FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

Transkript

1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og viktigheten av at vi har en lov som verner om oss som arbeidstakere. For Fagforbundet og våre medlemmer er det vesentlig at vi har en regjering som ser viktigheten av at arbeidstakerne skal sikres gode og forutsigbare arbeidsforhold. Når det gjelder organisering av arbeidslivet så er det store forskjeller på høyre- og venstresida i norsk politikk. Jeg vil gjennom denne presentasjonen gi dere en kort innføring i definisjonen av arbeidstid og fritid. Deretter hvilke begrensninger som arbeidsmiljøloven har satt for utvidelse av arbeidstid og overtid. Avslutningsvis vil jeg synliggjøre forskjellen på de to regjeringsalternativene i forhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser og uttalte forslag til endringer/ oppmyking av bestemmelsene.

2 Definisjon Arbeidstid er den tiden du står til disposisjon for din arbeidsgiver. Arbeidsfri er den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver. Loven definerer hva som er arbeidstid og hva som er arbeidsfri. All den tid du står til disposisjon for arbeidsgiver, er arbeidstid. Det vil si at om du har hviletid/pauser i arbeidstida di men ikke kan forlate arbeidsplassen din, er det arbeidstid. Vakt på vaktrom er også arbeidstid. Motsatt er arbeidsfri, den tid du ikke står til disposisjon.

3 Arbeidsmiljøloven Kapittel 10 i loven omhandler arbeidstid. Arbeidstaker skal ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger Det er kapittel 10 i arbeidsmiljøloven høyresida vil endre. Den omhandler alt om arbeidstid, hvor lenge kan du jobbe i et strekk, hvor mye overtid har du lov til å jobbe og hvem kan inngå avtaler om arbeidstid. I dette kapittelet er det mange paragrafer man kan forhandle om, men en paragraf kan ingen se bort fra, og det er at ingen skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Når tillitsvalgte er i forhandlinger om arbeidstid, skal de alltid vurdere hvilke belastninger ulike former for arbeidstid har.

4 Arbeidsmiljøloven Alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer. AML bestemmer hva som er normalarbeidsdagen, altså hvor lenge man kan jobbe før man har krav på overtidsbetaling. Utgangspunktet for loven er at ingen skal jobbe mer enn 9 timer i løpet av 24 timer. Ved arbeid utover dette, har du krav på overtidsbetaling.

5 Arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan avtale en daglig arbeidstid på inntil 10 timer. Arbeidstilsynet kan samtykke i en daglig arbeidstid på 13 timer Det finnes noen unntak ift arbeidstid på 9 timer. Der vi har tillitsvalgte, kan den tillitsvalgte avtale daglig arbeidstid på 10 timer i løpet av 24 timer. Viktig at det er tillitsvalgt for din organisasjon. Vi i Fagforbundet kan ikke inngå avtaler på vegne av sykepleierforbundet, og motsatt. Arbeidstilsynet kan derimot inngå avtaler på 13 timer. De kan i realiteten inngå avtaler på vegne av alle ansatte. Men de kan ikke gjøre dette uten at det foreligger en enighetsprotokoll mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Dette kreves fordi det skal være frivillig og gå slik. Ansatte skal ikke kunne presses til å gå lengre arbeidsdager hvis de mener de ikke klarer det.

6 Arbeidsmiljøloven Overtidsarbeid må ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager eller 200 timer innenfor en periode på et år. Ved avtale med tillitsvalgte kan overtidsarbeidet ikke overstige 15 timer i løpet av sju dager eller 300 timer i løpet av et år. Overtidsarbeid har også grenser for hva du selv kan gjøre og hva tillitsvalgte kan avtale. Årsaken til at vi har slike grenser er at arbeidet skal fordeles på flere hvis det konsekvent er bruk for overtidsarbeid i bedriften/på arbeidsplassen. Overtidsarbeid over tid kan også føre til sykdom og skader.

