Kunnskap om Negotias nåværende og framtidige medlemmer

Transkript

1 Kunnskap om Negotias nåværende og framtidige medlemmer av Niri Talberg AFI-FoU 13

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Avgrensning og inndeling i 4 grupper Bakgrunnsvariabler Syn på fagforeningenes legitimitet: Endringer i fagforeningenes betydning de siste fem år Hvilke oppgaver bør fagforeningene prioritere? Fagforeningsgruppene Spørsmål til nåværende og tidligere tillitsvalgte Spørsmål om lønnsfastsettelse Trivsel og trygghet Pensjon En typisk YS-medlem / fagforbund / / person Konklusjon Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 2

3 1. Innledning Dette notatet er finansiert av Negotia. Målet er økt kunnskap om nåværende og potensielle Negotia medlemmer ved å sammenligne de som er medlem av Negotia med de som er medlem av andre fagforbund, de som kunne tenke seg å bli med i et fagforbund og de som ikke ønsker å være fagorganisert. Analysen er basert på YS arbeidslivsbarometer. YS arbeidslivsbarometer er en årlig undersøkelse som beskriver tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv. I 12 ble den gjennomført for fjerde år på rad. For denne rapporten har vi slått sammen utvalget fra alle de fire årene og avgrenset det til bransjene som er aktuelle for Negotia. Rapporten deler utvalget inn i fire grupper ( YS-medlem, Medlem av andre fagforeninger, de som ikke er, men som kunne tenke seg å bli medlem av en fagforening og de som ikke ønsker å være medlem av noen fagforening). Kunnskap om disse gruppene kan bidra til å forstå valgene deres og gi økt kunnskap om hva som skal til for å tiltrekke seg flere medlemmer samt lære mer om hvordan man kan bevare medlemmene man har. Rapporten vil først gjøre rede for hvordan utvalget er delt inn i grupper, deretter ser vi på bakgrunnsvariabler i de fire gruppene, hvilket syn de har på fagforeninger og medlemmenes tanker rundt tillitsverv. Deretter kommer spørsmål om lønnsfastsettelse, trivsel og trygghet samt pensjon. Tilslutt ser vi på hva som kjennetegner en typisk person fra hver av de fire gruppene samt oppsummerer funnene. Rapporten består av deskriptiv statistikk for de aktuelle gruppene og utvalgte spørsmål. Det er ikke kontrollert for bakgrunnsvariabler, men disses påvirkning vil bli drøftet i analysene. For å gjøre rapporten mer lesevennlig har vi valgt og ikke operere med desimaler eller å oppgi hvor mange personer i hver gruppe som har svart på de enkelte spørsmål. Den interesserte leser bes om å finne disse tallene i regnearket som vil følge med rapporten. Kjønnsforskjeller innad i gruppene vil bli kommentert der det anses som relevant, men de er i liten grad tatt med i tabeller og diagrammer. Rapporten innholder en rekke modeller for å tilfredsstille de mer visuelle leserne. Modellene er kommentert i tekst, men vil også kunne stå på egne bein. I tekst oppsummeres funnene fortløpende. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 3

4 2. Avgrensning og inndeling i 4 grupper Rapporten er basert på en sammenslåing av dataene fra YS-arbeidslivsbarometer fra For å gjøre utvalget relevant for Negotia har vi avgrenset oss til de som er i privat sektor og som er innenfor en relevant bransje. Under følger utvalgets fordeling mellom bransjer: Bransje Antall personer % andel av utvalget Industri/teknikk Telekommunikasjon/IT Olje/gass/energi *Varehandel/butikk Foretningsmessig service/tjenesteyting Kultur/idrett/organisasjoner Totalt * Innenfor denne bransjen har vi kun inkludert de med årslønn over Dette for å unngå at denne gruppen blir en for stor del av utvalget og for å få høyere andel YS-organiserte. 18 % av de fagorganiserte innenfor varehandel/butikk med årslønn over er tilknyttet YS mot kun 8 % av samme gruppe som har årslønn under Totalt utgjør utvalget 93 personer hvorav 606 (29 %) er kvinner. Omtrent halvparten av disse (1039 personer, 49,6 %) er medlem av en fagforening. De resterende 1054 (50,4 %) er følgelig ikke fagforeningsmedlemmer. Begge disse gruppe er delt i to, vi skal først se på fagforeningsmedlemmene. YS-medlem Gruppe A er de som er medlem av en fagforening innenfor et YS forbund. Heretter kalt YS-medlem, her er det 166 informanter. fagforbund Gruppe B er de som er medlem av en fagforening tilsluttet andre forbund. Heretter kalt fagforbund, her er det 794 informanter. På neste side ser vi en oversikt over hvilken hovedsammenslutning disse tilhører: Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 4

