Kompetanseplan Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Transkript

1 Kompetanseplan Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen

2 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning for å skape bedre læringsresultater i skolen. Nasjonale og internasjonale studier viser at høy faglig kompetanse betyr mye for hva elevene lærer. Kompetanseplan for grunnskolene i Sørum 2011 er forankret i, og har sitt oppdrag med bakgrunn i Handlingsprogram med Økonomiplan , Årsbudsjett 2011, samt nasjonale føringer som ligger inne i kommunens styringsdokumenter. Planen bygger på kommunale og statlige føringer beskrevet i: Kommunens kvalitetssystem gjennom prosess Kompetaseutvikling St.meld. nr. 31 ( ) St.meld. nr. 11 ( ) Grep (Kunnskapsløftet, L-06) Gnist Kompetanse for kvalitet, videreutdanning for lærer (2010) Planen bygger også på tidligere kompetanseplaner utarbeidet av grunnskoleseksjonen, og på seksjonens og virksomhetenes Strategi- og årsplaner for På finnes læreplanene og tilbudsstrukturen for grunnopplæringen. I denne planen vil kompetanseutviklingstiltakene deles i tre kategorier: 1. Videreutdanning 2. Etterutdanning 3. Veiledning Med videreutdanning menes formell utdanning på høyskole-/universitesnivå som krever eksamen og gir studiepoeng. Denne utdanningen bygger videre på grunnutdanning/tidligere utdanning. Med etterutdanning menes utdanning/kurs/kompetanseheving satt i system. Etterutdanningen bygger videre på grunnutdanning/tidligere utdanning. Denne utdanningen krever ikke eksamen og gir ikke studiepoeng. Med veiledning menes tilbud om støtte og veiledning til nyutdannende lærere. 2 Tilstandsanalyse Sørum kommune har siden innføringen av Kunnskapsløftet arbeidet målrettet og systematisk med å forbedre elevenes læringsutbytte. Analysearbeid med bakgrunn i seksjonens resultatindikatorer har vært viktig for å kunne øke kompetansen på de riktige områdene. Arbeidet med å stimulere skolene til pedagogisk utviklingsarbeid som fremmer tilpasset opplæring og bidrar til å øke elevenes lyst og evne til å lære vektlegges. Dette har resultert i gode resultater på nasjonale prøver, eksamen og elevtilfredshet i Elevundersøkelsen. I Sørum kommune jobbes det mot å utvikle skolene til lærende organisasjoner. I dette ligger bl.a. krav om strategisk ledelse og strategisk planlegging på alle områder i hver virksomhet. SWOT-analyse er gjennomført både på kommunenivå, i grunnskoleseksjonen og på den enkelte virksomhet. 1