7 Venstresida vil Samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter Sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk for et godt arbeidsmiljø Venstresida vil Videreføre og videreutvikle avtalen om et inkluderende arbeidsliv Arbeidsmiljøloven skal være en lov som verner arbeidstakerne Sette inn tiltak for å få flere hele stillinger, bl.a. god kommuneøkonomi.

8 Venstresiden vil bevare og videreutvikle arbeidsmiljøloven: Arbeide for at avtalen om et inkluderende arbeidsliv videreføres og videreutvikles, slik at flere gis anledning til å stå i jobb. Verne om normalarbeidsdagen. Styrke og videreutvikle arbeidsmiljølovens bestemmelser Sikre at faste og direkte ansettelser fortsatt blir hovedregelen i norsk arbeidsliv Bruk av innleid arbeidskraft skal i størst mulig grad begrenses til bruk av reelle vikarer og sesongtopper. Lovfeste retten til utvidet stilling og fortrinnsrett for deltidsansatte. Det er mange som ikke gis mulighet til å forsørge seg selv, eller gis anledning til å kjøpe egen bolig som følge av små deltidsstillinger som ikke gir grunnlag for lån i banken. Arbeidsgiver skal pålegges drøftingsplikt med tillitsvalgte om bruk av deltidsstillinger Sikre at faste og direkte ansettelser fortsatt blir hovedregelen i norsk arbeidsliv

9 Høyre vil utvide mulighetene for forskjellige typer avtaleturnus. Det betyr at vi kan få 13 timers arbeidsdag som det normale i pleie og omsorgsektoren. Høyre vil ha mer fleksibilitet innenfor dagens rammer av overtid. Det betyr at ramma for overtid kan økes men de sier ikke hvor mye. bygge ned terskelen for å komme inn i arbeidslivet. Det vil bety midlertidig ansettelser.

10 Fremskrittspartiet vil: Gjøre det lettere for bedrifter å ha midlertidig ansatte. Sikre at arbeidsmiljøloven ikke blir til hinder for å finne lokale, ønskede løsninger når det gjelder arbeidstid, overtidsbruk, lønnsdannelse m.m. Venstre vil: Endre arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder hvilken arbeidstid det er mulig og avtale individuelt, slik at det blir lettere for arbeidsgiver å inngå avtale om turnusordninger Gjøre reglene om overtid mer fleksible

11 Høyresida vil endre arbeidsmiljøloven. De snakker om et mer fleksibelt arbeidsliv. De vil ha et billigere arbeidsliv, med færre faste ansatte og mer styringsrett til arbeidsgiver. Høyresida i politikken sier at arbeidsmiljølover er for rigid, den hindrer det fleksible arbeidslivet. Det regnes som relativt vanlig å sette to ekstreme standpunkt opp mot hverandre når det agiteres politisk eller ideologisk. Falske motsetninger etableres, enten er du for det nye fleksible eller du er for det gamle stabile/ rigide. Hva menes med begrepene fleksibel og rigid? Legger arbeidsgiver og arbeidstaker det samme innholdet i begrepene og erfarer partene innholdet likt? Tjener begge parter like mye på å gi sin tilslutning til det nye eller er noen bedre tjent med å holde fast på det gamle eller kanskje ta med seg det beste av det gamle inn i det nye? Høyre vil gjøre det enda letter for arbeidsgiver og pålegge arbeidstakere overtid. De vil øke antall overtidstimer i året. I dag er det tillatt og jobbe 200 timer overtid, men kan økes til 300 timer etter avtale med tillitsvalgte. Høyre vil også øke antall timer det er lov å jobbe i strekk på en arbeidsdag. Dette har Erna Solberg sagt skal gjelde visse deler av arbeidslivet blant annet i pleie og omsorgsektoren. Det vil si at turnuser med lange vakter vil kunne bli vanlig og ikke slik det er i dag frivillig i de situasjoner vi ser at det tjener bruker svært godt..