Drammen bykasseregnskap 2011
DRAMMEN BYKASSE Årsberetning til regnskap 2011 Rådmannen i Drammen 13.04.2012
DRAMMEN BYKASSE ÅRSBERETNING TIL REGNSKAPET 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Driftsregnskapet for 2011... 3 2.1 Økonomisk resultat... 3 2.2 Programområdene... 4 2.3 Sentrale inntekter... 6 2.4 Finansielle poster... 7 2.5 Overføring fra kommunens bedrifter... 8 2.6 Pensjonskostnader... 9 2.7 Årsoppgjørsdisposisjoner... 10 3. Investeringsregnskapet 2011... 13 3.1 Drammen bykasses investeringsregnskap 2011... 13 3.2 Investeringer pr. programområde... 14 4. Drammen bykasses balanse pr. 31.12.2011... 16 4.1 Likviditet... 17 4.2 Langsiktig gjeld og utlån... 18 4.3 Fondsreserver... 21 5. Diverse forhold... 23 5.1 Selvkostberegninger for vann- og avløpstjenestene i 2011... 23 5.2 Tvistesaker... 24 5.3 Likestilling... 25 6. Interkommunalt samarbeid... 28 7. Garantiforpliktelser... 29 Rådmannen i Drammen 13.04.2012
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 1. Innledning Rådmannens årsberetning til Drammen bykasses regnskap for 2011 tar utgangspunkt i bestemmelsene i Kommunelovens 48.5 og er ment å gi utfyllende informasjon til årsregnskapets talloppstillinger og noter. Årsberetningen for 2011 er utarbeidet innenfor de retningslinjer som følger av "Kommunal regnskapsstandard nr. 6 foreløpig standard noter og årsberetning" fastsatt av Foreningen for God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) i juli 2005. Drammen bykasses regnskap for 2011 er avlagt i samsvar med bestemmelsene i gjeldene forskrift for årsregnskap og årsberetning. I samsvar med forskriftens bestemmelser er regnskapet splittet i et drifts- og et investeringsregnskap, samt balanseregnskap pr. 31.12.2011. Driftsregnskapet omfatter alle utgifter og inntekter som vedrører den løpende drift, mens investeringsregnskapet omfatter alle investeringer og den finansiering som er knyttet til disse. Årsberetningen følger som en del av dokumentasjonen til kontrollutvalgets, formannskapets og bystyrets behandling av årsberetning og regnskap 2011 (desisjonssaken) for Drammen bykasse. Bystyrets behandling av regnskapet skal i henhold til forskriftens 10 skje innen 1. juli. Rådmannens årsberetning for 2011 følger først i dette heftet. Deretter følger de obligatoriske regnskapsoversiktene med noter. Utarbeidelsen av noter er basert på anbefalingen fra GKRS, jfr. omtalen av "Regnskapsstandard nr. 6" ovenfor. Etter de obligatoriske oversiktene er det tatt med diverse tallspesifikasjoner som gir mer detaljert informasjon innenfor følgende områder: Balanseregnskapet Artsfordelte regnskap for drift og investeringer Regnskap pr. investeringsprosjekt Funksjonsregnskap basert på KOSTRAs funksjoner (tjenester) Virksomhetsregnskap for alle hovedansvar innenfor bykassen Rådmannen vil understreke at påfølgende årsberetning og regnskapsoppstillinger kun omfatter Drammen bykasse. Dette innebærer at de kommunale foretakene ikke er spesielt omtalt i denne beretningen, og det henvises i denne forbindelse til styrenes egne beretninger som vil følge som vedlegg til de respektive regnskapssakene. Vi nevner også at Drammen kommune i hht. bystyrets budsjettvedtak av 25.11.2003 har etablert eget lånefond fom. budsjettåret 2004. Dette innebærer bl.a. at kommunens eksterne gjeldsportefølje er henført til lånefondet, og således ikke inngår i bykassens balanse. I hht. regnskapsforskriften skal drifts- og balanseregnskap for lånefondet innarbeides som vedlegg 6 til hovedoversiktene. I samråd med Buskerud Kommunerevisjon IKS har vi likevel lagt opp til å følge senere års praksis, slik at at regnskap 2011 for Drammen kommunes lånefond behandles som egen sak. Det er derfor kun gitt en kortfattet omtale av lånefondet i bykassens årsberetning. 2
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 2. Driftsregnskapet for 2011 2.1 Økonomisk resultat Drammen bykasses regnskap for 2011 er avsluttet med et overskudd etter årsoppgjørsdisposisjoner på 22,0 mill. kr. Netto driftsresultat før årsoppgjørsdisposisjoner er negativt med 7,6 mill. kr, tilsvarende -0,2% mål i forhold til brutto driftsinntekter. Sammenliknet med justert budsjett er resultatet 53,6 mill. kr bedre enn forutsatt. Det negative driftsresultatet må ses i sammenheng med budsjettert bruk av disposisjonsfond og vann- og avløpsfond. I samsvar med budsjett er det foretatt netto bruk disposisjonsfond på 35,3 mill. kr. Disposisjonsfondet utgjør etter dette 137,9 mill. kr per utgangen av 2011. Det må i tillegg tas hensyn til udisponert overskudd i 2011 på 22 mill. kr, slik at samlet reserve utgjør 159,9 mill. kr. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 1992 2011 Drammen bykasse - netto driftsresultat 1992-2011 I prosent av bto. driftsinntekter 10,0 8,5 8,0 P r o s e n t 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 4,6 5,2 3,3 3,0 1,2 1992 1993 1994 5,1 3,1 3,2 3,2 2,3 1,0 1995 1996 1997 2,8 1,9 1,9 1998 1999 2,5 1,9 0,1 2000 2001 4,4 4,2 0,7 0,1 2,0 2002 2003 2004 5,6 3,9 3,3 2,8 2,3 1,0 0,6 0,3-0,1 2005 2006 2007 2008-1,1 2009 3,4 2,1 2010 2011 2,0-0,2-3,2-3,3-4,0-4,0-6,0 Drammen Alle kommuner Hovedstørrelser i Drammen bykasses regnskap 2011 Tabellen nedenfor viser enkelte hovedstørrelser i bykassens driftsregnskap for 2011, sammenholdt med justert budsjett. I det etterfølgende gis en nærmere omtale av de enkelte hovedstørrelsene. 3
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 Hovedstørrelser i drammen bykasses driftsregnskap 2011 Mill. kroner (Inntekter med negativt fortegn) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Programområdene 1-14 2 740,8 2 793,7 52,9 Skatt og rammetilskudd -2 571,2-2 559,6 11,6 Andre sentrale inntekter -132,5-138,6-6,1 Finansielle poster 86,5 77,0-9,5 Fra kommunens bedrifter -106,8-106,8 - Pensjon/lønnsreserve mv. -9,1-4,4 4,7 Netto driftsresultat 7,6 61,2 53,6 Årsoppgjørsdisposisjoner -29,6-61,2-31,6 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) -22,0 0,0 22,0 2.2 Programområdene Programområdene har hatt stramme rammevilkår i 2011, blant annet som følge av innsparingskrav på til sammen 96 mill. kr i 2010 og 2011. Regnskapstallene viser at virksomhetenes økonomistyring har vært god, med et samlet mindreforbruk i programområdene på 52,9 mill. kr før avsetning av ubrukte øremerkede midler. Med unntak av forholdsvis marginale merforbruk innenfor programområdene 09 Pleie og omsorg (1 mill. kr) og 10 Politisk styring (2 