EKSAMEN med løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: ITE1589

HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN med løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: ITE1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen eksamensbesvarelse. Kandidaten har jo selv laget forslag til eksamensoppgaver med løsningsforslag og derved er den beste til å bedømme sin egen prestasjon. Gjennomgangen vil være en god repetisjon av faget og god øving i å vurdere eget arbeid. Etter at kandidaten har levert inn sin besvarelse vil eksamen med løsningsforslag bli tilgjengelig på It s-learning (19.mai kl1230). Den enkelte kandidat skal innen 23.mai kl1230 vurdere og sette poeng på hver oppgave i egen eksamensbesvarelse. Hver oppgave belønnes med 4 poeng for heilt heil rett svar og 0 poeng for bare bare tull. Hver kandidat legger sin egen vurdering inn i Egenvurdering av eksamen DVVG2005 under faget Drift og vedlikehold av veger og gater (vår 2005) i It s-learning. Faglærer og sensor skal foreta den siste vurdering. De skal gå gjennom og evaluere de enkelte besvarelser og også kontrollere riktigheten av egenvurderingen. I utgangspunktet får alle 60 poeng i startverdi i egenvurdering. Poengsummen (60) blir redusert med antall poeng avvik fra faglærer/sensors vurdering. Sensor og faglærer setter tilslutt karaktergrensene og gir endelig karakter. NB! Husk å svare kort, oversiktlig og mest mulig i stikkord. - LYKKE TIL MED JOBBEN eksamen teller 60% og oppgavebesvarelsene 40% av den endelige karakter Tid: 19. mai 2005, 0900-1200 Tillatte hjelpemidler: Håndbok-018 Vegbygging. Håndbok-111 Standard for drift og vedlikehold. Håndbok-193 Skadekatalog for bituminøse dekker. Håndbok-167 Snøvern. Håndbok-169 Vegetasjon langs vegårer Eksamen består av: 4 sider og 44 oppgaver med tilnærmet samme arbeidsmengde Faglærer: Erling Reinslett Side 1

Oppgave 1 Definisjoner a) Forklar begrepet drift og vedlikehold hva er forskjellen på disse? Drift: Alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt (den daglige drifta, for eksempel brøyting, snørydding, salting osv.) Vedlikehold: Tiltak som er nødvendig for å opprettholde en bygning eller et anlegg på en fast-satt kvalitet (gjennomføres for at de forskjellige elementer skal fungere, for eksempel asfaltering, utskifting av lysmaster osv.). b) Hva menes med 0-visjon? Målet er ingen drepte eller skadde i trafikken c) Hvilke fire grupper blir vedlikehold av veger og gater delt inn i? Løpende vedlikehold. Tilstandsbasert vedlikehold. Periodisk vedlikehold. Reparasjon. d) Definer kapitalkostnader og driftskostnader Kapitalkostnader er rosjektkostnader (Invenstering) fratrukket nåverdien av restverdien som bygget eller anlegget har. Driftkostnader er ostnader til drift og ettersyn, rengjøring, energi og nødvendige driftsmidler Oppgave 2 Drift av vegnettet a) Hva bør/skal en beredskapsplan inneholde? Ansvarsfordeling. Varslingsrutiner. Informasjonsrutiner. Planer for omkjøring og alternative ruter. b) Hva menes med at Statens vegvesen er en vegstyremakt? Vegvesenet eier vegen og er ansvarlig for en trygg og god trafikkavvikling, c) Hva er vegmeldingtjenesten? En informasjonstjeneste fra Statens vegvesens døgnåpne vegtrafikksentraler, VTS, som overvåker vegnettet, innhenter informasjon som er relevant for brukerne av vegnettet og distribuerer den videre til brukerne fra en database som blir løpende oppdatert. d) Hva er uforutsette hendelser på en veg? Trafikkulykker, uhell med transport av farlig gods, arbeidsulykke, havari, hinder på vegen, ras, flom, ekstreme værforhold. Oppgave 3 Drift av vegnettet (trafikk) og snøskred a) Hvilken forskjell er det på kravene som ligger i Forskrift om bruk av kjøretøy og i Forskrift om krav til kjøretøy? I førstnevnte er det nasjonale krav, for eksempel krav til kjettingbruk, lengde, bredde og last. I sistnevnte er det krav som gjelder i hele EU-området gjelder også i Norge. Nasjonale krav er satt til side her. b) Hvilke tiltak innebærer Kjøre- og hviletidskontrollen? Kontroll på veg. Kontroll i bedrift. Reaksjonsformer Rettet mot sjåfør, rettet mot eier og rettet mot foretak. c) Sett opp en betegnelse de forskjellige skredtyper. Løssnøskred. Flakskred. Sørpeskred. d) I hvilke helninger foregår store og hyppige skred? 35 o -45 o Side 2

