innholdsfortegnelse forord, innledning fokusområde hjem-skole fokusområde læringsmiljø fokusområde digitale verktøy fokusområde skoleledelse kvalitetssikring kompetanseplan 1
2 forord Grunnskolen i Lillesand består for tiden av 5 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring. I tillegg har vi voksenopplæringen som har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, spesialundervisning for voksne, samt for grunnskoleopplæring for voksne. Vi har tre barneskoler i sentrum (Tingsaker, Brentemoen og Borkedalen). Her ligger også Lillesand ungdomsskole. I Høvåg har vi Høvåg skole 1-10. Voksenopplæringen er lokalisert på Dovre. Hver skole ledes av en enhetsleder/rektor. Enhetsleder rapporterer for sin virksomhet til Rådmannen gjennom sektorsjef for skole og barnehage. Lillesand kommunes visjon er unik, trygg og skapende! Overordnet verdigrunnlag for kommunen er: Trygghet og livskvalitet Bærekraftig samfunnsutvikling Åpenhet og samhandling Kommuneplanen (2011 2023) har formulert følgende for skole: Helhet og sammenheng: Verdigrunnlag. Gjennom skolens samlede virksomhet gis elevene mulighet til å utvikle seg til selvstendige og gagnlege menneskje, som kan engasjere seg aktivt i et demokratisk samfunn i stadig endring. Faglighet. Alle elever gis mulighet til å lære så mye som mulig. Arbeidet med skolens planer, der kompetansemål gjøres til læringsmål og tiltak, gjelder alle elever. Planene har en sammenheng og progresjon fra 1. 10. trinn. Personlig og sosial utvikling. Alle barn opplever å lykkes og ser at de er betydningsfulle individer i samfunnet. Har et tverrfaglig perspektiv på kommunale tjenester for barn og unge. Lillesand arbeider ut fra en nullvisjon for å motvirke mobbing i skolen. Læringsutbytte: Lillesandskolen har et læringsutbytte målt gjennom nasjonale prøver og grunnskolepoeng som ligger over landsgjennomsnitt. Vektlegger vurdering og tilbakemelding til elevene, brukt i et fremadrettet perspektiv. Lillesandskolen tar vare på kvalifiserte medarbeidere gjennom intern og ekstern opplæring, samt målrettet rekruttering. Samarbeidet med foreldrene bidrar til et godt læringsmiljø og påvirker læringsutbyttet. Dette samarbeidet videreføres og videreutvikles. Øker bevisstheten om sammenhengen mellom læringsutbytte og arbeid med barn og unge i et folkehelseperspektiv. Ledelse: Skolens ledelse er bevisst sin lederrolle og utøver ledelse i tråd med kommunens verdigrunnlag og retningslinjer.
innledning En kvalitetsplan for Lillesandskolen skal bidra til å nå vår visjon om en unik, trygg og skapende kommune. Det er også vårt mål å fylle begrepet Lillesandskolen med innhold. Vi legger vekt på at alle skolene har en felles plattform og felles utviklingsområder. Gjennom å fokusere på noen prioriterte områder som skal være felles for alle skolene i Lillesand kommune, kommuniserer skoleeier tydelig både krav og forventninger overfor skolene. Dette er et viktig styringssignal for å utvikle kvaliteten i skolen. Det vil også være en viktig faktor med tanke på resultatoppfølging av den enkelte skole. Både skoler og skoleeier har et felles ønske om samme mål for Lillesandskolen. En felles plan skal være med på å styrke en vifølelse i kommunen. Planen definerer felles forpliktelser for skolene, og skal stimulere til deling av erfaringer og ideskaping mellom skolene. Alle skoler skal med utgangspunkt i den kommunale kvalitetsplanen utforme sin egen lokale kvalitetsplan for utvikling. Der vil de også ha muligheten til å ta inn lokale utviklingsmål tilpasset den enkelte skole. Prosessen med å utvikle en felles kvalitetsplan for Lillesandskolen startet i april 2012, og underveis i prosessen har det vært viktig å involvere alle ledd i organisasjonen: skoleeier, skolelederne, ansatte, elever, foresatte og organisasjonen. I arbeidet med planen har vi selvsagt bygd videre på det gode utviklingsarbeidet som har vært gjort i denne kommunen i en årrekke. 3
