Kvinnene inn arbeidslivet. Fra industri til tjenester. Vekst i offentlig sektor. Utdanningseksplosjonen. Oljerikdom

Transkript

1

2 Den kjente arbeidslivsutviklingen Kvinnene inn arbeidslivet Fra industri til tjenester Vekst i offentlig sektor Utdanningseksplosjonen Oljerikdom

3 Sannheter om arbeidslivet Mer brutalt? Det nye? Det gode? Invaderende? Ekskluderende? Et inkluderende? Kompetanseintensivt? Kjønnsdelt?

4 Kan alt stemme? Fragmenter av en utvikling Fester seg ved spesielle tendenser Generalisering ut fra enkeltobservasjoner

5 Derfor Et instrument for å måle trykket i norsk arbeidsliv.

6 Bygd opp av 6 indekser Fagforeningenes legitimitet Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse Arbeidsvilkår, stress og mestring Fravær av diskriminering Likestilt deltakelse Trygghet og tilknytning til arbeidslivet

7 En sammenstilling av: En ny undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser og undersøkelser OECD, Eurostat, European Social Survey, ISSP Avveininger ogskjønn

8

9

10 Et godt norsk arbeidsliv Ulike norske arbeidsliv En fortelling om En lite bærekraftig balanse mellom kjønn En sterk oppslutning om felleskapsnormer Likhet, men økt ulikhet lkh Risikoen for å falle utenfor

11

12 Høy inntekt / arbeidstid Lav utdanning 90% privat sektor 58% privat sektor 82% menn 60% menn 56 % kvinner 67% kvinner 68 % privat sektor 56% offentlig sektor Høy utdanning Lav inntekt / arbeidstid

13 Høy inntekt / arbeidstid 21 % 16 % personer personer Lav utdanning Høy utdanning personer personer 48 % 15 % Lav inntekt / arbeidstid

14 Høy inntekt/arbeidstid Akademikerne Ikke fagforeningsmedlemmer Lav utdanning YS Høy utdanning UNIO LO Lav inntekt/arbeidstid

15

16

17 1.1 Fagforeningenes betydning 7,47

18 Høy inntekt/arbeidstid 55% fagforening stor betydning Lav utdanning 75% fagforening stor betydning 59% fagforening stor betydning Høy utdanning 81% fagforening stor betydning Lav inntekt/arbeidstid

19

20 1.1 Fagforeningenes betydning 7,47 12F 1.2 Fagforeninger som problem 673 6,73

21 Høy inntekt/arbeidstid 28% 18% Lav utdanning Andel som mener at fagforeninger g er et problem Høy utdanning 12% 7% Lav inntekt/arbeidstid

22 1.1 Fagforeningenes betydning 7,47 12F 1.2 Fagforeninger som problem 673 6, Tillitsvalgte som føler respekt fra ledelse 7,10

23 1.1 Fagforeningenes betydning 7,47 12F 1.2 Fagforeninger som problem 673 6, Tillitsvalgte som føler respekt fra ledelse 7, Organiseringsgrad OECD 8,11 Sum indikator 7,35

24 Høy inntekt/arbeidstid Lav utdanning 37% fagforeningsmedlemf 57% fagforeningsmedlem 47% fagforeningsmedlemf Høy utdanning 65% fagforeningsmedlem Lav inntekt/arbeidstid

25 Organisasjonsgrad g internasjonalt Norge: 53 Danmark : 69 Sverige: 71 Frankrike: 8 UK: 24 Tyskland: 37

26 Høy inntekt/arbeidstid 36% 35% Lav utdanning Potensielle medlemmer Høy utdanning 54% 77% Lav inntekt/arbeidstid

27 Hvorfor ikke aktuelt å være medlem? Redd for negative reaksjoner fra arbeidsgiver 1 For dyrt 14 Ikke fagforening på arbeidsplassen 31 Føler ikke at de ivaretar mine interesser 47 Annet 27 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

