HMS-økonomi Oslo, 27. mars Christian H. Rafn og Chris Ottesen 1
Hva kan vi bidra med? Forstå hvordan økonomiske betraktningsmåter kan bidra til mer helhetlig og effektivt HMS-arbeid Begrunne og synliggjøre HMS-arbeidets betydning for verdiskapingen og resultater på bunnlinjen Kunne foreta enkle kost-/nytteberegninger på HMS-relaterte områder Kjenne til eksempler på konkrete løsninger 2
Motivasjon for HMS-arbeid 1. Det er lovpålagt 2. En moralsk forpliktelse 3. Det kan være lønnsomt 3
Partnair ulykken september 1989
Konsekvenser 50 passasjerer og 5 besetningsmedlemmer Den største ulykken innen sivil norsk luftfart til da (1989) Partnair gikk konkurs kort tid etter Ulykken avslørte et pill råttent reservedelsmarked med firmaer spesialisert på gjenbruk av falske deler samt falsk dokumentasjon og falske signaturer (anslått 39% av totalmarkedet). Hos en stor og anerkjent reservedelsmegler i USA var 95% av omsetningen falske varer. FAA (Federal Aviation Administration) opprettet et strengere dokumenteringssystem for å hindre spredning av falske flydeler. Flyselskaper ville få kriminelle anklager mot seg om det ble bevist akseptert bruk av defekte flydeler. 5
Årsak Havarikommisjonen for Sivil Luftfart (HSL) konkluderte med at det var en rekke ed at vitale deler i halen brøt sammen, og dette førte til tap av kontroll over flyet. Flyets vertikale halefinne had de vært festet til skroget med bolter og hylser som ikke tilfredsstilte de krav til metallhardhet som var spesifisert for disse, i praksis gjorde disse delene flyet luftudyktig.
HMS arbeid kan være lønnsomt - 220% avkastning Etter analyser av 300 bedrifter i 15 land kom ISSA (International Social Security Association) fram til at 1 krone investert i godt arbeidsmiljø gir 2,20 kroner økt lønnsomhet i bedriften. Kilde: www.issa.int 7
HMS-økonomisk styring På tre nivåer Arbeidsmiljø og helse Avfall og utslipp Produkt og tjeneste 8
Samfunnsøkonomisk vs bedriftsøkonomisk analyse HMS er et område hvor det for mange tiltak vil være åpenbar uoverensstemmelse mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Dette er hovedsakelig fordi bedrifter ikke tar inn over seg alle kostnader ved HMS som samfunnet totalt sett opplever. Forbi bunnlinjen av Jan Erik Karlsen 9
Kost-nytteanalyse, samfunnsnivå Eksempel:Bro over fjorden Kost Investering 2 mrd kr Driftskostnader per år 10 mill kr Nytte: Spart reisetid =? Redusert forurensning =? støy, luftforurensning ++ =? Redusert stress =? annet =? 10
Kalkylen Levetid, år 50 Ett år Sum 50 år Kost Investering 2 000 000 000 2 000 000 000 Driftskostnader 10 000 000 500 000 000 Sum 2 500 000 000 Nytte Antall forretn reisende 730 000 Antall privatreisende 265 000 Verdi/time forretningsreisende 250 Verdi/time privat-reisende 100 Spart reisetid i gj.sn. per person 0,5 (timer) Nytte forretnings reisende 91 250 000 4 562 500 000 Nytte privat-reisende 13 250 000 662 500 000 Nytte redusert forurensn 5 000 000 250 000 000 Nytte redusert stress 1 000 000 50 000 000 Total nytte 110 500 000 5 525 000 000 Netto nytte (nåverdi) over hele perioden 3 025 000 000 11
