert lønnsomhet. Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen. 3. Egenkapital. Andel foretak med positiv egenkapital Vekst 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI). 2. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen. 3. Andel foretak med vekst i verdiskapning. Næringslivets størrelse 1. Andel arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen. Resultat 2013 i Nærings NM. Beskrivelse Bardu sin plassering Troms Målselv sin plassering i Troms Salangen sin plassering i Troms Bardu sin plassering i Norge Nyetableringer 21 23 5 351 Lønnsomhet 3 5 17 66 Størrelse 18 6 16 384 Vekst 17 19 18 381
Kommune NM Vista Analyse utfører på vegne av NHO Kommune NM. Vista Analyse har tatt for seg flere områder i undersøkelsene. Arbeidsmarked Et sterkt lokalt arbeidsmarked stimulerer til fremtidstro og gjør kommunene attraktive for etableringer. En forutsetning for vekst og verdiskapning er at innbyggerne er sysselsatt og deltar i arbeidslivet. Der en større andel av den yrkesaktive befolkningen mottar permanente stønadsordninger som for eksempel uføretrygd vil arbeidskraft potensialet være mindre. Demografi Den demografiske utviklingen vil være avgjørende for fremtidig aldersfordeling. Kommuner med befolkningsvekst og jevn aldersfordeling vil være bedre rustet for fremtiden enn kommuner med fraflytting og en stor andel i de eldre aldersgruppene. Dagens befolkningsstruktur og flyttemønstre er med på å legge grunnlaget for fremtidens aldersfordeling. Kompetanse Arbeidslivet blir stadig mer kompetansekrevende. Kompetanse i lokalsamfunnet både i form av faglærte og høyere utdannede er viktige for kvaliteten i tjenestetilbudet og næringslivets konkurranseevne. Lokal attraktivitet Den private kjøpekraften (inntektsnivået) vil kunne påvirke utviklingen i lokalt næringsliv. Kommuner som velger å bruke private tjenestetilbydere som en del av virksomheten vil være med på å legge til rette for nye løsninger og ny næringsvirksomhet i lokalmiljøet. Samtidig forespeiler en framtidig aldring i befolkningen virkningen for lokal bærekraft Høy grad av arbeidsmarkedsintegrasjon der mange bor og arbeider på tvers av kommunegrensene vektlegges i undersøkelsen som positivt. Beskrivelse Arbeidsmarkedets størrelse, privat sysselsetting og andel uføre og arbeidsledige Sysselsatte personer etter arbeidssted i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (16-66) Sysselsatte personer i privat sektor og offentlige foretak etter arbeidssted i % av befolkning i yrkesaktiv alder. Uførepensjonister i % av befolkningen i yrkesaktiv Prosent/kroner Bardu sin plassering i Troms Bardu sin plassering i Norge 4 179 74,8 % 6 109 25,8 % 21 392 6,6 % 2 191
alder (18-67 år) Registrerte arbeidsledige i % av befolkningen i yrkesaktiv alder Demografi. Rangering er basert på befolkningsvekst og flytting samt forholdet mellom yngre og eldre i arbeidsstyrken Gjennomsnittlig vekst siste 3 år Innbyggere 19-24 år som andelt av innbyggere 60-65 år Netto innflytting i prosent av befolkningen Kompetanse, Rangering basert på andel sysselsatte med hhv kun grunnskole og høyere utdanning og teknisk/naturvitenskapelig utdanning Sysselsatte med grunnskole som høyeste utdanning etter arbeidssted i % av befolkning i yrkesaktiv alder Sysselsatte med utdanning på høyskolenivå over 4 år etter arbeidssted i % av befolkning i yrkesaktiv alder Sysselsatte med bestått fagprøve som høyeste utdanning etter arbeidssted i % av befolkningen i yrkesaktiv alder Sysselsatte med naturvitenskapelig utdanning på universtitets/- og høyskolenivå opp til 4 år etter arbeidssted i % av befolkningen i yrkesaktiv alder Lokal Attraktivitet. Rangering basert på høy grad av arbeidsmarkedsingegrasjon der mange bor og arbeider på tvers av kommunegrenser vektlegges her. Gjennomsnittlig bruttoinntekt per person 17 år og over 1,6 % 2 69 2 114 0,4 % 15 259 139 % 2 31-1,0 % 16 338 5 283 15,1 % 9 205 3,8 % 4 198 11,2 % 11 213 1,4 % 11 350 7 228 372.900 3 111