3 Med bakgrunn i HTA kap.3, punkt 3.3 har kommunen ansvar for å kartlegge og analysere kompetansebehov hos sine ansatte og legge en plan for kompetanseheving. Analysearbeidet er gjort i et trepartssamarbeid innen grunnskoleseksjonen. Tilstandsanalysen med gjennomgang av resultater og utfordringer resulterte i følgende fokusområder: Eleven i sentrum Samarbeid Fleksibilitet Kompetanse for kvalitet 3 Kompetanseutvikling Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Læreren må ha både faglig og pedagogisk kompetanse. (St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen ). Videre sies det i samme stortingsmelding at Rektorer og den øvrige skoleledelsen er viktig for elevenes utbytte av opplæringen. Skoleledernes kompetanse har stor betydning. Kompetanseutviklingen til nå har vært rettet både mot prioriterte fag og reformrelatert kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling for planperioden vil skje med bakgrunn i resultater fra kompetansekartlegging, samt de statlige etter- og videreutdanningstilbudene. 3.1 Videreutdanning Videreutdanning for skoleledere (rektorer og inspektører) Sørum kommune har gitt utdanningstilbud i Strategisk omstilling i skolen ved Handelshøyskolen BI til 8 skoleledere i 2005, 9 skoleledere i 2006 og fem skoleledere i Fire skoleledere avsluttet masterstudie med eksamen våren Skoleåret er det 4 skoleledere som har startet på skolelederprogram ved Høgskolen i Buskerud og to som har startet og en som avslutter ved Handelshøyskolen BI. Disse 4 vil avslutte sitt skolelederprogram i løpet av Ordningen med videreutdanning for skoleledere fortsetter. Videreutdanning for lærere Nasjonal strategiplan for videreutdanning av lærere, Kompetanse for kvalitet gir føringer for kommunene og skoleeier. Systemet for videreutdanning som omtales i dette dokumentet, vil gi deltakerne videreutdanning i et omfang på inntil 60 studiepoeng i det enkelte fag eller område. Satsingen vil omfatte både de som ikke har fordypning i faget fra tidligere, de som har noe fordypning og de som ikke har fordypning. Videreutdanningen skal være knyttet til de prioriterte fagene og emnene, samtidig som det også kan gis rom for prioriteringer ut fra lokale behov. De prioriterte statlige områdene er Norsk og samisk, matematikk og engelsk, fortrinnsvis på ungdomstrinnet Leseopplæring, fortrinnsvis på barnetrinnet Andre fag ut fra lokale og nasjonale behov (fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag, fortrinnsvis i videregående opplæring, og i praktisk-estetiske fag og rådgivning) I Sørumskolen vil områdene som gjelder grunnopplæringen være aktuelle, spesielt norsk, matematikk og engelsk, samt leseopplæring. I tillegg kan det vise seg å være lokale behov som avdekkes i kompetansekartleggingen videre. 2

4 I St.meld. 31 ( ) er det lagt vekt på strammere prioritering av hva slags kompetanseutvikling de statlige bevilgningene skal kunne benyttes til. Et naturlig valg i perioden er fagene som omfattes av endringene i kompetanseforskriften, dvs. norsk/samisk, matematikk og engelsk. 3.2 Etterutdanning Staten vil legge til rette for prioriterte studietilbud også når det gjelder etterutdanning for lærere. I tillegg er det viktig at alle tilsatte i grunnskole, SFO og voksenopplæring kompetansekartlegges og at planen omfatter alle ansatte i grunnskoleseksjonen. Utdanningsdirektoratet vil sørge for at det utvikles og tilbys etterutdanningstilbud av høy kvalitet innen fem prioriterte områder: Leseopplæring Regneopplæring Vurdering Klasseledelse Fag- og yrkesopplæring Detaljert informasjon fra Kunnskapsdepartementet ift. etterutdanning ventes vår Det tas derfor forbehold om visse endringer i etterutdanningstilbudet. Informasjon om innholdet i disse etterutdanningstilbudene vil være tilgjengelige fra 1.april på Det vil være naturlig for Sørumskolen å tilby etterutdanning innenfor alle de fire første områdene. Etterutdanningen skal være praksisnær, vare over noe tid og innebære refleksjon og utprøving mellom samlingene ved bruk av arbeidsplassen som læringsarena. PALS Pals er et skoleprogram for utvikling av positiv atferd, hvor innsatsen rettes mot system-, gruppe- og individnivå. Det tilrettelegges for effektiv intervensjon og støtte til, godt læringsklima og sosial kompetanse gjennom inkludering av alle barn og voksne i ulike situasjoner i skolen. Skolen får oppfølging av veileder fra Atferdsenteret. PALS er innført på en av skolene og vil fortsette. Videre skal PALS innføres ved ytterligere fire skoler i planperioden. Skoleledermøter Skoleledermøtene i Sørum legges opp med økter for kompetanseheving med eksterne forelesere og økter for erfaringsdeling med intern kompetansedeling. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum Grunnskoleseksjonen og Barnehageseksjonen fortsetter sitt sammarbeid i Ringvirkninger. Målsettingen er å definere felles verdigrunnlag og bygge felles kultur for læring i barnehage og skole samt sikre et helhetlig læringsløp. 3

