Hvordan vurdere svar på egenrapporteringsskjema om lønnsog arbeidsvilkår

Transkript

1 Hvordan vurdere svar på egenrapporteringsskjema om lønnsog arbeidsvilkår Svar fra leverandøren på egenrapporteringsskjema vil være viktige informasjonskilder for risikovurdering. Nedenfor finner du veiledning til hvordan svar på egenrapporteringsskjema kan forstås og vurderes. Spørsmål 1: Lønns- og arbeidsvilkår i virksomheten Dersom leverandøren allerede følger tariff og legger ved lenke til gjeldende tariffavtaler, er det større sannsynlighet for at de har ordnede lønns- og arbeidsforhold. Mange bedrifter er derimot ikke dekket av landsomfattende tariffavtaler, noe som er fullt lovlig i dagens arbeidsliv. Særlig gjelder det små og mellomstore norske bedrifter og utenlandske selskaper. De bør da beskrive hvordan de følger opp arbeidsvilkår i henhold til kontraktsvilkårene. Leverandøren må da velge hvilke(n) landsomfattende tariffavtale(r) som de legger til grunn for lønns- og arbeidsvilkår i denne kontrakten. En forutsetning er at tariffavtalen er aktuell for arbeidet som arbeiderne skal utføre. Er dere usikre på om tariffavtalen de henviser til er riktig for det arbeidet de utfører, bør dere ta kontakt med partene i arbeidslivet for å få dette verifisert. Leverandøren må holde seg til én og samme landsomfattende tariffavtale for en arbeidstaker. Faller leverandøren inn under en av forskriftene om allmenngjorte tariffavtaler, men unnlater å oppgi dette, kan det indikere at bedriften ikke er oppmerksom på gjeldende lover og regler. I slike tilfeller vil det være nyttig å gjøre leverandøren oppmerksom på dette, og eventuelt henvise til Arbeidstilsynets sider for mer informasjon. Ved bruk av innleid og/eller utsendt arbeidskraft forventes det at leverandøren redegjør for hvordan arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår ivaretas i kontraktsperioden. Arbeidstaker som er innleid fra bemanningsforetak skal ha lønnsog arbeidsvilkår som om vedkommende var ansatt direkte i innleiebedriften (likebehandlingsprinsippet). Det er utleier som skal sørge for at arbeidstakerne blir

2 likebehandlet, men likebehandlingsprinsippet medfører også plikter for innleier (solidaransvar).arbeidsmiljølovens og omhandler reglene ved innleie av arbeidstakere. Med utsendt arbeidstaker menes en arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. En egen forskrift regulerer forholdene for utsendte arbeidstakere. Disse reglene skal sikre arbeidstakerne visse minimumsrettigheter i forbindelse med arbeid over landegrensene. Mer informasjon om dette får dere på Arbeidstilsynets Faktaside om utsendte arbeidstakere. Spørsmål 2: Ansatte i egen virksomhet Noen områder har større risiko for sosial dumping enn andre. Hvis leverandørens ansatte faller inn under disse områdene, er det grunn til å være ekstra oppmerksom. Stor utskifting av personale kan også tyde på dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Stor andel av utenlandsk arbeidskraft kan gi større risiko for brudd på kontraktsvilkårene. Det kan være særlig grunn til å gå videre til trinn to om leverandøren står for kost og losji, da dette erfaringsmessig er et faresignal. Om de ansatte har tillitsvalgte å henvende seg til, vil det styrke deres vern mot brudd på vilkårene. Det samme gjelder henvendelse til verneombud. Verneombudet skal ivareta arbeidstakerne med hensyn til arbeidsmiljøloven, og det skal være minst ett verneombud i virksomheter med flere enn ti arbeidstakere. For virksomheter med færre enn ti arbeidstakere, er hovedregelen at partene skriftlig kan avtale en annen ordning. Les mer om verneombud på Arbeidstilsynets nettsider. I bransjene bygg og anlegg, hotell, restaurant og renhold, gjelder ordningen med regionale verneombud. De skal være pådrivere for et godt arbeidsmiljø, med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. De skal også fungere som verneombud på arbeidsplasser som ikke har valgt verneombud. Les mer om regionale verneombud på: Spørsmål 3: Underleverandører Dersom leverandøren bruker eller planlegger å bruke underleverandører som utfører arbeid i Norge, skal leverandøren liste opp navn på disse. Dette gjør leverandøren for å vise at de har kontroll på leverandørkjeden sin. Leverandøren skal også ha tilsvarende krav til lønns- og arbeidsvilkår i sine kontrakter med underleverandører, som dere har i deres kontrakt med leverandøren. Et eksempel på kontraktskrav skal