28 Hvilke oppgaver bør fagforeningene prioritere? Forhandle lønn og arbeidsvilkår Jobbe for gode Arbeide for bedre arbeidsmiljø Sikre medbestemmelse Hindre sosial dumping Bidra til omstilling og utvikling Tilby gode forsikringsordninger Talerør i viktige Tilby andre medlemsfordeler 04 0,4 0,4 0,2 0,1 0,1 1 0,9 0,7 2,2

29 Konklusjon: Grønt Fagbevegelsens posisjon er sterk - Også utenfor medlemmenes rekker Kjerneoppgavene oppfattes som viktigst

30

31 ARBEIDSVILKÅR, STRESS OG MESTRING

32 Tidsmessige jobbkrav 5,45 Stressende arbeid 5,78 Hardtfysisk arbeid 7,44 Risikofylte forhold 7,99

33 Hvem har jobber med høyt tempo, overtid, ujevn belastning og for mye å gjøre? 55% 67% Lav utdanning 31% 42% 36% Høy utdanning

34 Høy inntekt/arbeidstid 35% 38% Lav utdanning Stressende arbeid? 31% Høy utdanning 27% 30% Lav inntekt/arbeidstid

35 Tidsmessige jobbkrav 5,45 Stressende arbeid 5,78 Hardtfysisk arbeid 7,44 Risikofylte forhold 7,99

36 Hvem har hardt fysisk arbeid? 19% 3% 25% 18% 10%

37 21% Hvem har risikofylt arbeid? 4% 12% 12% 8%

38 Mer eller mindre stress og press i dag? Risikofylte forhold Hvor ofte? 2,0 2,0 Stressende jobb Hardt fysisk arb 2,2 2,5 3,1 3,2 Barometer 2009 ISSP 1989 Utslitt hjem 3,1 3,

39 Hvilke kjennetegn ved en jobb var viktigst for folk i 1989? Hva er viktig i en jobb? Fleksibel arbeidstid 3,2 Samfunnsnyttig 3,8 Hjelpe andre 3,7 Arbeide selvstendig Interessant jobb 4,1 4,5 ISSP 1989 Gode 3,5 Høy inntekt 3,8 Sikker jobb 4,

40 Hva er viktig ved en jobb i 1989 og 2009? Fleksibel arbeidstid Samfunnsnyttig 3,6 3,7 Hjelpe andre 3,8 Arbeide selvstendig Interessant jobb Gode Høg inntekt 3,4 3,7 4,2 4,5 Barometer 2009 ISSP 1989 Sikker jobb 45 4, Stabile preferanser 40

41 Egenskaper ved jobbene i 1989 Fleksibel arbeidstid Samfunnsnyttig Hjelpe andre Arbeide selvstendig I hvilken grad har du en jobb med: Interessant jobb 3,9 ISSP 1989 Gode avanseringsmuligheter Høy inntekt Sikker jobb 2,3 2,6 2,9 3,7 4,0 3,8 4,

42 Hvordan opplever folk jobben i 1989 og 2009? Fleksibel arbeidstid Samfunnsnyttig Hjelpe andre Arbeide selvstendig Interessant jobb Gode avanseringsmuligheter Høy inntekt Sikker jobb 2,9 2,6 2,3 27 2,7 2,6 3,4 3,9 4,0 3,9 3,7 4,1 4,1 4,0 3,9 4,0 3,8 Barometer 2009 ISSP Stabile opplevelser 42

43 Interessant jobb 8,06 Selvstendig jobb 7,78 Fornøyd i jobb 7,63 Mening ogpositive utfordringer 7,7777

44 Lærer du nye ting i jobben din (EWCS) 10,00 Verdsetting ogvidereutvikling av kompetanse 6,29 Urealisert potensial 6,20

45 Høy inntekt/arbeidstid 48% 42% Lav utdanning Hvem opplever verdsetting og videreutvikling ikli av kompetanse? Høy utdanning 35% 39% Lav inntekt/arbeidstid

