Framtidens teknologi og transport - et maritimt perspektiv - Thon Hotels Vika Atrium Oslo, 08. april, 2014 Even Ambros Holte, MARINTEK Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt
Agenda Litt om MARINTEK Status for nærskipsfarten Prosjekthistorier et utvalg Retning og fokus på fremtidens FoU aktiviteter
MARINTEK Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt A/S Utvikler havromsteknologi i et globalt marked Oppdragsgiverne er hovedsakelig industri, næringsliv, akademiske institusjoner, organisasjoner og offentlig sektor 210 ansatte fra 25 land Hovedkontor i Trondheim
MARINTEK i Trondheim
Sagt om fremtiden Spam will be a thing of the past in two years' time Bill Gates, BBC News, 2004 There is no reason for an individual to have a computer at home Ken Olsen, Chairman of Digital Equipment Corporation (DEC), 1978 I have traveled the length and breadth of this country and talked to the best people, and I can assure you that data processing is a fad that won't last out this year Business book editor of Prentice Hall, 1957 Worldwide demand for cars will never exceed one million, primarily because of a limitation in the number of available chauffeurs from a research report to Mercedes-Benz in 1901
Maritim FoU prosjekter
Transportytelse per mode for godstransport EU-27 (1995-2011, Milliard tkm) Source: European Road Statistics, ERF 2013
Manglende suksessen til nærskipsfarten Et annet problem er volatilitet i prisene - de endres ofte og hurtig. BAF, CAF, ISPS-gebyr og "peak seson surcharges" osv. gjør at avtalt fraktpris ofte er under halvparten av den prisen du faktisk betaler. Transportkjøperne er ikke villige til å se på løsninger som både kan gi lavere transportkostnader og spare miljøet, av hensyn til enkelthet, og en noe mer omfattende logistikkplanlegging. Miljøvennlig?? Neppe, gammel teknologi i svært mange båter, ikke vært krav til utslipp før i senere tid. Samtidig er f.eks. lastebilen blitt 100 ganger renere på 20 år, samtidig er drivstoff-forbruk redusert med 40 prosent og effekten nær fordoblet! For dårlig kunnskap om sjøtransportørenes muligheter til å lage komplette pakker dør - dør. Det er satset for lite på inter-modaliteten. Det er satset for lite på teknologisk utvikling i alle ledd av sjøtransporten. Kilde: SHIFT, 2011
Mangel på suksess har flere og kjente elementer Karakteristika ved tjenesten Ledetid Fleksibilitet ved tjenesten Stordriftsfordeler Hva kom først. Forretnings-praksis For lite fokus på kundens kunde og utvikling av helhetlige tjenester For lite innovasjon innad i industrien (tjenesteutvikling, lastehåndtering, verdikjede tankegang, osv.) Infrastruktur For mange havner som konkurrerer om samme ressursgrunnlag Havner ikke godt nok integrert i transport systemet mangelfull spesialisering? Stor variasjon i tilgjengelighet (ulikheter i forhold til åpningstider, etc.) Gammel og ineffektiv nærskipsflåten Regulering og avgiftsstrukturer Ubalansert avgiftsstruktur mellom vei transport og sjøtransport (mangelfull internalisering av eksterne kostnader) Omfang på skipets avgift i havn defineres av dets størrelse (målt i Gross Ton), og da ikke på reelle miljømessige påvirkning Transport på tvers av landegrenser betydelig mer komplisert for sjø sammenliknet med vei
Effektive Terminaler (2004-2006) Terminaleiere og operatører må ta strategiske valg med hensyn til hvilket gods terminalen eller havneavsnittet skal betjene. Havnemyndigheter og terminaleiere må innta en mer aktiv rolle som premissgiver i logistikkmarkedet. Forhold rundt Organisasjon, samhandling og informasjonsutveksling er spesielt viktig å arbeide med.
MARLEN Maritime Logistics chains and the environment (2010-2012) Geografisk omfang: Stavanger Bergen base transport Installasjoner Produktomfang: Bore- og brønnutstyr (B&B) Hovedprosesser: Hovedresultat Varetransport tur/retur Stavanger-Bergen base Baseoperasjoner Bergen base Varetransport tur/retur Bergen base offshore installasjoner Metodologi for "Green House Gas Emission and Energy Consumption" (GEEC Calculator) Brukercase med Statoil og Höegh Autoliners
SHIFT Shifting Cargo from Road to Sea (2010-2012) Gitt splitt 30% sjø og 70% veg: Total transportert mengde per år 44.984 tonn Total reduksjon i utslipp av gco2/tkm ca 8% Total reduksjon i transport kost per tonkm ca 20% Markedsandel på ca 15 % Tall fra Panalpina AS operasjoner, 2011
FInest - Future Internet enabled Optimization of Transport and Logistics Business Networks (EU-FP7, 2011-2013)
Godsfergen skipet i system (2013-2015) Forretningsmodell - Speditører - Vareeiere - Osv. Logistikk - Havner - Terminaler Skip - FoU - Skipsdesign - Utstyrsleverandører
Bring Base til Base (Transnova 2014-2016) Prosjektets hovedmål er å redusere miljøutslipp for base til base transport ved å flytte transport fra land til sjø og understøttes av følgende delmål: 1. Optimalisering av strategiske beslutninger som skip/flåte-design, aktuelt gods for sjøtransport, seilingsmønster og teknologivalg som muliggjør flytting transport fra vei til sjø. 2. Optimalisering av operasjonell organisering, samhandling og informasjonsflyt mellom aktørene i base til base logistikken. 3. Fullskala demonstrasjon av anbefalte løsninger og tiltak
Veien videre Det bør fokuseres på økt effektivisering av transportarbeidet som utføres, det være seg kost, miljø og leveringsdyktighet Det bør fokuseres på etablering av løsninger som bidrar mot optimal utnyttelse av tilgjengelige transportressurser Sjøtransport bør bli en mer integrert del av flere-modale transport løsninger, noe som krever nye tekniske og operasjonelle løsninger. Caser viser at sjøtransport gir økonomiske og miljømessige besparelser For å oppnå "riktig" utnyttelse av tilgjengelig transportkapasitet på sjø og land, er mer detaljert statistikk på godsflyt behovsprøvd
Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Even Ambros Holte, Forsker Avd. for Maritime Transportsystemer Even.holte@marintek.sintef.no Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt