Omsorgsplan 2015 Tjenestens innhold, fordeling og kvalitet. Laila Tingvold

Transkript

1 Omsorgsplan 2015 Tjenestens innhold, fordeling og kvalitet Laila Tingvold

2 Kommuneundersøkelsen Besøk og intervju i 76 kommuner stratifisert etter region og størrelse Intervjuer med ledelsen i pleie- og omsorg Både åpne og lukkede spørsmål i intervjuskjemaene Befaring

3 Momenter i intervjuskjema Investeringstilskudd sykehjem fra 2008 og fremover: Hvordan ble det anvendt? Investeringstilskudd omsorgsboliger fra 2008 og fremover: Hvordan ble det anvendt? Planer for bygg de neste fem år Innholdet av sykehjemstilbudet Innholdet av hjemmetjenesten

4 Investeringstilskudd sykehjem I utvalget på 76 kommuner, har 27 mottatt investeringstilskudd til sykehjem (36%) Nye bygg, restaurering, påbygg, kombinasjon. Av 27 kommuner, svarer 18 at investeringstilskuddet har ført til flere plasser (67%), mens 9 kommuner svarer at det ikke har blitt flere plasser (33%).

5 Kommunegrupper - sykehjem

6 Brukergrupper i sykehjem

7 Investeringstilskudd: omsorgsboliger Av 74 kommuner, har 47 kommuner (64%) mottatt investeringstilskudd for omsorgsboliger Nye bygg, ny fløy, restaurering. Av 47 kommuner, svarer 45 at tilskuddet har ført til flere plasser i omsorgsboliger.

8 Kommunegrupper - omsorgsboliger

9 Brukergrupper i omsorgsboliger

10 Organisering av nye omsorgsboliger Av 43 kommuner som svarer på hvordan de nye omsorgsboligene er organisert: - 25 hjemmetjenesten (58%) - 1 institusjonstjenesten (2%) - 17 «annen organisering» (40%)

11 Husbank data om brukergrupper (Tidsrommet 2008-juni 2014) Målgruppe Antall plasser Prosent Demente % Psykisk utviklingshemmede Personer med annen funksjonshemming Personer med psykiske lidelser % % 317 4% Personer med rus- 50 1% og psykiatriproblematik k Andre** % Plasser totalt %

12 Aldersgrupper Aldersgrupper Antall plasser Antall plasser i prosent Under 25 år 714 9% Fra % Over 67 år % Plasser totalt

13 Planer for bygg Av 74 kommuner, hadde 46 kommuner (62%) vedtatt plan, søkt tilskudd om bygging de neste 5 årene. Av disse: -8 skal bare bygge nye sykehjemsplasser (18%) -26 skal bare bygge omsorgsboliger (59%) -10 skal bygge begge deler (23%)

14 Planer for bygg ifht. kommunegrupper

15 Brukergrupper- nye bygg

16 Ideologisk ramme: Verdispørsmål «Det er et verdispørsmål. Det er for å unngå institusjonalisering. Omsorgsboliger gir et tilnærmet likt tilbud som i sykehjem, og gir større individualitet. Der er også for å unngå passivisering. I omsorgsboliger kan vi tilrettelegge for en aktiv hverdag på en helt annen måte enn i sykehjem, der beboerne blir passive brukere av tjenester»

17 Ideologisk ramme: Omsorgsfilosofisk? «Det er politisk vedtatt og har en omsorgsfilosofisk grunn. Brukeren skal kunne klare seg hjemme i egen bolig så lenge som mulig. Omsorgsboliger er definert som egen bolig. Dette har også et økonomisk aspekt: en sykepleier i hjemmetjenesten server mange flere klienter enn en sykepleier i et sykehjem»

18 Ideologisk ramme: Selvbestemmelse «Folk skal bo hjemme. Det er et prinsipp. Vederlagsforskriften for sykehjem umyndiggjør personen, mens i omsorgsbolig beholder pasienten sin myndighet. Pasientene skal kunne bestemme over eget liv og dette er mer ivaretatt i omsorgsbolig. I utgangspunktet er og det også billigere å drifte omsorgsboliger med hjemmesykepleien enn med fast bemanning»

19 Dreining mot hjemmetjenesten I «Hvis du tenker på omsorgstrappen, så har vi behov for begge deler hos oss. Vi trenger langtidsplasser. Det har ikke vært bygget omsorgsboliger på årevis i et omfang som monner, og dette har gått hardt utover hjemmetjenesten som leverer tjenester på institusjonsnivå i hjemmene. Vi ser heller ikke at det er noe poeng at folk skal tilbringe så mange år i en sykehjemsavdeling eller institusjon hvis vi kan gi annet tilbud. Det er de siste plassene vi ønsker å etablere folk i. Vi vil holde oss lengst mulig i eget liv, vi vil holde oss friske og være aktive. Vi ønsker oss mer omsorgsboliger og fokus på hverdagsrehabilitering vi! Den nye regjeringen sier at alle skal ha lovfestet rett til sykehjemsplass, da tenker jeg herregud, åssen skal det bli».

20 Dreining mot hjemmetjenesten II «Vi har mye sykehjemsplasser her, høy sykehjems dekning. Vi har en profil som er forskjellig fra andre kommuner. Rundt 55% av våre utgifter bruker til sykehjem mens noen-og-førti prosent brukes til hjemmetjenester. I andre kommuner er det motsatt. Vi har en strategi på at vi må snu tjeneste innretningen vår slik at vi i det videre vil styrke omsorgsboliger og hjemmetjenesten. Det ligger mye historikk og politikk her. Det snakkes om at det skal være lovfestet rett til sykehjem, men folk vil jo ikke i sykehjem, det er jo det siste stedet de vil være i. Hvis vi skal kunne møte veksten i hjemmetjenesten på en skikkelig måte, må vi møte det på et lavere nivå enn det vi gjør i dag».

21 Sykehjem eller omsorgsbolig? Omsorgsboliger: - Et ekstra trinn i omsorgstrappen - Verdighet - Økonomi - Fleksible - Brukervennlige

22 Øremerking av plasser i sykehjem De største kommunegruppene øremerker plasser i større grad enn mindre. Palliasjon: 46 av 76 k. (61%) Skjermet enhet: 73 av 76 (95%) Forsterket skjermet: 32 av 76 (42%) Psykiatri 17 av 76 (22%) Rus 5 av 76 (7%) Mindre kommuner tilrettelegger fra «sak til sak», tilpasser, «rydder plass»

23 Hjemmetjenesten Større kommuner lager i større grad fagteam: -Hverdagsrehabilitering -Palliasjon -Demens -Somatikk -Psykiatri/Rus -Nevrologiske lidelser -Andre brukergrupper

24 Hjemmetjenesten Større kommuner lager i større grad fagteam: -Hverdagsrehabilitering -Palliasjon -Demens -Psykiatri -Rus -Nevrologiske lidelser -Andre brukergrupper

25 Hvorfor arbeidslag/fagteam? Pasienter med behov for omfattende pleie Nødvendig med kontinuitet og tett oppfølging Behov for stor kompetanse på egne områder Sårbare grupper Volum nok til å spesialisere

26 Oppsummert Sykehjemmene differensieres og brukes til nye og utvidede formål Flere brukergrupper inn i plasser til heldøgns pleie- og omsorg Tilbud tilrettelegges for yngre og eldre brukere Kommunene svarer på dette ved å spesialisere innretninger/arbeidslag eller videreutvikler tilbud som «generalister»