4 fo k u s o m rå d e hjem-skole Hjem-skole samarbeidet er nedfelt i opplæringslov og forskrift til opplæringslov. Fra opplæringslova: 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, åpne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. 13-3d. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for foreldresamarbeid Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for samarbeid med foreldre, henholdsvis i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta omsyn til lokale tilhøve. Departementet gir nærmare forskrifter. Fra forskriften: 20-1. Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring. Samarbeid mellom hjem og skole forbedrer elevenes motivasjon og læring. Alle foreldre ønsker en positiv utvikling for barna sine, og skolen er en av de viktigste medspillerne vi har for å oppnå dette. Foreldre er viktig for barns læring, og barn som får hjelp og støtte hjemme, har større muligheter for å gjøre det bra på skolen. For å få til et godt hjem-skole-samarbeid, må foreldrene ha reell medvirkning og medbestemmelse, og hjem og skole sammen må ta felles forpliktende beslutninger. MÅLSETTING Samarbeidet mellom hjem og skole fremmer motivasjon og læring DET BETYR Hjem og skole har klare og uttalte forventninger til hverandre. Skolen gir foreldrene informasjon om læringsmål og læringsutbytte. Foreldrene har gode rutiner for og tydelige forventninger om at barnet anstrenger seg for å nå læringsmål.
KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE fokusområde hjem - skole NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 NIVÅ 4 Samarbeidet med foreldrene består i å utveksle informasjon i de lovfestede samtalene to ganger i året. Skolene har etablert elevråd, FAU, SU og SMU. Kompetansemålene er skriftlig formidlet til foreldrene. Foreldrene får regelmessig informasjon om elevens progresjon i læringsarbeidet. Læringsmålene er skriftlig formidlet til foreldrene. Skolen gir råd til foreldrene om hva de kan gjøre for å støtte elevens læring. Skolen verdsetter og oppfordrer til innspill fra foreldrene. Foreldrene viser engasjement for elevenes læring. Foreldrene har innflytelse/medvirkning i forhold til elevenes læring. Foreldrenes innspill blir vurdert og fulgt opp. Samarbeidet er preget av likeverdighet, tillit og respekt. VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, SFO undersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen Tilbakemelding fra skolens samarbeidsorganer. Nasjonale prøver Eksamensresultater 5
6 fo k u s o m rå d e læringsmiljø Fra opplæringslova: 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Hva Kjennetegner et godt læringsmiljø? Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når skoler arbeider med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Positive relasjoner mellom elev og lærer. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. Godt samarbeid mellom skole og hjem. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. Det er hvordan den enkelte elev opplever forholdene i læringsmiljøet sitt, som har betydning for elevens faglige og sosiale utvikling. I Norge er det større variasjon i hvordan elever opplever læringsmiljøet sitt innad på hver enkelt skole, enn det er skolene i mellom. Elevene på en skole kan altså oppleve læringsmiljøet nokså forskjellig. Noe skyldes at elevene tilhører ulike basisgrupper og klasser, men også innenfor den enkelte gruppe vil det være individuelle forskjeller. Når vi arbeider med elevenes læringsmiljø, er det derfor viktig at vi aldri slår oss til ro med gode gjennomsnittstall. Vi må ta hver enkelt elevs opplevelse på alvor. MÅLSETTING Læringsmiljøet gir økt læring og trivsel DET BETYR Læringsarbeidet i klasserommet er kjennetegnet av tydelig klasseledelse. Elevene har høy motivasjon for læring, og de har gode relasjoner i læringsmiljøet. Elevene får tatt ut sitt potensial, og miljøet er preget av høye forventninger til læring.
KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE fokusområde læringsmiljø NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 NIVÅ 4 Arbeidet med skolens læringsmiljø er lite systematisert. Kvaliteten på læringsarbeidet preges av stor variasjon, fra klasse til klasse. Det er beskrevet noen rutiner og standarder for læringsmiljøet og læringsarbeidet. Det er utarbeidet og implementert rutiner og standarder for læringsarbeid og læringsmiljø. Vurdering Læringsstrategier Klasseledelse Skolemiljøplan jf 9a Kompetanseplan Spesialundervisning og tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter Skolens rutiner og standarder for læringsarbeid og læringsmiljø er institusjonalisert og er blitt en del av skolens kultur. VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, SFO undersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen Elevsamtalen Utviklingssamtalen Medarbeidersamtalen Innspill fra diskusjoner i skolens samarbeidsorganer Nasjonale prøver Eksamensresultater 7
8 fo k u s o m rå d e digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne bruke digitale verktøy er den femte grunnleggende ferdigheten i norsk skole. Fra ITU monitor 2009: ITU Monitor 2009 viser at norsk skole er på rett vei når det gjelder dekning av datamaskiner for elevene. For at elever og lærere skal utvikle digital kompetanse, må de ha tid og mulighet til å bruke datamaskin, og så godt som alle elever i kartleggingen mener de har mulighet til det. Tilgjengelige datamaskiner er en forutsetning for læring og undervisning med IKT, men samtidig er det ikke et tilstrekkelig premiss for pedagogisk og faglig bruk av IKT. Bedre læring krever mer enn god tilgjengelighet og én datamaskin per elev. Det er avgjørende at det samtidig gjennomføres kompetanseheving hos lærere, at infrastrukturen er tilstrekkelig og at skolen og læreren har utviklet tydelige læringsmål. ITU Monitor 2009 viser at en motivert og kompetent lærer som har støtte fra skoleledelsen har langt bedre forutsetninger for å ta i bruk digitale verktøy. Digitale verktøy virker inn på skoleprestasjonene og elevens digitale kompetanse når de brukes på en systematisk, faglig og pedagogisk måte. En av skolens viktigste oppgaver er å legge til rette for elevers læring. IKT kan gi bedre kvalitet til læreres undervisning og elevers læring, men det forutsetter god teknologisk infrastruktur, digitale læremidler av høy kvalitet og lærere som anvender IKT som et didaktisk redskap i undervisningen. En bevisst satsing på målrettet kompetanseheving hos lærere vil kunne bidra til å redusere digitale skiller hos både lærere og elever. MÅLSETTING Ansatte og elever bruker innførte digitale verktøy i læringsarbeidet. DET BETYR Lærene har god kompetanse i digitale verktøy. Lærerne og elevene bruker de muligheter som ligger i it s learning og digitale tavler for å fremme læring.
KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE fokusområde digitale verktøy NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 NIVÅ 4 Lærerne har grunnleggende dataferdigheter. Elevene og lærerne bruker digitale verktøy og læringsplattformen it s i varierende grad. Skolen har tilgjengelig IT-utstyr. It s brukes som kommunikasjonsplattform på skolen. It s brukes som læringsplattform i noen klasser. Det er digitale tavler og projektorer tilgjengelig. En it -plan er utarbeidet og implementert (hva eleven skal kunne på ulike nivå). Lærerne har god kompetanse i og bruker digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i undervisningen. Skolen er godt utstyrt med digitale verktøy. Alle bruker læringsplattformen it s learning. Skolens IT-plan er institusjonalisert. Det er kultur for egen oppdatering og deling av IT-kompetanse blant personalet. Det er god support på digitalt utstyr. VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, SFO undersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen Elevsamtalen Medarbeidersamtalen 9
10 fo k u s o m rå d e skoleledelse Skoleledelsen skal ha god oversikt over gjeldende lovverk, og hver kommune skal ha rutiner knyttet til praktiseringen av lovverket (opll 13-10). Tilsyn av kommunene viser at dette er svakt utviklet i mange kommuner. Det gjør at det er vanskelig å være skoleleder i disse kommunene. Det er Rådmannen som har ansvaret for å utvikle rektor. Rektor har hovedansvaret for at elevene utvikler den nødvendige kompetansen og da må rektor ha støtte og hjelp fra både kommunen, sitt lederteam og lærerkollegiet. Forskning viser at elevene lærer mer og har det bedre på skoler som har et godt læringsmiljø og har utviklet en lærende organisasjon. Disse skolene har også orden i huset og har gode rutiner og kontroll på virksomheten. Ledelsen og de ansatte på en skole må alltid være bevisst skolens mandat og oppgave. Dette betyr at en må bruke tid til å sørge for at skolens pedagogiske plattform er oppdatert og operativ i forhold til rådene regelverk, læreplaner, verdier, normer, elev-, kunnskaps- og læringssyn. Det utvikles ny kunnskap kontinuerlig i samspillet mellom erfaring og forskning. Å ha arenaer hvor dette drøftes og reflekteres over, er vesentlig for å skape endring, utvikling og læring i organisasjonen.