mill. kr) leverer de øvrige programområdene om lag på budsjett eller bedre. Mindreforbruk på hele 15,2 mill. kr innenfor programområde 13 Sosiale tjenester må ses i forhold til at det er avsatt øremerkede midler på cirka 9 mill. kr til bruk i 2012. Figuren nedenfor viser endring i utvalgte programområders brutto driftsutgifter fra 2010 til 2011. Målt i forhold til den kommunale deflatoren på 3,4 prosent 1 har de fleste områdene hatt en reell økning i 2011. Programområde 06 Kultur har imidlertid en økning som ligger noe lavere enn deflatoren. Programområdene 05 Helse og 09 Pleie og omsorg er i figuren nedenfor slått sammen, og har en vekst tilnærmet i samsvar med deflatoren. Totalt har den økonomiske aktiviteten i kommunen økt noe utover anslått lønns- og prisvekst. Endring i brutto driftsutgifter 2010-2011 for utvalgte programområder Prosentvis endring brutto regnskap fra 2010 2011 Aksetittel 10,00 % 9,00 % 8,00 % 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 01 Barnehage 02 Oppvekst 04 Byutvikling 05 Helse og omsorg 06 Kultur 11 Samferdsel og fellesarealer 12 Grunnskoleop plæring 13 Sosiale tjenester 14 Vann og avløp 2011 6,45 % 5,46 % 5,71 % 3,46 % 1,63 % 6,93 % 5,53 % 9,46 % 8,01 % Deflator 3,40 % 3,40 % 3,40 % 3,40 % 3,40 % 3,40 % 3,40 % 3,40 % 3,40 % Resultat før og etter avsetninger 1 Justert anslag for 2011 som Regjeringen la til grunn ved fremleggelsen av Statsbudsjettet 2012 4
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 I tabellen nedenfor er tatt med en kolonne som viser programområdenes netto driftsutgifter i 2011 i hht. skjema 1B i hovedoversiktene (eksternt regnskap grønt felt). Denne viser netto driftsutgifter for programområdene samlet som er 14,3 mill. kr høyere enn i det interne regnskapet. Dette skyldes at diverse statlige tilskudd og refusjoner som føres innenfor programområdene blir definert som sentrale inntekter i det eksterne regnskapet. I tabellen nedenfor er det dessuten tatt med resultat pr. programområde før og etter avsetninger. Som det fremgår reduseres programområdenes resultat fra 52,9 mill. kr før avsetninger (lys blått felt) til 27,5 mill. kr etter avsetninger (mørk blått felt). Dette tilsvarer en forverring på 25,4 mill. kr, og skyldes i hovedsak avsetninger av ubrukte øremerkede bevilgninger til bundne fond. For øvrig legges det opp til å videreføre praksis med å overføre virksomhetenes mer- /mindreforbruk til kommende budsjettår, innenfor en beløpsgrense tilsvarende 2% av brutto driftsutgifter. Nærmere forutsetninger og finansieringsbehov vil bli avklart ved behandlingen av 1. tertialrapport 2012. Programområde 1-14: Driftsresultat i 2011 før og etter avsetninger (mill. kroner) Netto dr.utg. 2011 Skjema 1B Diverse statstilsk. 2011 Internt regnskap 2011 Avvik etter avsetn. Budsjett Avvik før Prog Progansv (T) 2011 avsetn. Avsetn. 01 Barnehage 398,9 0,4 398,5 407,4 8,9 1,4 7,5 02 Oppvekst 181,1 2,2 179,0 184,0 5,1 1,4 3,7 03 Samfunnssikkerhet 40,2 40,2 40,4 0,2 0,0 0,2 04 Byutvikling 9,9 9,9 15,9 6,0 2,3 3,7 05 Helse 120,8 0,7 120,2 122,6 2,4 1,7 0,7 06 Kultur 128,9 3,3 125,5 129,1 3,6 3,4 0,2 07 Ledelse, organisering og styring 168,1 0,0 168,1 173,2 5,1 1,0 4,1 08 Miljø, kompetanse og næring 8,6 8,6 8,6 0,0 0,0 0,0 09 Pleie og omsorg 781,3 1,4 779,9 778,8 1,0 3,0 4,0 10 Politisk styring 34,6 34,6 32,6 2,0 0,0 2,0 11 Samferdsel og fellesarealer 113,9 0,0 113,9 117,4 3,5 0,2 3,4 12 Grunnskoleopplæring 606,8 0,0 606,8 612,3 5,5 2,1 3,4 13 Sosiale tjenester 226,8 6,2 220,6 235,8 15,2 9,1 6,2 14 Vann og avløp -64,9 64,9 64,5 0,4 0,0 0,4 Sum P1 14 2 755,0 14,3 2740,8 2793,7 52,9 25,4 27,5 Kostnader ved sykefravær Inntekter fra refusjon sykelønn og fødselspenger var på 114,7 mill. kr i 2011, hvilket er 23,9 mill. kr mer enn budsjettert. Det er forhold som medfører at høyere refusjoner også gir høyere lønnskostnader, og merinntekten må blant annet ses i forhold til merutgifter på vikarlønn på 23 mill. kr. I tillegg indikerer høyere sykelønnsrefusjoner også høyere indirekte kostnader i forbindelse med sykefravær. Totalt medfører dette at kostnaden ikke fult ut dekkes av sykelønnsrefusjonen. Basert på en enkel, men anerkjent modell som heter Steinkjer-modellen, er det beregnet at det direkte økonomiske tapet for sykefraværet i Drammen Kommune i 2011er på om lag 67,5 mill. kr. Dette er arbeidsgivers del av kostnadene som ikke dekkes av sykelønnsordningen. Den reelle kostnaden for sykefravær er høyere, på grunn av kostnader som relaterer seg til det effektivitetstapet som oppstår ved sykefravær. Effektivitetstapet er en teoretisk størrelse som ikke er tallfestet. 5
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 2.3 Sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd samt andre sentrale inntekter utgjorde 2 704 mill. kr i 2011, og utgjør 74,2% av bykassens brutto driftsinntekter. Samlede sentrale inntekter ble 11,5 mill. kr høyere enn budsjettert, og viser en vekst i forhold til 2010 på 21,4%. Den store veksten må ses i forhold til innlemming av tidligere øremerkede tilskudd til barnehageområdet i rammetilskuddet fra og med 2011. For Drammen kommune utgjorde dette beløpet 333 mill. kr. Som følge av Stortingets vedtak om omfordeling av kommunenes inntekter fra skatt til rammetilskudd er skatteutviklingen i 2011 negativ i forhold til 2010. Drammen kommunes skatteinngang i 2011 viser en nedgang på 3,6 prosent. Dette er 0,1 prosentpoeng bedre enn budsjettert, og gir en merinntekt på 1,7 mill. kr. Den nasjonale skatteutviklingen har vært noe bedre, med en reduksjon på 3,2 prosent. Dette er vesentlig bedre enn forutsatt i 2. tertialrapport 2011, og Drammen kommune kompenseres gjennom gunstigere inntektsutjevning i rammetilskuddet på cirka 10 mill. kr. Som følge av skatteutviklingen i 2011 har skatt pr. innbygger målt i forhold til landsgjennomsnittet falt fra 99,7 til 99,0%. Dette er femte året på rad at Drammen kommune har skatteinntekt pr. innbygger som ligger under landsgjennomsnittet, noe som gir uttrykk for en inntektsmessig utfordring for kommunen. Skatt pr. innbygger i prosent av landsgjennomsnittet 1988-2011 113,0 DRAMMEN KOMMUNE SKATT PR. INNBYGGER I PROSENT AV LANDSGJENNOMSNITTET 111,0 109,0 107,0 105,0 103,0 101,0 99,0% 99,0 97,0 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 *) T ll f 2000 2001 b t å k t l i f l ttil t t b d j tt 2001 Momsrefusjon fra bykassens investeringsregnskap er inntektsført med 24,4 mill. kr. I tillegg er det overført 16,8 mill. kr i momsrefusjon fra Drammen Eiendom KF s investeringsregnskap og momsrefusjon fra Drammen Kirkelige Fellesråd med 4,6 mill. kr. Samlet gir dette sentrale inntekter fra momsrefusjon som er 1,4 mill. kr høyere enn budsjettert. Inntektene er likevel påvirket av at investeringsaktiviteten i Drammen Eiendom KF har vært lavere enn forutsatt. 6
