Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning? Kritisk lesing av forskningsartikler - Førlesing - Lesefasen - Etterlesing Praksiseksempel - Hvordan ha kontroll på variablene - nærlesing av forskningsspørsmål - Sentrale begrep - Materiell per 25 elever - Fremgangsmåte - Alternative metoder - Hva du kan fortelle Praksiseksempel - hvordan arbeide med sentrale begrep i forskerspråket - Sentrale begrep - Materiell til 25 elever - Fremgangsmåte - Hva du kan fortelle Side 1 av 9
Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning? Kritisk lesing av forskningsartikler Det å kunne lese i et fag handler om å kunne lese fagets tekster. For å tilrettelegge undervisning vil det være viktig å tenke over hva som kjennetegner tekstene i faget, og hvilke utfordringer elevene møter når de leser disse tekstene. I valgfaget "Forskning i praksis" vil forskningsartikler være en sentral sjanger. Elevene skal ifølge kompetansemål i Kunnskapsløftet delta i samtaler om egen og andres utforskning. En utfordring kan være at det er mye som kaller seg forskning, og det kan være vanskelig å vite hva en kan stole på. Som et ledd i arbeidet mot å nå målet "å kunne samtale om egen og andres utforskning", og samtidig jobbe mot en forståelse av hva som er pålitelig og upålitelig forskning kan vi sette opp læringsmålet: "å kunne rangere argument for å stole på forskning". Øving i å samtale om forskning og rangere argumenter kan gjøres med mange ulike tekster som utgangspunkt: Reklameannonser, avisartikler, artikler fra f.eks. Illustrert vitenskap eller www.forskning.no. Velg gjerne kontroversielle forskningsresultat eller to artikler som argumenterer mot hverandre. I eksempelet som følger, demonstreres en mulig framgangsmåte. Førlesing Når elevene arbeider med å lese forskningsartikler, er det viktig at læreren snakker med elevene om hvordan forskning stort sett er utformet: ideen har en bakgrunn, blir formet til en problemstilling/hypotese, forskerne lager en undersøkelse som vil teste problemstillingen eller hypotesen og de får et resultat som de kan diskutere. For å møte teksten med en god forståelse av ulike aspekt ved forskning, kan det som førlesingsaktivitet være lurt å jobbe med begrepene: problemstilling (jeg lurer på ) hypotese (jeg tror ) undersøkelse observasjon variabel resultat validitet reliabilitet Lesefasen La elevene lese artiklene, og be dem samtidig notere tanker om hvorvidt en kan stole på artikkelen. Jeg mener vi kan/kan ikke stole på denne artikkelen/annonsen fordi kan være en skrivemal til å hjelpe elevene å komme i gang med å notere. Side 2 av 9
Etterlesing Ut fra tankene elevene har satt opp mens de leste, kan klassen lage argument for hvorfor man kan stole på forskning på generelt grunnlag, eks: en kjendis sa det, du har opplevd det selv, det står i læreboka, artikkelen siterer en forsker, en professor har kommet fram til resultatet, du har sett intervju med noen som mener å ha opplevd effekt, artikkelen snakker om mange som har opplevd lignende historier, hele klassen er enige, mange forskere har kommet fram til samme resultat på uavhengig vis. Argumentene tilpasses teksten som leses, og hva elevene har kommet fram til. La elevene gå i små grupper og be dem rangere de argumentene som har kommet opp fra mest til minst holdbare. Resultatene drøftes deretter i plenum: Har gruppene kommet fram til lik rangering? Hva skiller de ulike rangeringene? Hvorfor? Gruppene kan fortelle hvordan de har tenkt. Her kan ulike ting diskuteres: Finnes det noe fasitsvar? Hva er kvalitet i forskning? Hvem er forskerne? Er de betalt av noen som har økonomisk interesse i resultatet? Er det uavhengige undersøkelser? Leser vi den direkte kilden, eller er det et firma eller en journalist som videre har tolket resultatet? Til slutt kan elevene på ny lese artiklene og se om de har et mer nyansert bilde av dem nå. Elevene kan også få i oppdrag til neste time å sette seg videre inn i saken de har diskutert for å da kunne gå dypere inn i diskusjonen. Praksiseksempel - Hvordan ha kontroll på variablene - nærlesing av forskningsspørsmål (Praksisopplegg utarbeidet i samarbeid med Forskerfabrikken) I faget Forskning i praksis er både det å lese om andres eksperiment og det å kunne lage egne