ETT spart liv i trafikken verdsatt til 30 mill kr Ulykkeskostnadene fatter realøkonomiske komponenter som medisinske, materielle og administrative kostnader, samt produksjonsbortfall (ca 4 mill. kr). Velferdseffekten I tillegg kommer folks verdsetting av risikoreduksjon, dvs betalingsvilje for å forhindre tap av velferd. For en dødsulykke utgjør denne velferdseffekten vel 26 millioner kroner. Slike verdier er basert på internettbaserte spørreundersøkelser hvor folk er stilt overfor hypotetiske valgsituasjoner. Svarene indikerer betalingsvilligheten for å redusere risiko i trafikken som kan føre til død eller skader. Hva er verdien av et spart liv på jobben? 12
Sykdom og skader 54 personer arbeidsskadedødsfall (2011) 79 000 personer ble utsatt for arbeidsskader i 2007. Tar vi hensyn til at enkelte blir utsatt for mer enn ett skadetilfelle, kan det årlige antallet arbeidsskader beregnes til ca. 90 000. NOA faktabok om Arbeidsmiljø og helse 2011 13
Mangelfull rapportering 1 av 5 skader og 1 av 20 sykdommer som skyldes jobb antas meldt til Arbeidstilsynet Rapporteringen av skader og sykdom som skyldes jobb er derfor mangelfull. Hvordan er datagrunnlaget på din arbeidsplass? Kilde: Arbeidstilsynet http://www.arbeidstilsynet.no/arbeidervernartikkel.html?tid=90028 14
HMS-økonomi: Teorien er enkel! Investeringer i HMS Lavere helse- og sikkerhetsrisiko.. Færre ulykker skader erstatninger saksomkostninger sykefraværskostnader sykenærværskostnader Konkurransefordeler Bedre i stand til å utføre jobben. Mer motiverte og engasjerte ansatte.. Bedre produktivitet effektivitet kvalitet omdømme innovasjonskapasitet Leveranseevne Kilde: European Agency for Safety and Health at Work. Faktaark 28 c 16
Tilskrivbar risiko arbeidsmiljø kilde: NOA Indikator Rygg Nakke/skulder Hodepine Psykiske plager Sykefravær Avgang fra jobb* Mekanisk eksponering 26% 12% 25% 38% Arbeid huk/kne 6% 2% Ugunstige løft 8% 6% 2% Arb m. bøyd nakke 5% 11% Stående arbeid 12% 8% 21% Helkroppsvibrasjon 3% Tungt fysisk arbeid 3% Gjentatte arm/hånd bev. 8% Psykososiale faktorer 17% 11% 27% 25% 20% 26% Høye jobbkrav 12% Lav kontroll 5% 5% Emosjonelle krav 7% 7% Lav lederstøtte 3% 6% 7% Rollekonflikt 11% 6% 7% Mobbing/trakass. 4% 4% Monotont arbeid 19% Dårlig sosialt klima 5% Organisatoriske faktorer Nedbemanning 7% Jobbusikkerhet 4% *på grunn av helseproblemer
Både ulykkes- og helserisikoen øker ved skift- og nattarbeid Det er også betydelig økt ulykkesrisiko ved nattarbeid og roterende skift. Sammenhengen mellom natt- og skiftarbeid, lettere psykiske plager og en økt risiko for hjerte- og karsykdommer, er godt dokumentert i rapporten. Flere studier viser også økt brystkreftrisiko etter flere år med påfølgende nattskift. For muskel- og skjelettplager er det er påvist økt risiko for subjektive muskel-/skjelettplager. Økonomiske konsekvenser? 18
Skadeårsaker Mangel på Kontroll Manglende systemer Standarder Utførelse Basis Årsaker Personlige faktorer Job/system faktorer Utløsende Årsak Delstandard handlinger/ praksis Tilstand på delstandard Hendelse Virkning T e r s k e l g r e n s e Tap Skade eller Ulykke Hvor begynner tiltaket og dermed kostnadene for tiltaket?? 19
Avviksrapportering er viktig grunnlag for gode HMS-økonomiske beregninger 1 10 30 600 Alvorlig skade Mindre skade Materiell skade Nesten-ulykker Tiltak her! 20