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 I samsvar med nye regler for inntektsføring av investeringsmoms 2, er 40% av inntekten fra bykassens og Fellesrådets investeringsregnskap overført til investeringsregnskapet med 11,9 mill. kr. Når det gjelder refusjon av investeringsmoms fra Drammen Eiendom KF er det i 2011 overført 60% av inntektene til bykassen, mens resterende 40% har gått til finansiering av foretakets investeringer. Budsjetterte kompensasjonstilskudd fra Husbanken er gjennom året nedjustert, bl.a. som følge av lavere rentenivå enn forutsatt. Regnskapet viser inntekter på 22,8 mill. kr, som er 1,3 mill. kr mindre enn budsjettert. Integreringstilskuddet og vertskommunetilskudd for asylmottak er inntektsført med 64,4 mill. kr, som er 6,2 mill. kr mindre enn budsjettert. Mindreinntektene skyldes først og fremst lavere inntekter enn forutsatt knyttet til tilflytting fra andre kommuner, samtidig som ca. 1,6 mill. kr i førsteårstilskudd for personer bosatt mot slutten av 2011 først er inntektsført i 2012. 2.4 Finansielle poster Utviklingen i de kortsiktige rentene (markedsrenten målt med 3 måneders Nibor) viste i 2011 en stigende utvikling gjennom det meste av året, men i begynnelsen av desember falt renten med omlag 40 punkter. 3 mnd. Nibor var ved starten av året på ca 2,60% og pr. juni var den på 2,90%. 22.november var renten på sitt høyeste nivå med 3,33%. Rundt 1. desember snudde renteutviklingen og markedsrenten falt ned til 2,90% ved utgangen av året. Årsgjennomsnitt for 3 måneders Nibor i 2011 ble på 2,94%. Tabellen nedenfor viser lånefondets gjeld pr. utgangen av 2011 på 4.125,2 mill. kr. Andel av låneporteføljen som er rentesikret pr. utgangen av 2011 er på 44,8%, mens det ved inngangen til 2011 var på 38,4%. Tabellen viser også at låneporteføljens vektede gjennomsnittsrente har vist en stigende tendens i 2011. Pr. 31.12, var den vektede gjennomsnittsrenten for låneporteføljen på 3,83 %. Sammenligner vi med renten ved starten av året viser den vektede gjennomsnittsrenten en svak økning på 0,18%-poeng. Kommunens finansbudsjett for 2011 var basert på en forutsetning om kortsiktig rente på 3,0% i gjennomsnitt. I forhold til utviklingen i 3 måneders Nibor har denne forutsetningen truffet bra. Utviklingen i markedsrenten medførte ikke behov for å justere de budsjetterte renteforutsetningene i løpet av året. Lånefondets gjeld pr 31.12.2011 Låefondets gjeld 31.12.2011 (mill. kr) Andel 31.12.11 Rente 01/01 2011 Rente 30/4 2011 Rente 30/9 2011 Rente 31/12 2011 Delsum flytende rente 2 277,7 55,2 % 2,78 % 2,89 % 3,02 % 3,15 % Delsum fast rente 1 847,5 44,8 % 5,05 % 5,07 % 5,16 % 5,24 % Sum lånegjeld 4 125,2 100,0 % 3,65 % 3,67 % 3,75 % 3,83 % Lånefondets kontantresultat for 2011 Lånefondets budsjetterte avdragsutgifter for 2011 var på 126,7 mill. kr, og er basert på beregnet avdragtid på 30 år. Det ble betalt avdrag på til sammen 137,6 mill. kr i 2011, hvilket innebærer ca 10,9 mill. kr i ekstraordinært innbetalte avdrag. 2 Fra og med regnskapsåret 2010 skal en gradvis større andel av momsrefusjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet. For 2010 er andelen 20%, stigende til 40% i 2011. Fra og med regnskapsåret 2014 skal refusjonsinntektene i sin helhet føres i investeringsregnskapet. 7
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 Lånefondets budsjetterte renteutgifter var på 153,6 mill. kr, mens regnskapet viser renteutgifter på til sammen 149,8 mill. kr, tilsvarende en rentebesparelse på 3,8 mill. kr. De budsjetterte renteinntektene var på 145,2 mill. kr, mens innbetalte renter i 2011 ble på 124,7 mill. kr, tilsvarende et negativt avvik på 2,5 mill. kr. Netto renteutgift for lånefondet ble dermed et positivt resultat på 1,3 mill. kr. Lånefondet budsjett var på 4,8 mill. kr i kontantunderskudd, mens resultatet ble på 8,8 mill. kroner, en forverring på 4,0 mill. kroner. Hovedforklaringen til dette avviket er ekstra innbetalt avdrag på 10,9 mill. Kontantunderskuddet er dekket innenfor bykassens finansregnskap. Lånefondets resultatregnskap for 2011 Mill. kroner Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik 2011 Regnskap 2010 Renteutgifter inkl. låneomk, kurstap mv 149,8 153,6 3,8 129,5 Avdragsutgifter 137,6 126,7-10,9 114,9 Sum rente- og avdragsutgifter 287,5 280,3-7,2 244,4 Renteinntekter -142,7-145,2-2,5-127,5 Avdragsinntekter -136,0-130,3 5,7-115,7 Sum rente- og avdragsinntekter -278,7-275,5 3,2-243,2 Årets kontantresultat 8,8 4,8-4,0 1,2 Bykassens finansregnskap i 2011 Bykassens netto finansutgifter i 2011 er 9,6 mill. kr høyere enn forutsatt. Noe raskere lånevekst enn forutsatt har bidratt til en høyere rente- og avdragsbelastning enn budsjettert. I tillegg er bykassens renteinntekter fra utlån negativt påvirket av den meget lave renten på 5 års statsobligasjoner i 2011, som er referanserente for det ansvarlige lånet til Energiselskapet Buskerud AS på 465 mill. kr. Lånefondets kontantunderskudd på 8,8 mill. kr er belastet bykassens finansregnskap, og viser en merutgift på 4 mill. kr i forhold til budsjett. Drammen bykasses finansregnskap 2011 Mill. kroner Regn 2010 Regn 2011 Budsj 2011 Avvik i kr FINANSIELLE POSTER 56,2 86,5 77,0-9,6 Renteutgifter 59,7 61,7 60,7-1,0 Avdragsutgifter til lånefondet 39,2 48,6 47,0-1,6 Renteinntekter -43,9-32,6-35,5-2,9 Kontantoverskudd lånefond 1,2 8,8 4,8-4,0 Det vises for øvrig til kommunens finansrapport for 2011, som forelegges bystyret som egen sak. 2.5 Overføring fra kommunens bedrifter Utbytte og eieruttak fra kommunens bedrifter er inntektsført med netto 106,8 mill. kr, hvilket er i samsvar med budsjett. Av dette kommer 69 mill. kr i form av utbytte fra Energiselskapet Buskerud AS og Lindum AS, mens 35,8 mill. kr er ført som eieruttak fra kommunale foretak. Det er ført 11,3 mill. kr tilbake til de kommunale foretakene, blant annet til dekning av tidligere års underskudd. Mottatt beløpet er betydelig lavere enn i 2010, noe som først og fremst skyldes lavere utbytte fra Energiselskapet Buskerud AS (EB). For 2011 er det inntektsført ordinært utbytte på 65 8