En skole er en kunnskapsorganisasjon med strenge krav til faglighet. Faglige spørsmål blir viet stor oppmerksomhet på alle nivåer. En rektors evne til å lede læringsprosesser er avgjørende. I en slik situasjon blir det viktig både å være en god leder og en tilstrekkelig god fagperson til at man kan gjøre egne faglige vurderinger, samt spille på fagpersoner internt og eksternt. Som regel vil det være slik at den enkelte lærer har høyere faglig kompetanse enn rektor. Det krever blant annet at rektor har tilstrekkelig legitimitet. Dette stiller krav til både leder og medarbeidere. Det kan ofte være vanskeligere å lede en kunnskapsorganisasjon enn andre typer organisasjoner, blant annet fordi kunnskapsmedarbeidere gjerne er selvstendige og uavhengige, kraftfulle, kompetente og svært faglig orientert. Dette stiller store krav til ledelse av en skole. Offentlig sektor er kjennetegnet ved en kompleks bunnlinje, og ledere i det offentlige arbeider for å nå mål som kan være motstridende. Ledere i offentlig sektor skal ofte balansere en rekke ulike hensyn opp mot hverandre. Det dreier seg blant annet om realisering av politisk definerte mål, hensyn overfor brukere, åpenhet og innsyn i beslutningsprosesser, forutsigbarhet, faglig skjønn, likebehandling og kostnadseffektivitet ved bruk av offentlige midler. En leder i en offentlig virksomhet er forpliktet til å oppnå resultater innenfor rammer som folkevalgte har vedtatt. Videre er det nødvendig at arbeidet utføres i samsvar med sentrale normer, verdier og prinsipper i vårt samfunn. En rektor har derfor også et samfunnsoppdrag, i tillegg til å sørge for den daglige ledelsen av den enkelte skole. MÅLSETTING Skoleledelsen samarbeider om å utvikle og definere Lillesandskolen. (I denne sammenheng defineres skoleledelsen som sektorledelse, rektor, inspektør og tillitsvalgte.) DET BETYR Skolelederne fremstår enhetlig og utøver god ledelse. Skoleledelsen kommer i fellesskap fram til mål og strategier som kommuniseres tydelig til ansatte, foreldre og politikere. Ledergruppa gis faglig utvikling og kompetanseheving. KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE fokusområde skoleledelse NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 NIVÅ 4 Skolenes pedagogiske utviklingsarbeid preges av tilfeldighet og lite systematisk arbeid. Skolene har noe systematikk i det pedagogiske utviklingsarbeidet i forhold til sentrale og lokale planer og styringsdokumenter. Skolens resultater presenteres for personalet. Skolenes pedagogiske utviklingsarbeid følger sentrale og lokale planer og styringsdokumenter. Skolens mål og prioriteringer er kjent i personalet. Skolen analyserer egne resultater og setter resultatmål. Skolenes utviklingsarbeid er preget av samarbeid og refleksjon over egen praksis, analyse av egne resultater og tilgjengelig forskning. Skolene er i forkant av faglig og pedagogisk utvikling. VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Medarbeidersamtaler Tilbakemelding fra brukere Tilbakemelding 11
12 kvalitetssikring