5 Hovedorganisasjonen " fagforbund" gruppen er tilknyttet 73 % % 10 % 15 % LO UNIO Akademikerne Ikke tilsluttet hovedorganisasjon Som vi ser er nesten tre fjerdedeler tilknyttet LO (583 personer), minst er UNIO med 2 % (15 personer), akademikerne 10 % (80 personer) er nest minst og ikke tilknyttet hovedorganisasjon utgjør 15 % (116 personer). Fagforeningsmedlemmene som ikke vet hvilken hovedorganisasjon de er tilknyttet er ikke tatt med i de videre analysene. Gruppe C er de som nå ikke er medlem av noen fagforening, men som har svart ja, absolutt, ja, kanskje eller vet ikke/ikke relevant på spørsmål om det er aktuelt for dem å bli med i en fagforening. Heretter kalt, her er det 452 informanter. Ser vi på fordelingen innad i denne gruppa på spørsmålet om hvorfor de ikke er med i en fagforening ser vi følgende: Kunne det være aktuellt for deg å være med i en fagforening? 70 % 14 % 16 % Ja, absolutt Ja, kanskje Vet ikke / ikke relevant Som vi ser er de aller fleste i kanskje kategorien, mens omtrent like mange svarer at det absolutt er aktuelt eller at de ikke vet/ikke relevant. Gruppe D er de som har svart nei, lite aktuelt på spørsmål om det er aktuelt for dem å bli med i en fagforening. Heretter kalt, her er det 602 informanter. Disse har fått spørsmålet om hvorfor de ikke ønsker å være med i en fagforening: Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 5

6 Hvorfor vil du ikke være med i en fagforening? % 28 % 2 % 25 % 15 % 2 % På dette spørsmålet var det kun mulig å krysse av for ett alternativ. Det er noen alternativer som ikke har vært med alle årene for spørreundersøkelsen. Det gjør at disse svarene ikke er kommer med i denne framstillingen og at summen for alle svarene bare blir 86 %. Like fullt gir resultatet en indikasjon på hvorfor enkelte ikke vil være med i en fagforening. Flest oppgir at fagforeningene ikke ivaretar deres interesser (28 %) og en fjerdedel oppgir at det ikke er fagforening på arbeidsplassen. Det er verdt å merke seg at så mange fra gruppen oppgir dette. Dette kan bety at motviljen mot fagforening ikke stikker så dypt og at det er realistisk å få flere medlemmer også blant gruppa. Videre oppgir 14 % at fagforening er for dyrt og 2 % at de ikke ønsker å være medlem av frykt for negative reaksjoner fra arbeidsgiver. Antall personer i de fire gruppene. YS Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 6

7 3. Bakgrunnsvariabler For å bli litt kjent med gruppene kan vi se hvordan de fordeler seg på noen bakgrunnsvariabler. 100 Kjønnsfordeling innenfor de fire gruppene % 75 % 67 % 71 % % 25 % 33 % 29 % 0 Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Som vi ser har YS-medlem den høyeste kvinneandelen med 37 % på motsatt side av skalaen finner vi gruppen fagforbund med 25 %. og gruppen har omtrent en tredjedel kvinnelige medlemmer. Kvinneandelen i hele utvalget er 29 %. Fargene de har fått her er deres signaturfarger og disse vil de beholde gjennom hele rapporten. Gruppenes aldersfordeling år år 46+ år YS-medlemmene skiller seg ut ved å ha flest av den eldste gruppa og færrest av de yngste. har flest av de yngste med og flest av dem som er mellom 25 og 45 år. For gruppen fagforbund er halvparten av medlemmene mellom 25 og 45 år, 47 % er 46 år eller eldre og 3 % under 25 år. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 7