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 mill. kr fra EB, mens det i 2010 ble inntektsført hele 125 mill. kr inkl. ekstraordinært utbytte på 85 mill. kr. Fra Lindum AS er det i 2011 mottatt et utbytte på 4 mill. kr, mot 3 mill. kr i 2010. Øvrige inntekter gjelder eieruttak fra de kommunale foretakene med 35,8 mill. kr: Drammen Eiendom KF Drammen Parkering KF Drammen Kjøkken KF 31,2 mill. kr 15,9 mill. kr 2,0 mill. kr I samsvar med regnskapsforskriften er negativ egenkapital i Drammen Drift KF og Drammen Kjøkken KF pr. utgangen av 2009 (som følge av regnskapsmessig underskudd) dekket med henholdsvis 4,3 mill. kr og 1 mill. kr. I tillegg er det overført 6 mill. kr til Drammen Eiendom KF fra avsatte midler til omsorgstiltak ( eldremilliarden ) til kjøp av omsorgsboliger. I tillegg er det innenfor programområde 11 Samferdsel og fellesarealer overført 2,0 mill. kr til Drammensbadet KF til dekning av underskudd i 2009. 2.6 Pensjonskostnader Netto pensjonsutgifter viser en mindreutgift på 4,7 mill. kr. Det er inntektsført 54,3 mill. kr i nye premieavvik i 2011 3. I samsvar med regnskapsforskriften dekkes hvert års premieavvik over en periode på 15 år 4, og i 2011 utgjør amortiseringskostnadene 38,9 mill. kr. Dette innebærer at akkumulert premieavvik øker med 15,4 mill. kr i 2011. Etter dette utgjør bykassens akkumulerte premieavvik 518,7 mill. kr (inkl. arbeidsgiveravgift) 5 ved utgangen av 2011. Det høye akkumulerte premieavviket representerer en betydelig likviditetsmessig belastning for Drammen kommune, jfr. nærmere omtale i pkt. 4.1. Økningen i akkumulert premieavvik har i 2011 vært lavere enn hva som har vært tilfelle de senere årene. Dette skyldes først og fremst at 41 mill. kr av DKP s reguleringskostnad for Drammen bykasse på 70,2 mill. kr er finansiert ved bruk av premiefond. I tillegg er 4,1 mill. kr av KLP s reguleringskostnad på 12,5 mill. dekket av premiefondet. Det vises forøvrig til nærmere omtale i note 10. Mindreutgiften i sentrale netto pensjonsutgifter på 4,7 mill. kr forklares av følgende forhold: Avregning kostnader AFP 62-64 år ble 1,2 mill. kr høyere enn forutsatt. Inntektsført premieavvik på kommunens pensjonsordninger ble 5,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Selv om pensjonskostnadene ble noe lavere enn budsjettert i 2011, viser figuren nedenfor at det har vært en svært kraftig vekst i bykassens pensjonskostnader i perioden 2007-2011. Samlet belastning i driftsregnskapet består av netto pensjonskostnad tillagt amortisering av tidligere års premieavvik. I løpet av den siste femårsperioden har den årlige belastningen steget fra 119 til 209 mill. kr. 3 Premieavviket framkommer som innbetalt pensjonspremie minus netto pensjonskostnad. Denne beregnes av aktuar på grunnlag av parametre som årlig fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. 4 Premieavvik som oppstår fra og med regnskapsåret 2011 skal etter forskriftsendring amortiseres over 10 år. 5 Saldo på 518,7 mill. kr består av negativt avvik (fordring) på 537,5 mill. kr minus positivt avvik (kortsiktig gjeld) på 18,8 mill. kr 9
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 Utviklingen i bykassens pensjonskostnader 2007-2011 250 Utvikling i pensjonskostnader 200 Mill. kr 150 100 50 Netto pensjonskostnad Amort. tidl. års premieavvik Sum pensjonskostnad + amortisering 0 2007 2008 2009 2010 2011 2.7 Årsoppgjørsdisposisjoner Som nevnt tidligere i årsberetningen har Drammen bykasse et netto driftsunderskudd på 7,6 mill. kr i 2011. Netto driftsresultat er likevel 53,6 mill. bedre enn budsjettert, og etter forutsatte årsoppgjørsdisposisjoner er regnskapet gjort opp med et udisponert resultat (overskudd) på 22,0 mill. kr. Disponering av overskuddet vil bli avgjort av bystyret ved behandlingen av årsregnskapet for 2011. I samsvar med budsjettet er det utgiftsført avsetning til disposisjonsfond på 6,4 mill. kr. Dette gjelder i hovedsak disponering av overskudd fra 2010 på 5,9 mill. kr, jfr. vedtak i 1. tertialrapport 2011. Samtidig er det inntektsført bruk av disposisjonsfondet på totalt 41,7 mill. kr. Dette inkluderer finansiering av utgifter i forbindelse med byjubileet med 12,8 mill. kr. Dette innebærer at disposisjonsfondet i løpet av året er redusert med 35,3 mill. kr, og utgjør etter dette 137,9 mill. kr pr. utgangen av 2011. Bystyrets vedtatte målsetting om buffer på 100 mill. kr og rentesikringsfond på 30 mill. kr er dermed oppfylt. Ubrukte øremerkede bevilgninger innenfor programområdene er avsatt til bundne fond med 24,6 mill kr, mens det er inntektsført 21,4 mill. kr fra tidligere bundne avsetninger. I tillegg er det ført bruk av V/A-fondene med 9,2 mill. kr. Dette er 3,1 mill. kr mindre enn budsjettert. Av dette kan 1,9 mill. kr henføres til manglende dekning av i avløpsfondet 6. Det er i tillegg overført 17,6 mill. kr til investeringsregnskapet. Dette fordeler seg med 11,9 mill. kr tilsvarende 40% av mottatt momskompensasjon fra bykassens og Drammen kirkelige fellesråds investeringsregnskap, og 5,7 mill. kr til driftsfinansierte investeringsanskaffelser i virksomhetene, jfr. vedtak i 2. tertialrapport 2011. Merbelastningen på 4,1 mill. kr må ses i forhold til høyere momsrefusjon enn budsjettert fra investeringer i bykassen og Drammen kirkelige fellesråd. 6 Selvkostresultatet for avløpsområdet viser for 2011 en underdekning på 9,0 mill. kr. Resterende saldo i avløpsfondet gir bare dekning for 7,1 mill. kr, da det ikke er tillatt å ha negative fondsavsetninger. Manglende fondsdekning kan motregnes ved senere års selvkostavregninger. 10
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 Drammen bykasse årsoppgjørsdisposisjoner 2011 Regnskap Budsjett Mill. kroner Avvik 2011 2011 Netto driftsresultat 7,6 61,2 53,6 Årsoppgjørsdisposisjoner -29,6-61,2-31,6 + disponering av overskudd 2010-5,9-5,9 0 + avsetning til disposisjonsfond 6,4 6,4 0 + avsetning til bundne fond (overført til 2012) 24,6 0,0-24,6 + overføring til investeringsregnskapet 17,6 13,6-4,1 - bruk av ubundet driftsfond (generell bruk) - 28,9-28,9 0,0 - bruk av disposisjonsfond til byjubileet -12,8-12,8 0,0 - bruk av bundne fond (overført fra 2010) - 21,4-21,3 0,1 + bruk VA-fond -9,2-12,2-3,1 Bykassens årsresultat (+ = underskudd, - = overskudd) -22,0 0,0 22,0 11
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 Drammen bykasse - økonomisk oversikt drift 2011 12