De små har mest å vinne (og tape) SMB (Små og Mellomstore Bedrifter) er overrepresentert på ulykkesstatistikken i EU De står for 82% av jobb-skader og 90% av dødsulykkene 60% av dem som må stanse driften i over 9 dager må legge ned Increasingly too, good OSH is essential in winning new business. Kilde OSHA https://osha.europa.eu/en/topics/business-aspects-of-osh/index_html 21
Kvalitetskostnader betaler for høye miljøavgifter sløser med ressurser pga. gammelt utstyr og foreldet teknologi krangel med myndighetene til enhver tid behandler mange reklamasjoner jobber med registrering og behandling av feilkostnader utarbeider tidkrevende statistikker over tapte kunder og ikkeaksepterte tilbud betaler for høye forsikringspremier lav motivasjon hele tiden opptatt med å rydde opp etter siste uhell har media og myndigheter på nakken har uinteressante jobber, Forbi bunnlinjen av Jan Erik Karlsen 22
HMS økonomi er tverrfaglig HMS-økonomi henter faglig inspirasjon fra økonomer og ingeniører og vernetjenesten/amu mm HMS -praksis Risikostyring Kvalitetsstyring HMS-økonomi Investeringsanalyser Regnskap Budsjett 23
HMS og intellektuell kapital Ressurser som bidrar til verdiskaping, konkurransefordel og markedsverdi Markedsverdi Materielle aktiva Immaterielle aktiva (Intellektuell kapital) Intern strukturkapital Ekstern strukturkapital (Relasjons- og kundekapital) Hvordan passer HMS inn her? 24
Sykefravær koster Sykefravær koster i gjennomsnitt ca 13 000 kr/uke eller 2600 kr/dag i form av bl.a.: Tapt produksjon, økt vikarbruk og økt overtid. Varierer mellom bransjer og virksomheter SINTEF-rapport A19052. September 2013 25
Produktivitetslekkasjer (sykenærvær) Ca. 18% i Norge Kilde: Humentor 26
Effekten av kompensatoriske tiltak Undersøkelsen referert til nedenfor viser at sykefraværet, dvs korttidsfraværet i stor grad blir kompensert på to måter: 1. Kollegaers merinnsats (tar igjen slakk) og overtid 2. Egen merinnsats etter sykefraværet Den siste varianten er mest vanlig der vedkommende innehar spesiell kompetanse som vanskeligere lar seg erstatte Masteroppgave UiO, Katrine Løvheim, 2012 27
Typiske nytte-effekter av HMS-investeringer Redusert sykefravær økt produktivitet Redusert sykenærvær økt produktivitet Økt engasjement og motivasjon økt produktivitet Hawthorne effekt økt engasjement produktivitet Færre ulykker Lavere ulykkeskostnader Redusert bruk av vikar reduserte kostnader Mindre opplæring reduserte kostnader Mindre overtid reduserte kostnader Økt kvalitet på varer og tjenester Færre feil færre reklamasjoner reduserte kostnader. Mer fornøyde kunder økt salg Bedre omdømme økt salg. Lettere rekruttering økt produktivitet og reduserte kostnader Reduserte forsikringskostnader, garantikostnader, juridiske kostnader andre? 28
Det finnes motkrefter! De færreste ledere forbinder utvikling av arbeidsmiljø med kundetilfredshet, produktivitet, sykefravær og LØNNSOMHET Hvordan er dette på din arbeidsplass? 29
Datafangst fra økonomisystemet Budsjett Kan dette brukes som grunnlag for HMS-økonomiske beregninger? Regnskap Art (Lønn) Sted (Avd x) Bærer (Produkt y prosjekt, kunde) 30
