Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren



Like dokumenter
Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

MEDBESTEMMELSE, UNDRING OG LÆRING

Medbestemmelsesbarometeret 2016

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

HIHM MU 2015 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Holder. mål? Tema:målinger 90% 60% FINANS F O KUS. av de ansatte i finansnæringen måles både på individog gruppenivå.

:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Ingeniører og sivilingeniører i energibransjen En undersøkelse av nytte ved styrings- og ledelsessystem i energibransjen

Norsk Ledelsesbarometer HR vs den norske modellen. Eivind Falkum

AVANT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2012 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK

Medbestemmelse og effektivisering

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

KHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

KS, Gode medarbeidersamtaler

Lederkonferanse 6 juni Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Ledelse og motivasjon i et arbeidsliv preget av endring. KS Bedriftenes møteplass 2017 Professor Bård Kuvaas

UIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

Det er en forutsetning for tilbakemelding av resultatene til virksomheten at personvern og anonymitet er sikret.

NÅR ULYKKEN ER UTE - BETYDNINGEN AV JOBB OG ARBEIDSMILJØ M A R I A N N E B A N G H A N S E N & M A R I A N N E S K O G B R O T T B I R K E L A N D

Lønnsdannelse Lønnsprosesser Personalpolitikk

Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Statusrapport Medarbeiderundersøkelsen Livet på jobben 2011

Bakteppet: Eldre og frivillighet

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Partssamarbeidets rolle i integrasjonen av Statoil og Hydro Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet

«UTVIKLENDE LEDELSE»

Medarbeiderundersøkelsen 2014

Om utviklingssamtalen

Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget. Formannskapets møterom, Nesset kommunehus. Dato: Tidspunkt:

Kunnskap om Negotias nåværende og framtidige medlemmer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

TINE Puls. Utvikling og faglig innhold. TINE Personal og kompetanse: Kari Jørstad: tlf

HR målinger erfaringer fra SPK. Morten Buan HR Direktør Oslo universitetssykehus Ullevål

Øvre Eiker, 07. april 2011

Tillitsbasert ledelse. Modum Bad, Professor Bård

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen Synovate

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Medarbeiderundersøkelsen Noen funn Seminar i R Jan Lervik, Difi

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars Ernst & Young AS -all rights reserved

Resultater NNUQ IMDi

Norsk arbeidsliv storm eller stille?

2

Trivsel og arbeidsoppgaver AB

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Hvordan lykkes med arbeidsmiljøundersøkelser? og unngå å mislykkes.

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor Gjelder fra Revidert juli 2015

Frie yrker, lite medbestemmelse?

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

konsekvenser for miljøterapien

Er det farlig å arbeide?

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Brukermedvirkning i kommunene føringer

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf )

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Kongsberg Næringsforening Lederprogrammet. Og oppgavene til neste gang: Erfaringer fra sist:

DIFI Test Utvikling. Antall svar: 41 Svarprosent: 98 TESTMÅLING

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSE - BARN OG UNGE SEKTOREN

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

Mellom visjoner og virkelighet. Mulighet og krav til ledelse sett fra arbeidsgiversiden i sykehus det umuliges kunst?

A) EFFEKT AV OMSTILLINGENE (Med omstillingene sikter vi her til fusjonen av sykehusene og de senere tilpasningene)

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

DRAMMEN 8. mai Verksted 5. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

Fondsundersøkelsen 2013

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Medarbeiderundersøkelse 2015 Horten vgs

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Transkript:

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Presentasjon ved Ingar Brattbakk, AFI-forum 26.mars 2015 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author

Målstyring 2 Arbeidstakerne ble bedt om å vurdere to utsagn: 1. Det settes tallfestede mål for mitt arbeid (min enhets arbeid) 2. Resultatene av mitt arbeid registreres i form av tall e.l. (min enhet/avdeling) Samlet utgjør disse to utsagnene grad av målstyring i undersøkelsen. Vi skiller mellom måling på individ- og gruppenivå.

Målstyring etter bransje 3 Tallfestede mål, gjennomsnittsscore fra 0 = ikke i det hele tatt til 6 = i svært stor grad Pleie og omsorg Kultur/idrett/organisasjoner 1,8 2,2 Barnehage/skole/undervisning 2,3 Helsetjenester 2,6 Forskning analyse 2,7 Forsvar/politi/rettsvesen/vakthold 3 Sosialtjenester/barnevern 3 Offentlig sentralforvaltning/myndighet 3,1 Bygg/anlegg 3,1 Meedia/reklame 3,3 Restaurant/servering 3,4 Industri/teknikk 3,4 Transport/samferdsel 3,4 Olje/gass/energi 3,5 Varehandel/butikk Landbruk/skogbruk/fiske Forretningsmessig service/tjenesteyting Telekom/IT Bank/forsikring/finans 3,7 3,7 3,8 4,1 4,5 0 1 2 3 4 5 6

Individuell målstyring 4 35 30 25 20 15 10 5 9,3 Tallfestet målstyring av enkeltpersoners arbeid 30,1 18,8 16,6 9,3 25,2 13,9 12,9 12,9 13,2 13,6 9,9 7,4 6,9 0 Ikke i det hele tatt 1. I svært liten grad 2. 3. 4. 5. 6. I svært stor grad Finans Øvrige bransjer

