Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012



Like dokumenter
Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)

Hva er viktigst? Lengst mulig

Hverdagsrehabilitering

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret mars 2012

«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier»

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Hvorfor delta i hverdagsrehabilitering? Hvorfor er dette viktig for brukerne?

Hvorfor hverdagsmestring og hvordan kan ergoterapeuter jobbe?

Hva er viktigst? Lengst mulig. Aldersvennlig lokalsamfunn, KS Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Verdal kommune Rådmannen

Hverdagsrehabilitering - hva sier forskningen?

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Verdien av hverdagsrehabilitering

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Hverdagsrehabilitering Norge - satsninger i hva har skjedd siden sist? Erfaringskonferansen nov 2014 Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Hvorfor hverdagsmestring? Hva ønsker de eldre?

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Hverdagsrehabilitering

Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Agder-fylkene 30.april 2015 Prosjektleder Aina Strand, Helse- og omsorgsdepartementet

Omsorgsplan 2015 Tjenestens innhold, fordeling og kvalitet. Laila Tingvold

Kreativ omsorg Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Trøndelagsløftet // Ergoterapeuter og velferdsteknologi Kirsti Fossland Brørs, Trondheim kommune // Norsk ergoterapeutforbund

Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Folkehelsemeldingen Hva nå?

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Overordnede perspektiver på rehabilitering - - i skvis mellom blålys og pleie!

Hverdagsmestring som grunnlag. Ulike modeller i hverdagsrehabilitering. Hvordan velge modell?

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

Regodkjenning Ergoterapispesialist

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune

Samarbeide med pårørende...?

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Høringsutkast til planprogram

Morgendagens helse Og hva bør vi gjøre med den..

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Eldres Råd Møteprotokoll

Kunnskapsbasert hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

HØRING AV TEAMPLAN FOR HSO FRA DELTA

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

Geriatri. Jurek 2016

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling

Prosjekt hverdagsrehabilitering

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Kvardagsrehabilitering. Turnusseminar Kristine Mardal Fysioterapeut Sogndal kommune

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Lengst mulig i eget liv - i eget hjem - pilotprosjekt

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

ORIENTERING. HOKU 26.februar 2019

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Rekruttering og kvalifisering til framtidas helse- og omsorgstenester. Tonje Thorbjørnsen, prosjektleiar Kompetanseløftet 2015

Kurs i Lindrende Behandling

Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Transkript:

Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv? Helsepolitiske føringer Eldre på vippen Hvorfor trening i nærmiljø? SIDE www.ergoterapeutene.org

Aktiv hele livet angår alle; Use it or loose it SIDE 3 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Mange av oss er på vippen og gjør daglige valg SIDE 4 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Vi balanserer mellom vår egen funksjon og omgivelsenes krav SIDE 5 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

SIDE 6 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Helseutfordringer Psykisk uhelse og rus Muskel-skjelettplager Diabetes/fedme Kols Hjerte/kar Nevrologiske lidelser SIDE 7 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org Kreft

Helseutfordringer Flere helseplager som skyldes livsstil Flere eldre/demografiske utfordringer Gir kroniske sykdommer (eks demens) Gir praktiske problemer i hverdagslivet SIDE 8 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Aftenposten 02.10.09 SIDE 9 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Eldre er en ressurs Vik 2012: Eldre er aktive, også de som har hjemmetjenester De fleste ønsker å være aktive Noen kan bli mer aktiv SIDE 10 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

SIDE 11 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Deltakelse og aktivitet for eldre gir (Se referanser hos Vik 2012) Bedre livskvalitet Lever lengre Vedlikeholder fysisk og psykisk funksjon Mindre depresjon SIDE 12 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Helsepolitiske føringer, politisk vind? European year of healthy aging Aktiv omsorg/aldring Samhandlingsreformen (nye lover) NoU 11:11 Helse og omsorgsplan SIDE 13 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Helsepolitiske føringer og paradokset Valgkampen 2011 fokuserte på flere sykehjem Sverige og Danmark satser på rehabilitering, Norge på pleie og omsorg SIDE 14 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

De eldre kjenner seg ikke igjen Elendighetsbeskrivelse i politikken og media Ønsker seg ikke sykehjem De er ikke ensomme, men kan ha savn og kjedsomhet SIDE 15 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org Å klare seg selv er viktig

Mange eldre er på vippen mellom aktivitet og passivitet SIDE 16 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Både de ansatte og de eldre er hele tiden på vippen Det er mulig å vippe over til en aktiv hverdag, men også en fare for å vippe over i passivitet Dr. Kjersti Vik i Ergoterapeuten nr 1 2012 SIDE 17 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Vippen Viktig for hverdagsrehabilitering og utgjør forskjellen på: Lengst mulig i eget hjem (med passiv omsorg) og Lengst mulig i eget liv (med aktiv rehabilitering) SIDE 18 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Hvorfor: Demografisk utvikling Folk skal leve lengst mulig i eget liv (ikke bare i eget hjem) SIDE 19 26.1.2012 www.ergoterapeutene.org

SIDE 20 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Eldre og deres pårørende (Vik 2012) For seint til ergo/fysio Forventninger til aktivitet & deltakelse Tilrettelegging av omgivelsene SIDE 21 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org Møte med ansatte og tjenesteapparatet (standardpakker)

Personalets erfaring, mange dilemma (Vik 2012) Behov som ikke blir innfridd Forventninger til deltakelse Organisering av tjenesten (IPLOS) Faglige holdninger SIDE 22 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Tjenesteapparatet (Vik 2012) Brukerne får det vi har Rammevilkår Tildelingsprosesser Tjenesteyting Forventninger til deltakelse SIDE 23 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Hvorfor trening i nærmiljø? SIDE 24 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Tilrettelegging og trening i naturlige omgivelser Jobber med kombinasjon person og omgivelser Endring av omgivelsen gir bedre effekt på rehabilitering (enn trening av kroppsfunksjon) SIDE 25 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Enklere læring Slipper overføring og generalisering SIDE 26 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Styrker vaner og rutiner Som trigges av omgivelsene Krever 200 gjentakelser før automatisert (starter etter 20 gjentakelser) SIDE 27 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Oppgaveorientert tilnærming Brukerstyrt Knyttet til aktivitet og omgivelser (P-A-O) Top-down-perspektiv (deltakelse/akt før kropp) Kognitiv tilnærming SIDE 28 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

SIDE 29 24. feb. 2012 www.ergoterapeutene.org

Presentasjonen bygger på oppsummering av forskning i: Vik, Kjersti (2012): Aktivitet og deltakelse for eldre. Ergoterapeuten nr 1, 2012 Ness, Nils Erik (2011): Hjelpemidler og tilrettelegging fro deltakelse en kunnskapsbasert grunnlag. Tapir akademiske