Datafangst, andre kilder IK-HMS-forskriftens målområder ( 1) Dokumentasjonskilder 1.1: Fremme arbeidsmiljø og sikkerhet skadestatistikker sykefraværsstatistikker helserapporter rapport over nesten-uhell nye uføretilfeller 1.2: Forebygge helseskader eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester 1.3: Verne det ytre miljø mot forurensing og sikre en bedre behandling av avfall risikoanalyser oversikt over hendelser med mulige miljøkonsekvenser produktdokumentasjon utstyrsdokumentasjon utslippsoversikter og statistikker avfallsoversikter Forbi bunnlinjen av Jan Erik Karlsen 31
Kilder til relevante og holdbare data Forskning og studier statistikk Statistikk og erfaring fra egen virksomhet HMS-økonomisk praksis KALKYLER 32
For- og etterkalkyle Datafangst på forhånd Antakelser og fakta TILTAK Datafangst etterpå Fakta og antakelser Forkalkyle Etterkalkyle 33
Investeringsanalyser - tre typer 1. Nåverdi-metoden Fremtidig verdi av prosjektet tilbakeført til dette året 2. Internrente- metoden Prosjektets forrentning i % 3. Tilbakebetalings-tid Hvor mange år før investeringen er tilbakebetalt? Må fastsettes: Levetid/varighet Kalkulasjonsrente 34
Investeringsanalyse Nåverdi Kjøp av iskremmaskin Kjøp av maskin 100.000 kr Driftskostnader (lønn, varekost, vedlikehold) 50.000 kr/år Økt salg: 100.000 / år Maskinens varighet: 5 år Totale kostnader: 100.000 + 250.000 kr= Totale inntekter : 5x100.000 kr = 350.000 kr 500.000 kr Nåverdi av investeringen: 150.000 kr NB forutsatt at prisstigning = kalkulasjonsrente! 35
Investeringsanalyse Internrente Kjøp av iskremmaskin Totale kostnader: 100.000 + 250.000 kr= Totale inntekter : 5x100.000 kr = Netto 350.000 kr 500.000 kr 150.000 kr Forenklet rentabilitetsanalyse 150.000 x 100 350.000 = 43% Internrente 36
Investeringsanalyse Tilbakebetalings-tid Kjøp av iskremmaskin Kjøp av maskin 100.000 kr Driftskostnader (lønn, varekost, vedlikehold) 50.000 kr/år Økt salg: 100.000 / år Maskinens varighet: 5 år År 1 Kostnader 150.000 kr Inntekter 100.000 kr Resultat - 50.000 År 2: 200.000 200.000 = 0 Payback-tid: 2 år. 37
Kost-nytteberegning et bedriftseksempel Tenk deg at du jobber i en virksomhet i byggebransjen. Dere har 10 ulykker i året. Årsak: manglende bruk av verneutstyr. Du setter i gang opplæring i bruk av verneutstyr og kjøper inn nytt og bedre verneutstyr. Effekt av tiltaket Antall ulykker redusert fra 10 til 3 pr. år, dvs. 7 færre ulykker/år. Gj. snitt fravær pr. ulykke er 4 dager. Vi kan da få følgende regnestykke: Kostnader pr ulykke Driftsstans, reparasjoner 5.000 Sykefravær 4 dager a 2600 = 10.400 Sum kost per ulykke 15.400 Tiltak, årlig Opplæring i bruk av verneutstyr Innkjøp av verneutstyr Sum kostnader for tiltak 10.000 /år 50.000 /år 60.000 /år 38
Kost-nytteberegning et bedriftseksempel Investering/kostnad Merk at investeringen er kostnaden ved selve tiltaket, dvs. 60.000 kr/år i dette tilfellet. Nytte Nytten, eller reduserte kostnader etter at du har gjennomført tiltaket, er summen av fordelene av færre driftsstans og redusert sykefravær. Kost-nytte analyse Nytte (7 ulykker a 15.400)= 107.800 - Kostnadene for tiltaket 60.000 = Netto nytte per år 47.800 80% avkastning Hvis du har en investering 60.000, og avkastning/netto nytte på 47.800 tilsvarer dette en avkastning på 80% avkastning (47.800/60.000*100) på investeringen. Metoden kalles ROI (Return On Investment) på fagspråket. Dette er det samme som internrente. 39