Måling på gruppenivå er litt mer utbredt enn individuell måling 5 Det settes tallfestede mål for arbeidet og resultatene til min enhet 40 35 35,1 30 25 24 20 15 10 7,6 15,5 13,9 9,6 7,3 13,6 9,3 12,9 12,1 11,8 13,9 13,3 5 0 Ikke i det hele tatt 1. I svært liten grad 2. 3. 4. 5. 6. I svært stor grad Øvrige bransjer Finans

Omfanget av individ- og gruppemålinger i Finanssektoren vs øvrige sektorer. Alle ansatte er inkludert. 6 100,0 % 90,0 % 89,1 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % Finanssektoren Øvrige sektorer 65,5 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 19,6 % 10,5 % 6,0 % 4,4 % 1,7 % 3,3 % Ingen av delene Kun individmåling Kun gruppemåling Begge

Individuell målstyring - hvordan oppleves det for de ansatte? 7 Opplevelse av målstyring - andel som sier «i stor eller svært stor grad» 0 10 20 30 40 50 60 70 Målene på mitt arbeid og måloppnåelse samsvarer med min egen opplevelse av min arbeidsinnsats 32 40 Jeg opplever måten mitt arbeid blir målt på som rettferdig : 32 39 Jeg forstår hvordan mitt arbeid blir målt og vurdert 43 60 Tillitsvalgte har innflytelse på målene som blir satt for mitt arbeid 3 5 Jeg har innflytelse på målene som blir satt for mitt arbeid 31 34 Finans % Øvrige bransjer %

Hvordan oppleves målstyringen? 8 Multivariat analyse viser: Blant ansatte i finansnæringen oppleves den individuelle målstyringen som mest rettferdig og meningsfull blant dem som: - opplever å ha kontroll over arbeidssituasjonen - opplever at man mestrer jobben - har høy utdanning (finner ingen effekt for: inntekt, ledende stilling, fagorganisert)

Hvem har tilgang til måltallene registrert for mitt arbeid? 9 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Jeg 53 76 Min nærmeste leder 74 89 Min leders leder 49 56 Tallene offentliggjøres for mine kollegaer 25 33 Tallene offentliggjøres for mine kunder/klienter 2 7 Øvrige bransjer Finans

Ansattes opplevelse av ledernes hensikt med og bruk av målstyring 10 Ledelsen måler/tallfester mitt arbeid for å I liten og svært liten grad I stor og svært stor grad Finans % Øvrige bransjer % Finans % Øvrige bransjer % gi økonomisk belønning til de som gjør det bra 39 75 28 8 belønne de som gjør det bra på annet vis 40 72 13 4 motivere 29 52 19 8 fordele oppgaver 31 49 11 8 gi tilbakemeldinger til de ansatte 20 39 27 14 rangere de ansatte i forhold til hverandre 49 75 11 4 kontrollere at alle gjør jobben sin 42 56 12 9 sanksjonere 66 81 4 2 for å understøtte permitteringer/oppsigelser 70 80 3 3

Fra ledernes perspektiv Jeg opplever det som hensiktsmessig å måle de ansatte for å kunne... (gjennomsnittscore på en skala fra 1=i svært liten grad til 6= i svært stor grad, n=54 i Finans, 384 i øvrige, bare ledere spurt) gi økonomisk belønning til de som gjør det bra 2,7 4 belønne de som gjør det bra på annet vis 2,9 4 motivere 3,7 4,3 fordele oppgaver 3,9 3,7 gi tilbakemeldinger til de ansatte 4,1 4,7 rangere de ansatte i forhold til hverandre 2,1 3 kontrollere at alle gjør jobben sin 2,8 2,8 sanksjonere 1,9 2,2 for å kunne understøtte permitteringer/oppsigelser 1,9 1,9 0 1 2 3 4 5 6 Finans Øvrige bransjer

50 Fra ledernes perspektiv Jeg opplever det som problematisk å måle ansatte (n= 54 i Finans, 384 i Øvrige) 45 40 41 35 30 25 20 17 23 22 22 20 19 15 14 11 10 5 2 6 4 0 1 I svært liten grad 2 3 4 5 6 I svært stor grad Øvrige bransjer Finans

Finnes det sammenhenger mellom målstyring og andre faktorer? Er det mulig å peke på noen effekter av målstyring?

14 Sammenhenger: mulige effekter av individuell målstyring i finanssektoren 1. Å bli møtt med tillit fra ledelsen: + påvirkes positivt av dem som opplever den individuelle målstyringen rettferdig, har kontroll i arbeidssituasjonen, alder (jo eldre), og kjønn (kvinner) 2. Motivasjon: + påvirkes sterkest av: opplevd rettferdighet og kontroll i arbeidssituasjonen + påvirkes svakere av: alder, kjønn, inntekt (jo eldre, kvinne, høy inntekt) 0 målstyring har ingen effekt på motivasjon, unntatt: + når individuell målstyring blir brukt for å motivere 3. Kontroll over arbeidssituasjonen: + påvirkes av: utdanning og lederstilling - påvirkes negativt av individuell målstyring (svak, men signifikant effekt) 4. Opplevelse av mestring i jobben: ingen sig funn 5. Belastende krav på jobben: + påvirkes av individuell målstyring og overtid begge forhold øker opplevelsen av belastende krav i jobben

I finanssektoren: Individuell målstyring har 15 positiv sammenheng med motivasjon og å bli møtt med tillit fra ledelsen for dem som opplever målstyringen rettferdig negativ sammenheng med kontroll over arbeidssituasjonen og den øker opplevelsen av belastende krav i jobben.