5 Samhandling og delingskultur Fokusområdene for grunnskoleseksjonen innbefatter å sikre erfaringsoverføringen i grunnskolen ved å etablere prosesser for åpen erfaringsoverføring mellom lærere, klasser, skoler og andre kommuner. LUS (Leseutviklingsskjema) og veiledet lesing Arbeidet med å innføre LUS i Sørumskolen fortsetter. Skoleledere har fått innføring i bruken og arbeidet ligger nå ute på den enkelte skole. Det arbeides videre med etterutdanning og implementering av LUS og veiledet lesing i planperioden. Barn og unge med annen språkbakgrunn en norsk Prosjektet ble opprettet i 2007 for å ta tak i utfordringene som følger med barn som ikke kan norsk når de starter i norsk skole. Prosjektet er godt i gang og vi ser allerede at skolene finner gode løsninger på utfordringer denne elevgruppa gir. Saksbehandlingen blir gjort riktig fra første dag, elevene får den undervisninga de har behov for og krav på og lærerne blir tryggere i sin rolle. Dette arbeidet fortsetter i planperioden. Realfag Det er satt i gang et målrettet arbeid for å bedre læringsarenaene og resultatene innenfor realfag i Sørumskolen. Det er avsatt midler til et større matematikkprosjekt i Sørumskolen. Dette arbeidet vil bl.a. sikres gjennom de statlige tilbudene for både etter- og videreutdanning i seksjonen i planperioden, men også gjennom lokale tiltak. Det arbeides også godt med å heve læringsresultatene i naturfag gjennom kartlegging og innkjøp av materiell til alle skoler. Lærere fra alle skoler får praktisk rettet opplæring/kurs gjennom realfagsprosjektet i planperioden. 3.3 Veiledning Veiledning av nyutdannede lærere vil være et insitament i arbeidet med å rekruttere, videreutvikle og beholde nyutdannede lærere (Udir 2009). I regjeringens satsing på lærere er veiledning og oppfølging av nyutdannede lærere et hovedelement. Veiledning av nyutdannede lærere er et av de statlige satsingsområdene i Kompetanse for kvalitet. For Sørumskolen vil det være aktuelt å benytte seg av dette tilbudet. Det er opprette ordning med veiledning av nyutdannede lærere på kommune- /skolenivå. Dette arbeidet videreføres. I Sørum er det opprettet en gruppe av erfarne lærere som arbeider med veiledning av nyutdannede lærere. Arbeidet startet høsten 2009 og videreføres i planperioden. 4 Finansiering 4.1 Videreutdanning I det varige systemet for videreutdanning dekker staten en del av kostnadene med økt bemanning for å dekke opp for lærere som bruker arbeidstid på videreutdanning. Dette skjer ved at statlige utdanningsmyndigheter gir tilskudd til en andel av vikarkostnadene til skoleeiere som har fått tildelt studieplasser. 4