Tre HMS-økonomiske verktøy Kost-nytte dialog Ballong-metoden Regneark 40
Hva er kost-nytte dialog? Samtale om ideen og formålet med HMS-tiltaket Beskrive økonomiske konsekvenser av tiltak i forhold til gjennomføring eller å la være. Positive og negative 41
Formålet med kost-nytte dialog Bidra til å se HMS i et helhetlig virksomhetsperspektiv Forstå sammenhenger og skaffe til veie datagrunnlag for kost/nytte beregning så langt det lar seg gjøre, både kvantitative og kvalitative forhold Utvikle en kultur for resultatstyring innen HMS Involvere medarbeidere som gjennom økte kunnskaper aktivt bidrar til forbedringer Forbedre økonomiske resultater både med hensyn til effektivitet og produktivitet 42
Ballongmodellen Kroner Kalkyle Kvantifisering NYTTE Kroner Nivå 3 Nivå 2 + Verbal beskrivelse (evt. på flere nivåer) Nivå 1 - Verbal beskrivelse (evt. på flere nivåer) Nivå 1 Kvantifisering Nivå 2 Kalkyle Nivå 3 Kroner KOSTNADER Kroner 43
Ca. 160 000 kr. Ca. 260 000 kr. + Nytte Kostnad Usikkert Red. bruk av overtid Eksempel på oppsett, Ballongmetoden Opplæringstiltak, HMS Kr. 100 000 10 dg x 4 pers. x 2500 kr/dg Red. sykefravær Tapt prod. under opplæring 37,5 t x 10 + 25 t x 300 kr/t Kr. 60 000 2 pers. x 30000 kr/pers. Red. uønsket turnover Tilskudd? Opplæringstiltak Kr. 4000 x 10 pers.?????? Forbedret omdømme Økt tilfredshet Adm. kostnader Kr. 300 x 25 kr/t Kr. 100 000 4 pers x 25000 kr/skade Færre arb.skader Inkl. i red. fravær Økt produktivitet Forventet resultat ca. kr. 100 000 (1. året) Kr. Kr. Kr. 112 40 8 44
Bruk regneark for å: Bruk av regneark Gjennomføre for- og etterkalkyle Sensitivitetsanalyse (Følsomhet for endringer i de ulike variablene). For eksempel: Hva om opplæringskostnadene blir 10% høyere? Lavere? Hva om reduksjonen av arbeidsskader blir 10% mindre? Mer? Hvordan slår det ut på resultatet? PS, kan du ikke regneark så bruk kalkulator, papir og penn 45
46
Hva er nytte- Siden? Hva kan være aktuelle tiltak? 47
Kost-nytte dialog. Eksempler. Hva er kostnader og nytte her? Trening i/etter arbeidstiden Bruk av verneutstyr Truckfører opplæring Opplæring i sikkerhetsatferd God sykefraværsoppfølging (ref NAVs krav) Godt psykososialt miljø Heve-senke pult Helseforsikring Tiltak mot misbruk av alkohol og rusmidler blant ansatte Tiltak mot mobbing/trakassering/vold 48
Middels elektrikerbedrift med 20 biler 10 årlige bilskader med egenandel 10.000 Dette utgjør en direkte kostnad på 100.000 kr I tillegg kommer premieøkninger tap av omdømme tapt arbeidstid innleie av bil Hvor mye må bedriften øke omsetningen for å kunne kompensere de 100.000? Overskuddsgrad: 8% Trenger vi mer info?
Risikovurdering og nye rutiner Større industribedrift Systematiske risikovurderinger over 3 år Fornyelse av skadeforsikringer Skadeforsikringspreme gikk fra 7 til 5,9 mill kr/år pga Excellent rating (poor, fair, good, excellent) Investeringer for å få ned risiko: 2 mill kr (Opplæring, nye rutiner, compliance ) Investeringens varighet: 5 år. Hvor lønnsomt?