8 gruppa fordeler seg ganske jevnt mellom over 45 og år. Dette er den nest eldste gruppa. Dersom vi ser på gruppenes fordeling mellom bransjer ser vi følgende: 100 Fordeling mellom bransjer innenfor de fire gruppene (%) YS Blant YS gruppa er to av tre innenfor olje/gass/energi (26 %), telekommunikasjon/it (23 %) eller industri/teknikk () %. Den siste tredjedelen fordeler seg ganske jevnt mellom foretningsmessig service (11 %), kultur/idrett/organisasjoner (10 %) og varehandel/butikk (9 %). gruppa skiller seg ut ved å ha over førti prosent av medlemmene sine innenfor industri/teknikk. Nest størst er olje/gass/energi (23 %) og de øvrige fire bransjene telekommunikasjon/it (13 %), varehandel/butikk (8 %), kultur/idrett/organisasjoner (8 %) og foretningsmessig/service (6 %). gruppa har flest av sine medlemmer innenfor industri/teknikk (25 %) og færrest innenfor kultur/idrett organisasjoner (7 %). De øvrige bransjene ligger mellom 14 % og %. gruppa har liten medlemsandel innenfor kultur/idrett/organisasjoner (3 %) og olje/gass/energi (7 %). For de øvrige fire bransjene har de fra % (foretningsmessig service/tjenesteyting) til 26 % (varehandel/butikk). Det er verdt å merke seg at gruppene YS og har en ganske lik bransjefordeling. YS er riktignok bedre representert i Olje/gass/energi sektoren og i varehandel/butikk, men for de øvrige yrkene er det ikke så store forskjeller mellom gruppene. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 8

9 100 Hvor mange ansatte er det i bedriften du jobber i? (%) YS Over 500 Hele 36 % av gruppa arbeider i bedrifter med under 21 ansatte. 28 % av gruppa gjør det samme, mens tallene for YS-medlem er 18 % og fagforbund er 11 %. Det kan tyde på at små bedrifter reduserer sannsynligheten for fagforeningsmedlemskap. Fagforeningsgruppene ( YS-Medlem og fagforbund ) har størst andel av sine medlemmer (40 %) i bedrifter med over 500 ansatte, for ikke medlemmene ( og ) er tilsvarende tall %. Arbeider du fulltid eller deltid? (%) YS 0 Fulltid Deltid Omtrent 90 % i alle grupper arbeider fulltid. Lavest fulltid andel har YS-medlem med 87 % og høyest har fagforbund med 91 %, men her er det små forskjeller. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 9

10 Årslønn innenfor de fire gruppene (%) Under kroner kroner Over kroner Ønsker ikke å svare YS gruppen oppgir å ha høyest lønn. 31 % har over kr i denne gruppen og kun 24 % har under kr. Flest med lav og færrest med høy lønn finner vi i gruppen. Her er det 16 % som sier de tjener over kr og 37 % som tjener under kr. For fagforeningsgruppene er det litt under en fjerdedel som tjener over kr og omtrent 30 % som tjener under kr. Den største gruppa er her har alle gruppene % av sine medlemmer. 100 Hvilket parti stemte du på ved stortingsvalget i 09? (%) DNA FRP Høyre KRF SP SV Venstre partier og lister Ikke* * Ikke inkluderer de som ikke stemte ved stortingsvalget 09, de som ikke hadde stemmerett og de som ikke husker hva de stemte på. YS gruppa har lavest andel blant FRP med 16 %, de har høyest andel blant alle de små partiene ettersom både SP, SV og Venstre får 5 % og KRF får 4 %. gruppa har klart størst andel av Arbeiderpartiet velgere med (39 %) og minst Høyre andel med 14 %. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 10

11 gruppa har høyest andel blant FRP (26 %) og Høyre (32 %). De har lavest andel blant DNA med 17 %. For gruppa er det nesten en fjerdedel som ikke stemte (eller som ikke husker hva de stemte) ved forrige stortingsvalg. Av de som stemte var Arbeiderpartiet (27 %), Høyre og FRP (begge 19 %). Igjen ser vi at er nærmere YS-medlem enn de øvrige gruppene. Forskjellen mellom YSmedlem og er ikke over tre prosentpoeng på noen av partiene, men det er en langt høyere andel av i ikke kategorien. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 11