3 inkluderes. Om dere ønsker å se de faktiske formuleringene i kontraktene, kan dere be om innsyn i kontraktene de har med underleverandørene. Om underleverandørene er utenlandske og/eller benytter innleid og/eller utsendt arbeidskraft, bør dere være ekstra oppmerksomme i videre oppfølging. Hvis leverandøren vet hvilke allmenngjorte og/eller landsomfattende tariffavtaler underleverandørene følger, er dette positivt og viser at leverandøren har startet oppfølgingsarbeidet. De skal også redegjøre for hvordan de følger opp lønns- og arbeidsvilkår hos sine underleverandører. Der det finnes systematisert oppfølging av underleverandører, er det mindre risiko for brudd på kontraktsvilkårene. Generelt om vurdering av svar på egenrapporteringsskjema Det er vanskelig å si hva som er gode og «riktige» svar og hvordan dere kan tolke svarene som kommer inn. Det vil variere avhengig av kontrakt, leverandør og deres kompetanse og erfaring som oppdragsgiver. På generelt grunnlag kan vi si at der leverandøren gir overflatiske svar uten konkret innhold og/ eller svarene er uklare, kan det være grunn til å be om avklaring. Hvis de fortsatt ikke gir klare svar, kan det være nødvendig å gå til trinn 2 av oppfølgingen. Svarene på egenrapporteringen gir dere grunnlaget for en risikovurdering av kontrakten. Andre vurderinger som bør være med i en slik risikovurdering, er: Har dere tidligere erfaring med leverandøren eller noen av underleverandørene? Hvor oversiktlig er leverandørkjeden? Og hvor mange underleverandører er det? Omfatter kontrakten noen av risikoområdene nevnt i kapittel 3? Er det for dere en stor og/eller viktig kontrakt? Dersom dere har tidligere erfaringer med leverandøren eller underleverandørene som seriøse og lovlydige leverandører, kan det telle positivt i risikovurderingen. Dersom leverandørkjeden er stor med mange ledd, kan det være grunn til å vurdere grundigere oppfølging. Det samme gjelder der arbeidet utføres innen en av de identifiserte risikobransjene. Er kontrakten stor og/eller viktig, kan det også tilsi at dere bør vurdere å følge den opp ytterligere.

4 Noen ganger kan brudd på kontraktsvilkårene komme til syne allerede i egenrapporteringen, slik som mangel på tilsvarende bestemmelser nedover i leverandørkjeden. Be leverandøren om å rette forholdet innen rimelig frist og be om dokumentasjon på rettelsen. Fristen settes avhengig av hvor mange kontrakter det gjelder. Bruk sanksjonsmulighetene i kontrakten om nødvendig. Er egenrapportering med risikovurdering tilstrekkelig kontroll? Egenrapportering med påfølgende risikovurdering kan være en hensiktsmessig kontroll av om kontraktsvilkårene oppfylles i kontraktsperioden. Det gjelder særlig Kontrakter med svært lav risiko for sosial dumping. Kontrakter der dere har dokumentert tidligere gode erfaringer med leverandøren og underleverandøren på lønns- og arbeidsvilkår. Når svarene på egenrapporteringen er utfyllende. Den viktigste hensikten med egenrapporteringen og risikovurderingen er å differensiere mellom de kontraktene med lav og høy risiko for brudd på kontraktsvilkårene. Det vil ikke si at det ikke kan skje brudd i kontraktene dere risikoen er vurdert som lav, men det handler om å prioritere ressursene på oppfølging av kontrakter der risikoen er størst. Det er ingen fasit for når dere bør ta oppfølgingen ett skritt videre, men Difi anbefaler å ta en grundigere oppfølging når: Svarene på egenrapporteringen er mangelfulle, selv etter at dere har bedt om utfyllende svar. Kontrakten gjelder en eller flere av bransjene på høyrisikolisten. Det er mange underleverandører og/eller uoversiktlig leverandørkjede. Det er utenlandske bedrifter og/eller stor andel utenlandske arbeidere.

5 Dere har erfaring med at leverandøren eller underleverandører har hatt utfordringer med å gi arbeidere gode lønns- og arbeidsvilkår tidligere. Dette gjennom egne eller samarbeidspartneres erfaringer, eller gjennom media. Kontrakten er stor og/eller strategisk viktig for dere som virksomhet Kontrakten er ny og/eller dere har ikke tidligere erfaringer med leverandøren og/eller underleverandøren