Øvelse Forbedring av det psykososiale miljøet 51
Psykososialt arbeidsmiljø Problem Vårt firma driver telefonsalg og har høy turnover og et høyt sykefravær som medfører fall i produktiviteten og manglende inntjening. Vi gjennomførte en medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MTU) for en måned siden. Der kom det frem at svært mange opplevde arbeidsmiljøet som litt eller ganske dårlig. Liten kontakt med kollegaer var et av underspørsmålene med lavest skår. Også manglende opplevelse av rettferdig arbeidsfordeling samt økt arbeidspress. Mulige tiltak Vi vurderer ansettelse av en personalansvarlig, og innføring av 4 halvdags team-samlinger for alle ansatte pr. år Forventede nytteeffekter halvering av gjennomtrekk (fra 40% til 20%) sykefravær ned fra 16% til 10% i løpet av ett år (6% poengs reduksjon) redusert vikarbruk (10% reduksjon) annet? Oppgave Dere skal med utgangspunkt i utdelt materiale gjennomføre en verdidrivende dialog for å få frem mulige kostnads- og nytteeffekter. Dere skal bruke ballongmodellen og regneark for å fremstille svaret. 52
Psykososialt arbeidsmiljø. Fakta 35 ansatte, 25 faste, 10 vikarer (årsverk) Omsetning 31,5 mill. kr/år (900.000/ansatt) Gjennomtrekk 40% per år Sykefravær 16% Ny ansettelse koster pr gang Annonsering 25.000 Intervjuer og annen administrasjon 60.000 (120 timer a 500 kr) Opplæring av nyansatt 3000 kr/hode 3 mnd. for nyansatt å komme opp på normalt produktivitetsnivå. Omsetningstap anslått til 50.000 kr totalt for 3 mnd. (Syke)fravær koster 2500 kr/dag i tapt produktivitet. Vikarer koster i dag 5000 kr/pers/skift. 200 vikarskift/år. (Forventes redusert med 10% til 180 skift/år, etter tiltak) Tiltakskostnader: 1. Ny personalsjef, årslønn pluss sosiale kostnader 850.000 2.a 4 halvdags teamsamlinger alle ansatte, opphold (35.000 pr. gang) 2.b Fraværskostnader for teamsamlinger, alle ansatte 53
Tre eksempler Storebrand Posten Avinor 54
Storebrand Jobber forebyggende, både på gruppe- og individnivå. Helsescreeningstilbud på individnivå Måling av sykefravær og sykenærvær (resulterer i produktivitetslekkasjer) Payback etter ca. 12 måneder 55
Hva vi gjorde i Storebrand: Prosess 1. Situasjonsanalyse på tre plan. (hvordan målgruppen har det og opplever det) Bør gjennomføres i regi av ekstern hjelp eller evt BHT. Individuelt Helsemessig Kompetansemessig Situasjonsmessig (Jobb og privat?) Gruppemessig Belastning Samhold og mestring Grense mot andre Kompetanse og miljø Lederskapsmessig Klart og tydelig Mål og krav kjent for alle Opplevd rettferdighet Tilgjengelig 2. Med kjente tall for produktivitet og produktivitetslekkasjer settes mål. 3. Målrettede tiltak for å lukke gap mellom analysen over og målene 4. Evaluering, konklusjoner og nye mål D.v.s. rullerende prosess, ikke isolert tiltak Erkjennelse uten analyser blir resultatet: Dersom det er en hammer du har, ser alle problem ut som spiker 56
Lønnsomhet i prosjektet Pay back Netto gevinst fra mars / april 2010 Parametere: Ant. pers: 100 Ant. avd : 5 Disk.rente: 10,0 % Fravær start: 9,7 % Fravær slutt: 4,2 % Effektstart: 4 mnd X lønn: 300 Sos kost: 28 % Øvr ind kost: 35 % Ekst. kost: 764 Int. kost: 360 100 % gevinst innregnet uten refusjoner Effekter som raskere saksbehandling og bedre kundeservice m.v. kommer i tillegg 57