12 4. Syn på fagforeningenes legitimitet: Under skal vi se på en rekke spørsmål om fagforeningenes legitimitet. Spørsmålene er kodet slik at de som har svart helt uenig eller litt uenig har fått skåren 1, de som har svart nøytralt/vet ikke har fått 2,00 og de som har svart helt enig eller litt enig har fått skåren 3,00. Vi vil først se på ni enkeltspørsmål før vi slår sammen alle spørsmålene til en indeks. Fagforeninger er viktige for å oppnå medbestemmelse på arbeidsplassen 2,00 2,59 2,76 2,80 1,00 2,00 3,00 Fagforeninger er viktige for å oppnå en retteferdig innteksfordeling 1,88 2,45 2,63 2,68 1,00 2,00 3,00 Uten fagforeninger ville ansattes arbeidsforhold vært mye værre enn de er 2,08 2,54 2,69 2,74 1,00 2,00 3,00 Fagforeninger er viktige for å oppnå en god lønnsutvikling 2,03 2,59 2,74 2,79 1,00 2,00 3,00 Fagforeningene på min arbeidsplass er en konstruktiv bidragsyter til forbedringer på min arbeidsplass 1,84 2,03 2,42 2,46 1,00 2,00 3,00 Fagforeninger er svært viktige for ansattes jobbsikkerhet 1,93 2,44 2,67 2,65 1,00 2,00 3,00 Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 12

13 Fagforeninger har for mye makt 1,71 1,83 1,00 2,00 3,00 1,46 1,43 1,78 2,06 2,09 2,52 Fagforeninger er en bremsekloss i modernisering/omstilling på min arbeidsplass 1,00 2,00 3,00 Fagforeninger skaper konflikter på min arbeidsplass 1,46 1,42 1,69 1,93 1,00 2,00 3,00 På alle disse spørsmålene er gruppa mest negativ til fagforeningene og fagforeningsgruppene ( YS-medlem og fagforbund ) mest positive. Det er imidlertid verdt å merke seg at gruppa gjennomgående ligger nærmere fagforeningsgruppene enn gruppa. De tre nederste spørsmålene har motsatt fortegn. Det vil si at lav skår her tyder på at man er positiv til fagforeninger. Dersom vi snur disse spørsmålene (3=1 og 1=3) og slår de sammen med de seks øvrige får vi følgende indeks: Indeks: Holdning til fagforeninger 1,92 2,34 2,57 2,62 1,00 2,00 3,00 Skåren 1,0 tilsier at man på alle spørsmål har svart det mest negative alternativet fra et fagforeningsperspektiv (det vil si helt/litt uenig på de øverste seks spørsmålene og helt/litt enig på de nederste tre). Skåren 2,0 vil si at man er nøytral og har svart like mye fagforeningsnegativt som positivt. Og følgelig tilsier skåren 3,0 at man på alle spørsmålene har svart det mest fagforeningspositive. Med dette i bakhodet kan vi lese noen interessante ting ut av diagrammet over: * gruppa er i liten grad negative til fagforeninger, de skiller seg ut fra de øvrige gruppene ved ikke å være positive. Det vil si at skåren deres er svært nær 2,0. Ser vi på enkeltspørsmål er det kun på spørsmålet fagforeninger har for mye makt at de klart skiller seg ut fra nøytral kategorien (på dette spørsmålet får de skåren 2,52). Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 13

14 * gruppa er nærmere fagforeningsgruppene enn gruppa. Det kan tyde på at det er mer sannsynlig at de vil bli med i en fagforening enn at de vil gå over i gruppa. gruppa er mest positiv til fagforeninger på spørsmål om lønn og medbestemmelse. De to spørsmålene der de skårer minst fagforeningspositivt er påstandene fagforeninger på min arbeidsplass er en konstruktiv bidragsyter til forbedringer på min arbeidsplass her skårer de 2,03 og fagforeninger har for mye makt her skårer de 2,09. * YS-medlem og gruppa svarer så godt som likt på alle de 9 enkeltspørsmålene, indeksskåren deres blir følgelig nesten helt lik. Dersom vi deler opp resultatet på indeksen i kjønn ser vi følgende: Skår YS-medlem kvinner 2,65 YS-medlem menn 2,53 Kjønnsforskjell YS 0,12 fagforbund kvinner 2,66 fagforbund menn 2,60 Kjønnsforskjell fagforbund 6 kvinner 2,38 menn 2,32 Kjønnsforskjell 6 kvinner 2,09 menn 1,84 Kjønnsforskjell 0,25 I gruppa skårer kvinner 0,25 høyere enn menn på indeksen, blant de øvrige gruppene er det svært små forskjeller mellom kjønnene. Like fullt skårer kvinner mer fagforeningspositivt enn menn i alle gruppene. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 14