Befolkning over 80 år i 12,7 % 6 201 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder 20 år frem i tid. Kommunens kjøp av tjenester 5,7 % 8 191 fra private i % av brutto driftsutgifter Innpendling i prosent av 32,5 % 20 364 sysselsatte personer etter arbeidssted pluss utpendling i prosent av sysselsatte personer etter bosted Kommunal økonomi, 6 269 Netto driftsutgifter i 5.975 9 228 administrasjon målt i kroner per innbygger Skattesats for annen 11.885 23 366 eiendom (næringseiendom) i kroner regnet i gjennomsnitt per sysselsatt Inntekter fra skatt på inntekt, 45,8 % 2 114 formue, salgs og leieinntekter i prosent av driftsutgifter Netto kommungjeld per innbygger målt i kroner 68.982 12 329 Undersøkelser høsten 2014 mot eksisterende næringsliv Nettverket Dialogen ved Bardu Utvikling SA og Bardu Kommune utførte høsten 2014 en undersøkelse i næringslivet i Bardu. Undersøkelsen var sendt ut til ca. 195 bedrifter på e-post. 38 respondenter besvarte undersøkelsen. 19 av respondentene har 0-2 ansatte. 7 av respondentene har 3-5 ansatte 8 av respondentene har 5-10 ansatte 2 av respondentene har 10-20 ansatte 1 av respondentene har over 20 ansatte. Eksisterende næringsliv mener de største utfordringene med å drive næringsvirksomhet i Bardu er: At de har for liten kundemasse/marked. For kostbar markedsføring Mangel på tilrettelegging og veiledning fra Bardu Kommune Konkurranse fra nettbutikker.
Næringsaktørene mener følgende i forhold til samarbeid på tvers av bransjer og også sammen med konkurrenter 0 respondenter mener det ikke er aktuelt 16 respondenter mener det er viktig 13 respondenter mener det er litt viktig 9 respondenter mener det er svært viktig. Næringsaktørene i Bardu mener at det kan være muligheter for samarbeid med andre i næringslivet på følgende områder. Felles markedsføring Transport og logistikk Anbud Felles innkjøp (kontorrekvisita etc.) Budsjett og regnskapstjenester. Næringsaktørene i Bardu er opptatt av at følgende enheter koordinerer og driver aktivitetene nevnt ovenfor. De aktuelle bedriftene (17 respondenter) Bardu Utvikling SA (10 respondenter) Et eget næringsselskap (9 respondenter) Næringsavdelingen i Bardu Kommune (2 respondenter) Næringsaktørene i Bardu mener de trenger jevnlig påfyll av kompetanse på følgende områder i prioritert rekkefølge. Markedsføring Budsjett og Regnskap Offentlige anskaffelser Bruk av sosiale medier Etablering av nettside Næringslivet i Bardu mener at Bardu Kommune bør prioritere bruken av kraft og næringsfond på følgende prioriterte måte. Satse sterkere på tiltak som skaper nye arbeidsplasser. Satse på tiltak som stabiliserer og opprettholder eksisterende arbeidsplasser. Stedsutvikling, bolyst Som i dag
Næringslivet er opptatt av at representanter for næringslivet/næringsforeningene bør involveres for å gi anbefalinger og uttalelser til hvilke søknader om tilskudd som bør støttes. Ja (21 respondenter) Nei (14 respondenter) Vet ikke (3 respondenter). Næringslivet i Bardu har svart at de har følgende typer lokaler tilgjengelig for næringsaktivitet. Kontorer 1.005 m2 (9 respondenter) Salgslokaler 1.790 m2 (6 respondenter) Lager 3.800 m2 (7 respondenter) Selskapslokaler 100 m2 (4 respondenter) Kafee/restaurant 75 m2 (4 respondenter) Boligformål 126 m2 (5 respondenter) Hotell/Overnatting 601 m2 (4 respondenter) 4. Sammendrag og konklusjoner statistikk og undersøkelser Sammendrag statistikk: Befolkningsvekst, sysselsetting offentlig og privat sektor i Bardu Fremskrevet befolkningsvekst for perioden 2000 2040. Spenn antall innbyggere 3874 4036 Spenn 20-66 år (yrkesaktive) 2394 2178 Spenn 0-19 år og 67 + (ikke yrkesaktive) 1476 1858. Befolkningsvekst for perioden + 162 Reduksjon i antall yrkesaktive -220 Økt andel ikke yrkesaktive +382 Andelen sysselsatte i næringslivet inkludert offentlig sektor i Bardu er stabil for perioden 2008-2013. Spenn 1831-1947 sysselsatte Gjennomsnitt 1.904 sysselsatte Trend Stabil Arbeidsledigheten i Bardu er lav for perioden 2011 Sept 2014. Spenn januar måned perioden 32 52 personer. Årlig gjennomsnitt periode Ca 35 Trend Stabil