46 Høy inntekt/arbeidstid 16% 19% Lav utdanning Urealisert potensiale? Høy utdanning 24% 17% Lav inntekt/arbeidstid

47 Hvem ville tatt mer utdanning? 63% 41% 56% Lav utdanning Høy utdanning 63% 44%

48 ARBEIDSVILKÅR, STRESS OG MESTRING Norske arbeidstakere har det bra på jobben! Interessant, selvstendig og meningsfull jobb I toppskiktet internasjonalt når det gjelder å lære nye ting Men: Stress og press over streken særlig blant høyt utdannede Rettferdig ellerekskluderendekonsekvens? ekskluderende konsekvens? 1/3 opplever lite verdsetting og videreutvikling av kompetanse Urealisert potensial av ressurser og ambisjoner

49

50

51 Oppslutning om typer lønnsforhandlinger 6,3 Utbredelse av typer lønnsforhandlinger 6,46

52 Oppslutning om sentrale lønnsforhandlinger Høy inntekt/arbeidstid 40% 40% Lav utdanning Høy utdanning 63% g 66% Lav inntekt/arbeidtid

53 Oppslutning om bonus/prestasjonslønn 45% 40%

54 Andel som ønsker åpenhet om lønn 9,30 Andel som har åpenhet om lønn 7,89

55 Høy inntekt/arbeidstid 84% 81% Lav utdanning Ønsker større åpenhet om lønn Høy utdanning 89% 93% Lav inntekt/arbeidstid

56 Andel som ikke ønsker større lønnsforskjeller 9,10

57 Høy inntekt/arbeidstid 84% 76% Lav utdanning Ønsker ikke større lønnsforskjeller ll Høy utdanning 90% 88% Lav inntekt/arbeidstid

58 Hvor mange er fornøyd med lønna si?

59 Inntektsfordeling i samfunnet Idealer og opplevelse av endring siste 5 år

60 Tariffavtaledekning i Norge sammenlignet med andre land 8,22

61 Lønnsforskjeller i Norge sammenlignet med andre land 10,00

62 Sum indeks 8,18

63 Konklusjon: Grønt Kollektiv lønnsdannelse står sterkt Normer om likhet står sterkt

64 4. FRAVÆR AV DISKRIMINERING

65 Andel som IKKE har opplevd å bli hindret i å nå et mål i arbeidslivet 8, 86 Andel som IKKE har opplevd å bli mobbet/trakassert i arbeidslivet 9,77 Andel som IKKE er medlem av en gruppe som blir diskriminert(ess) 8,33 Forskjellsbehandling pga KJØNN forekommer ALDRI på min arbeidsplass 5,40

66 På min arbeidsplass forekommer forskjellsbehandling pga kjønn Høy inntekt/arbeidstid 19% 21% Lav utdanning 19% 23% Høy utdanning Lav inntekt/arbeidstid

67 Andel som IKKE har opplevd å bli hindret i å nå et mål i arbeidslivet 8, 86 Andel som IKKE har opplevd å bli mobbet/trakassert i arbeidslivet 9,77 Andelsom IKKEer medlem av en gruppe som blir diskriminert (ESS) 8,33 Forskjellsbehandling pga KJØNN forekommer ALDRI på min arbeidsplass 5,40 Forskjellsbehandling pganedsatt FUNKSJONEVNE forekommer Forskjellsbehandling pga NEDSATT FUNKSJONEVNE forekommer ALDRI på min arbeidsplass 6,17

68 På min arbeidsplass forekommer forskjellsbehandling pga funksjonshemming/kronisk sykdom 14% 11% 14% 12%

69 Andel som IKKE har opplevd å bli hindret i å nå et mål i arbeidslivet 8, 86 Andel som IKKE har opplevd å bli mobbet/trakassert i arbeidslivet 9,77 Andel som IKKE er medlem av en gruppe som blir diskriminert(ess) 8,33 Forskjellsbehandling pga KJØNN forekommer ALDRI på min arbeidsplass 5,40 Forskjellsbehandling osje sbe gpga NEDSATT FUNKSJONEVNE forekommer oeo e ALDRI på min arbeidsplass 6,17 Forskjellsbehandling pga ALDER forekommer ALDRI på min arbeidsplass 5,37

70 På min arbeidsplass forekommer forskjellsbehandling pga alder Høy inntekt/arbeidstid 16% 26% Lav utdanning Høy utdanning 17% 30% Lav inntekt/arbeidstid