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 3. Investeringsregnskapet 2011 Kommunens investeringer er fordelt på to regnskap Drammen bykasses investeringsregnskap som omfatter teknisk infrastruktur, IKT-investeringer og andre større utstyrsanskaffelser, og Drammen Eiendom KF's investeringsregnskap som omfatter alle bygningsmessige investeringer. Til sammen er det i 2011 foretatt investeringer i anleggsmidler med 533 mill. kr, fordelt med 343 mill. kr i bykassen og 190 mill. kr i Drammen Eiendom KF. Bykassens investeringsregnskap er nærmere omtalt nedenfor. For Drammen Eiendom KF s investeringsregnskap vises til omtale i Drammen kommunes årsmelding 2011, samt foretakets egen årsberetning. Denne vil bli forelagt bystyret i forbindelse med behandlingen av foretakets årsregnskap for 2011. 3.1 Drammen bykasses investeringsregnskap 2011 Tabellen nedenfor viser hovedstørrelsene i bykassens investeringsregnskap for 2011. I tillegg til investeringer i anleggsmidler på 343 mill. kr (se nærmere spesifikasjon i pkt. 3.2), er det foretatt følgende utgiftsføringer: Av budsjett på 115,2 mill. kr (inkl. ubrukte midler fra 2010), er det regnskapsført utlån av husbankmidler (startlån) med 49,7 mill. kr i 2011. Egenkapitalinnskudd i KLP er belastet med 0,9 mill. kr og utvidelse av aksjekapitalen i Brageteateret er belastet med 0,2 mill. kr. Avdrag på lån er utgiftsført med 20,3 mill. kr. Dette gjelder ordinære avdrag til Husbanken knyttet til startlån, samt tilbakebetaling av ekstraordinært innfridde startlån fra 2010 med 12,4 mill. kr. Sistnevnte er finansiert med bruk av avsatte midler (bundet investeringsfond) i 2010-regnskapet. Avsetninger mv. er utgiftsført med 35,3 mill. kr. Dette gjelder i hovedsak følgende: o Ekstraordinært innfridde startlån o Avsetning Tilfluktsromfond (renter 2010 og 2011) o Inndekning av merforbruk fra 2009 14,4 mill. kr 0,4 mill. kr 18,3 mill. kr Samlet fremkommer etter dette et finansieringsbehov i bykassens investeringsregnskap på 449,4 mill. kr. Den viktigste finansieringskilden er bruk av lånemidler med 314,4 mill. kr. Dette er likevel 115,1 mill. kr mindre enn budsjettert, og må ses i sammenheng med ubrukte bevilgninger til investeringer og startlån. I tillegg til bruk av lån er bykassens investeringer finansiert som følger: Tilskudd mv. fra staten og andre aktører på 77,2 mill. kr, mens det kun var budsjettert 3,0 mill. kr i slike inntekter Mottatte avdrag på utlån med 25,1 mill. kr. Dette er 13,5 mill. kr mer enn budsjettert, og avviket skyldes i hovedsak ekstraordinært innfridde startlån med 14,4 mill. kr. Bruk av bundne fond med 12,6 mill. kr. Dette gjelder bl.a. tilbakebetaling til Husbanken av ekstraordinært innfridde startlån med 12,4 mill. kr, og avsatte tilskuddsmidler til konkrete prosjekter med ca. 0,2 mill. kr. 13
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 Bruk av ubundet investeringsfond er i samsvar med budsjettforutsetningen inntektsført med 2,1 mill. kr. Overføring fra driftregnskapet med 17,6 mill. kr. Dette gjelder momsrefusjon investeringer med 11,9 mill. kr og frigjorte driftsmidler fra virksomhetene på 5,7 mill. kr til utstyrsanskaffelser. Drammen bykasse investeringsregnskap 2011 Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig Budsjett 2011 Regnskap 2010 Tall i 1000 kroner FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 342 965 406 404 276 900 424 757 Utlån og forskutteringer 50 800 80 700 80 000 36 261 Avdrag på lån 20 323 9 400 9 400 26 986 Avsetninger 35 289 2 100 2 100 31 403 Årets finansieringsbehov 449 377 498 604 368 400 519 406 FINANSIERING Bruk av lånemidler -314 354-429 496-346 900-379 859 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0-63 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -25 088-11 600-11 600-18 070 Andre inntekter -77 571-40 874 0-58 650 Sum ekstern finansiering -417 013-481 970-358 500-456 642 Overført fra driftsregnskapet -17 630-13 558-7 800-11 239 Bruk av avsetninger -14 734-3 076-2 100-51 525 Sum finansiering -449 377-498 604-368 400-519 406 Udekket / Udisponert 0 0 0 0 3.2 Investeringer pr. programområde Tabellen nedenfor viser fordelingen av bykassens anleggsinvesteringer i 2011 pr. programområde. Som det fremgår av tabellen er det et samlet mindreforbruk på 63,4 mill. kr i forhold til justert budsjett. Størst mindreforbruk finner vi innenfor programområdene 04 Byutvikling med 20,7 mill. kr, 12 Grunnskoleopplæring med 10,9 mill. kr og 14 Vann og avløp med 38,3 mill. kr. Mindreforbruket innenfor 04 Byutvikling er først og fremst knyttet til oppgraderingsprosjektet på Strømsø Torg, mens det innenfor 12 Grunnskoleopplæring i hovedsak gjelder utsatte utstyrsanskaffelser. Når det gjelder 14 Vann og avløp er mindreforbruket i hovedsak knyttet til forsinket sluttoppgjør for rehabiliteringen av Solumstrand renseanlegg samt forskjøvet framdrift på enkelte prosjekter knyttet til avløpsnettet og pumpestasjoner. Som omtalt i årsberetningen for 2010 er det ikke lenger anledning til å overføre ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet til nytt år. Rådmannen vil fremme forslag om ubrukte investeringsmidler som foreslås videreført i 2012. 14
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 Brutto investeringsutgifter 2011 pr. programområde Programområde (mill. kroner) Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik 01 Barnehage 0,0 0,1-0,1 02 Oppvekst 0,1 0,1 0,0 03 Brannvern 0,0 0,1 0,1 04 Byutvikling 55,7 76,5 20,7 05 Helse 0,4 0,6 0,2 06 Kultur 13,2 13,3 0,1 07 Ledelse, organisering og styring 39,2 44,0 4,7 09 Pleie og omsorg 7,8 14,0 6,1 10 Politisk styring 1,4 2,5 1,1 11 Samferdsel og fellesarealer 45,6 45,9 0,3 12 Grunnskoleopplæring 24,1 35,1 10,9 13 Sosiale tjenester 1,6 3,7 2,0 14 Vann og avløp 119,4 157,7 38,3 18 Finansielle poster 0,0 0,1 0,1 20 Interkommunalt samarbeid (D-IKT mv.) 34,3 13,1-21,2 Sum 343,0 406,4 63,4 Av større investeringsprosjekter som har vært under arbeid i 2011 inkl. sluttoppgjør for prosjekter som ble avsluttet i 2010, nevnes følgende (brutto utgifter): Oppgradering Strømsø Torg/Tamburgata 35,0 mill. kr Solumstrand renseanlegg rehabilitering 22,4 mill. kr Rullering av digitalt utstyr i grunnskolen 14,9 mill. kr V/A Henriks Ibsens gate 14,6 mill. kr V/A Austad soner 1 10,8 mill. kr Inventar og utstyr i skolene 10,0 mill. kr IKT nye styringssystemer mv. 9,2 mill. kr Skoger skole inventar og utstyr 8,1 mill. kr Rehabilitering Tangen kirke 7,5 mill. kr Damsikring Landfalltjern 6,6 mill. kr Vann: Brakerøya Fjell Glitreprosjekt 6,4 mill. kr V/A Dalen veien indre del 6,1 mill. kr 15