Yrkesaktive pendlere ut fra Bardu Kommune er større enn de yrkesaktive som pendler inn til kommunen (negativ pendlingsbalanse) for perioden 2000 2013. Spenn negativ pendlingsbalanse i perioden -169 - -250 Årlig gjennomsnitt negativ pendlingsbalanse -219 Trend Svak økende utpendling Andelen sysselsatte i privat sektor er lav i Bardu for perioden 2000 2013. o Andel sysselsatte i privat sektor spenn 651 828 sysselsatte Spenn i prosent av total sysselsetting 34,52 43,47 % Gjennomsnittet periode 39,6 %, 735 personer. Trend Sysselsetting i privat sektor synker fra 2007. Andelen sysselsatte i offentlig sektor er høy i Bardu for perioden 2000 2013. o Andel sysselsatte i privat sektor spenn 942 1.320 Spenn i prosent av total sysselsetting 56,53-65,48 % Gjennomsnittet periode 60,35 %, 1.121 personer Trend God Andelen yrkesaktive personer i alderen 20-66 år vil synke fra ca 61% i år 2000 til 53% i 2040. Sammendrag statistikk: Andel foretak i privat sektor i Bardu. I Bardu står private bedrifter for mellom 34,5 % og 43,47 % av sysselsatte i privat sektor. De største private bedriftene finner vi i 2013 innenfor. o Informasjon og kommunikasjon. o Jordbruk, Skogbruk, Fiske. o Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift. o Varehandel I Bardu har vi hovedsakelig små bedrifter. i privat næringsliv i perioden 2009-2014. o Spenn i perioden 520 334. Årlig gjennomsnitt i perioden 400,16 Trend på totalt antall bedrifter Vekst.
I prioritert rekkefølge har Bardu i perioden 2003-2014 flest bedrifter i kategorien private og offentlige bedrifter. 0 ansatte, Økt fra 171 til 369 bedrifter. 1-4 ansatte. Økt fra 66 til 83 bedrifter. 5-9 ansatte. Økt fra 30 til 35 bedrifter. 10-19 ansatte. Redusert fra 25 til 18 bedrifter. 20-49 ansatte. Økt fra 4-13 bedrifter. 50-59 ansatte. Redusert fra 3-2 bedrifter. Over 100 ansatte. Veksler mellom 0-2 i perioden. o Gjennomsnitt antall bedrifter i perioden 400,16 Det etableres gjennomsnittlig antall bedrifter mellom 0-100 ansatte per år i perioden 27,6 Det etableres gjennomsnittlig antall bedrifter mellom 1-100 ansatte per år i perioden 3,2 Trend Svak økning Antall foretak unntatt offentlig forvaltning, primærnæringer øker lite for perioden 2009-2013. o Spenn i perioden, antall bedrifter 178-195 Årlig gjennomsnitt i perioden 189,2 Trend Svak økning(+17) Spenn i perioden, antall bedrifter 0 ansatte 118-130. Trend Svak økning(+12) Spenn i perioden antall bedrifter 1-4 ansatte 39-42 Trend Svak (+3) Spenn i perioden antall bedrifter 5-9 ansatte 12-17 Trend Svak (+5) Spenn i perioden antall bedrifter 10-19 ansatte 7-4 Trend Nedgang(-3) Spenn i perioden antall bedrifter 20-99 ansatte 1 Trend 0 vekst. I Bardu etableres det nye bedrifter og noen legger ned i perioden 2008-2012. o 2008 2011 Netto vekst på 4,2 bedrifter per år. 2012 Netto reduksjon på 3 bedrifter. Trend Prognose for nedlagte bedrifter vokser raskere en nyetablerte
I Bardu etableres og nedlegges følgende typer bedrifter i perioden 2008-2012. o AS, Gjennomsnitt etablert/lagt ned 7/4,6 ENK, Gjennomsnitt etablert/lagt ned 16,6/16,6 NUF, Gjennomsnitt etablert/lagt ned 1/0,2 DA, Gjennomsnitt etablert/lagt ned 0,8/0,4 Trend Svak Omsetning per innbygger i detaljhandel i perioden 2008-2013 viser store forskjeller mellom Bardu, Salangen og Målselv. o Snitt per innbygger i Bardu 2008-2013 er 59.756 per innbygger o Snitt per innbygger i Salangen 2008-2013 er 66.579 per innbygger o Snitt per innbygger i Målselv 2008-2013 er 68.210 per innbygger. Trend Varehandelen har nedgang i perioden for Bardu.