15 5. Endringer i fagforeningenes betydning de siste fem år Gruppene er stilt spørsmål om hvilke endringer det har vært i fagforeningenes betydning i løpet av de siste fem årene både på deres arbeidsplass spesielt og i samfunnet generelt: Hvordan vurderer du endringene i fagforeningens betydning de siste fem år, på din arbeidsplass? Mye/litt mindre viktig Omtrent som før/vet ikke/ikke aktuelt Mye/litt viktigere YS Hvordan vurderer du endringene i fagforeningens betydning de siste fem år, i samfunnet generelt? Mye/litt mindre viktig Omtrent som før/vet ikke/ikke aktuelt Mye/litt viktigere YS På sin arbeidsplass anser langt flere av de fagorganiserte enn de ikke fagorganiserte at fagforeningen har blitt viktigere. Nesten 80 % av de ikke fagorganiserte svarer at fagforeningens betydning på deres arbeidsplass er omtrent som før, men det er klart færre som mener betydningen har økt (7 % av og 2 % av ) enn sunket (14 % av og 19 % av ). Fagforeningsmedlemmene går i motsatt retning, det vil si at flere av dem (23 % av YS-medlem og 26 % av fagforbund ) mener betydningen har økt mot 14 % ( YS-medlem ) og 13 % ( fagforbund ) mener den har sunket. I samfunnet generelt ser vi at gruppen klart skiller seg ut ved å se på fagforeningene som mindre viktige, hele 41 % i denne gruppen hevder det mot 19 % blant de fagorganiserte og 25 % av gruppa. Andelen som mener betydningen har økt er omtrent en fjerdedel blant og fagforeningsgruppene mot 9 % blant gruppa. Vi har også sett på kjønnsforskjeller innad i gruppene og tendensen er som på spørsmålene om fagforeningens legitimitet. Kvinner skårer gjennomgående litt mer fagforeningspositivt det vil si at de tilegger fag- Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 15

16 foreningene større betydning på sin arbeidsplass og i samfunnet generelt, men det er ikke store kjønnsforskjeller. En tolkning av disse funnene kan være at fagforeningsmedlemmene i større grad ser betydningen av fagforeningenes arbeid både på sin arbeidsplass og i samfunnet for øvrig. Det er et tankekors at få av gruppa ser på fagforeningen som mer viktig de siste fem årene på sin arbeidsplass. Kanskje må fagforeningene gjøre mer for å synliggjøre hva de gjør på den enkelte arbeidsplass. På den annen side fraviker ikke gruppa seg vesentlig når det gjelder synet på fagforeningenes betydning i samfunnet generelt. For å se litt videre på det kan vi ta for oss noen spørsmål om den tillitsvalgte på arbeidsplassen. Her har vi kun data fra 12. Ettersom tallmaterialet da blir mindre har vi valgt å slå sammen de to fagorganiserte gruppene ( YS-medlem og fagforbund ). I hvilken grad har de tillitsvalgte påvirkningsmulighet og i hvor stor grad bør de ha det? 10 Er det jevnlige møter mellom tillitsvalgte og ledere på din arbeidsplass? % Ja Nei Ikke aktuelt Vet ikke Fagorganiserte(YS+) Vi ser at de fagorganiserte langt oftere svarer Ja på om det er jevnlige møter mellom tillitsvalgte og ledere på sin arbeidsplass. At det ikke er så store forskjeller blant de som har svart nei kan tyde på at de ikke organiserte gruppene har dårlig oversikt eller at man ikke er dyktig nok til å synliggjøre arbeidet man gjør som tillitsvalgt for de som ikke er medlemmer Bør arbeidsgiver eller tillitsvalgte få større mulighet til å styre enn i dag? % Arbeidsgiver Tillitsvalgte Vet ikke Fagorganiserte(YS+) Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 16