6 De som deltar i videreutdanning frigjøres fra deler av sine ordinære oppgaver. En tar utgangspunkt i at arbeidet som legges ned for å ta 60 studiepoeng, tilsvarer et arbeidsår. Staten og lokal arbeidsgiver dekker 40% hver ved frigjøring av ordinære oppgaver. De resterende 20% er lærerens eget bidrag. De fleste av videreutdanningstilbudene legger opp til løp tilsvarende 30 studiepoeng. Fra statlig hold er det på landsbasis bevilget 201 millioner kroner til videreutdanning i Skoleeier har frist til 15. april 2011 med å vurdere hvilke lærere som skal prioriteres. Det sendes en felles søknad fra kommunen til Utdanningsdirektoratet. Det for studieåret 2011/2012 frikjøpt 90 studietilbud ved 22 forskjellige studiesteder. 4.2 Etterutdanning og veiledning. Fra statlig hold bevilges det midler til etterutdanning. Midlene tildeles Fylkesmannen for videre tildeling til skoleeier på bakgrunn av søknad til Fylkesmannen. Målgruppen for etterutdanningsmidlene er lærere og rådgivere i hele grunnopplæringen. Midlene fordeles mellom fylkesmennene etter en objektiv fordelingsnøkkel. Fylkesmannen skal fordele midler til gjennomføring av etterutdanning til skoleeier på bakgrunn av søknad, søknadsfrist er 15.mai. Det er en forutsetning for å få tildelt statlige kompetansemidler at kommunen kan vise til prioritering og bruk av kommunale midler både når det gjelder videre- og etterutdanning. Kommunen har ansvar for kvaliteten i grunnopplæringen. Det er derfor viktig at kommunen legger forholdene til rette for at hele personalet i skolen får den kompetansehevingen som er nødvendig. 5 Oppsummering Formålet med og strategien i planen er å øke kompetansen for medarbeidere i Sørumskolen. Videre er det et mål å øke kompetansen til lærerne på de aktuelle områdene i planen for å skape den nødvendige kompetansen samlet innen grunnopplæringen i Sørum. Kapasiteten for den enkelte skole er begrenset mht antall lærere som til enhver tid kan være under videreutdanning. For stort omfang av videreutdanningen kan gå ut over elevenes læring, bl.a. på grunn av vansker med å få kvalifiserte vikarer. (Kompetanse for kvalitet, 2009). Det legges i dag ned en målrettet innsats for at barn og unge i Sørum skal ha like muligheter til å realisere sine ønsker og drømmer om egen framtid i jobb og fritid. De skal ha mot, ferdigheter og kunnskaper til å medvirke til en ønsket utvikling av samfunnet i framtiden. Skoleeier har hovedansvaret for å gi sine ansatte i grunnopplæringen nødvendig kompetanseutvikling, selv om staten vil bidra på utvalgte områder. På det lokale nivået må derfor tiltakene i den statlige satsingen inngå i en helhetlig lokal plan som omfatter alle typer kompetanseutviklingstiltak rettet mot målgruppen. (Kompetanse for kvalitet, 2009). 5

7 Budsjett 2011 Disponering av kompetansemidler i Kommunal andel Statlig andel Videreutdanning 5 lærere Etterutdanning, veiledning 280 medarbeidere 5 kategorier , , , ,- SUM , ,- 6

8 Tiltaksplan for kompetanseheving Grunnskoleseksjonen 21.mars 2011

9 FELLESTREKK VED VIRKSOMHETENES STRATEGI- OG ÅRSPLANER Hva kan GSK legge til rette for felles kompetanseheving i seksjonen? Her er 5 punkter som vi ser favner flere virksomheter. 1. Skolevandring/klassromsvandring/kollegaveiledning - Herunder kan man putte klasseledelse, refleksjonspraksis, relasjonskompetanse, læringsstiler etc. 2. Vurdering og vurderingskompetanse - Økt læringsutbytte 3. Erfaringsutveksling (intern/ekstern) og refleksjonskompetanse - Dette er noe alle skolene ønsker (stort sett). Tror vi med fordel kunne ha satt opp noe felles for dette. Tenker på mulighet for hospitering, deling av formal- og realkompetanse etc. (LUS, PALS, Foreldreskolen, leksehjelp, fysak, sansemotorikk, bedre læringsmiljø, skole/hjem-samarbeid, 4. Fortsatt arbeid med minstestandarder - Er vel mer eller mindre et behov hos den enkelte virksomhet, men vi kan sette inn et støt i forhold til overgangstandardene. 5. Foreldreskolen - Ligger mye erfaringsutvekslings-muligheter her, og en form for standardisering? Mye av tiltakene i skolenes strategi- og årsplaner er knyttet opp mot klasseromssituasjoner og lærer/elev-relasjoner. Lite er knyttet opp mot SFO-personalet og skoleassistentene. Vi vet at det er mange av assistentene som blir satt til å utføre oppgaver som krever god relasjonskompetanse, både med hensyn til enkeltelever, grupper av elever og direkte kontakt med foresatte (spesielt SFO-ansatte). Det bør komme et 6 punkt: 6. Opplæring av SFO-ansatte - For eksempel kommunikasjon- og relasjonskompetanse, assistenter som leksehjelpere i et samarbeid med lærerpersonalet. Det utarbeides en tiltaksplan basert på fellestrekkene som kom frem i skolenes Strategi- og årsplan for mars 2011

