Innleie og HMSutfordringer i verfts- og petroleumssektoren Mona Bråten Fafo Eirik Albrechtsen NTNU Rolf K. Andersen Fafo Reidun Værnes Safetec Stavanger, 12. feb. 2015
Bakteppe Bruk av innleid arbeidskraft blir stadig mer vanlig i norsk arbeidsliv også innenfor verfts- og petroleumsindustrien EU-utvidelse og finanskrise i Europa: Utenlandske underentreprenører og innleide arbeidstakere over landegrensene har blitt mer vanlig Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet har sett et forbedringspotensial når det gjelder styring av arbeidsmiljø og forebygging av personskaderisiko blant innleide arbeidstakere
Problemstillinger knyttet til fire hovedelementer Omfang og utvikling i bruk av innleie og utleie av arbeidskraft i verfts- og petroleumsindustrien Arbeidsgivers motiver for å leie inn og å leie ut arbeidskraft i disse industriene Forståelse og styring av arbeidsmiljø og personskaderisiko for innleide arbeidstakere Hvordan HMS-regelverket og HMS-ansvaret for innleid arbeidskraft forstås hos bedriftene og tilsynsmyndighetene
Datamateriale Bedriftsundersøkelse arbeidsgivere som leier inn-/ut arbeidskraft i verfts- og petroleumssektoren Kvalitative intervjuer med HMS-ledere og verneombud i verftsindustrien og ISO-leverandører (24 intervjuer) Kvalitative intervjuer med tillitsvalgte (10 intervjuer) Kvalitative intervjuer med tilsynsinspektører og gjennomgang av tilsynsrapporter
Funn fra bedriftsundersøkelsen
Kartlegging av inn- og utleie i verfts- og petroleumssektoren Avgrensning av sektorene har vært krevende Verft begrenset antall, men vanskelig å skaffe oversikt over bedrifter som leier ut til dem Petroleum Relativt få operatører og produksjonssteder, men en svært stor og differensiert leverandørindustri «Normale» trekkprosedyrer har ikke vært mulig for å etablere et utvalg for surveyen Trekk basert på brønnøysundregisteret kun mulig for verftene Utleiebedrifter samlet inn fra tillitsvalgte i verftene Petroleumssektoren, inkludert leverandørindustrien, fra Achilles
Kartlegging av inn- og utleie i verfts- og petroleumssektoren To hovedgrep Si noe om nivået på bruk av innleie for verfts- og petroleumssektoren separat Kartlegge motiver for innleie og HMS langs dimensjonene: Innleiebedrifter Utleiebedrifter
Omfang av inn og utleie
Innleiebedrifter og utleiebedrifter etter sektor. Prosent Verftsektoren Petroleumssektoren Totalt (N) Verken inn- eller utleie 18 39 37 (296) Innleiebedrifter 55 39 40 (326) Utleiebedrifter 28 22 23 (184) Totalt (prosent) 101 100 100 Totalt (N) 80 726 806
Motiver for inn- og utleie av arbeidskraft Hovedmotivet er å dekke et midlertidig behov for arbeidskraft Samtidig mener bedriftene at innleie i stor grad bidrar til å minimere den økonomiske risikoen Særlig er dette argumentet sterkt for de små bedriftene (25 eller færre ansatte)
Arbeidsmiljøutfordringer ved inn- og utleie av arbeidskraft Bedriftene oppgir at de har god oversikt over arbeidstiden til den innleide arbeidskraften Bedriftene mener ikke at innleiede arbeidstakere er mer ut satt for HMS-risiko enn bedriftens egne ansatte Brudd på sikkerhetsbestemmelser Kjemikalier Farlige situasjoner Fysiske arbeidsbelastninger
Arbeidsmiljøutfordringer ved inn- og utleie av arbeidskraft Det er utfordringer knytte til innleie av utenlandsk arbeidskraft: Særlige er dette knyttet til manglende integrasjon i arbeidsfellesskapet og at språkproblemer kan føre til farlige situasjoner Vi finner også at et flertall av bedriftene oppgir at de har felles HMS-møter sjeldnere enn hvert kvartal Blant innleiebedriftene oppgir 1 av 4 at de aldri har slike møter
Verneaparatets rolle Bedriftene er samstemte i at verneombudene og AMU i stor grad er involvert i å sikre arbeidsmiljøet til de innleide Samtidig er det et betydelig mindretall som mener at det partsbaserte verneapparatet er lite involvert Verneombud: 14 % AMU: 18 % 20 prosent av uteleiebedriftene oppgir at den utleide arbeidskraften verken er omfattet av innleiers eller egen bedriftshelsetjeneste (BHT)
Funn fra intervjustudien
Intervjustudie, HMS-praksis Hvilke risikoforhold er innleide utsatt for? Er det ulikheter i farebildet mellom innleide og faste arbeidstakere? Hvordan benyttes metoder og verktøy for HMS-styring med tanke på innleide? Hvordan legges det til rette for at innleide har den HMSkompetansen de trenger? Hvordan er samarbeidet og ansvarsforholdet mellom innleiebedrift og utleier? Hvordan inkluderes verneombud og bedriftshelsetjeneste i forhold som har med innleid arbeidskraft å gjøre?