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 4. Drammen bykasses balanse pr. 31.12.2011 Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden, og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden pr. 31. desember hvert år. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. I det etterfølgende er enkelte forhold knyttet til Drammen bykasses balanse pr. 31.12.10 nærmere omtalt. Drammen bykasse balanse pr. 31.12.2011 Tall i 1000 kroner Regnskap 2011 Regnskap 2010 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 1 666 208 1 560 359 Utstyr, maskiner og transportmidler 442 349 451 738 Pensjonsmidler 2 868 345 2 915 598 Utlån 716 572 692 495 Aksjer og andeler 745 526 744 348 Sum anleggsmidler 6 439 000 6 364 537 B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 271 794 233 071 Aksjer og andeler 422 243 Kasse, postgiro, bankinnskudd 129 428 342 975 Premieavvik 537 549 517 187 Sum omløpsmidler 939 194 1 093 475 Sum eiendeler 7 378 193 7 458 012 EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond -137 936-173 324 Bundne driftsfond -44 493-50 281 Ubundne investeringsfond -4 783-4 686 Bundne investeringsfond -25 588-23 451 Regnskapsmessig overskudd - KF Barnehager -2 164 Regnskapsmessig overskudd - DK -21 986-3 701 Udekket investeringsregnskapet 0 18 321 Likviditetsreserve/endring periodiseringsprinsipp 32 670 32 670 Kapitalkonto -1 217 240-1 836 814 Sum egenkapital -1 419 355-2 043 429 D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser -3 380 901-2 931 089 Andre lån -1 954 176-1 668 140 Sum langsiktig gjeld -5 335 077-4 599 228 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån -42 983-215 259 Annen kortsiktig gjeld -561 944-586 239 Premieavvik -18 834-13 857 Sum kortsiktig gjeld -623 761-815 354 Sum egenkapital og gjeld -7 378 193-7 458 012 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 132 211 91 565 Andre memoriakonti 12 171 12 171 Motkonto for memoriakontiene -144 382-103 736 Sum memoriakonti 0 0 16
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 4.1 Likviditet Drammen kommune har de siste årene hatt en gjennomgående svak likviditet, og har i lange perioder hatt negativ likviditet. Kommunes svekkede likviditet er i hovedsak en konsekvens av den kraftige økningen i kommunens akkumulerte premieavvik knyttet til kommunens pensjonsordninger. Pr. utgangen av 2011, utgjør balanseført akkumulert premieavvik 518,7 mill kroner, en økning på 15,4 mill fra året før. Konsekvensen av dette regnskapsprinsippet er at kommunens basislikviditet blir bundet opp i avsetninger i balansen, og likviditetsbeholdningen til løpende drift blir betydelig svekket. Den svake likviditeten medfører hyppigere og større bruk av kassakreditt og nødvendiggjør tidligere låneopptak. Resultatet blir høyere rentekostnader enn om vi hadde hatt en større likviditetsbeholdning. Figuren nedenfor viser utviklingen i gjennomsnittlig saldo pr. måned på Drammen kommunes konsernkonto i Nordea. Det vil si at denne omfatter hele kommunen som juridisk enhet, inklusiv de kommunale foretakene. Selv om utviklingen svinger noe fra måned til måned, har kommunen gjennomgående hatt bedre saldo på konsernkontoen i 2011 sammenlignet med 2010. Utviklingen er spesielt positiv i 2. halvår, hvor behovet for bruk av kommunens trekkrettighet har vært lav 7. I 2010 var gjennomsnittlig saldo pr. måned -132,1 mill. kr, mens den i 2011 har vært +5,1 mill. kr. Gjennomsn. saldo pr. måned Drammen kommunes konsernkonto i 2010 og 2011 200,0 Likviditetsutvikling 2010 og 2011 150,0 Mill. kr 100,0 50,0 0,0 50,0 100,0 Gj.snitt pr. måned 2010 Gj.snitt pr. måned 2011 150,0 200,0 250,0 De etterfølgende analyser omfatter kun bykassens likviditetsutvikling. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på at likviditeten er svekket. Som tabellen nedenfor viser har bykassens arbeidskapital vært positiv siden 2003. Etter en betydelig styrking i 2006, viser imidlertid regnskapet en svekkelse i arbeidskapitalen de siste tre årene. Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, skal helst 7 Drammen kommunes bankavtale med Nordea har en fast trekkrettighet på inntil 200 mill. kr. I tillegg kan trekkrettigheten utvides ved behov. 17
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 være >2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 2, som viser forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene (kasse, bank) og kortsiktig gjeld, skal helst være >1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Som tabellen nedenfor viser ligger begge disse indikatorene for bykassen lavere enn anbefalt nivå i hele perioden 2003-2011. Likviditetsgrad 1 viser imidlertid en positiv utvikling for 2011, mens likviditetsgrad 2 viser motsatt utvikling. Det understrekes at dette er en analyse basert på balanseførte verdier ved årets utgang, som ikke fanger opp svingningene gjennom året. Bl.a. påvirkes indikatorene av ubrukte lånemidler ved årets utgang, og disse lå 41 mill. kr høyere ved utgangen av 2011 sammenlignet med utgangen av 2010. Rådmannen vurderer fortsatt likviditetssituasjonen som anstrengt, og det må fortsatt påregnes periodevis bruk av kommunens trekkrettighet i tiden fremover. Likviditetsindikatorer Drammen bykasse 2003-2011 Arbeidskapital (1000 kr) Endring arbeidskapital (1000 kr) Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 2003 16 075 179 187 1,04 0,19 2004 119 985 103 910 1,36 0,26 2005 100 675-19 310 1,24 0,33 2006 211 987 111 312 1,49 0,55 2007 190 695-21 292 1,45 0,40 2008 181 945-8 750 1,36 0,24 2009 113 201-68 744 1,16 0,16 2010 278 121 164 920 1,34 0,42 2011 315 433 37 312 1,51 0,21 Likviditetsgrad 1 og 2 Likviditetsgrad 1 og 2 2003-2011 2,00 1,50 1,00 0,50 Likviditets-grad 1 Likviditets-grad 2 0,00 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 4.2 Langsiktig gjeld og utlån I forbindelse med etableringen av Drammen kommunes lånefond fom. regnskapsåret 2004 ble kommunens eksterne lånegjeld flyttet fra bykassens balanse. I denne forbindelse ble hovedtyngden av gjelden henført til Drammen Eiendom KF's åpningsbalanse. I bykassens balanse pr. 31.12.11 utgjør langsiktig gjeld 1 954 mill. kr mot 1 668 mill. kr pr. utgangen av 2010. Av samlet gjeld utgjør 1 686 mill. kr bykassens gjeld til lånefondet, mens 269 mill. kr er formidlingslån i Husbanken. 18