17 På spørsmål om arbeidsgiver eller arbeidstager bør få større mulighet til å styre svarer halvparten av de fagorganiserte tillitsvalgte og halvparten av gruppen arbeidsgiver. gruppa er nærmere synspunktet til de fagorganiserte med 37 % som svarer tillitsvalgte og 21 % som svarer arbeidsgiver. For alle tre grupper er andelen som svarer Vet ikke over en tredjedel. 10 Hvor viktig synes du at det er at tillitsvalgte har stor innflytelse på beslutninger som tas i virksomheten? % Ikke viktig Svært viktig Vet ikke/ikke aktuelt Fagorganiserte(YS+) På dette diagrammet ser vi den samme tendensen. Omtrent to tredjedeler av de fagorganiserte svarer 4 eller 5 på hvor viktig det er at de tillitsvalgte har stor innflytelse på beslutninger som tas i virksomheten. gruppen er mest skeptiske til dette og skårer nærmere de tillitsvalgte enn gruppen. Et lignende spørsmål er hvor viktig det er at de tillitsvalgte har stor innflytelse på de ansattes arbeidssituasjon: 10 8,0 Hvor viktig synes du at det er at de tillitsvalgte har stor innflytelse på de ansattes arbeidssituasjon? % Ikke viktig Svært viktig5 Vet ikke/ikke aktuelt Fagorganiserte(YS+) Godt over 80 % av de fagorganiserte og over 75 % av svarer et av de to høyeste alternativene på dette spørsmålet. gruppen har hovedtyngden litt nærmere midt kategorien (3) enn 4. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 17

18 10 8 Hvor viktig synes du at det er at de tillitsvalgte har direkte innflytelse på arbeidstidsordninger? % Ikke viktig Svært viktig5 Vet ikke/ikke aktuelt Fagorganiserte(YS+) Når det gjelder tillitsvalgtes påvirkning på arbeidstidsordninger er funnene i samme retning, men noe svakere enn på det foregående spørsmålet. To av tre i gruppen med fagorganiserte og nesten halvparten av har svart ett av de to høyeste alternativene. gruppen fordeler seg i hovedsak rundt alternativene 2, 3 og Alt i alt, mener du tillitsvalgtes innflytelse er en fordel eller en ulempe for å nå virksomhetens mål? % Stor fordel Fordel Ulempe Stor ulempe Vet ikke Fagorganiserte(YS+) Det siste spørsmålet er om de tillitsvalgtes innflytelse bidrar til å nå virksomhetens mål. Det er kun i gruppen at over 10 % anser de tillitsvalgte som en ulempe. Her svarer til gjengjeldt hele 33 % ulempe eller stor ulempe. Like fullt er det i alle grupper overvekt som mener at de tillitsvalgtes innflytelse er en fordel. Tre av fire blant og 86 % blant de fagorganiserte har svart stor fordel eller fordel. Oppsummert ser vi mye av det samme som ved spørsmål om tillitsvalgtes innflytelse som vi så i kapittelet fagforeningens legitimitet. gruppen skiller seg ut ved å være mindre positiv, ikke ved å være negativ. Og s holdninger til fagforeninger ligger nærmere de fagorganiserte enn gruppen. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 18

19 6. Hvilke oppgaver bør fagforeningene prioritere? Hvor høyt bør fagforeningene prioritere følgende områder: Jobbe for internasjonal solidaritet og bedre arbeidsforhold i andre land 2,52 2,31 2,10 Fagorganisert Være talerør i viktige samfunnsspørsmål 2,16 2,88 2,60 Tilby andre medlemsfordeler 2,9 2,68 2,28 Gi pensjonsrådgivning Tilby gode forsikringsordninger Pådriver for å øke etterog videreutdanningstilbudet 2,53 2,59 3,03 2,95 3,16 3,00 3,34 3,36 3,00 Hindre sosial dumping Bidra til omstilling og utvikling av arbeidslivet 3,37 3,07 2,75 3,38 3,26 2,99 Sikre medbestemmelse Arbeide for bedre arbeidsmiljø 2,83 3,49 3,28 3,73 3,71 3,44 Jobbe for gode pensjonsordninger Forhandle lønn og arbeidsvilkår 3, 3,10 3,75 3,69 3,79 3,55 0 1,00 2,00 3,00 4,00 De som har svart Vet ikke er tatt ut. Verdien 1 tilsvarer ingen prioritet, 2 = lav prioritet, 3 = noe prioritet og 4 = høy prioritet. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 19