LILLESAND KOMMUNES SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING I SKOLEN I forskrift til opplæringsloven 2-1 Skolebasert vurdering heter det: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Opplæringens 13.10 pålegger også skoleeier å ha et forsvarlig system for å vurdere om og følge opp at skoleeier etterlever opplæringslovverket: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Lillesand kommune følger kravene i opplæringslovverket på følgende måter: Det elektroniske systemet 1310.no. Dette er et årshjul med gjøremål som er lenket opp mot aktuell paragraf i opplæringslovverket. Rektor logger seg inn og merker av når gjøremålet er gjort. Alle skolene får et skolebesøk pr.år av sektorledelsen. Mål for besøkene: Gjennomgå skolens system for skolebasert vurdering Gjennomgå resultater (kartlegginger, nasjonale prøver, karakterer, økonomi etc). Dialog om resultatene. Dialog med ledelsen, ansatte og elever Besøkene blir etterfulgt av en medarbeidersamtale med rektor. Det utarbeides årlig en tilstandsrapport som drøftes politisk. 13
14 kompetanseplan 2012-2014 Strategi for kompetanseheving i grunnskolen i Lillesand
Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning for å skape bedre læringsresultater i skolen. Nasjonale og internasjonale studier viser at høy faglig kompetanse betyr mye for hva elevene lærer. Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Lærere må ha både faglig og pedagogisk kompetanse. (St.meld.nr.31 Kvalitet i skolen). Videre sies det i samme stortingsmelding at Rektor og den øvrige skoleledelsen er viktig for elevenes utbytte av opplæringen. Skoleledernes kompetanse har stor betydning. Kompetanseplan for grunnskolene i Lillesand kommune er forankret i, og har sitt oppdrag med bakgrunn i Strategiplan for grunnskolene 2012 2016, Kommuneplanen, samt nasjonale føringer som ligger inne i kommunens styringsdokumenter. I denne planen vil kompetanseutviklingstiltakene deles i tre kategorier: 1. Videreutdanning 2. Etterutdanning 3. Veiledning Med videreutdanning menes formell utdanning på høyskole - / universitetsnivå som krever eksamen og gir studiepoeng. Denne utdanningen bygger videre på grunnutdanning /tidligere utdanning. Med etterutdanning menes utdanning/kurs/kompetanseheving satt i system. Etterutdanningen bygger videre på grunnutdanning/tidligere utdanning. Denne utdanningen krever ikke eksamen og gir ikke studiepoeng. Med veiledning menes tilbud om støtte og veiledning til nyutdannede lærere. Lillesand kommune arbeider målrettet og systematisk med å forbedre elevenes læringsutbytte. Arbeidet med å stimulere skolene til pedagogisk utviklingsarbeid som fremmer tilpasset opplæring og bidrar til å øke elevenes lyst og evne til å lære vektlegges. I Lillesand kommune jobbes det mot å utvikle skolene som lærende organisasjoner. I dette ligger blant annet krav om strategisk ledelse og strategisk planlegging på alle områder i hver virksomhet. Videreutdanning for lærere Nasjonal strategiplan for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet gir føringer for kommunene og skoleeier. Systemet for videreutdanning som omtales i dette dokumentet, vil gi deltakerne videreutdanning i et omfang på inntil 60 studiepoeng i det enkelte fag eller område. Satsingen omfatter både de som ikke har fordypning i faget fra tidligere og de som har noe fordypning. Videreutdanningen skal være knyttet til de prioriterte fagene og emnene, samtidig som det også kan gis rom for prioriteringer ut fra lokale behov. De prioriterte statlige områdene er: Norsk og samisk, matematikk og engelsk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet Leseopplæring, fortrinnsvis på barnetrinnet Andre fag ut fra lokale og nasjonale behov (fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag, fortrinnsvis i videregående opplæring, og i praktisk-estetiske fag og rådgivning) I St.meld. 31 (2007-2008) er det lagt vekt på strammere prioritering av