Sammendrag og konklusjoner Offentlig sektor utgjør i størrelsesorden 56,53 65,48 % av andelen sysselsatte i perioden 2000-2013. Andel sysselsatte i privat sektor utgjør i størrelsesorden 34-40 % i samme periode. Bardu Kommune sin økonomiske situasjon er under kraftig press. Avdeling næring antar av denne grunn en reduksjon i antall sysselsatte i kommunal sektor de nærmeste årene. Forsvarets endringer i egen struktur med overgang til langtidskontrakter vil ventelig styrke sysselsettingen de nærmeste årene. Intervjuer gjort med Forsvarets stedlige representanter tilsier en økning allerede i 2015 på ca. 50 årsverk. Over 3-4 år forventes en total økning på 2-250 sysselsatte. I tillegg skjer det ting i den globale verden som gjør at Forsvaret i Bardu ventelig neppe innskrenker sin virksomhet med store reduksjoner i sysselsettingen i uoverskuelig fremtid. I næringslivet og lokalsamfunnet er tomme næringsarealer, Telenor, Coop Midt-Troms sine uttredener fra Bardu blitt et symbol på en negativ trend. Andre trender på negativ utvikling, er enkelt bedrifter i Bardu som historisk har vært «hoffleverandører» til Forsvaret. Disse bedriftene signaliserer at de «sliter» med å strekke til i konkurransen med andre større aktører. Bardu ikke er alene om trendene. Bildet er ganske likt for flere tilsvarende kommuner som Bardu. I møte med næringsetaten i Troms Fylkeskommune høsten 2014 har avdeling næring sammen med Bardu Utvikling SA forsøkt å påpeke at også Bardu sliter med noen utviklingstrekk i næringsarbeidet. Svaret fra fylkeskommunen er at Bardu ikke treffer på indikatorene som tilsier at vi er å anse som en omstillingskommune som gjennom en slik definisjon får «ekstra oppmerksomhet» fra sentrale myndigheter. Bardu har lav arbeidsledighet, jevn sysselsetting, ingen fraflytting. Vi har dessuten en stor ressurs i Forsvaret som med sin tilstedeværelse bringer med seg høyt utdannet personell og medflyttere som representerer en stor ressurs for kommunen. Således kan en si at «tomme næringsarealer» alene ikke er en indikator på at vi trenger «omstilling» etter fylkeskommunal og statlig definisjon. Men vi trenger kanskje mer en kursendring og prioritering i måten vi utfører næringsarbeidet på? Høy andel sysselsatte i offentlig sektor er bra for Bardu, men å satse ensidig på offentlig sysselsetting har også ulemper. Ensartet sysselsetting gjør at Bardu er svært sårbar ved nedgang i økonomi knyttet til kommune, forsvar og energisektoren. Avdeling næring har gjort sammenligninger av Bardu med Sola, Berg og Sandnes Kommuner. Disse tre kommunene rangerer topp tre i Nærings NM 2013. Disse kommunene har til felles at de har svært høy andel private bedrifter i forhold til offentlig sektor.