Posten Gradert sykemelding. (Kom med din restarbeidsevne) Beste praksis Omfattende helsefremmende pilotprosjekt Kost Mosjon Stressmetring Røykeslutt mm 58
Sykefraværet er redusert med 25%. 59
60
* 76 millioner på bunnlinjen * 2 4 0 m ill for samfunnet * 4 4 0 flere på j obb 61
Dagsrate for kostander ved langtidsfravær og korttidsfravær Lønn til vikar* Pensjonskostnad** Opplæringskostnader Produktivitetstap 5% Adm.kostnader Kostnader til HR-senteret Personalforsikringer Diverse kostnader Feilretting+manglende dok Bedriftshelsetjeneste Lønn til vikar* Pensjonskostnad** Opplæringskostnader Produktivitetstap 5% Adm.kostnader Kostnader til HR-senteret Personalforsikringer Diverse kostnader Feilretting+manglende dok Bedriftshelsetjeneste Langt id 1.5 8 6 Langtid Korttid Beregningen av langtidsraten er basert på at ett tilfelle sykefravær er på 4 uker, dvs 20 dagsverk Den totale kostnaden ved langtidsfravær er 1586 kr Utover arbeidsgiverperioden på 16 dager blir kostnader ifm lønn til den sykemeldte refundert Kostnadene ifm langtidsfravær er generelt lavere enn korttidsfravær også grunnet kostnader ifm blant annet opplæring og administrasjon Beregningen av kortidsraten er basert på at ett tilfelle sykefravær er på 16 dager, dvs 12 dagsverk Den totale kostnaden ved korttidsfravær er 2400 kr Korttid 2.400 *inkludert sosiale kostnader i arbeidsgiverperioden ** for den sykemeldte 62 3
Sykefravær i OSL Fra 9.24% - og ned 35 % Nye strengere sykefraværsoppfølgingsregler Strengere enn IA Alle ledere, verneombud og tillitsvalgte på internkurs
Tiltak med fysisk aktivitet alene gir ikke best kost-nytte resultater Best resultat: (iflg nyere forskning) Omfattende helsefremmende tiltak (Comprehensive health promotion)
Hvor og med hvem er det naturlig å diskutere HMS-økonomi? Styret AMU, BU Vernerunder Ledelsen Økonomisjef HMS-ansvarlig Linjeleder Vernetjenesten BHT Andre? 65
Sannsynlighet 1-3 Konsekvens drift 1 3 Konsekvens økonomi 1-3 Konsekvens person 1-3 Konsekvens miljø 1-3 Konsekvens omdømme 1-3 Risikonivå 1-9 Prioritering 1-4 Risiko-/prioriteringsmatrise - noen eksempler Delprosess/ aktivitet Uønsket hendelse Sted Årsak Innkjøp Svikt i råvaretilførsel Leverandør/frakt 3 1 3 2 2 2 Produksjon Havari av produksjonsutstyr Maskinhall Teknisk svikt/ Menneskelig svikt 1 2 1 1 2 2 3 Drift Brann Hele bygget Flere 1 3 3 2 1 1 2 Kvalitetssikring Havari av lab. utstyr Laboratoriet Teknisk svikt/ Menneskelig svikt 1 1 1 1 1 1 4 Markedsføring Tap av nøkkelpersonell Headhunting 2 3 1 6 1 Sunne organisasjoner Kilde: as Lars G. Wessel Johnsen: Risikovurdering 66
67
Forutsetninger for å lykkes Lederforankring: økonomisk ansvar, engasjement og aktiv støtte blant berørte sjefer Samarbeid økonomi personal HMS tillitsvalgte verdinettverk Ildsjeler som pådrivere Oppmerksomhetsskapende opplæring (kick-off) Kunnskaper og ferdighetstrening (opplæring) Tillempe arbeidsmiljøøkonomiske kalkyler i forbindelse med for eksempel sykefravær, sykenærvær, o.l Gradvis utvikling av system som ivaretar nødvendige styringsparametre i HMS-økonomi-arbeidet 68
Lønner det seg å investere i HMS? Det kommer an på tidshorisonten. A shift of 1-2% of the labour force and capital from dirty to clean sectors would suffice Jørgen Randers, forsker på klimastrategi, BI 52052. - A global forecast for the next forty years. 69