hva slags kompetanseutvikling de statlige bevilgningene skal kunne benyttes til. Et naturlig valg i perioden 2011-2014 er fagene som omfattes av endringene i kompetanseforskriften, dvs. norsk/samisk, matematikk og engelsk. Skoleledelsen ønsker å tilby videreutdanning til minimum en lærer hvert år. Etterutdanning Utdanningsdirektoratet vil sørge for at det utvikles og tilbys etterutdanningstilbud av høy kvalitet innen fem prioriterte områder: 1. Leseopplæring 2. Regneopplæring 3. Vurdering 4. Klasseledelse 5. Fag- og yrkesopplæring Informasjon om innholdet i disse etterutdanningstilbudene er tilgjengelige på www.skolenettet.no/kompetanseutvikling. Det vil være naturlig for Lillesand kommune å tilby etterutdanning innenfor alle de fire føreste områdene. Etterutdanningen skal være praksisnær, vare over noe tid og innebære refleksjon og utprøving mellom samlingene ved bruk av arbeidsplassen som læringsarena. Lillesand kommune vil blant annet benytte kompetanse fra pedagogisk senter i Kristiansand og Vitensenteret i Arendal. Skoleledermøter Skoleledelsen samarbeider om å utvikle og definere Lillesandskolen. Skolelederne har to ganger i halvåret utviklingsmøter for i fellesskap komme frem til mål og strategier som kommuniseres tydelig til ansatte, foreldre og politikere. Veiledning Veiledning av nyutdannede lærere vil være et insitament i arbeidet med å rekruttere, videreutvikle og beholde nyutdannede lærere (Udir 2009). I regjeringens satsing på lærere er veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere et hovedelement. Veiledning av nyutdannede lærere er et av de statlige satsingsområdene i Kompetanse for kvalitet. Lillesandskolen har hatt mange lærere på videreutdanning ved dette studiet. Det er opprettet ordning med veiledning av nyutdannede lærere på kommune- / skolenivå. Dette arbeidet videreføres og alle nyutdannede i Lillesandskolen har en mentor. Finansiering I det varige systemet for videreutdanning dekker staten 50 % av kostnadene, skoleeier 25 % og læreren selv 25 %. Etterutdanning og veiledning. Fra statlig hold bevilges det midler til etterutdanning. Midlene tildeles Fylkesmannen for videre tildeling til skoleeier på bakgrunn av søknad til Fylkesmannen. Målgruppen for etterutdanningsmidlene er lærere og rådgivere i hele grunnopplæringen. Midlene fordeles mellom fylkesmennene etter en objektiv fordelingsnøkkel. Fylkesmannen skal fordele midler til gjennomføring av etterutdanning til skoleeier på bakgrunn av søknad, søknadsfrist er 15.mai. Det er en forutsetning for å få tildelt statlige kompetansemidler at kommunen kan vise til prioritering og bruk av kommunale midler både når det gjelder videre- og etterutdanning. Kommunen har ansvar for kvaliteten i grunnopplæringen. Det er derfor viktig at kommunen legger forholdene til rette for at hele personalet i skolen får den kompetansehevingen som er nødvendig. Oppsummering Skoleeier har hovedansvaret for å gi sine ansatte i grunnopplæringen nødvendig kompetanseutvikling, selv om staten vil bidra på utvalgte områder. På det lokale nivået må derfor tiltakene i den statlige satsingen inngå i en helhetlig lokal plan som omfatter alle typer Kompetanseutviklingstiltak rettet mot målgruppen. (Kompetanse for kvalitet, 2009) 15
16 2012-2013 Videreutdanning Kommunal andel Statlig andel Videreutdanning i lesing barnetrinnet, 1 lærer 125.000,- 250.000,- Videreutdanning NAFO, Matematikk 100.000,-