Oppgave 4 Vinterdrift a) Hvilke oppgaver omfattes av vinterdrift? Brøyting, kolonnekjøring, strøing, snø- og isrydding, opprydding etter skred, g/s- veger og fortau, drens- og avløpsanlegg, snøskjermer, kantstolper, tunnelmarkering, brøytestikk, skilt og utbedring av skader som skyldes vinterdriften. b) Hvilke to stategier har vi for vegene vinterstid, og hva er forskjellen på dem? Strategi vinterveg: tillater snø-/isdekke på vegen. Strategi bar veg: tillater ikke snø- /isdekke. Strengere krav til tiltak og tiltakstid i barveg-strategien enn i vinterveg-strategien. c) Gi en beskrivelse av fastsandsmetoden? Kokende vann på 95 0 C og 30 prosent vann i sanden fører til at den fryser raskt fast til isbanen.dette gir et bedre resultat ved issålen slik at den blir som et sandpapir og gir bedre friksjon. d) Hvilke tre hovedfaktorer bestemmer friksjon? Dekkfaktor. Kjøretøyfaktor. Vegdekkefaktor. Oppgave 5 Vinterdrift: metoder og utstyr a) Hva bestemmer lengden på en brøyterode? Standardkrav og forhold langs vegen. Sjåføren må rekke over området og ha mulighet til å opprettholde brøytekravene b) Nevn noe av entreprenørens ansvar ved gjennomføring av en vinterdriftsoppgave. Arbeider på eget initiativ. Velger selv metode, tiltak og ressurser. Informasjon og kompetanse. Fagmessig og aktsom utførelse av kontrakten. Skal følge lover, forskrifter og bestemmelser. Maskiner og utstyr skal ikke skade veger og vegutstyr. Skal tenke gjenbruk og ha serviceinnstilling c) List opp forskjellige plogtyper Diagonalplog, sideplog, spissplog, kommunalblad, vikeplog, underliggende skjær og slapsefjerningsutstyr. d) Hvilke(n) salttyper brukes til å strø på glatte veger NaCl og MgCl 2. Natriumklorid brukes mest fordi er billigst. Oppgave 6 Arbeidsvarling. Grøntareal og vegetasjonskontroll a) Hvem er ansvarlig myndighet for arbeidsvarsling? For riks- og fylkesveger: regionvegkontoret. For kommunale veger: formannskapet. b) Hvilke typer og krav benyttes til kantslått? Plenareal; klippes og gjødsles regelmessig. Blomster dominerer; klipping etter ferdig blomstring og frøsetting. Gress dominerer; klippes rundt St.Hans c) Hvilke forskrift er håndbok-051 (Arbeidsvarsling) forankret i? Den er forankret i forskrift om Varsling av arbeid på offentlig veg og Skiltforskriften. Forskriften kan ikke fravikes. d) Hva er revegetering? Det vil si at man tar av de 15-20 øverste cm av jordsmonnet og legger det til side, samt passer på at det kommer øverst når man drar tilbake massene. Side 3