10 TILTAKSPLAN FOR KOMPETANSEHEVING I SØRUM-SKOLEN 2011/2012 Tema Hvordan Når Ansvar Skolevandring Erfaringsdeling: Tas opp som tema ved GSK Skolevandring innebærer at rektor er ute i Enkelte skoler har allerede ledersamling 4. mai v/marianne klasserommene for å observere og gi gjennomført/prøvd ut skolevandring. Disse tilbakemeldinger på det som observeres. erfaringene bør deles med resten av Skolevandring griper inn i kjernen av rektorkollegiet for å se på evt pedagogisk praksis og gir store muligheter for overføringsverdi til andre skoler. Etter pedagogisk utvikling. erfaringsutvekling ser vi på om det er behov for ytterligere skolering av skoleledelsen i Kollegaveiledning Kollegaveiledning er å legge til rette for kompetanseutvikling gjennom analyse av erfaringene lærerne gjør seg i arbeidet. For å utvikle sin egen kompetanse og for å finne nye løsninger på problematiske situasjoner er lærerne nødt til å gjøre ting annerledes. Kollegaveiledning er et verktøy som tilrettelegger for utvikling, idet metoden sørger for å etablere et støttende og aktivt lyttende miljø Vurdering Underveisvurdering kan styrke elevers læring dersom både lærer og elev bruker vurderingsinformasjon til å justere og tilpasse opplæringen underveis. Dette kalles vurdering for læring kommunen. Den enkelte virksomhet tar dette opp i sitt kollegium, og vurderer bruken av kollegaveiledning som et ledd i utvikling av egen organisasjon Erfaringsdeling: Enkelte skoler har allerede brukt noe tid på vurdering og vurderingskritereier. Disse erfaringene bør deles med resten av rektorkollegiet for å se på evt overføringsverdi til andre skoler. Tas opp som tema ved ledersamling 4. mai Den enkelte skole setter av tid. Tas opp som tema ved ledersamling september Rektor GSK v/torbjørg 21.mars 2011

11 Fellesskolering av ansatte i skole ved å finne egnede foredragsholdere som kan utdype praksis i feltet, og som kan gi gode vurderingsverktøy Kommunikasjon- og relasjonskompetanse har som mål at alle ansatte skal ha høy grad av relasjonskompetanse og skal ha et bevisst forhold til det i sitt daglige arbeid både i møte med elever/barn, foresatte. Leksehjelp Gode råd for gruppeledelse Bli tryggere på hvordan du gjennomfører Leksehjelpen Hvordan motivere elevene til å jobbe med lekser Kompetanseheving for assistenter ansatt i skole og SFO. Kompetanseheving for assistenter ansatt i skole og SFO som er leksehjelpere. Innvitere Lisbeth Iglum Rønhovde, PPT for grunnskolen Hobøl, Skiptvet og Spydeberg Evt. bruk av kursing ved Østlandske lærerstevne. Se om vi kan dra nytte av foredragsholdere til kompetanseheving i egen kommune. Kursrekke som legges til personalkvelder høst 2011 og vår 2012 Kan evt være et tema for Østlandske Settes opp som tema på en planleggingsdag GSK v/peter GSK sammen med rektorene Gsk samme med rektorene 21.mars 2011