20 De fagorganiserte har skåret forhandle lønn og arbeidsvilkår, jobbe for gode pensjonsordninger og arbeide for bedre arbeidsmiljø høyest, alle disse tre har en skår over 3,7. gruppa og vet ikke gruppen har også disse på topp tre selv om de anser Arbeide for bedre helsemiljø som viktigst av dem og forhandle lønn og arbeidsvilkår som minst viktig av de tre. I motsatt ende kommer Jobbe for internasjonal solidaritet og bedre arbeidsforhold i andre land alle grupper rangerer dette som minst viktig. gruppa gir det en skår på 2,1 som er tilnærmet likt svaralternativet lav prioritet, gruppa skårer det som 2,3 og fagforeningsmedlemmene som 2,5 sistnevnte vil si midt mellom lav og noe prioritet. Være talerør i viktige samfunnsspørsmål er nest lavest prioritert av alle grupper og tilby andre medlemsfordeler er tredje lavest prioritert. På alle de 12 områdene er det fagforeningsmedlemmene som mener det bør ha høyest prioritet og gruppen som mener det bør ha lavest prioritet. Spørsmålet der det er størst sprik mellom høyeste og laveste skår er være talerør i viktige samfunnsspørsmål her er det en forskjell på 0,72 mellom gruppens skår (2,16) og de fagorganisertes skår (2,88). Midten av denne skalaen er 2,5 som er midt mellom alternativene lav prioritet og noe prioritet. Vi bør merke oss at ingen av gruppene gir noen av områdene en skår under 2 (lav prioritet). Dette kan tas til inntekt for at alle oppgaver anses som innenfor fagforeningens oppgaver selv om det er betydelige forskjeller i hvor høyt de bør prioriteres. Det kan imidlertid innvendes at dersom en person skårer et område til 4 trengs det to som gir skåren 1 før snittet er på 2. Kvinner skårer gjennomgående de fleste områdene som høyere prioritet enn menn. Det er størst forskjeller mellom menn og kvinner i gruppa. For de fagorganiserte og gruppa er det størst kjønnsforskjeller på de to nederste områdene ( jobbe for gode pensjonsordninger og forhandle lønn og arbeidsvilkår ). Kvinner har her en høyere skår enn menn. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13

21 7. Fagforeningsgruppene 60 Har du eller har du tidligere hatt tillitsverv i en fagforening? 54 % 53 % % 17 % Ja, har tillitsverv nå 32 % 30 % Ja, har tidligere hatt tillitsverv Nei YS Både for YS-medlem og fagforbund er andelen som har eller har hatt tillitsverv litt under halvparten. Det er en vesentlig større andel som har hatt enn som har. For gruppa har 17 % av medlemmene tillitsverv nå, tilsvarende andel hos YS er 14 %. For YS-medlem var andelen kvinner som tidligere har hatt tillitsverv 37 % mot andelen menn 29 % på har tillitsverv nå og på de to spørsmålene for fagforbund var det små kjønnsforskjeller. I fjorårets analyse av tillitsvalgtrollen så vi at tidligere tillitsvalgtes praksis var den viktigste faktoren til preferanse om å påta seg tillitsverv. 60 Kunne du tenke deg å påta deg et tillitsverv? 57 % 55 % % 6 % 38 % 36 % 1 % 3 % Ja, absolutt Ja, kanskje Nei, ikke aktuelt Vet ikke/ønsker ikke å svare YS De som ikke har tillitsverv i dag er spurt om de kunne tenke seg å påta seg et tillitsverv. Andelen som svarer Ja er 42 % både for YS og fagforbund. De aller fleste av dem svarer ja, kanskje noe som kan tyde på at mange heller vil bli overtalt til å stille enn å måtte promotere seg selv som en kandidat. Av de 82 YS-medlemmene som har svart nei, lite aktuelt har 23 (28 %) tidligere vært tillitsvalgt. Av de 363 fra gruppa som har svart nei, lite aktuelt har 108 (30 %) tidligere hatt tillitsverv. Det viser at mange tidligere tillitsvalgte er positive til et nytt verv. I prosent er det henholdsvis 57 % og 55 % blant YS-medlem og fagforbund som svarer nei, lite aktuelt på spørsmålet om de kunne tenke seg et tillitsverv. Disse er stilt et oppfølgingsspørsmål om årsaken til den negative holdningen. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 21