Oppgave 7 Spesielle tettstedproblemer. Andre forvaltningsoppgaver. a) Hva er formålet med byggegrensebestemmelsene? Nevn minst 3 formål Vegvedlikeholdet og driften av vegen, arealbehovet ved utbedring av vegen og miljøet langs vegen. b) Hva innebærer det såkalte frie forvaltningsskjønnet? Vegforvaltningen har selv myndighet til å ta til dels alvorlige avgjørelser selv uten å forhøre seg med annen myndighet. c) Hva vektlegges i vurderingen av en avkjørselsøknad? Vegstrekningens trafikkmengde, sammensetning, sikkerhetsmessig standard, arealbrukssammenheng d) Forklar begrepet kontradiksjon Den som blir utsatt for et vedtak skal kunne gjøre seg kjent med sakens dokumenter og ha mulighet til å ta til motmæle mot de påstander som kommer fram i dokumentene. Oppgave 8 Utstyr for registrering av dekketilstand a) Hvilke parametere finnes for måling av ujevnheter på vegdekkene? Ujevnheter på tvers og langs, tekstur/ruhet (IRI og makrostruktur). b) Hva er Nasjonal vegdatabank(nvdb)? Nasjonal vegdatabank er en ny veg- og trafikkdatabase som inneholder viktige fagdata om vegnettet data som trafikkulykker, skilt, belysning, vegdekke, fotobokser, tillatt akselast osv. c) Hva er Vegdatabanken(VDB)? Vegdatabanken er en sentral databank i vegdirektoratet, med data for riks- og fylkesvegnettet. d) Hva er IRI og hva uttrykker det? International Roughness Index (ujevnhetsindeks) - Måler (u)jevnhet på vegen beskriver bevegelsen i en bil som kjører på ujevn veg. Oppgave 9 Nedbrytning og tilstandsregistering a) Hvile faktorer bidrar til nedbryting av vegen? Trafikkpåkjenning;hovedsakelig fra tunge kjøretøyer og piggdekkslitasje. Klimatiske påkjenninger; tele, sollys, fuktighet,frostsprengning,temperatur. Andre påkjenninger; svinn, etterkomprimering, utglidning, utførelse, smale skuldre. b) Hvilke skader vil først og fremst oppstå pga dårlig utførelse? Sprekker ved dårlige skjøter, krakelering ved for tynt dekke, slaghull ved lokale feil, overflateskader som åpen lengdeskjøt, blødning og uregelmessig dekkekant. c) Hva er viktigste årsaker til svikt i bæreevne? For dårlig materialkvalitet spesielt i bærelaget, for små lagtykkelser, for dårlig drenering. d) Firepotensregelen benyttes for å uttrykke aksellastens nedbrytende effekt på vegkonstruksjonen. Hva sier denne? Den relative nedbrytning på grunn av aksellastens størrelse er proporsjonal med aksellasten opphøyd i fjerde potens, forutsatt at de øvrige forhold er like. Side 4

Oppgave 10 Dimensjonering Det er foretatt oppgravning av i en 4-felts hovedveg med ÅDT-T=7500. Følgende oppgravningsdata er gitt: Lag nr Tykkelse, cm Material a Indeks -verdi 1 3 Ab 3,0 9,0 2 4 Agb (krakelert) 1,5 6,0 3 10 Sand grus (C u =20, T2) 0,75 7,5 4 10 Knust grus (C u =10, T1) 1,25 12,5 5 40 Sand, grus (C u =20, T1) 1 40 6 undergrunn Grus, sand morene (T3) a) Beregn N og trafikkgruppe. N=27,1 mill og trafikkgruppe F b) Beregn dekke- og bærelagsnndeks i eksisterende vegkonstruksjon DI = 9. BI = 15. (DI er sum indeksverdier ned til første lag med a<2,5. BI er sum av indeksverdier ned til første lag med a<1,25) c) Beregn styrkeinndekser i eksisterende vegkonstruksjon SI ned til lag 3 = 15. SI ned til lag 4 = 22,5. SI ned til lag 5 = 35. SI ned til lag 6 = 75. (SI er sum indeksveridier ned til de enkelte lag) d) Hva er kravet til bærelagsindeks og styrkeindeks ned til lag 3? BI k = 65. SI k (ned til lag 3) = 135 (65+70) Oppgave 11 Tunneler. Drenering. Forsterkningsmetoder. a) Hvor i en tunnel er den største ulykkesfrekvensen? Det er 3 ganger større ulykkesfrekvens i inngangssonen som i midtsonen. b) Nevn tre eksempler på elementer som er viktig ved drift av en tunnel? Riktig lyssetting, god ventilasjon og en godt markert portal c) Hvordan kan vi forhindre iskjøving i fjellskjæringer? Lage terrengrøfter 2-4 m fra skjæringstopp d) Nevn to bindemidler som kan benyttes til å stabilisere et grusbærelag? Bitumen. Sement Side 5