71 På min arbeidsplass blir kompetansen til seniorarbeidstakere verdsatt Høy inntekt/arbeidstid 82% 88% Lav utdanning Høy utdanning 81% 89% Lav inntekt/arbeidstid

72 På min arbeidsplass blir det tilrettelagt for seniorarbeidstakere Høy inntekt/arbeidstid 75% 81% Lav utdanning Høy utdanning 74% 85% Lav inntekt/arbeidstid

73 Sterk grønn skåre Få blir diskriminert også i forhold til andre land Men det rapporteres om forskjellsbehandling på arbeidsplassen knyttet til kjønn, alder og nedsatt funksjonsevne Hvor godt fanger representative undersøkelser diskriminering? Fravær av opplevd diskriminering er IKKE det samme som like Fravær av opplevd diskriminering er IKKE det samme som like muligheter og likestilt deltakelse i arbeidslivet

74 Likestilt deltakelse Deltar kvinner og menn like mye i lønnet og ulønnet arbeid?

75 Andel sysselsatte kvinner år (Eurostat) t) 8,50 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike land (Eurostat) 10,00 Andel sysselsatte kvinner som jobber deltid (EWCS) 5,30 Sysselsatte mødres andel av fedres arbeidstid (SSB) 6,70 Andel kvinner og menn som deler omsorg for barn likt 4,83 Andel kvinner som og menn som deler ansvaret for syke barn likt 4,17 Andel kvinner som og menn som deler husarbeidet likt 3,99 Forskjell i andel kvinner og menn som tjener over kr 3,79 Andel kvinner og menn som har en jobb med like viktig jobb som partner 3,96

76 Hvem tar mest omsorgsansvar s a for barn? Kvinner Menn

77 Hvem tar ansvaret for syke barn? Kvinner Menn

78 Hvem har hovedansvaret for syke barn Jeg gjør mest 14% 29% 41% 41%

79 Andel sysselsatte kvinner år (Eurostat) 8,50 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike land 10,00 Andel sysselsatte kvinner som jobber deltid (EWCS) 5,30 Sysselsatte mødres andel av fedres arbeidstid (SSB) 6,70 Andel kvinner og menn som deler omsorg for barn likt 4,83 Andel kvinner som og menn som deler ansvaret for syke barn likt 4,17 Andel kvinner som og menn som deler husarbeidet likt 3,99 Forskjell i andel kvinner og menn som tjener over kr 3,79 Andel kvinner og menn som har en jobb med like viktig jobb som partner 3,96

80 Hus og hjem: jeg gjør mest 19% 32% Lav utdanning 47% 41% Høy utdanning

81 Hus og hjem: partner gjør mest 35% 23% Lav utdanning 20% 12% Høy utdanning

82 Hvem tar ansvar for hus og hjem Mest jeg 40 Deler likt 10 0 Mest partner

83 Jobben som Selvrealisering: viktigst for kvinner eller menn? Min jobb er først og fremst å tjene penger, innholdet i tilværelsen ligger andre steder Min jobb er ikke bare et middel for å tjene penger, men like mye en arena for utvikling og utfoldelse Menn 31 3,1 Kvinner 3,4 Alle 3,

84 Hvem er mest fornøyd med arbeidsdelingen i hjemmet de som deler likt eller de som deler skjevt? Menn Jeg gjør mest Partner gjør mest Deler likt

85 Hvem er mest fornøyd med arbeidsdelingen i hjemmet de som dl deler likt lk eller de som deler dl skjevt? Kvinner Jeg gjør mest Deler likt

86 Andel sysselsatte kvinner år (Eurostat) t) 8,50 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike land (Eurostat) 10,00 Andel sysselsatte kvinner som jobber deltid (EWCS) 5,30 Sysselsatte mødres andel av fedres arbeidstid (SSB) 6,70 Andel kvinner og menn som deler omsorg for barn likt 4,83 Andel kvinner som og menn som deler ansvaret for syke barn likt 4,17 Andel kvinner som og menn som deler husarbeidet likt 3,99 Forskjell i andel kvinner og menn som tjener over kr 3,79 Andel kvinner og menn som hr en jobb med like viktig jobb som partner 3,96

