Vinterdriftsklasser i kontrakten

Like dokumenter
Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Utfordringer sett fra utfører siden

Prosjekt ny driftskontrakt Orientering Drammen kommune 2014

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes

D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer

Vegseksjonen Stavanger

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Samferdsel Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Orientering og evaluering av driftskontrakt for vei og trafikkarealer Virksomhet Vei, Natur, Idrett

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Vedlegg 2 Kravspesifikasjon

Vegseksjonen Stavanger

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. Dato Datakatalog versjon Endringer

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Vedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON, SAK 16/34: VINTERDRIFT BUSSTERMINALER OG BRYGGER - OSLO & BÆRUM 1. INNLEDNING 2. OMFANGET AV VINTERDRIFTEN

D2-ID9300e Bruk av salt

Vedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON, SAK 16/33: VINTERDRIFT BUSSTERMINALER OG BRYGGER - AKERSHUS SYD 1. INNLEDNING 2. OMFANGET AV VINTERDRIFTEN

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

Saksbehandler: Truls Rieger Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

GRAVING I TRAFIKKAREALER. Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet

Visjoner og mål for vinterdrift

Vinterdriftsplanlegging. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Scandic Solsiden, Trondheim Torsdag 16.

Statens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

Drift og vedlikehold av veier driftsstandard og tilpasningsstrategi

Graveinstruks for Drammen 2. gangs behandling. Bystyrekomite Byutvikling og kultur

VINTERPLANLEGGING. 12. april Kjell Otto Bragstad

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll

Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

Vinterdriftsplanlegging

VEGNOTAT PLANFORSLAG MORVIKBOTN, PLAN ID: Opus Bergen AS

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift

Å sykle er en storartet måte å komme seg fra et sted du er og til et sted du har lyst å være! Jim Wagenwoord

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Arbeidspakke 1 Salt SMART

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Innhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag

Vinterdriftsplanlegging

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Ung by i vekst. Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Endringsliste 0602 Ringerike , pr

0601 Numedal og 0602 Ringerike

2. Innhold og struktur

Vinterdrift under ekstreme forhold

Kompetansekrav - Vinterdrift

Kvalitet og vegbygging Telehiv. Avdelingsdirektør Eirik Øvstedal Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Vedlegg 1 KRAVSPESIFIKASJON. for. Snøbrøyting, strøing og bortkjøring av snø. Saksnr: 2014/8818

VINTERPLANLEGGING. Kurs 07. November Kjell Otto Bragstad

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

Utfordringer og løsninger i Oslo kommune hvilken driftsstrategi bør velges

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon. Rammeavtale for snørydding, strøing og feiing, rode 1-4 på Kongsberg Kommunale Eiendom KF sine eiendommer

Gråsoneveier trinn 3. Orientering til formannskapet

Hvordan skal vi ivareta universell utforming gjennom drift og vedlikehold? Trondheim Asbjørn Arnevik Statens vegvesen Region sør

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Betydningen av vintervedlikehold for gående og syklende

Hekk-klipping Informasjon om beskjæring av vegetasjon mot offentlig vei

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg

D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP

OMRÅDEBESKRIVELSE OG KRAVSPESIFIKASJONER

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

Hurum kommune Hovedplan vei VEDLEGG 3. ROS-vurdering

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE

Ved snøvær skal brøyting settes i gang og fullføres i henhold til verdiene nedenfor: Seneste igangsetting før snødybden når: Våt snø (cm)

Transkript:

Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 1 Endring av D2I-95-2 gjelder endringer sendt tilbyderne gjennom endringsmelding nr 2 datert 5.3 2014. Tilsvarende endringer i veilengder er gjort i prosess 95 i D1. Vinterdriftsklasser i kontrakten Vinterdriftsklasser baserer seg på de spesifikasjoner for standard og kvalitet som benyttes i Statens vegvesen for riks- og fylkesveier. For fylkesveiene i driftskontrakten og for viktige prioriterte kommunale veier benyttes vinterdriftsklasse DkB-lav og DkE. For sekundært veinett som er kommunale boligveier/adkomstveier hovedsakelig plassert i veiklasse 3 er det utarbeidet en egen vinterdriftsklasse for Drammen kommune betegnet som DkK. Denne er igjen delt i to nivåer: DkK middels og DkK lav. Det er egne krav til ferdselsarealer for fotgjengere/syklister, jfr definisjoner av brøyte/rydde og strøarealer i prosessbeskrivelsen romertall I. Disse kravene er betegnet som GsB og GsK. Det er viktig at tiltak på de ulike brøytearealene blir samordnet så langt som mulig gjennom entreprenørens planlegging av rodene. Forklaring til noen viktige begreper: : som er godkjent. Det kan være løs snø, snø- og/eller issåle. Det er ikke nødvendig å gjøre tiltak så lenge føreforholdene er innenfor det som er godkjent. Værhendelse: Endring i værsituasjon som innebærer tiltak som nedbør, temperaturendring, riming. Avhengig av hendelsen og tilstanden på veien før værhendelsen inntreffer må det iverksettes tiltak for at kravene til standard (godkjent føreforhold) tilfredsstilles. Målet med tiltaket(-ene) er å gjenopprette godkjent føreforhold. Syklustid: Den tiden det skal ta for å bearbeide hele veiarealet for den aktuelle veitypen. Definisjon av veiarealet framgår av prosessbeskrivelsen i 95. Syklustiden er en viktig parameter for dimensjonering av kapasitet. Friksjon: Krav til friksjon gir uttrykk for hvor glatt det kan være på det bearbeidede arealet. Metodene skiller mellom salt eller grus. Det er strenge restriksjoner for bruk av salt. Det er i utgangspunktet lov kun på veier som skal ha bar vei som godkjent føreforhold. Endring i veiklasse og vinterdriftsklasse: Byggherren kan flytte veier fra en vinterdriftsklasse til en annen. Det vil for eksempel kunne skje ved endringer i kollektivveinettet eller ved at veier endrer status fra samlevei til boligvei eller motsatt. Det kan også skje at hele veiklassen endrer vinterdriftsklasse.

Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 2 DkB lav gjelder 80,3 km veier i veiklasse 1. (NB; FV 33 og FV 42 uten salt, se D1 prosess 95). Fortau langs disse veiene skal ha vinterdriftsklasse GsB med syklustid tilsvarende veien (se senere krav). DkB lav: ( i høyere vinterdriftsklasse er også godkjent føreforhold) Friksjon (gjelder strøareal) Friksjon på strekninger med forsterket krav til friksjon (gjelder strøareal) Ujevnhet salt tillates benyttet og gir ønsket effekt: salt ikke tillates benyttet eller ikke gir ønsket effekt: salt tillates benyttet og gir ønsket effekt: salt ikke tillates benyttet eller ikke gir ønsket effekt: salt tillates benyttet og gir ønsket effekt: salt ikke tillates benyttet eller ikke gir ønsket effekt: Spordybde i snø/isdekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar vei. DkB - lav Bar (våt/tørr) Snø- og isfri (bar) vei i hjulspor på minst 2/3 av kjørefeltsbredden. t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø tillatt utenom hjulsporene i begrenset tidsrom. Snø- og isfri (bar) vei i hjulspor på minst 2/3 av kjørefeltbredden. Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: større enn 0,25 Snø- og isfri (bar) vei Større enn 0,3 I hjulspor; på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: snø- og isfri (bar) vei Utenom hjulspor i begrenset tidsrom; mindre enn 1,5 cm Mindre enn 2 cm salt ikke tillates benyttet eller ikke gir ønsket effekt: Dersom spordybde i snø/is-dekke overstiger 2,5 cm, tillates ikke snø/isdekke på toppen av ryggen mellom hjulspor og langs kant/midtlinje. mindre enn 1,5 cm. DkB - lav 2 timer 2 timer Ved forventet friksjon lavere enn krav til godkjent føreforhold. Starter ved slutt snønedbør Bart i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: innen 5 timer. Bar kjørebane: innen 5 døgn.

Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 3 DkE gjelder for 69 km veier i sentrum og kommunale samleveier uten kollektivtrafikk samt for torg, plasser og parkeringsarealer i sentrumsområdet. For fortau langs disse veiene (eks Politivedtektsfortau ) og enkelte separate gs-veier nær sentrum gjelder GsB (se senere). DkE : Sand skal nyttes på snø- og isdekke, også som preventivt tiltak. Salt skal kun nyttes iht D2I-95-1 (Bruk av salt) for å forhindre glatt vei forårsaket av tynn is og rim (herunder underkjølt regn). DkE Friksjon (gjelder strøareal) Større enn 0,20 Friksjon på strekninger med forsterket krav til friksjon (gjelder strøareal). Gjelder sykkelveier i et hovedsykkelveinett. Spordybde i snø/isdekke (krave gjelder foran krav til tykkelse) Ujevnhet Vintervei t og jevnt snø- og isdekke med maks 3 cm løs snø Mindre enn 3 cm Mindre enn 2,5 cm Dersom spor i snø/isdekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke snø/isdekke på toppen av ryggen mellom hjulspor og langs kant/midtlinje. mindre enn 1,5 cm. med hensyn til tykkelse og ujevnhet på hard snø/is DkE 3 timer 4 timer Ved forventet friksjon lavere enn krav til godkjent føreforhold Startes ved slutt snønedbør 4 timer 72 timer

Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 4 DkK middels er en kommunal vinterdriftsklasse som kun gjelder 125 km kommunale boligveier, ca 10 km gråsoneveier og parkeringsarealer i bydelene. Spesifikasjonen er bygget opp etter samme mal som benyttes av Statens vegvesen. Der det er fortau langs disse veiene skal GsK (kommunal vinterdriftsklasse) legges til grunn. DkK middels : Punktstrøing med sand skal nyttes på snø- og isdekke, også som preventivt tiltak. Bruk av salt er ikke tillatt uten særskilt godkjenning. DkK middels Friksjon (gjelder strøareal) Større enn 0,20 Friksjon på strekninger med forsterket krav til friksjon (gjelder strøareal). Spordybde i snø/isdekke (krave gjelder foran krav til tykkelse) Ujevnheter Vintervei t og jevnt snø- og isdekke med maks 5 cm løs snø Mindre enn 5 cm Mindre enn 4 cm Dersom spor i snø/isdekket overstiger 4 cm, tillates ikke snø/isdekke på toppen av ryggen mellom hjulspor og langs kant/midtlinje. mindre enn 2,5 cm. med hensyn til tykkelse og ujevnhet på hard snø/is DkK - middels 4 timer 5 timer Ved forventet friksjon lavere enn krav til godkjent føreforhold Startes ved slutt snønedbør 6 timer Etter avtale (fjerning av såle for denne klassen er bestilling)

Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 5 DkK lav er en lavstandard vinterdriftsklasse som kun gjelder 125 km kommunale boligveier, ca 10 km gråsoneveier og parkeringsarealer i bydelene dersom det blir besluttet.. Der det er fortau skal GsK legges til grunn. DkK lav Punktstrøing med sand skal nyttes på snø- og isdekke, også som preventivt tiltak. Bruk av salt er ikke tillatt uten særskilt godkjenning av byggherren. DkK lav Friksjon (gjelder strøareal) Større enn 0,20 Friksjon på strekninger med forsterket krav til friksjon (gjelder strøareal). Spordybde i snø/isdekke (krave gjelder foran krav til tykkelse) Ujevnheter Vintervei t og jevnt snø- og isdekke med maks 7 cm løs snø Mindre enn 6 cm Mindre enn 4 cm Dersom spor i snø/isdekket overstiger 4 cm, tillates ikke snø/isdekke på toppen av ryggen mellom hjulspor og langs kant/midtlinje. mindre enn 3 cm. med hensyn til tykkelse og ujevnhet på hard snø/is DkK - lav 5 timer 6 timer Ved forventet friksjon lavere enn krav til godkjent føreforhold Startes ved slutt snønedbør 8 timer Etter avtale (fjerning av såle for denne klassen er bestilling)

Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 6 GsB er en vinterdriftsklasse som gjelder ca 80 km fortau i veiklasse 1 og 2 fordelt på ca 30 km langs fylkesveier og 28 km langs kommunale sentrumsgater og øvrige samleveier og som skal brøytes/strøs innenfor kontrakten. Innenfor den kommunale delen av fortau i GsB er det enkelte fortau/gs-strekninger i sentrum og langs elveparken som skal brøytes/strøs innenfor kontrakten. Disse framgår av vedlegg i vedleggsmappe D2V. Turveiene i Elveparken er 10,7 km. Ca 16,5 km fortau i sentrum skal iht Politivedtekt brøytes av gårdeier og er ikke med i mengden. GsB angir krav til tiltak og standard for fortau. I utgangspunktet reguleres dette av kravene som gjelder for tilliggende vei. GsB Sand skal nyttes. Salt kan bare benyttes i spesielle situasjoner og etter avtale med byggherren. Tilstand på arealene mellom kl 06.00 og kl 23.00 DkK lav Friksjon mellom kl 06.00 og kl 23.00 Større enn 0,3 snø/is: ujevnhet: snø/is tverrfall: t og jevnt snø- og isdekke med maks 2 cm løs snø. *) Ujevnheter mindre enn 2 cm Tverrfall skal opprettholdes lik bar vei Start strøing Strømønster DkK - lav Som tilliggende vei men ikke større enn 3 timer Som for tilliggende vei men ikke større enn 3 timer. Ved forventet friksjon lavere enn krav til godkjent føreforhold. Startes ved slutt nedbør. Som for tilliggende vei men ikke større enn 3 timer. Gang- og sykkelvei kan deles inn i en strødd og en kke strødd del dersom bredden er tilstrekkelig og det stilles krav om det for aktuell strekning. *) 1 cm mer enn Håndbok 111.

Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 7 GsK gjelder for ca 72 km separate gang- og sykkelveier i bydelene og 52 km fortau spredt langs boligveiene (veiklasse 3), oftest i nærheten av skoler, samt samleveier utenfor sentrum som ikke har kollektivtrafikk. GsK Sand skal nyttes. Salt kan bare benyttes i spesielle situasjoner og etter avtale med byggherren. Tilstand på arealene mellom kl 06.00 og kl 23.00 GsK Friksjon mellom kl 06.00 og kl 23.00 Større enn 0,3 snø/is: ujevnhet: snø/is tverrfall: t og jevnt snø- og isdekke med maks 3 cm løs snø. *) Ujevnheter mindre enn 3 cm Tverrfall skal opprettholdes lik bar vei GsK Som tilliggende vei men ikke større enn 3 timer *) Start strøing Strømønster Som for tilliggende vei men ikke større enn 4 timer. Ved forventet friksjon lavere enn krav til godkjent føreforhold. Startes ved slutt nedbør. Som for tilliggende vei men ikke større enn 3 timer. Gang- og sykkelvei kan deles inn i en strødd og en kke strødd del dersom bredden er tilstrekkelig og det stilles krav om det for aktuell strekning. *) Har sammenheng med at tilliggende vei normalt vil være DkE Kravene er strengere enn for DkK (både middels og lav). Det betyr høyere standard for gang- og sykkelveier enn for kjøreareal på boligveier.