eksperiment sentralt. Hensikten med mange eksperiment er å avdekke korrelasjoner mellom ulike variabler. Da vil det være vanlig med kontrollerte forsøk, det vil si forsøk der en variabel endres kontrollert, noen holdes konstante og andre måles. Hvis flere variabler endres, er det ikke lett å vite hva som forårsaker ulike resultat. En slik type manipulasjon er en faglig tankemåte som vil være essensiell både for å forstå fagets forskningstekster og for å utarbeide egne forsøk og forskningstekster. Det er et mål i faget at elevene skal delta i samtaler om egen og andres utforsking og de skal kunne demonstrere og forklare metoder, virkemåten til utstyr og prosedyrer for datainnsamling i gjennomførte forskningsprosjekter. For å kunne lese andres forskningsrapporter kritisk, og kunne ta stilling til forsøkets validitet og reliabilitet, vil det være hensiktsmessig å vite litt om metoden og kunne oppdage hvilke Side 3 av 9
variabler som har blitt manipulert. Dette vil også være viktig når elevene, ifølge læreplanen skal finne problemstillinger, formulere forskbare spørsmål og forslag til hypoteser og planlegge undersøkelser basert på egne eller gruppas forskningsspørsmål og hypoteser. Å ha kontroll på variablene er vanskelig for mange elever. I dette eksemplet, hvor vi nærleser forskningsspørsmål og planlegger forsøket, lærer en hva en variabel er, og hvordan man utfører et kontrollert forsøk ved å endre kun på én variabel. Sentrale begrep Variabel Konstant Måling Kontrollert forsøk Materiell per 25 elever 1 fasitark til lærer som beskriver ulike undersøkelser og hvordan de skal gjøres (se kopieringsoriginal) 5 ark som beskriver de fire forsøkene (se kopieringsoriginal) 5 sett ark med variabelkort (se kopieringsoriginal) 3 ark/plakater hvor det står henholdsvis endre, måle og holde likt (lærer skaffer) tape til å feste arkene Fremgangsmåte 1. Spør elevene om de vet hva forskere mener når de snakker om variabler. Diskuter forslagene litt. Fortell at når man forsker, må man være veldig bevisst på hva som kan variere i et forsøk. Vil man for eksempel undersøke hvordan temperatur påvirker noe, må man holde andre variabler konstante. 2. Sett opp plakater med endre, måle og holdes likt på forskjellige steder i klasserommet 3. Del elevene i grupper og la hver gruppe klippe opp sitt sett med variabler. (se variabelkort) 4. Del ut arket som beskriver de fire eksperimentene de skal studere i hvert forsøk. 5. Les opp et spørsmål fra listen, og la gruppene få litt tid til å tenke seg om. De må tenke over hva som må endres, hva som må holdes likt og hva som skal måles. 6. Rop ut: Vis meg hva som skal etterfulgt av det som står på en av plakatene, for eksempel endres!. En fra hver gruppe har med seg kortet/kortene som gruppa har bestemt seg for, og går til plakaten. La dem få litt tid på seg slik at de ikke bare løper uten å tenke seg om. Gruppene får poeng Side 4 av 9
for riktig plassering. Hvis noen har feil, diskuterer dere hvorfor. Ikke avslør hva som er riktig før alle har løpt frem. Alternative metoder 1. Gjøre aktiviteten omvendt Alternativt eller deretter kan dere gjøre aktiviteten omvendt. Ta en av gruppene, gi hver av dem et variabelkort og still dem opp ved plakatene. For eksempel: Endre avstand fra lyset Måle lengde på skyggen Holdes likt høyde på gjenstand. Be resten av klassen om å diskutere i gruppene hva spørsmålet kan være. De kan skrive ned svarene sine. Be en av gruppene lese sitt svar og få de andre til å bestemme om det er riktig. Hver gruppe som har et riktig spørsmål, får ett poeng. Metoden kan være krevende for mange, spesielt dersom de ikke har noen erfaring med eksperimenter. Hvis det blir for krevende, kan dere gjøre noen av forsøkene i klassen før en drøfter de på måten som er vist over. 2. Knytte metoden til andre tekster Det går også an å knytte metoden til andre tekster, for eksempel finnes det på www.forsking.no en tekst som viser til forskning på hjemme- og bortebane i Champions League. Da kan man bruke kategoriene endre, måle og holde likt til å drøfte andres funn og hvordan de kom fram til det, og om det er variabler de ikke har tatt høyde for. Hva du kan fortelle Dette eksemplet kan også være utgangspunkt for en diskusjon om når vi har behov for å tenke på denne måten. Vi jobber mot en ferdighet om å kunne skille ut hva som har forandret seg for å kunne løse et problem. Dette vil være en ferdighet som er nyttig i videre studier, men også generelt i dagliglivet: Hvorfor fungerte ikke skismurningen som den skulle da du la ut på tur? Hva var forskjellig denne gangen fra forrige gang? Var det mengde? For kaldt? Hva med kaken som pleide bli bra, men som plutselig ikke ble det: Hvilke variabler finnes og hva var annerledes denne gangen? Her kan elevene selv komme med forslag til problemer, analyser og løsninger. Kopieringsoriginaler til forsøk med variabler Praksiseksempel - hvordan arbeide med sentrale begrep i forskerspråket Utarbeidet i samarbeid med Forskerfabrikken Side 5 av 9
Å lære et fag handler i stor grad om det å kunne lære fagets språk. Forskere bruker mange spesielle ord når de forsker og når de skriver om forskningen. Dette er et opplegg som lar elevene bli oppmerksomme på sentrale begrep i forskerspråket, og kan fungere som et førleseopplegg til Når kan vi stole på forskning? (lenke) eller til andre tekster en skal i gang med. Sentrale begrep problemstilling hypotese forutsigelse plan undersøkelse observasjon resultat variabel måling akse tabell søylediagram linjediagram rettferdig forsøk forklaring Materiell til 25 elever store lapper med begrepene (kopieringsoriginal) tape til å feste lappene med 5 blokker med små Post-it-lapper i 5 ulike farger 1 fasit til lærer Fremgangsmåte 1. Spør elevene om de har hørt en forsker snakke noen gang. Var det lett eller vanskelig å forstå hva forskeren sa? La dere merke til noen spesielle ord som ble brukt? 2. Fortell at forskere bruker mange ord som er spesielle for forskning, og at dere nå skal gjøre en aktivitet som trener dere i å forstå noen av disse ordene. 3. Heng opp de ulike forskerordene på veggene der dere er. Det bør være minst én meter mellom Side 6 av 9
hvert ord. Les alle ordene høyt. 4. Del elevene inn i grupper og la hver gruppe få en Post-it-blokk i en bestemt farge. Fortell at du nå skal lese en setning som beskriver et av disse ordene (se fasit). De skal diskutere på gruppen hvilket ord det er. Deretter skal de feste en lapp på det ordet de har kommet frem til når du roper: Fest lappen. 5. Les beskrivelsen av et av ordene. La gruppene diskutere i 3-5 minutter. Rop deretter Fest lappen. 6. Hvis ikke alle er enige, diskuterer dere hvorfor og blir enige i fellesskap. 7. Gjenta for resten av ordene. Hva du kan fortelle Når vi oppdager at vi lurer på noe, vil forskere kalle det en problemstilling. En problemstilling er altså et spørsmål. Hypoteser er forslag til hva som kan være svaret på det vi lurer på. Hypoteser kan ofte lages som jeg tror -setninger. Fasit til læreren Side 7 av 9
FORSKERORD Problemstilling Hypotese Forutsigelse Plan Undersøkelse Observasjon Resultat Variabel Utstyr Måling Akse Tabell Rettferdig forsøk Forklaring SETNING SOM BESKRIVER ORDET Et spørsmål som man vil finne svar på ved å forske Et forslag til hva som kan være svaret på det man lurer på når man forsker Anne sa jeg tror at store, tunge baller triller raskere ned en bakke enn små, lette baller. Hun kom med en... Når du bestemmer hvordan du vil forske på noe, legger du en... Når du samler inn resultater for å finne svar på en problemstilling, gjør du en... Markus så på hvordan maur oppførte seg når han rotet i maurtua. Han gjorde en... Sigurd telte hvor mange vanndråper han fikk plass til på en 50-øring. Slik fikk han et... Er en egenskap som varierer og som kan måles Det du trenger for å gjøre undersøkelsen du har planlagt Espen leste på termometeret hvor varmt det var ute. Han gjorde en... En linje som går vannrett eller loddrett på et linjediagram eller søylediagram kalles en... Du kan plassere ord eller tall fra en undersøkelse i en... Hvis du bare forandrer på en variabel om gangen, og holder de andre konstant, gjør du et... Når du forsøker å si hvorfor noe skjedde, gir du en... Her finner du en kopieringsoriginal med alle forskerordene over. For mer inspirasjon, se www.forskerfabrikken.no. Fant du det du lette etter? JA NEI Side 8 av 9
http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/lesing/lesing-i-fag/lesing-valgfag-forskning-i-praksis/ Side 9 av 9