Etterutdanning TILTAK NR. EMNE PLANLAGT ANTALL LÆRERE SOM SKAL DELTA SKOLER SOM SKAL DELTA KOMPETANSEMILJØ SOM SKOLE- EIER PLANLEGGER Å BENYTTE PLANLAGT OMFANG AV ETTERUTDANNINGEN 1 Regning 20 Tingsaker skole Brentemoen skole Vitensenteret i Arendal 25 dagsverk 2 Ledelse av læreprosesser og læringsmiljø 130 Alle Pedagogisk senter i Kristiansand Kursrekke med for- og etterarbeid mellom samlingene 3 It s learning 130 Alle Pedagogisk senter i Kristiansand Internopplæring 4 Hjem skole samarbeid 7 Alle FUG Årlig kursing 2,5 timer 5 Ledelse på alle nivå Skoleleder 35 Alle Læringslaben/Conexus. Ledersamling: Jarl Inge Wærness, analytiker, Læringslaben. Ledere og lærere 20 Læringsmiljøteamet, Oslo Kommune: Klasseledelse, Charlotte Duesund. Ledere og lærere 20 Gyldendal Kompetanse: Vurdering for læring, Line Tyrdal. Dagskurs (krusrekke) Dagskurs (kursrekke) Dagskurs (kursrekke) Ledere og lærere 20 Læringsmiljøteamet, Oslo kommune: Læringstrykk og god undervisning, Charlotte Duesund. Dagskurs (kursrekke) Alle ansatte i skolen (foresatte) 6 Effektivitetsnettverk 7 System for kvalitetsutvikling 50 Alle Ledelse og læringsmiljø: Thomas Nordahl Skole/hjem samarbeid læringsmiljø: Thomas Nordahl 7 Alle Lindvig: Endringsledelse og analysekompetanse 7 4 Analyseverktøy for å kunne reflektere, lage mål og velge tiltak: KS Jarl Vidar Eriksen Dagskurs Kursrekke 4 dager Kursrekke 17
18 2013-2014 Videreutdanning Kommunal andel Statlig andel Videreutdanning NAFO spesialpedagogikk 50.000,- Kommunal andel Statlig andel 1. Engelsk 1 30 studiepoeng 80.000,- 125.000,- 2. Spansk 30 studiepoeng 80.000,- 125.000,- 3. Leseopplæring 2, 30 studiepoeng 80.000,- 125.000,- 4. Matematikk 1, 30 studiepoeng 80.000,- 125.000,- 5. IKT i læring 80.000,- 125.000,- 6. Rådgivning og veiledning 80.000,- 125.000,- 7. Norsk 2, 30 studiepoeng 80.000,- 125.000,- 8. Tysk 30 studiepoeng 80.000,- 125.000,-
Etterutdanning TILTAK NR EMNE PLANLAGT ANTALL LÆRERE SOM SKAL DELTA SKOLER SOM SKAL DELTA KOMPETANSE- MILJØ SOM SKOLEEIER PLANLEGGER Å BENYTTE PLANLAGT OMFANG AV ETTER -UTDANNINGEN 1 Klasseledelse 130 Alle Pedagogisk senter Kristiansand Kursrekke med for og etterarbeid mellom samlingene. 2 Verdibasert skoleutvikling og metoder som fremmer samhandling. Lærende organisasjonspraksis Endringsmot og endringsvilje Rollestandarder 3 Tilpasset og inkluderende skoleutvikling. Systematisk skoleutvikling. Tidlig innsats og tverrfaglig tilnærming. Fra forskning til praksis Metoder Elev lærer relasjoner Hvordan skape motivasjon blant lærerne 4 Motivasjon og mestring. Foreldre, lærer og kameraters støtte til motivasjon Om å skape kontinuerlig mestring. 5 Endringsledelse hvordan endre praksis i skolen. Implementering av omforente standarder. Veiledning og skolevandring som metode for ledere. Hvordan holde fokus på det viktigste. 6 Undervisnings- og læringsledelse Praktisk kurs som setter fokus på god undervisnings- og læringsledelse gjennom å iverksette, lede og opprettholde opplæring. 7 Tilpasset og inkluderende opplæring og den gode elevsamtalen. 15 5 Gyldendal kompetanse Kursleder Thomas Koefoed 30 6 Gyldendal kompetanse Charlotte Duesund Beate Aske Løtveit Kursrekke Prosjekt økt læringsutbytte for grunnskolene i Aust-Agder 8 Slik lykkes du med læringspartnere vurdering for læring. Hilde Ødegaard Olsen 9 Relasjoner elev / lærer 85 4 Pedagogisk senter 10 Relasjoner elev / elev Kursrekke med for og etterarbeid mellom samlingene. 11 Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 65 2 UIA Krusrekke med tre samlinger på semester over 1,5 år 19