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 I tillegg til ekstern gjeld omfatter denne balansegruppen bykassens pensjonsforpliktelser på til sammen 3.381 mill. kr pr. utgangen av 2011. Korrigert for innestående pensjonsmidler på 2.868 mill. kr utgjør netto pensjonsforpliktelse 513 mill. kr. Bykassen har imidlertid også betydelige utlån. Til sammen beløper utlånene pr. utgangen av 2010 seg til 716,6 mill. kr. Dette er en økning på 24,1 mill. kr, og kan i sin helhet forklares ved økt utlån av husbankmidler (startlån). Utover dette har det ikke skjedd større endringer i 2011. Det alt vesentlige av utlånene er knyttet til følgende forhold: Ansvarlig lån Energiselskapet Buskerud AS (465 mill. kr), formidlingslån (192 mill. kr), ansvarlig lån Drammen komm. Pensjonskasse (35,5 mill. kr) og lån til Lindum Ressurs- og gjenvinning AS (16 mill. kr). For nærmere omtale av Drammen kommunes samlede lånegjeld pr. utgangen av 2011 vises til egen årsberetning for Drammen kommunes lånefond samt egen finansrapport for 2011. Tabellen nedenfor viser utviklingen i kommunens samlede lånegjeld som er tatt opp gjennom Lånefondet (ekskl. formidlingslån fra Husbanken). Som det fremgår er lånegjelden ved utgangen av 2011 på nesten 4 125 mill. kr. I løpet av 2011 er lånegjelden økt med 262 mill. kr.. Dette er lavere enn investeringskostnadene skulle tilsi, og må ses på bakgrunn av ubrukte lånemidler ved utgangen av 2010. Gjeldsutvikling i Drammen kommunes lånefond 2007-2011 Millioner kroner 2007 2008 2009 2010 2011 Langsiktig lånegjeld per 31.12. 2 268,0 2 782,7 3 327,7 3 862,8 4 125,2 Gjeldsutvikling i Drammen kommunes lånefond 4 500 Drammen kommune langsiktig lånegjeld 2004 2011 4125,2 4 000 3862,8 3 500 3327,7 Mill. kroner 3 000 2 500 2782,7 2267,9 2 000 1 500 1638,6 1725,4 1968,2 1 000 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Av kommunens låneportefølje per utgangen av 2011 er 55 prosent knyttet til kortsiktige rentevilkår, mens 45 prosent er sikret enten gjennom faste renter eller andre former for rentesikring. 19
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 Rentesikret andel av låneporteføljen pr. 31.2.2011 Låneportefølge pr. 31.12.2011 55 % 45 % Andel med fast rente Andel med flytende rente Figuren nedenfor viser utviklingen i Drammen kommunes lånegjeld de seneste fem årene, fordelt mellom Drammen Eiendom KF, Bykassen Vann og avløp og Bykassen øvrig gjeld. Drammen Eiendom KF s lånegjeld finansieres i stor grad av bykassen gjennom virksomhetenes husleier, mens lånegjelden knyttet til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet finansieres gjennom VA-gebyrene. Gjeldsutvikling 2007-2011 fordelt etter områder (mill. kr) 4 500 4 000 3 500 Utvikling i gjeld 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Bykassen øvrige formål Bykassen Vann og avløp Drammen Eiendom KF 0 2007 2008 2009 2010 2011 20
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 4.3 Fondsreserver Tabellen nedenfor viser status for bykassens fondsreserver som pr. utgangen av 2011 utgjør 212,8 mill. kr. Fondsreservene er redusert med 39 mill. kr i løpet av 2011. Drammen bykasse fondsreserver per pr. 31.12.2011 Millioner kroner 2008 2009 2010 2011 Endring 2010-2011 Disposisjonsfond (ubundne) 99,1 80,3 173,3 137,9-35,4 Bundne driftsfond 55,4 58,5 50,3 44,5-5,8 Ubundne investeringsfond 60,4 0 4,7 4,8 + 0,1 Bundne investeringsfond 9,9 48,3 23,5 25,6 +2,1 Sum fondsavsetninger 224,8 196,5 251,8 212,8-39,0 Ubundet driftsfond (disposisjonsfondet) Ubundet disposisjonsfond utgjør 137,9 mill. kr pr. utgangen av 2011. Dette innebærer en netto bruk på 35,4 mill. kr siste året. Figuren nedenfor viser utviklingen i bykassens disposisjonsfond i perioden 2007-2011. Ved utgangen av 2011 utgjør disposisjonsfondet om lag 3 prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfondet i perioden 2007-2011 Mill. kroner 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Drammen bykasses disposisjonsfond 2007 2011 0 2007 2008 2009 2010 2011 Tabellen nedenfor viser at samlet reserve ved utgangen av 2011, korrigert for føringer for bruk av disposisjonsfondet i 2012, er på 133,6 mill. kr. Bystyrets målsetting om en buffer på 100 mill. kr og rentesikringsfond på 30 mill. kr vil dermed være oppfylt. 21
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 Frie reserver pr. 31.12.2011 (mill. kr) Saldo disposisjonsfond pr. 31.12.2011 137,9 + Overskudd 2011 (foreslås satt av til reserve) 22,0 = Sum reserve pr. 31.12.2011 159,9 Føringer for bruk i 2012: Udisponert byjubileet 3,3 Udisponert avsetning eldretiltak ("eldremilliarden") 6,0 Styrking helse/omsorg (jfr. vedtak øk.plan 2012 2015) 5,0 Omdømmeprosjektet (2 mill. kr/år fom. 2012) 2,0 Anslag: Tilbakef. virksomh. resultat 2011 (+/ 2%) 10,0 = Sum reserver korrigert for føringer i 2012 133,6 Bundne driftsfond Bundne driftsfond viser en netto nedgang på 5,8 mill. kr og utgjør 44,5 mill. kr pr. utgangen av 2011. Reduksjonen skyldes først og nedbygging av selvkostfondene for vann og avløp med 9,1 mill. kr, mens avsetning av ubrukte tilskuddsmidler fra Husbanken og overførte midler i klasse 1 har økt med 3,2 mill. kr. De største avsetningene innenfor gruppen bundne driftsfond pr. 31.12.2011 er følgende: Overførte midler klasse 1 (ubrukte øremerkede bevilgninger) 22,9 mill. kr VA-fond (akkumulert overdekning vann og avløp): 6,1 mill. kr Avsetning ubrukte tilskuddsmidler fra Husbanken 14,5 mill. kr Ubundet investeringsfond Ubundne investeringsfond viser ved utgangen av 2011en saldo på 4,8 mill. kr, knyttet til mottatte avdrag på utlån samt større overføring av momskompensasjonsmidler enn budsjettert fra bykassens driftsregnskap. Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond utgjør på 25,6 mill. kr ved utgangen av 2011, en økning på 2,1 mill. kr. Økningen skyldes først og fremst at avsatte midler fra ekstraordinært innfridde startlån øker fra 12,4 til 14,4 mill. kr. Avsatt beløp vil bli tilbakebetalt til Husbanken i 2012. Innenfor denne kategorien sorterer dessuten tilfluktsromfondet, med en saldo på 7,9 mill. kr pr. utgangen av 2011. 22