Er innleide arbeidstakere mer utsatt for personskade og helseskade enn andre arbeidstakere? Innleide og faste ansatte utfører stort sett samme arbeidsoppgaver Dermed ingen vesentlige forskjeller i farebildet (fysiske/kjemiske farer) Informantene har inntrykk av at det ikke er ulikheter i hendelsesstatistikk mellom gruppene Få informanter kan redegjøre for hvordan langsiktig helseskade og senskader for innleide arbeidstakere følges opp Det er forskjeller i sikkerhetsmessige rammebetingelser for innleide og faste ansatte
Organisatoriske rammebetingelser Intervjuene viser at kontrakter mellom innleier og utleier tydeliggjør HMS-ansvaret mellom de to partene Petroleum: kontraktørhierarkiet av stor betydning Petroleum: systemer for utvelgelse og oppfølging av bemanningsbyrå Usikkert hvordan ansvaret følges opp i praksis Faste relasjoner Utenlandske arbeidstakere har andre rammebetingelser (språk, holdninger, kultur, erfaring) Hva skjer med rammebetingelsene ved endrede forutsetninger (kostnadspress, etterspørsel)?
HMS-styring og kompetanse Gjøres ikke forskjell når det gjelder risikokartlegging og operativ risikostyring Innleiebedrift stiller ikke direkte krav til HMSkompetanse for innleide arbeidstakere, men det stilles krav til leverandører og bemanningsbyrå gjennom kontrakt Bemanningsbyrå har ansvar for dokumentasjon av fagkompetanse Innleier har ansvar for å gi de innleide introduksjon til den lokasjonsspesifikke risikoen og risikoforståelse for arbeidsoppgave Både nytilsatte faste og nyankomne innleide er gjennom samme grunnleggende HMS-kurs.
VO og BHT Det synes å være noe usikkerhet rundt verneombudsordningen for innleide. Noen innleide stiller med egne verneombud (VO), mens andre hevder at innleide ikke har et VO men at VO hos innleier også skal følge opp innleid personell. De fleste av informantene er tydelig på at bedriftshelsetjenesten (BHT) kun er tilgjengelig for faste ansatte. Noen er usikre om bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for innleid personell.
Funn fra tilsynsstudien
HMS-regelverk Gjennomgang av tidligere tilsynsrapporter Intervju Inspektører Arbeidstilsynet Inspektører Petroleumstilsynet Verneombud og HMS-ledere
Lovverk Lov om allmenngjøring av tariffavtaler Arbeidsmiljøloven Tobakksskadeloven Forskrift om utførelse av arbeid Stoffkartotekforskriften Kjemikalieforskriften utgått Styringsforskriften Bransjeforskriften Forskrift om organisering og ledelse og medvirkning Rammeforskriften Aktivitetsforskriften Verneombudsforskriften opphevet Forskrift om bemanningsforetak Teknisk og operasjonell forskrift Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett
Paragrafer hvor 3 eller flere hadde avvik AML 2-2 Arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere AML 3-1 Krav til systematisk HMS-arbeid AML 4-1 Krav til enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd Styringsforskriften 18 Analyse av arbeidsmiljøet Forskrift om informasjonsplikt, påseplikt og innsynsrett 6 Påseplikt
Hva avdekker intervjuene Informantene har få konkrete referanser til regelverk Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet stort sett fornøyd med dagens regelverk Tydelig, men kan være uklart hvem som er pliktsubjekt Regelverket har vært noe i etterkant mht. innleie, men i dag lagt inn drøftingsplikt i AML 14-12 Arbeidsgiver skal minst en gang pr år drøfte bruken av innleid arbeidskraft etter første og andre ledd, herunder praktiseringen av kravet om likebehandling, med de tillitsvalgte.
HMS-ansvar HMS-ansvaret stort sett godt regulert. Ofte tydeliggjort i kontrakt, men oppfølgingen ikke alltid god nok Oppdragsgiver sitt ansvar at innleide har HMSkompetanse nok før oppstart arbeid Nyttige verktøy (bemanningsselskap) Kontrakt Achillesgodkjenning Vikarbyrådirektivet
HMS-ansvar Uklart: Bedriftshelsetjeneste Verneombudsordninger
HMS-ansvaret - oppsummering Innleiebedrift Legge til rette for HMS på arbeidsplassen Lokasjonsspesifikk opplæring / kjentmannskurs Påseansvar Utleiebedrift Grunnleggende fagkompetanse Kontrakt Tydelig avklart HMS-ansvar mellom inn- og utleier
Funn fra tillitsvalgtintervjuene
Tillitsvalgtes erfaringer Omfattende bruk av innleid personell knyttet til produksjonstopper De største utfordringene: konsekvenser for organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø blant egne ansatte manglende integrering og språkforståelse Rammeavtaler med faste utleiebedrifter Mange har fått på plass HMS-ordninger for innleid personell
Oppsummering
Avslutning hovedfunn i rapporten Omfattende bruk av innleid arbeidskraft Innleie et fast, men samtidig fleksibelt kjennetegn ved bemanningen i sentrale deler av norsk industri Bedriftenes motiver: Produksjonstopper og et midlertidig arbeidskraftsbehov Mangel på arbeidskraft/fagkompetanse i lokale arbeidsmarkeder Mindre økonomisk risiko enn å ansette direkte
Avslutning hovedfunn i rapporten Innleide arbeidstakere: ressurs og utfordring Stort sett eksponert for samme farebildet, ingen vesentlige forskjeller i hendelsesdataene Utfordringer: Utenlandske innleide mer utsatt for skade Mangelfull kunnskap om senskader blant innleide Forskjeller i organisatoriske faktorer bidrar til at innleide er mer eksponert for fysisk/kjemisk helseskade
Avslutning hovedfunn i rapporten HMS-situasjonen for innleid personell betydelig forbedret siste 4-5 årene Ulikheter i sikkerhetsmessige rammebetingelser gir forskjeller i HMS-risiko Generelt god forståelse av HMS-regelverk og ansvar men ikke alltid avklart hvem som skal ha HMS-ansvaret
- Takk for oppmerksomheten Rapporten kan lastes ned fra www.fafo.no