Kommune 2013 Andel offentlig sektor % Andel privat sektor % Sola Kommune 10,98 (2.667 personer) 89,02 (21.621 personer) Berg Kommune 27,73 (127 personer) 72,27 (331 personer) Sandnes Kommune 21,07 (7.566 personer) 78,93 (28.348 personer) For å opprettholde og videreutvikle et variert næringsliv i Bardu er det behov for at nye bedrifter etableres. Innovasjon og nyskapning skjer ofte i de små nyetablerte bedriftene, slik at disse vokser raskere enn gamle eksisterende bedrifter. Den langsiktige virkningen av nyetablerte bedrifter blir derfor viktig for fornyelse i eksisterende lokalt næringsliv. God lønnsomhet er en betingelse for bedriftenes eksistens, vekst og sunn utvikling i Bardu. En bedrift kan ha underskudd noen år, men på sikt overskudd for å overleve. Undersøkelsene fra Nærings NM konkluderer med at kommuner med mange overskuddsbedrifter vil ha færre nedleggelser og større vekstkraft. I Bardu scoorer vi høyt på lønnsomhet i bedriftene. Det er viktig at verdiskapningen lokalt i Bardu vokser minst like raskt som verdiskapningen ellers i samfunnet. For å holde tritt med befolkningsveksten og behovet for økt privat og offentlig velferd, har også Bardu behov for en voksende andel arbeidsplasser i privat næringsliv. Arbeidsplasser i privat sektor er viktig for å opprettholde og videreutvikle et attraktivt lokalsamfunn også Bardu. Privat verdiskapning er helt avgjørende for å skaffe Bardu Kommune, eget næringsliv og innbyggere nødvendige ressurser til et stabilt og utviklende forbruk og velferd. På tross av trender og symbolikk, så klarer Bardu å opprettholde stabil sysselsetting på ca. 1800-2100 sysselsatte over de siste 10 år. Men det er grunn til bekymring. Andelen bedrifter som legger ned har en høyere stigning over tid enn andelen nyetableringer (se Tabell 9). Dette tilsier at Bardu må iverksette strategier inklusive tiltak som stimulerer til ny-etableringer av private bedrifter som gir possitiv effekt i form av flere arbeidsplasser. Det er da også viktig å fokusere på stimulerende tiltak som bidrar til å utvikle nye konkurransedyktige produkter og tjenester (gjerne nisjer) hos nye og eksisterende bedrifter. Målet på sikt må være å gi oss økt total andel sysselsetting og dermed også økt andel etablerte bedrifter.
Ehandel er på full fart inn i Norge. Tradisjonelt har vi snakket om handelslekkasje til byer. Det nye fenomenet er handelslekkasje til internett butikkene. Dette er et fenomen som akselererer og påvirker også vårt næringsliv. Kanskje er en ny næring i Bardu å starte netthandelsbutikker i kombinasjon med tradisjonelle butikkutsalg som fokuserer på lokalmarkedet, Norge og internasjonalt marked? Basert på opplysningene i Kommune NM så konkluderer Vista Analyse med at bosetting i kommunene anses å være en sentral faktor for næringslivets vekst. Bedriftenes konkurransefortrinn er nært knyttet til nærmiljøet, samtidig som vekst og utvikling i lokalt næringsliv er et viktig grunnlag for befolkningsutvikling og kommuneøkonomi. På lokalt plan har Bardu Kommune et særskilt ansvar for oppgaver når det gjelder å legge til rette for vekst og utvikling i privat og offentlig sektor. Samtidig skaper demografiske endringer og forventninger til tjenestetilbudet utfordringer med hensyn til fremtidig ressursbehov. Norske kommuner har svært forskjellige utviklingstrekk. Mens noen opplever stagnasjon og tilbakegang, opplever noen kommuner press innen bosetting og infrastruktur. Kommuner som har godt ressursgrunnlag i form av næringsvirksomhet, kompetanse, skattegrunnlag og arbeidsplasser har bedre utsikter til vekst og utvikling. Pendling mellom kommuner er en indikasjon på interaksjon mellom arbeidsmarkeder på tvers av kommunegrenser. Bardu har pendling, men det burde være flere som pendler til Bardu enn omvendt. Skal vi snu trenden må vi ha flere attraktive konkurransedyktige arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor. Når bedriftene er konkurransedyktige vil også et lokalt marked etterspørre tjenestene de tilbyr. Gode utviklingsmuligheter vil kunne gjenspeiles i befolkningsvekst i form av lav arbeidsledighet, ung befolkning og netto innflytting til kommunen sammen med gode bo muligheter og offentlige tilbud. Bardu Kommune sitt skattenivå og evne til å bruke av private markeder kan være av særskilt stor positiv betydning for næringslivets etableringer og kommunens totale inntekter på sikt. På veien mot økt andel nyetableringer og utvidelse av eksisterende bedrifter som gir økt sysselsetting på sikt, må det i Bardu etableres en klar forståelse både hos politikere, næringsliv og innbyggere om at veien mot målene er en prosess og dermed ikke å anse som enkelttiltak. Noen enkelttiltak vil være mislykkede, andre vil fungere. Men det er målinger av resultatene fortløpende over tid, sammen med nødvendige kursendringer underveis som kan gi kommunen, næringslivet, innbyggere og besøkende de positive effektene.