22 60 51 Årsaker til at medlemmer ikke vil påtaseg tillitsverv. Ja/nei spørsmål ja andel oppgitt i % YS Disse spørsmålene er stilt til medlemmer av fagforeninger som har svart nei, lite aktuelt på spørsmål om de kunne tenke seg å påta seg tillitsverv. Respondentene har mulighet til å svare ja på flere spørsmål eller og ikke svare ja på noen spørsmål, det er årsaken til at gruppa får et sammenlagt prosenttall på over hundre og YS-medlem på under hundre. Det er en større andel av gruppa enn av YS-medlem som ikke ønsker tillitsverv fordi det er for vanskelig (9 % fagforbund mot 5 % YS-medlem ). Halvparten av gruppa og en av tre blant YS-medlemmer oppgir at det tar for mye tid. Omtrent en tredjedel for begge grupper svarer at de ikke er interessert i fagforeningsarbeid. Arbeidsgiver er negativ svarer 5 % i begge grupper og det er negativt for min karriere oppgir 6 % av YS-medlemmene og 5 % av fagforbund. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 22

23 8. Spørsmål til nåværende og tidligere tillitsvalgte 158 av de fagorganiserte oppgir at de har tillitsverv i dag og 291 har tidligere hatt tillitsverv. Disse har fått tre spørsmål om tillitsvervet. Her har vi valgt å slå sammen YS-medlem og fagforbund ettersom tallmaterialet hadde blitt for lite dersom det var to delt. Som tillitsvalgt blir/ble jeg respektert av ledelsen. % Sterkt uenig 8 Uenig Verken uenig eller enig Enig Sterkt enig Vet ikke / ikke aktuelt 2 3 Nåværende tillitsvalgte Tidligere tilltisvalgte Et klart flertall både av nåværende (72 %) og tidligere tillitsvalgte (61 %) sier seg helt eller delvis enig denne påstanden. 11 % av tidligere og 7 % av nåværende tillitsvalgte er uenig i at de blir/ble respektert. Like fullt oppgir mange at vervet kan bringe dem opp i vanskelige situasjoner: Oppgaven som tillitsvalgt bringer/brakte meg ofte opp i vanskelige situasjoner. % 1 5 Sterkt uenig Uenig Verken uenig eller enig Enig Sterkt enig Vet ikke / ikke aktuelt 1 2 Nåværende tillitsvalgte Tidligere tilltisvalgte Begge grupper fordeler seg ganske jevnt mellom å være enig, uenig og nøytral til dette utsagnet. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 23

24 Det er vanskeligere å være tillitsvalgt nå enn for 5 år siden. % 2 2 Sterkt uenig Uenig Verken uenig eller enig Enig Sterkt enig Vet ikke / ikke aktuelt Nåværende tillitsvalgte Tidligere tillitsvalgte Knapt halvparten av begge grupper er nøytrale eller usikre på om det er vanskeligere å være tillitsvalgt nå enn for fem år siden. De som ikke stiller seg usikre eller nøytrale fordeler seg ganske jevnt mellom å være enige og uenige i påstanden. Oppsummert kan vi si at de fleste nåværende og tidligere tillitsvalgte opplever å bli respektert av ledelsen. Om lag en tredjedel kommer ofte opp i vanskelige situasjoner, men det er ingen klar tendens til at tillitsvervet har blitt mer eller mindre krevende enn for fem år siden. De tillitsvalgte har også fått noen spørsmål om hvorfor de tok på seg vervet. Her skal vi se på det de skåret høyest på. Ettersom dette spørsmålet har fått nye alternativer i det siste barometeret har vi kun data for 12 her. Hvor viktig var følgende begrunnelse for at du tok på deg tillitsvervet: "Fagforeningsarbeid er interessant". % Ikke viktig Svært viktig5 Vet ikke/ikke aktuelt 1 Tillitsvalgte 117 nåværende eller tidligere tillitsvalgte har svart på dette spørsmålet. Vi ser at 70 % har svart 4 eller 5 på en skala fra en til fem på hvor viktig begrunnelsen fagforeningsarbeid er interessant var for at de tok på seg vervet. Det er positivt at de fleste har dette som begrunnelse framfor at de føler seg presset eller at ingen andre vil ta på seg vervet. Arbeidsforskningsinstituttet, AFI-FoU 13 24