87 Andel som tjener over kr Kvinner 19% Menn 50%

88 Hvem er mest misfornøyd med lønna? Kvinner 42% Menn 30%

89 Andel sysselsatte kvinner år (Eurostat) t) 8,50 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i ulike land (Eurostat) 10,00 Andel sysselsatte kvinner som jobber deltid (EWCS) 5,30 Sysselsatte mødres andel av fedres arbeidstid (SSB) 6,70 Andel kvinner og menn som deler omsorg for barn likt 4,83 Andel kvinner som og menn som deler ansvaret for syke barn likt 4,17 Andel kvinner som og menn som deler husarbeidet likt 3,99 Forskjell i andel kvinner og menn som tjener over kr 3,79 Andel kvinner og menn som har en jobb med like viktig jobb som partner 3,96

90 Kvinner 39% partner har viktigst jobb Hvem har viktigst jobb? 40 % svarer at de har like viktig jobb Menn: 47 % jeg har viktigst jobb

91 Likestilt deltakelse Deltar kvinner og menn like mye i lønnet og ulønnet arbeid? Høy grad av sysselsetting, men ikke likestilt Lønnet og ulønnet arbeid - fortsatt kjønnstradisjonelt Kvinner minst like opptatt av jobb som selvrealisering som menn, mest misfornøyd med lønna si og mest fornøyd når de deler likt Konsekvenser for arbeidskraftsbehovet i Konsekvenser for arbeidskraftsbehovet i omsorgsyrker

92 De uavhengige Høy inntekt/arbeidstid Tindebestigerne 82% menn 60% menn Lav utdanning 56% 67% kvinner Høy utdanning kvinner Arbeiderne Lav inntekt /arbeidstid Omsorgsgiverne

93

94

95 Ikke uførepensjonist om 5 år 8,37 Ikke arbeidsledig om 5 år 8,45 Ikke utenfor arbeidslivet andre grunner 8,44

96 Hvor stor andel er sikre på at de er innenfor arbeidslivet om 5 år og hvor stor andel er usikre? (av andre grunner enn utdanning og alderspensjon) Sikre: 90% Usikre: 10% Sikre: 94% Usikre: 6% Sikre totalt: 91% Usikre totalt: 9% Sikre: 88% Usikre: 12% Sikre: 93% Usikre:

97 Hvor mange er usikre på om de er innenfor arbeidslivet om 5 år? Omregnet til antall personer Antall usikre Antall usikre totalt: ca

98 Sannsynlig at du er uførepensjonist om 5 år? Sannsynlig: 3% Kanskje: 9% Ikke sannsynlig: 10 88% %

99 Andel fast ansatte 900 9,00

100 Yk Yrkesdeltakelse k l sammenlignet med andre land 822 8,22 Arbeidsledighet sammenlignet med andre land 9,87 Ansettelsestrygghet sammenlignet andre land 8,07

101 Dårlig helse redusert arbeidskapasitet it t 69 6,9

102 Sannsynlig at du må redusere sin arbeidsinnsats pga helsa? Sannsynlig: 9% Kanskje: 22% Ikke sannsynlig: 10 69% %

103 Andel ikke bekymret for å miste jobben 59 5,9

104 Er du bekymret for å miste jobben? (Andel litt, noe og meget bekymret) 51% 40% Lav utdanning 37% Totalt: 40% 35 % Høy utdanning

105 Har du opplevd å være arbeidsledig? 41% 28% 40% 45% 34%

106 Bekymring for ledighet før og nå

107 F kt ikk i d tilf d till d b id it j Frykter ikke mindre tilfredsstillende arbeidssituasjon pga omstilling/nedskjæring 6,31

108 Lett å finne ny jobb som er like bra 284 2,84

109 Vanskelig å finne ny jobb som er like bra som den som du har nå? 51% 41% 46% 49% 39%

110 Sykefravær sammenlignet med andre land 21 2,1

111 Har du opplevd å være sykemeldt? (lenger enn 2 mndr i løpet av de siste 5 årene) 21% 18% 26% 32% 25%

112 Hvor mange har vært sykmeldt lenger enn 2 måneder i løpet av de siste 5 år?