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 5. Diverse forhold 5.1 Selvkostberegninger for vann- og avløpstjenestene i 2011 I hht. gjeldende retningslinjer skal inntektene fra de såkalte VA-gebyrene 8 i utgangspunktet ikke overstige selvkost. I selvkostkalkylene skal det innarbeides kalkulatoriske kapital- og overheadkostnader i tillegg til de direkte kostnadene. Disse kalkulatoriske kostnadene kan ikke leses direkte ut av bykassens regnskap, og det må derfor lages et skyggeregnskap for å få frem selvkostresultatet for VA-tjenestene. I tabellen nedenfor er satt opp selvkostregnskap for de to tjenesteområdene vann og avløp i 2011. Beregningene er gjort i den regnearkbaserte selvkostmodellen som er utviklet for Drammen kommune. Selvkostregnskapet for vanntjenestene viser i 2011 en underdekning på 1,9 mill. kr, mens avløpstjenestene viser en underdekning på 9,0 mill. kr. Dekningsgraden er hhv. 98% for vann og 92% for avløp. Samlet for vann og avløp innebærer dette en underdekning på 10,9 mill. kr. Det er i bykassens regnskap for 2011 inntekstført bruk av vann-fond med 1,9 mill. kr, mens inntektsføring av avløpsfond er ført med 7,1 mill. kr. Akkumulert overdekning inkl. renter for vanngebyret pr. utgangen av 2011 er redusert fra 8,2 til 6,3 mill. kr. Når det gjelder avløpsområdet er akkumulert overdekning ved årets inngang på 7,1 mill. kr endret til underdekning på 1,9 mill. kr pr. utgangen av 2011. Selvkostregnskap vann- og avløpstjenester 2011 Selvkostområde vann og avløp (tall i 1000 kroner) Vann Avløp *) Brukerbetalinger/salgsinntekter 63 892 109 614 Direkte kostnader 45 937 62 959 Indirekte kostnader 1 589 1 934 Netto kapitalkostnader 18 456 53 813 Overskudd/underskudd 2011 2 089 9 093 Renter av årets mindreforbruk og tidl. års fondsavsetning 230 82 Disponering fra bundet selvkost 1 859 9 011 Selvkostandel 2011 98 % 92 % Saldo pr. 31.12.11 for bundet selvkostfond 6 293 1 936 *) Det er ikke tillatt å føre negative fondsavsetninger i regnskapet. Bruk av avløpsfond i regnskap 2011 er derfor avkortet med 1,9 mill. kr. Manglende fondsdekning vil bli avstemt ved fremtidige selvkostavregninger. For flere detaljer vises til nærmere spesifikasjon i note 15. 8 Vann- og avløpsgebyr 23
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 Forklaringer: I "direkte driftskostnader" inngår det enkelte fagområdes andel av tjenesten 3459 (intern administrasjon i VAvirksomheten). Dette er kostnader som framgår direkte av virksomhetens regnskap og fordeles etter antall årsverk som arbeider med fagområdet i virksomheten. I "indirekte kostnader til støtte- og fellestjenester" inngår fagområdets beregnede andel av disse tjenestene. I gebyrinntekter vann inngår vannmålerleie. Vann- og avløpstjenestene skal normalt ikke ha inntekter som overstiger kostnadene innenfor en årlig gebyrperiode. Kommentarene til forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer ( 1) åpner imidlertid for mulighet til å se gebyrnivået innenfor en femårsperiode i forbindelse med større investeringer. Kommunen har imidlertid anledning til å subsidiere disse tjenestene. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at renovasjonstjenesten fom. 2003 ikke lenger inngår i kommuneregnskapet, da denne nå ivaretas av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS. Av denne årsak presenteres ikke selvkostregnskap for renovasjonsgebyrene i 2011. 5.2 Tvistesaker Stevning vedr. tildeling av brøytekontrakter I forbindelse med anbudskonkurranse sommeren 2009 om tildeling av brøytekontrakter for perioden 2009-2013 ble Drammen kommune stevnet av Isachsen Entreprenør A/S som hevdet at det var begått feil ved kontraktstildelingen. Anbyderen fremmet i denne forbindelse et erstatningskrav mot Drammen kommune oppad begrenset til 40 mill. kr. Tingretten dømte i 2010 Drammen kommune til å betale erstatning til entreprenøren på 5,25 mill. kr. Saken ble anket av Drammen kommune, og ble behandlet i Lagmannsretten i desember 2011. Lagmannsretten dømte Drammen kommune til å betale erstatning på ca. 8 mill. kr til entreprenøren, samt dekke selskapets saksomkostninger med ca. 1 mill. kr. Etter nærmere vurdering av domspremissene har Drammen kommune valgt å anke avgjørelsen inn for Høyesterett. Det er ennå ikke avklart om Høyesterett vil behandle kommunens anke. Arbeidsrettssak Borgarting lagmannsrett ga i januar 2009 en tidligere ansatt i Drammen kommune medhold i en oppsigelsessak fra 2005. Etter lagmannsrettens avgjørelse i 2009 tilbød kommunen å forlike saken mot å betale 0,6 mill. kr. Dette ble ikke akseptert, men 0,4 mill. kr ble utbetalt a konto. Utmåling av erstatning var ikke tema i den første stevningen, og dette spørsmålet er derfor behandlet som egen sak. Tingretten dømte i september 2010 kommunen til å betale en erstatning på ca. 2,5 mill. kr, inkl. dekning av saksøkers saksomkostninger på 0,2 mill. kr. Saken ble anket av Drammen kommune, og ble behandlet i Borgarting lagmannsrett som den 10. februar 2012 dømte kommunen til å betale en erstatning på 2,4 mill. kr. Beløpet er noe høyere enn i Tingrettens dom, men totalbeløpet er likevel 0,1 mill. kr lavere da lagmannsretten ikke tilkjente saksøker dekning av saksomkostninger. Saken er i etterkant anket inn for høyesterett av begge parter, Drammen kommune ut fra erstatningsbeløpet, mens saksøker har anket avgjørelsen om å ikke tilkjenne saksomkostninger. Det er ennå ikke avklart om Høyesterett vil behandle ankene. 24
Drammen bykasse Årsberetning til regnskap 2011 5.3 Likestilling Likestillingsarbeid 2011 i Drammen kommune omhandlet aktivt arbeid med følgende målsettinger: 1. Økt mangfold i virksomheter. 2. Like arbeidsmuligheter for alle ansatte. 3. Forhindre diskriminering blant annet på grunnlag av kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion m.m. Status kvinner og menn Kjønnsmessig fordeling av lederstillinger i Drammen kommune i perioden 2009-2011 (direktører og virksomhetsledere): Ledelsesnivå Antall Kvinner Menn Kvinner Menn totalt i prosent i prosent Rådmann 2009 6 3 3 50,0 50,0 Rådmann 2010* 5 2 3 40,0 60,0 Rådmann 2011 7 3 4 42,9 57,1 Virksomhetsledere / daglige ledere 2009 47 28 19 59,6 40,4 Virksomhetsledere / daglige ledere 2010 49 32 17 65,3 34,7 Virksomhetsledere / daglige ledere 2011 51 36 15 70,6 29,4 *Helse- og omsorgsdirektør er ikke tatt med i statistikk (med ref. til konsulent-kontrakt) Kjønnsmessig fordeling av antall ansatte i konsern i perioden 2009-2011: Organisasjonsform Antall Kvinner Menn Kvinner Menn totalt i prosent i prosent Konsern 2009 4257 3 495 762 82,1 17,9 Konsern - 2010 4277 3490 787 81,6 18,4 Konsern - 2010 4331 3546 785 81,9 18,1 Kommentar til tabellene ovenfor: Det er kjønnsmessig balanse i rådmannens ledergruppe i 2011 (nivå 1). Tendensen med synkende andel menn i virksomhetsledergruppa fortsetter i 2011 (nivå 2). Andelen menn i konsern har vært stabilt de siste tre årene. 25